hits
leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Bienes dd av Lisa O'Donnell

Det er ikke enkelt stable et stabilt hverdagsliv p beina nr man akkurat har "drept" foreldrene sine og begravd dem i hagen. Men det er det Doyle-sstrene blir ndt til gjre i Lisa O'Donnells morsomme og rrende roman fra 2013.

At sstrene er henholdsvis femten og tolv, gjr sannheten om det som har skjedd og hva som kan skje nr den blir avdekket (bokstavelig) bde interessant og spennende. Fr det skjer, blir vi i kapitler som skifter perspektiv kjent med sstrene, med deres homofile-kanskje pedofile nabo- Lennie, med Mick, som selger iskrem og dop, og med Bobby- Lennies nysgjerrige lille hund som stadig dras mot hagen til Doyle-familien.

Historien som O'Donnell forteller er s god og til tider s morsom at jeg bare mtte lese bokas tre hundre og trettifem sider uten avbrudd. Jeg ble underholdt, rrt og berrt og gjort kjent med karakterer jeg ikke kommer til glemme med det frste.

Men jeg ble ogs litt skuffet p slutten. Ikke mye, bare litt. Slutten klinger ikke like riktig som begynnelsen og midten, noe ved den gir meg en flelse av at den var resultatet av et hastearbeid. Den burde hatt mer trkk og flelsesmessig kick. I stedet ender den med vre en man tilgir fordi resten av boka er s bra.

Boka hadde fortjent bedre.

Likevel, hvis du leter etter en sjeldent tilfredsstillende roman med et overskudd av fortellerglede og humor, anbefaler jeg denne varmt.

Nesten uten forbehold.

Tittel: Bienes dd
Utgitt: 2013
Forlag: Juritzen forlag
Sider: 335

Terningkast: 5

Bangkok baby av Majken van Bruggen

Bare nitten r gammel blir Julie, fortelleren og hovedpersonen i Majken Van Bruggens roman fra 2013, enke. Mannen, Leon, blir alvorlig sjuk og dr i lpet av kort tid. Fr han ble syk var planen deres reise i st-Asia. N som Leon er borte, bestemmer Julie seg for likevel foreta reisen alene.

Nr vi mter henne for frste gang, er hun nylig ankommet i Hong Kong. Bak seg har hun en lang togreise med den Transsibirske jernbanen, og foran seg har hun ingen fastlagte planer. S det koster henne ikke noe takke ja nr Helen, en halv nederlandsk, halv thailandsk kvinne, Helen, tilbyr henne bde jobb og et sted bo i Bangkok, der hun og broren, Frank, har drevet en bar i ti r.

Hvis tilbudet slr deg som mistenkelig, s kan jeg forsikre deg om at van Bruggen aldri utsetter heltinnen for noen strre fare enn et ran. Det finner sted i Hong Kong, blir skildret i lpet av de frste tjue sidene og koster henne veska og bildene av Leon. Deretter gr alt til helvete. Ikke ved at livet til Julie blir farligere eller spennende, men ganske enkelt ved at boken og historien blir kjedeligere, mer uinteressant og uvektig.

Om historien er drlig, er karakterene enda verre. Julie skal forestille vre nummen etter mannens bortgang, men fremstr bare som en som lar tilfeldighetene r over seg. Hun er ogs en av disse litterre karakterene som sjeldent tenker slik normale mennesker gjr. Selv nr hun blir vitne til abnormal atferd, forblir hun uanfektet.

Jeg antar at det er meningen at reaksjonsmnsteret skal gjre henne interessant, uutgrunnelig. Men det gjr det ikke. I stedet vasker det bort den lille troverdigheten boka hadde igjen. Det er uheldig. Mildt sagt.

Av de ca. 200 bkene jeg har lest s langt i r, er Bangkok baby er en av de kjedeligste og mest uinteressante. Jeg angrer p hvert eneste sekund jeg brukte p lese de hundre og tretti sidene boka bestr av.

Styr unna.

Tittel: Bangkok baby
Utgitt: 2013
Forlag: Gyldendal
Sider: 0

Avtalen av Justine Lvy


"La det vre sagt med en gang: Mamma er pen, svrt, svrt pen. Jeg pleide betrakte hennes skjnnhet i blikket til mennene som passerte henne. Der s jeg en feber, et lfte om fare. En dag, for ti r siden, kom jeg over en forside av Vogue, en av de siste hun gjorde fr hun sank, fr hun gikk over til det andre livet, bohemenes og kaosets liv, det jeg fler litt skyld for, og som gjr meg redd." Avtalen


Noen mennesker burde ikke vre foreldre. Alice D, moren til Louise (fortelleren og hovedpersonen i Nustine Lvys utskte lille roman fra 1997) er en av dem.

Alice var en ettertraktet modell da Louise kom til verden. Men det varte ikke lenge. Fire korte r etter at fortelleren ble fdt, var morens karriere p vei ned. Uten at hun ville erkjenne det for seg selv eller andre. Verre; hun levde som om hun var uten forpliktelser, vanskjttet datteren hjemme og mtte sent opp p foreldremter ruset p alkohol og piller. Faren er et spkelse som ikke makter gripe inn.

Flere ti r senere og ett r etter at de sist s hverandre, avtaler mor og datter mtes p en restaurant. Louise kommer. Det gjr ikke moren. I stedet for bli forbanna, tilskrive fravret med morens manglende evne til sette et annet menneske foran seg, finner Louise p den ene unnskyldningen etter den andre for forklare avtalebruddet og vente p moren. Men hvor lenge? Og er ettergivenheten ikke bare et tegn p at hun fortsatt er under morens tommel?

"Avtalen" er en liten bok om et langt og konfliktfylt forhold mellom mor og datter. Historien er enkel, hopper frem og tilbake mellom fortiden og ntiden og gjr det ved hjelp av et magisk og flytende sprk. Nettopp sprket er hovedkortet til Lvys bok. Jeg ble betatt av det, leste setninger og avsnitt opp til flere ganger. S godt skylte det over meg.

En perle av en roman.

Tittel: Avtalen
Utgitt: 1997
Forlag: AiT Norbok AS (mitt eksemplar)
Sider: 122

Terningkast: 6

PS: Ett r og noen uker etter at jeg startet (hovedsakelig) blogge om bker, gr bloggen og jeg i en annen retning fra 1. august. Da begynner jeg nemlig prioritere omtaler, anmeldelser og skriverier om film foran bker. Denne endringen betyr ikke at jeg kommer til slutte skrive om bker. Det betyr bare at jeg forelpig vil begrense bokomtaler til n i uka. Mest sannsynlig sndager.

Ingen savner Edward Niema av Eivind Larssen


Forlaget skriver:

Samme dag som aktuar Edward Niema mister jobben i forsikringsselskapet, forteller hans kone at hun er alvorlig syk. Edward regner p sannsynligheten for at han fr beholde henne noen r til, men etter bare noen uker er hun borte.

Da han oppsker kirken for avtale det praktiske rundt konens begravelse, oppdager han at alt allerede er tatt hnd om. Den unge presten opplyser at Edward bare kan mte opp frstkommende lrdag. Det eneste han trenger ta stilling til, er musikken - og slik mter han den livsglade organisten Arek, som alltid har en flaske vodka gjemt unna i den strste orgelpipen.

Etter hvert blir det penbart for Edward at hans kone hadde hemmeligheter for ham, og han mottar et tilbud han ikke kan si nei til.

Oftere enn jeg liker opplever jeg norske skjnnlitterre bker som alt for kalde. Sprket er s kontrollert og karakterene er tilknyttet og betydelige sider ved deres karakter og dramatiske behov gis til leseren i sm drypp at jeg har mistet interessen for bde boka og hvordan det gr med personene i den nr boka endelig fr en stdig kurs.

Eivind Larssens "Ingen savner Edward Niema" er snn sett en "unorsk" roman. Historien kommer raskt i gang, vi blir fort introdusert for en karakter som er morsom, sympatisk og som allerede i lpet av de frste kapitlene fr et mysterium bde han og vi vil oppklare.

Edwards er aktuar. Eller var. Samme dag som han blir frtidspensjonert fra jobben (mot sin vilje), forteller kona ham at hun er syk. Vant med begripe verden og livet gjennom tall og beregninger, slr han raskt fast at det er sekstisju prosents sjanse for at hans kone- en religis kvinne som har jobbet som regnskapsfrer i mange r- vil d innen seks r. Men som han selv innrmmer, oppfrer fremtiden seg sjeldent som fortiden, og kona dr tre uker senere.

Det nevnte mysteriet blir Edward kjent med nr han skal ordne med begravelsen. Han finner ut at noen har betalt alle utgiftene for begravelsen. Til og med for en nekrolog i avisen. Like etter fr han et tilbud han vanskelig kan si nei til fra en mann med en kriminell bakgrunn og et mistenkelig forbindelse til den dde kona. Deretter blir hverdagen hans bde mer interessant og farligere.

Det frste som falt meg inn etter at jeg leste ferdig "Ingen savner Edward Niema", var at den, i motsetning til s mange norske skjnnlitterre bker jeg har lest i lpet av det siste, var blitt skrevet med et publikum i tankene.

Jeg trodde en gang at det var en selvflge at en bok som har blitt skrevet og gitt ut, ndvendigvis m vre skrevet for et publikum. Men i lpet av de siste rene har jeg hatt et sterkere inntrykk av at mange bker gis ut for gis ut, eller for bli lest av en liten sirkel av venner og venners venner.

Det er den eneste forklaringen jeg har p at det gis ut s mange bker uten en ordentlig historie, med hovedpersoner som nekter ville noe, som aldri engasjerer.

Anbefales varmt!

Tittel: Ingen savner Edward Niema
Utgitt: 2014
Forlag: Schibsted forlag
Sider: 236

Terningkast: 5

Det stinker av Sonallah Ibrahim


Forlaget skriver:

Denne boken blir ansett som den frste politiske romanen fra Egypt. Forfatteren skrev boken etter at han ble lslatt fra Nassers politiske fengsler i 1966. Boken gir et innblikk i menneskets skjebne under Nassers diktatur. Boken inneholder ogs et intervju med forfatteren.

Sonallah Ibrahims "Det stinker" fra 1966 er en veldig kort bok. Nittitre sider for vre presis. Nesten halvparten bestr av forord og et intervju med forfatteren. Til tross for den beskjedne lengden, kommer boka med tre glitrende pass; det ene forteller oss at boka forandret arabisk litteratur da den frst kom ut, det andre at den "[...] nrmest er fri for begynnelsers flauser", og det tredje at boka er en beundringsverdig blottlegging av et totalitrt regime.

Etter ha lest boka to ganger, frste gang med skyhye forventninger og andre gang for sjekke hva det er jeg har gtt glipp av, har jeg konkludert at boka er et oppgulp av dimensjoner. Med forbehold om at jeg ikke er en ekspert p arabisk litteratur, egyptisk litteratur eller p Egypts historie (jeg har, som s mange andre, lest litt her og der og sett dokumentarer p Youtube), vil jeg si at Ibrahims bok ikke fortjener det ryet den har.

Til det er den for uinteressant, surrete og uvektig. I tillegg er den alt for tam til ha fortjent et forbud. Her mistenker jeg at Nasser-regimets meningslse paranoia blir brukt til markedsfre boka, nr slike forbud av det ene og det andre var regelen, snarere enn unntaket.

Det er ikke dermed sagt at boka og forfatteren mangler troverdighet. S langt vil jeg ikke g. Ibrahim tilbrakte tross alt en tid i Nassers torturkamre. Men siden boka er et skjnnlitterrt verk, mener jeg det er feil bruke forfatterens erfaringer til bortforklare bokas svakheter. Jeg tror det ville vrt annerledes om Ibrahim hadde skrevet en selvbiografi, det har han ikke gjort.

nsker du lese god arabisk litteratur, er denne ikke en bok du br nrme deg med noen entusiasme eller hp om f bedre innsikt i Egypts historie under Nasser. Les heller Qutbs Milepler. Da kan du i hvert fall si at du har lest boka til mannen som startet flammen som er vpnet islamisme.

Denne vil bare kjede deg uten gi deg noe tygge p.

Styr unna.

Tittel: Det stinker
Utgitt: 2009
Forlag: L.S.P. Forlag
Sider: 93

Terningkast: 1

Den siste vostjakeren av Diego Marani


Forlaget skriver:


Som gutt vokser Ivan opp i en sibirsk gulag. Etter ha sett sin far bli brutalt drept, sier han ikke ett ord de neste tjue rene. Nr gulagen til slutt pnes og han kan vende hjem, oppdager han at han er alene ? den siste i en eldgammel stamme av jegere og sjamaner, vostjakerne. Ivan streifer om i villmarken uten annet selskap enn ulveflokkene og trommen sin av reinsdyrskinn. Men nr han blir funnet av den eventyrlystne lingvisten Olga, mter han endelig noen som kan forst hva han sier. Det viser seg at mens den sensasjonelle oppdagelsen av den siste vostjakeren er et lykketreff for noen, er han et brysomt problem for andre ? en komplikasjon som m ryddes unna for enhver pris.

Diego Marani er en av disse forfatterne som enten treffer deg med sin spesielle humor, litt forskrudde karakterer og hang til skrive om Finland, eller s vil bkene hans vre som et sprsmlstegn p hundre og tti sider (denne boka)/to hundre og noen og tretti sider ("Ny finsk grammatikk", anmeldt her).

Tross de lysende anmeldelsene bkene hans er mtt med, er jeg en av de som ikke har maktet f noe som helst av bkene hans. Til og med "Den siste Vostjakeren", en bok med en hovedperson som tilbringer flere r i en gulag, blir lslatt og funnet av en kjrlighetssulten lingvist som er en av f som kan forst ham, fr han blir en trussel mot teoriene til Jarmo Aurtova, en finsk nasjonalist og lingvist.

Boka har flere problemer.

Det som burde vre interessant nok, f.eks. Ivans opplevelser i gulagen, blir fort feid til side til fordel for det uinteressante; Jarmos teorier om finnere, sprk og fornedrelsen han mener nasjonen vil bli utsatt for dersom Ivan beviser slektskap mellom finnere og en annen folkegruppe jeg skal la vre nevne her.

Humoren fungerer heller ikke. I hvert fall smilte jeg ikke n eneste gang. Til det er boka og humoren for trr og kald. Selv nr Ivan "lner" et reinsdyr fra en dyrehage og forsvinner i storbyen blir det morsomt.

Enda en av mine verste leseopplevelser i r og i juli.

Styr unna.

Tittel: Den siste Vostjakeren
Utgitt: 2015
Forlag: Pax forlag
Sider: 180

Terningkast: 1



Agnes av Peter Stamm


"Agnes er dd. Drept av en historie. Det eneste jeg har igjen etter henne, er denne historien. Den begynner den dagen for ni mneder siden da vi mtte hverandre for frste gang p Chicago Public Library. Det var kaldt da vi ble kjent. Kaldt, som det nesten alltid er i denne byen. Men n er det kaldere, og det snr."


Forlaget skriver:

Agnes er dd. Drept av en historie Slik begynner kjrlighetshistorien om en sveitsisk, navnls forfatter, bosatt i Chicago, og den 20 r yngre Agnes. Etter at paret har flyttet sammen, ber Agnes forfatteren om skrive om deres kjrlighet. Men fiksjonen begynner snart ta overhnd over det virkelige livet. Jeg-fortelleren mister mer og mer evnen til se den virkelige Agnes og ta vare p hennes behov.

Det som begynte som et eksperiment, utvikler seg til et sprsml om liv og dd, hvor grensene mellom realitet og fiksjon til slutt utviskes helt. Romanen er Peter Stamms mest kjente verk og er utgitt i 20 land.

Jeg ble frst kjent med Peter Stamms forfatterskap i r. Det skjedde gjennom Hver dag er natt, hans kritikerroste og nyeste roman fra 2014. Som du kan lese her, falt boka ikke helt i smak. Av flere grunner.

Kort sagt likte jeg den frste halvdelen veldig godt, anslaget fenget, og bde sprket og karaktertegningene var det ingenting si p. Men s kommer den andre halvdelen, og karakterarken og historien som fortelles sporer av p en mte som gjorde at min interesse for bde hennes ve og vel og historien generelt kollapset lik det kinesiske aksjemarkedet denne uken.

Agnes, Stamms litterre debut fra 1998 flger det samme sporet. Anslaget er interessant, introduksjonen til den tjuefem r gamle fysikkstudenten Agnes og hovedpersonens kurtisering av henne, minner som en romantisk indie-film. P en god mte. Men bare i frste halvdel.

Da den andre halvdelen kom, mistet jeg interessen. Mest fordi hovedkarakterene og historien deres befinner seg i en kjlig boble som holder meg p avstand. Og ved alt som er hellig!- hva er det som fr forfattere til ha hovedpersoner som aldri blir navngitt? Eller rettere sagt, hvorfor velge gjre det og s IKKE bruke det til gjre et dramatisk poeng?

Agnes er ikke overraskende en godt skrevet roman. Men dessverre redder det ikke boka fra vre under middels interessant.

Styr unna.

Tittel: Agnes
Utgitt: 2010
Forlag: Ganesa forlag
Sider: 135 sider

Terningkast: 2




Ny finsk grammatikk av Diego Marani


Forlaget skriver:


I september 1943 oppdages en alvorlig sret mann p en brygge i Trieste, Italia. Det finnes ingen papirer som kan gi et hint om hvem han er, bare en brodert navnelapp i kragen p sjmannsjakken hans: Sampo Karjalainen, et finsk navn. Nr han vkner, har han glemt alt - inkludert sprket. Legen som behandler ham er selv finsk, og ptar seg lre ham morsmlet p nytt. Snart sendes Sampo tilbake til Finland for nste opp i sin identitet og historie og finne ut av hvem han er. Dette er en gripende historie om miste seg selv og vre uten fortid. Med stor humor og stort alvor fr vi en sprelsk og annerledes fortelling fra andre verdenskrigs Italia og Finland, om identitet, sprk og tilhrighet, og om krigens rskap og kjrlighetens ndvendighet.

Med fare for gjenta meg selv; alle som er opptatt av bker begynner p enhver ny bok med et hp om finne diamanten i det store litterre havet, boka som fr oss til oppfre oss som en tween; uhemmet av relativistiske bremser, s entusiastisk at vi bare snakker i utropstegn om funnet vi har gjort.

De fleste bker leverer ikke. Noen f kommer nr idealet, de fr vr ros og hye terningkast, men selv disse bkene blir ikke lenge i hukommelsens innerste hvelv. Der er det bare plass til to typer bker; de eksepsjonelle og kanskje overraskende-de virkelig, virkelig drlige.

Diego Maranis "Ny finsk grammatikk" er, tross de gode kritikerne den har ftt av kritikere, en av de verste bkene jeg har lest p en stund. Boka handler kort sagt om hukommelse, dens forming og viktighet for vr identitet.

Marani gjr det alt for mange skribenter med erfaring fra akademia og byrkratiske institusjoner ofte gjr nr de blir forfattere: Han glemmer fokusere p historiens hjerte. Verre; han gir oss drepende kjedelige karakterer som har s kjedelige tanker og samtaler at jeg ikke kunne lese mer enn tjue sider fr jeg mtte ta en pause fra boka.

At historien foregr under andre verdenskrig, at hovedkarakteren er etterretningssoldat, gjr det enda mer uforstelig at resultat er som det er.

Utvilsomt mnedens verste leseopplevelse.

Styr unna som pesten.

Tittel: Ny finsk grammatikk
Utgitt: 2013
Forlag: Pax forlag
Sider: 233

Terningkast: 0

Gullbrillene av Giorgio Bassani


Ferrara, nord-Italia, p midten av 1930-tallet. Dr Fadigati, en aldrende re-nese-halsspesialist, opprinnelig fra Venezia, har siden han kom til Ferrara r tidligere, vrt godt likt av stedets innbyggere. Hovedsakelig fordi han er en dedikert lege som fra klokka ni om morgenen til sent p ettermiddagen deler tiden sin mellom det lokale sykehuset og privatklinikken i sentrum av byen, men delvis ogs fordi han, med sitt ungkarsliv og sine mystiske utflukter til Bologna, gir innbyggerne enda en grunn til drive med favoritthobbyen; spekulasjon og ryktemakeri.

At de, tross at legen har bodd revis i byen, ikke vet s mye om ham, stopper dem ikke. De vet nok, mener de.

De vet f.eks. at han hrer p Bach, Mozart og Wagner til sent p natta. De vet at han pleier dra til Bologna for se opera og de vet at han har et mistenkelig nrt forhold til en politikonstabel, senere en drvakt ved rdhuset og enda flere andre. De vet ogs at han ikke har forskt forfre noen av Ferraras kvinner, enda flere av dem mer enn gjerne nsker bli forfrt av ham. Konklusjonen er like enkel som den er farlig; Dr Fadigati er sodomist.

Det er ikke bare de voksne og gamle som er nysgjerrig p Dr Fadigatis privatliv. Ogs de unge lar seg bde fascinere, forundre og forarge. Fortelleren, en ung mann i begynnelsen av tjuerene er en av dem.
Hans venner, jusstudenten Nino Bottecchiari og Vittorio Molon-den eneste med en familie som ikke kommer fra Ferrara, blir ogs involvert i forsket p avdekke Dr Fadigatis ml med sine utflukter til Bologna.

Ogs med er en fjerde ung mann, en med langt mer beregnende hensikter.

Dr Fadigati er selvflgelig homofil. I et konservativt samfunn styrt av hardhendte fascisteri, er ikke det akkurat en atferd som blir mtt med silkehansker. Men mer enn fascistene, er det noe annet som truer med forrde Fadigati; hans naivitet.

Gullbrillene er ikke verdt lese fordi den handler om en homofil mann i mellomkrigsrene, heller ikke fordi den p en utskt enkel mte fanger livet p den italienske provinsen i disse rene, ikke en gang fordi den er beundringsverdig usentimental, men fordi sprket og stemmen som brer historien er magisk.

Vanligvis er sprket ikke det som vinner meg over. Og hvis jeg skal vre rlig, tror jeg ikke jeg ville skrytt av boka om det var det eneste boka hadde fare med. Heldigvis er det ikke slik. I hjertet av boka, er en god, dramatisk og interessant historie. Sprket tjener denne historien p en god mte.

Hvis du ser etter en historie med hjerte, som ogs snakker til hodet, anbefaler jeg deg lese Giorgio Bassanis Gullbrillene. Du vil ikke angre p det.

Tittel: Gullbrillene
Utgitt: 1999
Forlag: Solum Forlag
Sider: 140

Terningkast: 5


Stillheten hus av Blanca Basquet


"Min frste fiolin fant jeg p en sppelfylling. Og det var en svrt god fiolin, men det visste jeg selvsagt ikke da. Jeg visste imidlertid at det dreide seg om en magisk fiolin. Det skjnte jeg med det samme, bare ved se p den, for selv om det var i ferd med bli mrkt, skinte den, og det som skinner, er som regel magisk." Stillhetens hus


Forlaget skriver:

Stillhetens hus er en roman om kvinner, musikk og en helt spesiell fiolin. Rammen rundt historien er en klassisk konsert som finner sted i Berlin. Konserten skal til begynne, luften er fylt med forventing, og en gammel kvinnes tilstedevrelse blant publikum gjr noen av orkesterets medlemmer nervse. Hvem er hun? Hvilken forbindelse har hun til orkesteret? Dette er en roman med mange historier i n.

Det enkleste og kanskje vanligste en kan skrive om en bok som handler om musikkens magi, dens evne til nre drmme, vre som bankhvelv vi kan bruke til bevare minner og transportere oss, er at den er musikalsk, eller at den synger. Jeg vet ikke om det er en klisje enn, det spiller ingen rolle. Blanca Basquets prisbelnte spiller p noen vidunderlige strenger og var et gledelig funn.

Boka handler om musikere. De to viktigste er Teresa og (fru) Anna. Teresa er den fattige. Faren er fravrende og moren, en hardtarbeidende og oppofrende kvinne, jobber som renholder. Inntekten er s liten at de bare har rd til bo i en leilighet med ett rom, ett bad og et kjkken. Mbler har de ikke rd til, s de bruker den lokale sppelfyllinga som sin Ikea. Da sier det seg selv at f det hun vil ha, det hennes jevnaldrende har, ikke er noe Terese kan regne med. Det vet hun allerede som sjuring. Men hun vet ogs noe annet: Hun har en mor som elsker henne mer enn livet og som er villig til gjre hva som helst for at hun skal bli lykkelig.

Anna derimot, er rik. Hun bor i et stort hus og fr det hun peker p. Og klisj eller ikke, gr moren hennes rundt og tror at det skal oppveie for omsorgen og strukturen datteren trenger. Faren har dratt sin vei i den tro at kona vet best hvordan deres felles datter br oppdras.

Det som forener Anna og Teresa er musikken. Mer presist fiolinspilling. Teresas mestring av dette instrumentet, er mer mirakuls og magisk enn Annas. Og troen p magien som skjer i mtet mellom musikeren, instrumentet, publikum og komponisten, er sentral for Teresas kunst. Slik er det ikke med Anna. Hun er teknikeren, perfeksjonisten som gr gjennom vegger for spille korrekt og fast.

Historien om disse to jentene, senere kvinnene, er ogs en historie om en helt spesiell fiolin. Den ble en gang for hundrevis av r tidligere laget av en av historiens fremste produsenter av instrumentet, blir ved en feiltakelse kastet av hushjelpen til en prominent tysk komponist og Casanova bosatt i Spania, blir like etter funnet av Teresa, stjeles, fr det flere tir senere stjeles tilbake.

Det er mer, ikke minst flere historier om tapt kjrlighet, giftig kjrlighet og uoppfylt kjrlighet. Det er et forfrende sprk, en forflytting i tid som er helt smls og levende karakterer som blir med deg. De ble i hvert fall med meg.

Hyst leseverdig. Anbefales varmt!

Tittel: Stillhetens hus
Utgitt: 2014
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 246

Terningkast: 6


Kill Your Friends av John Niven


"Yeah, "she says, "I know there's people out there that fink a woman can't do all the stuff I'm doing.[...] But, ya?know, I'm here, writing the lyrics and checking on the arrangements and doing all that stuff. Yeah? My songs come from in
here." She flattens a hand sincerely across her hear.[...] Cause that's what it's all about, " Crush says to the interviewer, "integrity. Yeah?[...] I remember being at her signing party a year ago when someone used the phrase ?artistic integrity? in her presence. Her brow knotted and she asked her manager-not rhetorically- "Wot's integrity? " I mean, here is a girl who can barely read. A girl who, just twelve scant months ago, would have sucked the curdled sweat from a tramp's dimpled nutbag to obtain a record deal, and yet here she is talking about "integrity" and Christ knows what other nonsense. When they sell no records, it's a nightmare. When they sell lots of records- it's a whole other nightmare. Because then these fools, these one GCSE merchants, these casualties with half a fucking thought to rub together, they suddenly think that the fact that a few hundred thousand of the Great British Public (yeah, those animals) enjoy their ditties[...] means that they have something of value to say about anything from FTSE to the Middle East peace process." Kill Your Friends

Sett med nytrale yne har Steven Stelfox et misunnelsesverdig godt liv. Han er tjuesju, har en viktig stilling i mellomsjiktet i den britiske avdelingen av et verdensomspennende musikkonglomerat, drar p jobbreiser til blant annet Cannes og New York, ferierer i Srst-Asia, ligger med vakre kvinner, snorter og drikker av sitt hjertes lyst og fr betalt for dra p festivaler og konserter for finne og utvikle talenter.

Jobben og livet til Steven er likevel ikke s misunnelsesverdig som det kan virke som. Hovedgrunnen, vil Steven si, er at de f artistene som har rgjerrigheten (for det handler mer om dette enn talent) som skal til for bli pop-stjener, er s lite talentfulle og prosessen med gjre dem kjent og kommersielt lnnsomme s krevende at en m drikke og snorte seg gjennom arbeidsdagen for ikke ta et barberblad og kutte pulsren.

Mindre uutholdelig blir ikke jobben av at alle er ute etter dolke deg i ryggen og trkke over liket ditt, bare for komme et trinn hyere opp p karrierestigen.

Selv er Steven fanget i midtsjiktet. Over ham er folk han mener vet enda mindre enn ham, men som- Gud vet hvordan- har klart klore seg opp karrierestigen, og under ham er enda flere andre ambisise noksagter og spyttslikkere.

Som om alt dette ikke var ille nok, m Steven ogs konkurrere mot andre i bransjen, srlig mot Parker-Hall, en yngre, rikere og mer populr talentutvikler som jobber for en konkurrent, men som-takket vre sin teft-blir rekruttert til overta talentutviklingsavdelingen etter at Steven gr berserk og dreper sjefen sin med en baseballklle.

Med Parker-Halls inntak i selskapet og politiets manglende fremgang med etterforskningen av drapet p sjefen, tror Steven en stund ikke bare at han har kommet unna med ugjerningen, han fr lyst til beg et annet mord. Men han gjr det ikke. Ikke med en gang. Ikke nr politietterforsker Alan Woodham dukker opp og begynner stille vanskelige sprsml. Ved forklaringen Steven ga politiet like etter funnet av sjefens blodige lik, srlig alibiet hans.

Heldigvis, viser det seg, har Woodham en akilleshl; han har siden han var tenring hatt en drm om bli musiker. Det er en drm faren ba ham legge p hylla og kollegene hner ham for hver gang sjansen byr seg. Men Woodham har trosset alle de negative rstene og holdt drmmen i live. Og n vil han bruke anledningen etterforskningen gir ham til lene seg tungt mot Steven og f innpass i musikkbransjen.

Steven er velvilligheten selv en stund. Men selv han kan ikke utrette mirakler. Eller kan han det?

Akkurat nr Steven tror at han har funnet ut hvordan han skal styre Woodham og undermine Parker-Hall, dukker det opp enda et mareritt: Noen var vitne til at han drepte sjefen, og denne noens krav er enda mer forskrudd enn han kan forestille seg.

Ingen debutromaner jeg har noen gang har lest har ftt meg til le deg skakk, sjokkert meg med sin mrke humor, imponert meg med sin inside-info, skremt meg med psykologien til sin hovedperson, forfrt meg med sitt narrativ og feid meg av banen med sin overraskende slutt s mye som John Nivens rasende festlige Kill Your Friends. Boka handler om den skalte Britpop-eraen p slutten av 1990-tallet.

1997 for vre presis.

Tony Blair og Labour er ved komme til makten. Prinsesse Diana er enn i live, Oasis ses fortsatt p som gjenfdelsen av det beste i britisk musikk fra 1960-tallet, Spice Girls er globale superstjerner og Steven Stelfox, i likhet med en del andre i musikkbransjen, snfter av de som sier at internett kommer til snu alt p hodet. Selv for musikkbransjen.

Kan ikke anbefales varmere!

Tittel: Kill Your Friends
Utgitt: 2009 (frste gang i 2008)
Forlag: Vintage Books
Sider: 323

Terningkast: 6







Cellisten i Sarajevo av Steven Galloway


"In 1945, an Italian musicologist found four bars of a sonata's bass line in the remnants of the firebombed Dresden Music Library. He believed these notes were the work of the seventeenth-century Venetian composer Tomaso Albinoni, and spent the next twelve years reconstructing a larger piece from the charred manuscript fragment. The resulting composition, known as Albinoni's Adagio, bears little resemblance to most of Albinoni's work and is considered fraudulent by most scholars. But even those who doubt its authenticity have difficulty denying the Adagio's beauty. Nearly half a century later, it's this contradiction that appeals to the cellist. That something could be almost erased from existence in the landscape of a ruined city, and then rebuilt until it is new and worthwhile, gives him hope. A hope that, now, is one of a limited number of things remaining for the besieged citizens of Sarajevo and that, for many, dwindles each day." Cellisten i Sarajevo


En gang var Sarajevo en by som eksemplifiserte hvordan serbere, bosniere og kroater, tross sine religise forskjeller, kunne bo, leve og arbeide fredelig ved siden av hverandre. Men i 1992 oppsummerer situasjonen i byen den til hele eks-Jugoslavia: Nabo hater nabo. Vanlige menn og kvinner som fr krigen hadde vanlige yrker, kriger n mot andre vanlige menn og kvinner. Og snner som frivillig hadde gtt inn i det jugoslaviske militret, vkner en dag og oppdager at de er ved bli brukt mot sine og deserterer til sine egne. Resten er fanget i midten og forsker overleve den vilkrlige bombingen og snikskytterne som plaffer ned alt og alle.

Midt i dette helvetet, skjer litt av et mirakel, det pstr Steven Galloway, forfatteren av Cellisten i Sarajevo i hvert fall. En navnls cellist trosser en dag snikskytterne, bombingen og den allestedsnrvrende faren, setter seg et sted mellom de krigende partene og begynner spille et stykke som med en viss tvil ofte tilskrives den venetianske komponisten Tomaso Albinoni, kalt Albinonis Adagio.

En av de som er vitne til mirakelet, er Pilen. Hun er ung, kvinne og -til mange av sine mannlige kollegers overraskelse-en eksepsjonell god snikskyter. Det er ikke rart. Fr krigen, da Pilen var student, var hun p universitetets skytterlag. Men i motsetning til i de glade studiedagene, er de eneste poengene som teller at hun fjerner en av fiendens soldater fra slagmarken, fr han fjerner henne. Likevel, nr sjefen hennes gir henne i oppgave om passe p cellisten, skjer noe uventet: uten utveksle ett ord med henne, utfordrer cellisten henne til revurdere valget hun har gjort og argumentene hun bruker til forsvare sin fortsatte deltakelse i krigen.

Kenan, eks-funksjonr i et regnskapsbyr, snart frt og far til to, har andre og mer grunnleggende prioriteringer: F tak i vann og mat, og selg inventaret som fortsatt kan selges for gjre det. Fr krigen var dette ikke noe han trengte bekymre seg over: han tjente godt nok til f familien, og vannet rant fra rant fra springen s regelmessig at han og alle andre tok det for gitt. Ikke n lenger. N m han velge mellom g ut og risikere bli plaffet ned mens han er ute og henter vann til familien og fru Ristovski, den sytti r gamle enslige naboen, eller bli inne og la alle trste. Mellom hente vann i en stor beholder som saktner farten hans og gjr ham til et vandrende ml, eller ta en eller f beholdere og mtte ta flere turer.

Bakeren Dragan er i en relativt mer heldig stilling. Han var heldig og klarte f ut kona og snnen ut av landet. Begge er n trygge i Italia. Selv er han langt fra trygg. Hver dag m han trosse sin instinktive frykt og bruke minst halvannen time p snirkle seg gjennom fronten for komme seg til arbeidsplassen. Ikke fordi han elsker jobben sin s hyt, enda han etter frti r mer enn liker godt det han gjr, men fordi han m jobbe for kunne forsrge seg selv og bidra til husholdningen hos i ssterens hjem der han bor. Problemet er at stadig frre har penger til kjpe ting.

I kapitler som veksler perspektiv og som fokuserer mer p alle andre enn cellisten, forteller Galloway en sterk, komprimert, rrende- men usentimental- historie om en gruppe mennesker som presses og utfordres til det ytterste og ?uavhengig av valgene de gjr, kommer ut p den andre siden som forandrede mennesker.

Det eneste som fr meg til ikke gi Cellisten i Sarajevo en sekser er at jeg ikke kjper at inspirasjonshistorien fant sted. Den er for utrolig til det og ingenting av det jeg har lest etter ha google litt, har overbevist meg om at historien str p st bein. Men kanskje er ikke det s viktig?

Av og til er det kanskje best med en fin men usann historie, enn en gr og sann en.

Anbefales sterkt!

Tittel: Cellisten i Sarajevo
Utgitt: 2012
Forlag: Libretto Forlag
Sider: 219

Terningkast: 5









Ellen Foster av Kaye Gibbons

"Mens jeg tjuvlytta ved negerhuset begynte jeg p ei liste over alt som trengs i en familie. Det er s klart mora og faren men hvis den ene ikke er der er det ok hvis den som er igjen kan telle for to. Men det er ikke hvem som helst som kan telle for mer enn seg selv. Nr jeg p Mavis og familien hennes tenkte jeg at jeg kom til sprekke hvis jeg ikke fikk meg en sjl snart. Den gangen hadde jeg ikke tenkt ut ssen jeg skulle g fram for f en men jeg hadde en flelse av at det gikk an skaffe." Ellen Foster

Ellen Fosters liv er et helvete. Tiringens far er en lglad og voldelig tufs. Moren har vrt s tyrannisert av ham i s mange r at selv livsgnisten har gtt ut av henne. Og ingen i den nre familien griper inn, av forskjellige grunner. Brdrene til Bill, Ellens far, mener at broren deres bare tukter sine nrmeste, slik en mann br. Morens familie p side har nesten ingenting til overs for ssteren og datteren enn forakt. De mener at hun har latt seg selv bli offer og m sove som hun har redet.

Det gjr hun ogs.

Med ryggen mot veggen og ingen utsikt til noe lys i enden av tunnelen, tmmer hun en dag en pilleflaske med hjertemedisin. Hun legger ikke igjen et brev, ingen inderlig bnn til datteren om tilgi henne for at hun, med selvmordet sitt, legger datterens liv og fremtid i en enda strre mrke enn det allerede var.

For mrkere blir Ellens liv. Bill drikker enda mer enn han gjorde fr, lar venner og drikkekompiser komme og g som de vil og overfrer stadig strre del av ansvaret med vre forelder p Ellens sm skuldre. Hun lager mat, steller huset og stjeler lnnssjekken for betale regningene fr faren bruker opp alt p kjpe l. S blir det verre; de voksne mennene som iakttar henne med glupske yne dag inn og dag ut, bestemmer seg snart for gjre noe mer enn glane uanstendig p henne.

Fordi Ellen svelger overtredelsene i seg og ikke sier fra til noen og fordi morens familie ikke gjr noe som helst for strekke en hjelpende hnd til henne, er det nrmeste Ellen kommer en familie den til Starletta, en jevnaldrende svart jente som gr i klassen hennes og som bor nr huset der hun og faren bor.

Det er til Starlettas familie Ellen fr hjelp fra nr Bill bruker opp lnnen fr hun rekker betale strmregningen og strmmen blir kutta. Det er de som inviterer henne hjem for feire jul nr rstiden kommer og inkluderer henne i gaveutvekslingen sin.

Delvis av stolthet og delvis av skamfullhet, spr Ellen likevel aldri familien om hun kan bo med dem. I stedet blir hun en kasteball; frst innenfor morens familie, hvor hun brukes, hnes og fornedres, og senere innenfor fostersystemet.

Alt er likevel ikke bekmrkt. Mellom bestemoren som insisterer p at hun har ya til det svinet og fostermoren hun ender opp hos, fr Ellen et pusterom hos Julia og Roy. Julia er formingslrerinna og Roy er hennes liberale ektemann som gjr rent og tar oppvasken.

I en drmmeverden ville Ellen ende opp hos dem og alle ville leve lykkelig til sine dagers slutt, men livet er ikke en drmmeverden og Ellen m ty til desperate midler for finne en utvei, en mulighet for et normalt liv.

Tross de hjerteskjrende omstendighetene som truer med drukne den ti r gamle hovedpersonen, er Kaye Gibbons? Ellen Foster en bok hvor kjrlighet, oppofrelse og altruisme har en avgjrende rolle. Verden er alts ikke s beksvart som f.eks. den i Alice Walkers Purpurfargen. Den er likevel mrk nok, skitten nok og frasttende nok til at jeg ikke kommer til glemme denne boka med det frste.

Eksepsjonelt godt skrevet, tff, hjerteskjrende og likevel-hpefull.

Anbefales sterkt!

Tittel: Ellen Foster
Utgitt: 1998
Forlag: Pax Forlag
Sider: 117

Terningkast: 6





Vinterindianere av Anne Gjeitanger

"Ulykken er noe stort sort. Noe som gjr alt til fr og etter uansett hvor mye som fortsetter. Den skjrer gjennom alt jeg kjenner, selv om mesteparten av det jeg kjenner finnes der etterp, bare ikke broren min, slik jeg kjenner ham, ved siden av meg." Vinterindianere

En bok om en tragisk dd m, utover f oss til gi oss innblikk i bortgangen feier over karakterene i historien, ogs ha noe ekstra i bakhnd. Den m g lengre enn konstatere, servere oss noe mer enn karakterer som er triste dag inn og dag ut og ?hvis mulig- bruke tragedien til s konflikt mellom karakterene.

Anne Gjeitangers Vinterindianere gjr ikke dette. Den frste halvdelen er preget av nostalgi og tar oss med tilbake til 1960-tallet da hyttekulturen var ved feste seg. Denne delen er bde fin og var. Men s snart tragedien blir et faktum, blir boka mer opptatt av dyrke en sorg som aldri fr noen dramatiske flger. Og da blir det hele kjedeligere enn det allerede var.

Handlingen, det lille som er av det, kretser primrt rundt hytteturene hovedpersonen og hennes Brumsfamilie drar p gjennom rene til Nord-Norge. Det hele er idyllisk i starten. Familien er liten og sammensveiset, omgivelsene de bor i er som tatt ut av et brosjyrebilde og sskenkonflikten mellom Anne og lillebroren innimellom lekene, er gjenkjennelige og kommer i stand p en naturlig mte.

S blir Annes bror kjrt ned og drept. Det er da bokas problemer tyter ut av skapet. For det frste arresterer boka alt er av normal reaksjon p en slik hendelse ved beskrive bedve flelsesregisteret til karakterene.

Jeg har sett dette i s mange romaner i Norge at jeg ikke kan la vre stusse over det. Hva kommer det av at s mange norske bker om noen som dr er nesten kjemisk renset for mennesker som reagerer p ddsfall med flelsesutbrudd? Er det fordi slikt ses p som unorsk, eller er det noe annet?

Hvis jeg m gjette vil jeg nok si at det skyldes at karakterer med store flelser, forbindes med kiosk-litteratur, eller populrlitteratur, og noen forfattere vil heller selge et par hundre eller tusen eksemplarer enn bli assosiert med mennesker som faktisk oppfrer seg som mennesker.

Da velger de heller skrive om karakterer som, flere tir etter en bortgang, fortsatt ruger p det som hendte da. Som dyrker ddsfallet og analyserer det fra alle undvendige bauger og kanter.

Vinterindianere er en kjedelig og intetsigende liten bok.

Styr unna.

Tittel: Vinterindianere
Utgitt: 2015
Forlag: Oktober
Sider: 89

Terningkast: 1

Kvelden mtte meg av Katie Estill

"Etter det uutholdelige flaue i det bli forsttt, kjenne hjertet dunke, vre ute av stand til snakke, vre bokstavelig talt sltt med stumhet av den virkningen han hadde p meg- falt all anspenthet som skyldtes uvisshet, falt all denne nervsiteten vekk som fiskeskjell under en kniv." Kvelden mtte meg

forske komme over sorg ved dra fra hjemstedet og til fjerne strk danner utgangspunkt for mange bker. Bare i lpet av den siste mneden har jeg lest to bker hvor dette skjer. Den frste var Majken van Bruggens lavmlte Bangkok baby, fra 2013, og den andre er boka jeg skal anmelde i dag, nemlig Katie Estills Kvelden mtte meg, fra 2002.

Det frste du br vite om Kvelden mtte meg, er at boka ikke er en erotisk roman, slik forlaget fremstiller den som. Den er ikke engang sensuell, enda historien handler om en affre mellom en vakker ung kvinne og en tiltrekkende gresk kunstner i et ddt ekteskap.

Den unge kvinnen heter Sylvia, er amerikaner og har kommet til Hellas for bearbeide morens bortgang. Det er i hvert fall det vi blir fortalt. Hvor dypt sorgen stikker, er vanskelig si, siden hun- s snart Aristides Melas (mannen hun har affren med) viser seg- knapt er opptatt av mye annet enn han, hans psykisk syke kone, Altea, og senere- Alteas rike far, som finansierer Aris bedagelige kunstnerliv.

Selv om baksideteksten gjr et poeng ut av det, er Alteas psykiske ustabilitet ikke s synlig som man skulle vente fra en karakter med diagnosen schizofreni. Hun kan fre samtaler som ikke sporer av, erkjenner bde gode og vonde ting i virkeligheten og forholder seg til affren mellom Sylvia og ektemannen p en overraskende nyansert mte enn man venter fra noen med et ustabilt sinn.

Om mten Alteas sykdom fremstilles p er overraskende, er det faktum at hun blir den mest sympatiske karakteren ikke det. Og det skulle bare mangle nr hennes mann innleder en affre med en annen kvinne og har seg med nevnte kvinne i stua mens hun selv sover i ektesengen.

Nr mannen i tillegg gr rundt og ikke legger skjul p at han nsker tvangsinnlegge henne og fortsette affren med Sylvia, kan man ikke la vre se p heltinnen og hennes elsker for det de er; hensynslse, usympatiske og kyniske. Man kan knapt vente med at det skal g galt for dem. Men det gjr det aldri. I stedet er det Altea som forlater scenen.

Og med hennes exit, mister boka den lille fliken av hjerte den hadde. Derfra orker man s vidt det er lese de gjenstende sidene.

Styr unna denne som pesten.

Tittel: Kvelden mtte meg
Utgitt: 2002
Forlag: Gyldendal
Sider: 170

Terningkast: 1








Maximal utgang av Carolyn Swetland


"Tanten min var 84 r gammel da hun bestemte seg for forlate husbten p Sacramento-elven hvor hun bodde sammen med Clancy og flytte inn p San Francisco flyplassen. Hun satte pengene hun hadde igjen inn p en sjekkonto i Bank of America, skaffet seg en American Expresskort, pakket en Adidas skulderveske, satte hatten p hodet og syklet til bussterminalen. Der overlot hun sykkelen til den frste som mtte stjele den og tok bussen til sitt nye hjem." Maximal utgang


Leser du en kort oppsummering av Carolyn Swetlands Maximal utgang, vil du mest sannsynlig sitte igjen med et inntrykk av at boka er en st kort roman om leve i nuet, engang iblant forlate de velkjente og nedtrkkede stiene, vre eventyrlysten og omfavne livets angstfremkallende tilfeldigheter. Men s snart du blar inn i boka og kommer deg forbi de gripende frste sidene, skjer det noe uventet- historien mister frst driven, s nerven, fr interessen og livligheten begynnelsen vekket dr. Og alt dette skjer fr forfatteren sender bde tanta og fortelleren til Afrika.

Boka blir dessverre ikke bedre av det. Tvert imot, ville den tjent mer p bli vrende i San Francisco, der Carolyn prver uten hell tyle tanta og redde henne fra seg selv. Ting blir heller ikke bedre av at Clancy, den tjueseks r gamle elskeren til tanta, blir kastet til side med en gang han begynner bli mer interessant. Det skjer etter at Carolyn ligger med ham og oppdager at han faktisk setter mer pris p tantas ttifire r gamle kropp mer enn hennes.

Denne siste erkjennelsen er etter nsket om bringe tanta tilbake fra Afrika, det som driver studenten Carolyn til reise med en tour-gruppe og dra etter tanta. Reisen gr ikke som planlagt, men bde hun og de andre kommer til slutt frem. Hun finner tanta, blir involvert i et lite eventyr, blir kjent med en eventyrlysten tsjekker som heter Mich og som informerer henne nesten p en nonsjalant mte at han ikke har ligget med en hvit kvinne p et r. Hun hjelper ham med bli kvitt den klen.

Siden boka bare er hundre og seks sider kort, skal jeg ikke si noe mer om handlingen. Men jeg kan i hvert fall si at det ikke skjer noe p slutten som lfter boka og karakterene opp til et niv hvor boka blir noe annet enn forglemmelig.

Er du p jakt etter en bok om omfavne livet og hvordan unge mennesker har noe lre om dette fra de eldre, er jeg noks sikker p at det finnes hundrevis -om ikke tusenvis av bker- som skildrer det p en mindre pedantisk mte enn Maximal utgang.

Les heller en av de fr du vurderer lese denne.

Tittel: Maximal utgang
Utgitt: 1995
Forlag: Pax forlag
Sider: 106

Terningkast: 1


Snklokker av A.D.Miller


"I smelled it before I saw it. There was a crowd of people standing around on the pavement and in the road, most of them policemen, some talking on mobile phones, some smoking, some looking, some looking away. From the way I came, they were blocking my view, and at first I though that with all the uniforms it must be a traffic accident or maybe an immigration bust. Then I caught the smell. It was a smell like the kind you come home to if you forgot to put your rubbish out before you go on holiday- ripe but acidic, strong enough to block out the normal summer aromas of beer and revolution. It was the smell that had given it away." Snowdrops


Enda jeg liker tro at jeg er et velinformert menneske om samtiden og de viktigste politiske og konomiske tendensene i de mest innflytelsesrike landene i verden, blir jeg stadig minnet p hvor liten boblen jeg lever i er og hvor lite det jeg vet legger gale fringer p mine forventninger til litteratur som kommer fra visse land.

Ta engelske A.D. Millers Snklokker: Handlingen foregr i Russland etter kommunismens fall. Landet henger knapt sammen, oligarkene har lagt beslag p betydelige offentlige ressurser og vanlige russere som drmmer om komme seg opp og ut, har lidd nok og lrt at den eneste mten en kan vinne p, er ved stjele, lure og om ndvendig- drepe.

Liket som blir funnet i sitat over, er bare n av mange som pleier dukke opp fra under snen s snart vren smelter bort snen i og omkring Moskva. Scenen minnet meg s sterkt om funnene av ofrene til den unge russiske seriemorderen Alexander Pichushkin, at jeg lenge var sikker p at det var det boka kom til handle om. Det gjr den ikke. S trodde jeg at Nick, den engelske forretningsadvokaten som er hovedpersonen i boka, kom til ha en eller annen tilknytning til MI6. Heller ikke dette stemmer.

I stedet handler hovedhistorien om en mann som, blindet av begjr og kanskje kjrlighet, blir involvert i en bedragerisak som fr tragiske konsekvenser. Det er en interessant historie, velskreven ogs. Men den er dessverre langt fra like fengende som bi-historien.

I den er Nick og en kollega i gang med fullfre en lneavtale for et selskap med nre bnd til Kreml. Deres oppgave er forsikre seg om at investeringen faktisk blir brukt til det den er ment for og at staten stiller opp som garantist hvis alt gr galt og selskapet ikke makter betale tilbake det betydelige lnet.

Lenge ser det ut til at de skal klare oppgaven med glans. Den uavhengige inspektren de hyrer til g selskapet etter i smmene, leverer en tilfredsstillende rapport. Garantien kommer inn som ventet. Lnet p flere hundre millioner dollar blir overfrt. Og det er da ting begynner spore av: Inspektren forsvinner, energiprosjektet pengene skulle finansiere viser seg bare eksistere p papiret, pengene er borte og Kreml har ingen planer om re noe som helst.

Frste n, etter ha frustrert leseren med sin nesten grenselse naivitet, pner Nick ynene og begynner bruke hjernen til orientere seg om sta. Og sannhetene som demrer for ham, at bde karrieren og livet str fare, fr ham endelig til se verden slik den er og handle deretter. Men Nick er ingen superhelt og Moskva er ikke et sted hvor rlige mennesker vinner frem fordi de har sannhet og moral p sin side. Tvert imot ender slike mennesker dde under snen. Moskovittene har til og med et navn for dem; snklokker

Selv om Snklokker er en godt skrevet bok med karakterer av kjtt og blod og noe viktig og vektig si Om Russland, subber og surrer boka for ofte og for lenge til at den gjr et varig inntrykk.

Den er alts ikke noe for deg om du leter etter en over gjennomsnittet god bok om Russland.

Dessverre.

Tittel: Snklokker
Utgitt: 2012
Forlag: Aschehoug
Sider: 191

Terningkast: 3






Ru av Kim Thy


"Jeg kom til verden under Tt-offensiven, en av de frste dagene i det nye apens r, mens de lange strengene med vimpler som var hengt opp foran husene blandet seg med smatrende maskingevrild i en eksplosjon av lyd og farge. Jeg s dagens lys i Saigon, der fragmenter av vimpler som var sprengt i tusen biter, farget jorden rd som et dryss av kirsebrblomster, eller som blodet fra to millioner oppmarsjerte soldater spredt ut over byer og landsbyer i et Vietnam som var splittet i to. Jeg ble fdt under en mrk himmel sprakende av fyrverkeri, prydet med lysende girlander, gjennomskret av raketter og granater. Min fdsel var en erstatning for tapte liv. Mitt livs bestemmelse var vre en fortsettelse av min mors." Ru

Hva er det som gjr at en at bok skiller seg ut, definerer sjangeren, sub-sjangeren eller sub-sub-sjangeren sin i kort periode eller for alltid? (Det siste hender sjeldent, men det frste skjer ofte og er alltid knyttet til bokas suksess og plassering p bestselgerlista)

Da den britiske forfatteren Lee Child ble spurt dette og da srlig i tilknytning til suksessen til Stig Larssons Millenium-trilogi, sa han at en bok er avhengig av en it-faktor, noe ekstra som hever den de ndvendige millimeterne over konkurrentene. Og i Stig Larssons bker, var it-faktoren forfatterens dd og krangelen mellom Larssons familie og hans samboer. Sa Child.

Child setter kanskje ting p spissen her, men s er han ogs en forfatter som mener at en bok frst blir en bok i mtet med en leser, at PR- god eller drlig- er viktig for at en bok skal n s mange som mulig og at skalte litterre bker og forfattere er og alltid har vrt gratispassasjerer p bten til populrlitteraturen.

Hvilket bringer oss til Kim Thys Ru, fra 2011. I likhet med andre bker som har ftt stor oppmerksomhet i de siste rene, handler Thys bok om btflyktninger. Men hennes delvis selvbiografiske bok vietnamesiske flyktninger og ikke afrikanske. Den veksler mellom en ntid hvor hovedpersonen er en vellykket kvinne i trettirene og tiden bde fr og etter krigen i Vietnam da vr heltinne var barn.

Boka inneholder lidelse og dd, tilfeldig og villet grusomhet som ikke str tilbake for noe i f.eks. Ikke si at du er redd, I havet er det krokodiller og Hp og andre farer. Og likevel har boka ikke ftt noe i nrheten av den samme oppmerksomheten som de nevnte bkene.

Er det fordi Ru er episodisk og veksler mellom fortiden og fremtiden? Er det fordi den lar oss f vite at de fleste av karakterene ikke bare overlevde elendighetene? Eller skyldes det at boka forteller en hpefull historie hvor mennesker som var s utsultet at de f.eks. ikke maktet kravle like energisk som tte mneder gammelt barn, overlevde og ble lrer ved Princeton University?

Hva rsaken enn er, er det ingen tvil hos meg om at Ru er den mest velskrevne, mest poetiske og mest billedrike. Gjennom sm, konsise og anekdotiske erindringsbilder forteller Thy p en utskt mte om Vietnam og mange vietnameseres skjebne i de hendelsesrike tre tirene mellom 1968 og 2009.

Det er en spennende og interessant historie. Det eneste minuset jeg kan komme p- og dette er bare pirking- er at Thys blikk og penn tilhrer elitens.

Hennes familie er rike og privilegerte; de har flere kokker og hjemmehjelpere, barna lrer fremmedsprk, kvinnene bestiller klr fra Paris og mennene-fedrene og onklene- er prominente skikkelser i landets politikk.

Men bare inntil kommunistene tar over landet, konfiskerer deres hus, riste dem ls fra sin privilegerte trone og hiver minst n av dem i indoktrineringsleir.

Ellers er det ingenting si p Ru. Eksepsjonell liten bok.

Tittel: Ru
Utgitt: 2011
Forlag: Perlebekk forlag
Sider: 150

Terningkast: 5







Han er her igjen av Timur Vermes


"For en ung bevegelse er intet farligere enn rask suksess. Man har tatt sine frste skritt, man har ftt noen tilhengere, holdt en tale der, kanskje allerede innlemmet sterrike, eller Sudetenland, og da er det bare s altfor lett la seg overbevise om at man allerede er kommet til en slags mellometappe hvor det blir vesentlig lettere oppn sluttseieren." Han er her igjen

Hva om Adolf Hitler p en uforklarlig vis dukket opp i Berlin p denne siden av 2010-tallet? Og hva om han og hans ideer, i stedet for skremme, fikk folk til le? Jeg liker tro at en eller annen pitchet denne ideen i Hollywood minst n gang i lpet av filmhovedstadens historie, og at forfatterspiren ble sendt hjem med en kontant beskjed om at det ikke var noe morsomt ved mannen eller hans onde ideologi.

Og jeg ville vrt enig dette. Det vil si- jeg var det. Men s leste jeg Timur Vermes? satiriske og bestselgende latterkanon, Han er her igjen, og i stedet for sitte med drlig samvittighet over le hjertelig av en bok med historiens kanskje strste monster, spr jeg meg selv hvorfor ingen har skrevet denne boka tidligere.

Et mulig svar er at det har vrt risikabelt. Srlig for tyske skribenter. I en profil om forfatteren i New York Times, skrev avisa i mai at toneangivende medier i Tyskland avskrev boka som bde smakls og simpel.

Om angrepene kommer fra et genuint sted eller om de bare fyer seg i landets faste tradisjon om aldri nrme seg Det tredje rikets historie med noe annet enn serisitet, er vanskelig si. Kanskje er det ikke et enten-eller-sprsml. Kanskje er det litt av begge deler.

Uansett fungerte ikke viftingen med pekefingeren. Over halvannen million tyskere kjpte boka. Den er oversatt til flere titalls sprk. Og filmadapsjonen kommer senere i r.

Godt gjort av en tabloidskribent og skyggeforfatter.

Hovedpersonen selv kommer ut av skyggene p et uutviklet omrde i hovedstaden. Han vet frst ikke hvor han er, og de uniformlse og lekende barna han mter kort etter og som han antar m ha fridag fra Hitlerjugende, hjelper ham ikke.

Det gjr derimot eieren av en aviskiosk i nrheten. Mest p grunn av en misforstelse. Kioskeieren tror nemlig at Freren er en skuespiller. Godt nok en eminent en, men likevel en skuespiller.

Denne gale antakelsen som Nazi-lederen mislykket forsker feie til side, blir ogs redningen hans. Den gjr at han, gjennom en av kioskeierens kunder, snart befinner seg i underholdningsbransjen. I tv-bransjen for vre presis.

Programmet han debuterer i er en tredjeklasses sketsj og humorshow som ledes av en tysk-tyrker med litt talent, stort ego og et nisjepublikum.

Men ingen produsenter eller primadonna i underholdningsbransjen, uansett hvor store de er, kan hindre Hitler fra g bryte avtalen, gnistre langt sterkere enn han hadde lov til, og erobre oppmerksomheten til publikummet i studio, i de tusen hjem og senere-Youtube.

Kildene til hans popularitet er den samme som p 1930-tallet: Hans karisma, hans absurde evne til forenkle komplekse ting og ikke minst- hans instinkt for finne enkle lsninger.

Den frste av disse sier seg selv-kvitte seg med de hundre tusen jdene som er igjen, men bde denne og andre viser seg vre vanskeligere sette ut i livet enn Nazi-lederen setter pris p. Og det kanskje verste av alt: en del av programmets seere er Nazister som tror at han er skuespiller som gjr narr av den store lederen og truer ham. Og de mener det.

Han er her igjen er en av disse bkene som er s god, s hysterisk morsom, s intelligent og velkomponert at jeg fr et glis om munnen hver gang jeg tenker p hvordan det var lese den.

Om du ikke har lest den, s gjr det. Du vil ikke angre p det.

Anbefales p det varmeste!

Tittel: Han er her igjen
Utgitt: 2013
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 335

Terningkast: 6




Eszters arv av Sndor Mrai


"N s jeg ham, midt i den gamle kretsen, i den gamle hagen: og vi begynte alle leve igjen, med den gamle lidenskapen. Jeg tok p meg den lilla kjolen. Som om jeg ifrte meg et av mine gamle kostymer, livets kostyme. Jeg flte at alt det et menneske betyr- den kraften og spesielle oppfrselen- mante frem et srskilt bilde hos motstanderens livsflelse. Vi hrte alle til ham, levde i forbund mot ham, og n, idet han nrmet seg, levde vi annerledes, mer spennende, farligere. Med slike flelser sto jeg i vrelset mitt, i det gamle kostymet, foran speilet. Lajos kom tilbake med tiden og med den tidlse opplevelsen av livet. Jeg visste at han ikke hadde forandret seg. Jeg visste at Nunu ville f rett. Jeg visste at vi ikke kunne gjre noe mot ham. Og samtidig visste jeg at jeg enn ikke hadde noen anelse om livets sannhet, hverken mitt eget eller andres liv, og at det bare var gjennom Lajos at jeg kunne f vite sannheten- ja, gjennom den lgnaktige Lajos." Eszters arv

Da jeg startet lese ungarske Sndor Mrais Eszters arv ble jeg umiddelbart imponert over forfatterens konomiske sprk, karakteriseringen av karakterene og hans nkterne evne til bygge opp til bygge opp spenning ved hjelp av kontrollert bruk av forvarsling. Jeg beundret ogs de sm, nesten usynlige minene han plantet i karakterenes fortid og den utskt punktlige utlsningen av disse p slutten. Men s skjer slutten, og godviljen og beundringen gr i tusen knas.

Sentrum i min store skuffelse over slutten og boka, er et valg Eszter, den frtifem r gamle hovedpersonen og fortelleren, gjr: Hun ofrer huset hun arvet fra foreldrene og sin integritet for Lojan, en nedrig, lgnaktig og sjofel bedrager av de sjeldne. Forklaringen p denne underkastelsen er at hun, tjue r etter at de s hverandre sist, ikke har kommet over sin forelskelse og svakhet for ham.

At han giftet seg med hennes sster, fikk barn med henne, forfalsket hennes fars signatur og nesten ruinerte familien hennes konomisk, stopper henne heller ikke fra sl fast at det er gjennom denne lgnaktige kjeltringen hun kan f vite sannheten, hva n det betyr.

Den manglende logikken i atferden hennes, fr en til sprre seg selv hvorfor menneskene rundt henne ikke griper inn mer hndfast enn det de gjr. Hvorfor storebroren Laci og beileren Tibor passivt lar sorenskriveren Endre, en annen beiler og god venn av familien, gjre et halvhjertet forsk p hindre at Eszter uten motstand vifter med det hvite flagget og gr med p Lojans skamlse krav om f hennes skriftlige fullmakter til selge huset og flytte til et bosted for kvinner som henne.

Som ikke det var nok, krever han ogs at hun returnerer en ring han ga henne da Vilma dde og som rettmessig tilhrer va. Men det er bare et lite problem: Fr han ga ringen til Eszter, fjernet han alt det som var av verdi fra den og pantsatte det.

Eszter, velvitende om dens falskhet, har beholdt av sentimentale grunner. Og n sitter hun i klistret ettersom Lojan har overbevist va om at tanta har arven hennes, at de tusen, til og med titusener salget innbringer, vil vre en god startkapital nr hun skal tvangsgiftes med snnen til Olga, elskerinnen hans.

Jo nrmere jeg kom slutten, jo mer ventet jeg et eller annet som forklarer dette grepet som Lojan har p henne. Vet han om en eller annen hemmelighet som han holder over henne som en hammer? Er han en subtil sjarmr, en romantiker med et par esser i ermet?

Nope. Han er bare sjofel. Han er en patetisk psykopat, og han innrmmer spass nr han forteller Eszter at han ikke har et eneste moralsk fiber i kroppen. Og likevel hopper hun nr han sier hopp, og skriver under p fullmakten som fratar henne huset og gjr Nunu, en nesten sytti r slektning som har bodd hos henne i mange r, nrmest hjemls.

Forlaget kaller boka en tragedie. Det er den ikke i mine yne. Slik jeg ser det br en tragedie resultatet av noe uunngelig og helst ufrivillig. Ingenting ved valget Eszter gjr er noe av dette. Kjrlighet er heller ingen god magisk forklaring p at en dannet kvinne med hodet p rett plass, ignorer sine erfaringer, sin indre stemme og dasker unna Endres hjelpende hnd for kaste seg utfor stupet. For ingenting mer enn et lfte.

Jeg trenger noe mer enn "hun elsker ham", eller "det er kjrlighet", for hoppe ut med henne. I mangel p det, blir bde Eszter som karakter og hennes historie nesten helt uinteressante for meg. Dessverre.

Styr unna.

Tittel: Eszters arv
Utgitt: 2010
Forlag: Solum forlag
Sider: 121

Terningkast: 2