leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Frokost p Tiffany av Truman Capote


Jeg blir ikke tent p en mann fr han er toogfrti. Denne dumme jenta som hele tiden sier at jeg burde til en hjernekrymper, hun pstr at jeg lider av farsbinding. Noe s inn i hampen merde. Jeg har ganske enkelt trenet meg opp til like eldre menn, og det er det lureste jeg noen gang har gjort. Frokost p Tiffany, s. 24

Nesten hver gang adapsjon av bker til film diskuteres, er det uunngelig at minst n av deltakerne i diskusjonen tidlig slr fast at filmen var bra, men at boka er bedre. Det spiller ikke en rolle om adapsjonene som diskuteres er de eksepsjonelt gode, som Gudfaren (1 og 2), Psycho og Frihetens regn, eller de drlige, som Gulliver?s Travels (2010-versjonen med Jack Black og Emiliy Blunt), How Stella Got Her Groove Back og Hannibal.

Frokost p Tiffany kan fyes til den siste gruppen.

Overraskende? Det tok meg litt p senga ogs. Enda jeg hadde sett filmen frst, liker jeg Capotes forfatterskap snn passe, i hvert fall nok til at jeg trodde at boka i det minste mtte vre p hyde med filmen. Det er den ikke. Ikke i mine yne.

Dens frste problem er at Holly Golightly ikke er s sjarmerende, elegant og tff det Audrey Hepburn klarte fremstille henne som i filmen. Som med s mange adapsjoner kan noe av det forklares bort med filmmediets kraft og hvordan det visuelle enklere etser seg fast til minnet sammenliknet med ordene p papiret.

Men brorparten av skylda stammer fra boka; der Holly i filmen fremstr som en som er ndt til albue seg frem i verden ved hjelp av motebevissthet og ved bruke eldre menn som en bro til et bedre liv, er Holly i boka bare grunn, naiv og usympatisk.

Er det fordi det er enklere kreditere Holly for overlevelsesinstinktet i filmen, der hun er eldre, enn i boka, hvor hun er to mneder fra fylle 19 r? Det mener jeg. Frst nr Doc Golightly dukker opp og forteller Fred om at Holly er kona hans, at hun egentlig ikke heter Holly og vi fr se hvordan hun reagerer p bli outa, fr hun en mer sammensatt dimensjon.

Det er frst da at historien og novellaen starter putre. Dessverre gjres det ingenting med dette. Historien gr tilbake p det gamle sporet.

Det andre og mer fatale problemet boka har, er perioden den er lagt til. Boka finner sted et par r fr krigen slutter. Naziregimet str fortsatt relativt sterkt. Ndvendige basisvarer rasjoneres. Det gjr det vanskeligere sluke lettsvevenheten og bekymringslsheten til Holly og den pne nazisympatien som beskrives. Da er det enklere kjpe Hollys nske og vilje til oppfinne seg selv i 1960-rene, et tir som jo huskes for sosiale, politiske og konomiske omrokkeringer av kortstokkene.

Kanskje skyldes det mitt behov for en dramatisk motor, kanskje er det jeg som leser boka for snevert. Men uansett hva det mtte skyldes, kan jeg ikke si at jeg hadde noen som helst fornyelse av lese Frokost p Tiffany.

Hadde du? I s fall vil jeg hre hva som traff deg.

I mellomtiden kan jeg ikke annet enn anbefale at den eller de som setter pris p en historie med hjerte, dramatisk driv og tilfredsstillende klimaks p en velfortalt historie, styrer unna denne.

Tittel: Frokost p Tiffany
Utgitt: 1992 (min utgave)
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Sider: 94

Terningkast: 1

Running Wild av J.G. Ballard


"Ektemenn og hustruer ble skutt ned mens sengene enn var varme etter natten, knivstukket i sine dusjkabinetter, henrettet med elektrisitet i sine bad eller knust mot garasjedrene av sine egne biler. I lpet av det alle er enige om ikke var mer enn 20 minutter, ble 32 mennesker brutalt men effektivt drept. " Pangbourne-massakren, s. 10

Sprsml: Hva er verre mellom det verste i ens mareritt og det verste som en ikke engang har drmt om? Umiddelbart er det naturlig si at det er verre med det ukjente; skrekken som kryper nrmere og nrmere uten at du er klar over det, fr den overfaller deg i ditt mest srbare yeblikk. Det er i hvert fall min umiddelbare mening.

I J.G. Ballards "Pangbourne-massakren" blir mange av beboerne utsatt for dette utenkelige marerittet.

Dagen er 25. juni 1988. Solskinn og varme, og ingen utsikter til at beboerne i det eksklusive boligomrdet vest i London skal gjre noe annet enn det de vanligvis gjr; de rgjerrige foreldrene skal p jobb og legge enda flere pengeposer til formuen, selv om de allerede er spass rike at de aldri trenger jobbe en dag til; barna deres, prinsene og prinsessene i fremtidens London, skal p skole, der de skal lre hvordan de skal bli som foreldrene sine fortest mulig. Med andre ord; en helt normal dag.

Slik blir det ikke. Mindre enn to timer etter at beboerne str opp, blir 32 voksne, foreldre, tjenestefolk og vakter, drept der de str eller sitter; skutt ved kjkkenbordet og p plenen utenfor huset, knivstukket i dusjen, sltt bevisstlse med elektrisk stt, fr de ble henrettet med brse eller pistol. Deretter, nr blodbadet er over, blir 16 av beboernes barn bortfrt.

Tilbake str politiet og sikkerhetstjenestene med haken p slep og ingen svar komme med til politikerne og opinionen som krever svar, en lsning p mysteriet. Men ingen lsning materialiserer seg. Og her kommer Dr Richard Greville inn; enda hans tittel ikke skulle tyde p at han er det som trengs og enda hans siste oppdrag for myndighetene resulterte i en rapport som frte til at han en stund ble frosset ut, blir psykiateren midlertidig bendet av innenriksministeriet og bedt om gjennomg saksmaterialet og deretter skrive en rapport.

Psykiateren er usikker p hva han kan utrette nr bde Scotland Yard og MI5, som har produsert det meste av materialet han blir bedt om gjennomg, ikke har maktet lse mysteriet. Men han gjr det som forventes av ham; han plyer gjennom dokumenter, besker stedene og ser p stedsfilmene som etterforskerne tok like etter at marerittet var et kjent faktum.

Mot alle forventninger og med litt hjelp fra omstendighetene, begynner et svar stige opp til overflaten. Men det er et svar som verken opinionen eller sjefene til dr Grenville er villige til underholde.

Hvorfor du br lese den.

"Pangbourne-massakren" er en liten novella med et gripende premiss, en fortettet handling og et utskt og presist sprk.

Dette er likevel ikke en bok du leser for lsningens skyld, men derimot for reisen frem dit. Det kan hende at en del vil skuffes over akkurat dette.

Det ble ikke jeg.

Anbefales!

Tittel: Pangbourne-massakren
Utgitt: 1991
Forlag: Aschehoug
Sider: 65

Terningkast: 4

Dolan's Cadillac av Stephen King


"He slipped, Dolan. That's all you have to know. And Elizabeth was there, at the wrong place and the wrong time, to see the slip. She went to the police, and the police sent her to the FBI. And she was questioned, and she said yes, she would testify. They promised to protect her. But they either slipped or they underestimated Dolan. Maybe it was both. Whatever it was, she got into her car one night, and the dinamite wired to the ignition made me a widower." Dolan's Cadilac

For sju r siden var Robinson en lykkelig middelaldrende mann: Han var gift med kvinnen i sitt liv, Elizabeth; han hadde en jobb som han trivdes med, som lrer p en barneskole i Las Vegas; og han hadde fortsatt en respektabel manke. Ikke n lenger.

Elizabeth, som ogs var lrer p den samme skolen hvor Robinson jobbet, og fortsatt jobber, ble vitne til en kriminell hendelse hvor den mektige mafiabossen Dolan var delaktig i. I motsetning til de fleste, velger Elizabeth gjre det rette; hun gr til det lokale politiet, som henviser henne til den fderale politietaten- FBI. Ikke bare forteller hun dem om hva hun har sett, men hun gr med p vitne nr rettsaken kommer opp. For det lokale politiet og for FBI, som hadde etterforsket Dolan i revis uten noen gang f noe p ham, representerer Elizabeth et kolossalt gjennombrudd. Men gleden er kortvarig: En kveld setter Elizabeth seg inn i bilen, skrur p tenninga og blir blst til himmels.

Dolan blir frikjent, og livet gr videre for alle. Men ikke Robinson.

Han skygger Dolan. Studerer ham fra en god avstand mens mafiosen holder overddige fester, omgir seg med vakre kvinner, kjper den ene luksusbilen etter den andre og farter mellom husene sine i Las Vegas og Hollywood Hills. Observerer og venter. I sju, lange r. S fr han en dag en id. Fra en film.

I filmen lurer en gjeng ranere en pengetransportbil med omkjringsskilt, helt til bilen ender opp i rkenen der ranerne beleirer den. Kan han gjre det samme med Dolan? Robinsons rasjonelle side tviler sterkt p at en slik plan kan bli en suksess. Men i sju r har stemmen til Elizabeth hvisket ham i bakhodet og krevd blodig hevn. Og Robinson er ikke en mann som vil nekte sin elskede det hun nsker mest av alt.

"Dolan's Cadillac" er en novella fra samlingen "Nightmares & Dreamscapes", utgitt i 1993. Det er ogs en typisk Stephen King-novella; plausibel, gripende, konsentrert, og kanskje mer enn noe annet- varm. Det siste er at noe som kjennetegner det beste fra Kings penn. Og "Dolan's Cadillac" er uten tvil noe av det beste som King har produsert.

Les den!

Tittel: Dolan's Cadillac
Utgitt: 1993
Forlag: Viking
Sider: 69

Terningkast: 6

hits