leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Borte med den dagen da Jn ble fdt av Jon ystein Flink


" - -- --- ---- -----haru-sett n'Trofast
(burp)

han Trofast (slrslr)? eeee-eeeeee-eeee-eee-ee-ell-eer-haru sett n' Trofast (slrslr), han Trofast (vff)? a-aa-aaa- Maria? aaaa-aaaaaa-harusett a Maria; a Mariiia og n'Jhvh? Haruset a Maria? Harusett a Maria? Haru settem alle, harusett n'jhvh og n'jn, n'jhvh og a Maria; n'jn, a Maria og n'jhvh? " (s.56-57).

Leser man bker ofte nok, vil det etter hvert bli nrmest uunngelig lage lister, bs, rangeringer, mentale huskelapper, og sikkert mange andre inndelingsmarkrer som informerer bde hvordan man bedmmer litteratur og hvordan man navigerer seg frem til gode leseopplevelser.

Min egen uoffisielle form for inndeling er ganske enkel; verst troner forfattere som nsker og evner fortelle en historie; deretter kommer forfattere som er gudbendede nr det gjelder fortelle historier, men som bare besitter et begrenset talent for skrive; nestsist er skribenter som av en eller annen grunn har blitt populre av ren slump, og som verken evner fortelle en god historie eller skrive godt (ta f.eks forfatteren av 50 Shades of Grey); og til slutt, i bunnen av min rangering, forfattere som jeg med glede ville sendt til forfatterhelvete der de kan bli pint for hver og en bokstav de har tastet og publisert, er pretensise forfattere som flenger mkkeordene sine over fleisen p de som har vrt uheldige og dumme nok til lese bkene deres.

Jon ystein Flink tilhrer denne siste gruppen.

"Bort med den dagen da Jn ble fdt!" er mitt frste mte med forfatteren, og med mindre noen kommer og holder en brse mot tinningen min og tvinger meg, vil jeg aldri lese ett eneste ord av denne forfatteren igjen.

Vanligvis pleier jeg gjengi noe av handlingen for gi de som er interessert et innblikk i hva slags historie som fortelles mellom permene, men det vil jeg ikke gjre denne gangen. Ikke bare fordi jeg fr brekningsfornemmelse over ofre forfatteren spass respekt, men ogs fordi selv forlaget ikke gadd det. Det sier noe om hvor forferdelig drlig boka er. Den eneste grunnen til at jeg tok med utdraget verst (fra et kapittel som brer tittelen "N'Trofast") er for gi enhver som vil utsette seg for denne boka eksempel p hva som venter. Et eksempel jeg hper vil sende alle og enhver flyktende vekk fra enhver bokhylle hvor denne boka str.

Styr unna! Ta heller en hammer og smadr trne dine pannekakeflat. Det vil gi deg en bedre opplevelse enn lese "Bort med den dagen da Jn ble fdt!"

Tittel: Bort med den dagen da Jn ble fdt!
Utgitt: 2004
Forlag: Cappelen
Sider: 109

Terningkast: Grusomt, hjerteskjrende, torturliknende drlig.




Det niende bohemsbud av May-Britt Schei Andersen (debutant)


Enten man anmelder bker, filmer, teater, eller andre kunstuttrykk uten selv vre en profesjonell skribent person, er det uunngelig at man opplever yeblikk hvor man trykker p pauseknappen og spr seg selv hva som kvalifiserer en til kaste terning og dmme kvaliteten p kulturproduktene til mennesker som ofte besitter et bedre talent til skrive enn det en selv gjr.

Som en bokelsker og jevnlig anmelder opplever jeg dette stadig, uavhengig om boka jeg anmelder er skrevet av en etablert forfatter med et godt hndtverk eller en forfatterspire som fikk boka si utgitt p et lite og obskurt forlag som aldri har gtt i pluss. Nr boka er skrevet av en etablert forfatter, avisene har overst ham eller henne med lovord, fler jeg et stikk av drlig samvittighet, og mindreverdighetskomplekset jeg har i forhold til setningene jeg evner snekre sammen slr inn. Spesielt nr jeg ikke er enig med de etablerte litteraturanmelderne som fr sine skalte "blurps" p bokas omslag. Men det er ikke bare da at jeg kjenner et stikk i siden, det hender ogs de gangene jeg kommer over, leser og skal anmelde bker av mindre kjente forfattere.

Som f.eks May-Britt Schei Andersen.

Hun er en ung forfatter (f. 1989) fra Trondheim, utdannet make-up-artist, og jobber som "konfirmasjonsleder hos Humanistisk forbund" (hva enn det betyr) iflge baksideteksten av hennes debutbok fra 2010; "Det niende bohembud."

Jeg kan ikke si at jeg hadde noen som helst forventninger til boka. Likevel kan jeg, dessverre, ikke si annet enn at boka skuffet meg. La meg si litt om handlingen fr jeg sier et par ord om hvorfor boka ikke falt i smak.

Hovedpersonen i boka er ei jente i slutten av tenrene, begynnelsen av tenrene som bor hjemme hos moren. Hun driver ikke med noe som helst av betydning. Eller rettere sagt, hun gjr ingenting som vekker det steindaue hjertet til det dramatiske drivet som, mener jeg, absolutt m vre i hjertet av enhver bok. Det betyr ikke at hun ikke gjr noe som helst. Det gjr hun. Hun gr p den ene festen etter den andre, blir stadig drita, er seksuelt promiskus og farer ellers gjennom livet uten berre eller bli berrt av noe eller noen. Det endrer seg nr hun mter Johanne; ei tre r eldre ung kvinne, som ogs er lesbisk.

Ut av det bl oppdager hovedpersonen at hun er lesbisk. Reaksjonen er litt tankevekkende; "M jeg plutselig klippe hret mitt kort og kaste alle skjrtene mine n da ? Og slutte barbere meg under armene , klippe neglene mine, bare g i flate sko og begynne snuse. Faen og." (s.44) Og jeg som trodde at dette var en forestilling om feminister. S feil kan man alts ta.

Det frste forholdet med Johanne er ikke like fantastisk som hun forestiller seg. I mtet med Johannes' voksne sprsml om barn og etablering, stikker hovedpersonen. Deretter slr hun seg sammen med en annen jente, en som er like lite seris nr det gjelder det meste som hun selv. Men leken kommer til en br stopp nr hovedpersonen vr, igjen helt ut av det bl, prver beg selvmord.

Slik fortsetter "Det niende bohembud". Boka er retningsls, uengasjerende og fragmentert. Karakterenes valg og personligheter gir ikke noen som helst mening. Enda verre blir det nr stadig flere karakterer dukker opp, betegnes som hovedkarakterens venn(inner) i n scene , fr de forsvinner ut av historien og, antar jeg, hovedpersonens liv for alltid (i hvert fall resten av boka). Ingen forklaring blir gitt.

"Det niende bohembud" er dessverre ikke en god bok. Den er ikke en gang en drlig nok bok til fortjene en terningkast. Den bare er.

Anbefales ikke.

Tittel: Det niende bohembud
Utgitt: 2010
Forlag: Publica bok AS
Sider: 144

Terningkast: Ingen.

Englekraft av Bente Clod


Taper-Thilde er ei nitten r gammel r jente som bor et sted i Kbenhavn sammen med sin nedkjrte mor. Hun heter egentlig Mathilde, men helt siden stttebjelken som var den barnlse tanten kollapset (tross lfte om det motsatte) og dde av hjernekreft, og den buddhistiske faren bestemte seg for flytte til Kina, har Taper-Thilde vennet seg til leve i rennesteinen.

I tillegg til den bunnsolide drlige selvflelsen, inkluderer hennes nye liv flere deleggende elementer; frst og fremst hennes rusavhengige venner som gjr det s vanskelig holde seg nykter; og "det svarte" som har hengt omkring og over henne siden tante Lis' bortgang.

Mer enn faren, mer enn moren, som Thilde kaller "fru Jensen", var tanten en kilde til inspirasjon og oppmuntring. Spesielt nr det gjelder Thildes latente talent for synging. Et talent hun har holdt innelst bak et velv av rusmidler og knusende mangel p selvtillit.

S stter hun p den et par r yngre legedatteren Camilla. Hun er det totalt motsatte av Taper-Thilde; vakker, prinsesseaktig, vellykket og full av tro p seg selv og sine evner. Som om det ikke er nok, dater hun en like vellykket ung gutt, gr p en av sosseskolene i Kbenhavn der hun og synger i skolens bermte kor.

En dag mens Camilla og noen av vennene hennes synger julesanger utenfor en av de store og sentrale kirkene, bestemmer Thilde for stille seg bak dem og synge med. Frst teste seg selv, deretter med et visst alvor som vekker hennes ambisjoner. Camilla er totalt avvisende nr Thilde ber om hjelp til bli bedre. Men nr Thilde "redder" faren til Camilla, griper skjebnen inn og dytter Thildes liv i riktig retning.

Ikke lenge etter blir en av Thildes venner alvorlig sret, og de mrke kreftenene som hun prvde overkomme, slr kraftig tilbake.

"Englekraft" er en ordinr ungdomsroman. Verken plottet, personskildringene eller miljet hever seg over subsjangerens gammeldagse middelmdighet at man ikke kan la vre minnes og gremmes over at man leste og analyserte bker som denne da man var ung. Her er den overdrevne og moralistiske prekenen om farene som er forbundet med hasj; den mislykkede ungdommen med et latent talent som bare venter p bli oppdaget av rike mennesker; og de hplse foreldrene som er skyld i alt.

Det eneste positive med "Englekraft" er at den er rimelig kort. Det vil en tenring som vil lese en tynn og overfladisk roman sette pris p. For en voksen er boka derimot ikke verdt stort.

Anbefales ikke.

Tittel: Englekraft
Utgitt: 2004
Forlag: Pax forlag
Sider: 122

Terningkast: 0

Another bullshit night in suck city av Nick Flynn


Den prisbelnte amerikanske poeten Nick Flynns gjr som s mange forfattere fr ham; setter sitt eget liv under lupen. Men i motsetning til de fleste (en av vre hjemlige forfattere som har skrevet et seksbindsverk om livet sitt inkludert) er historien Flynn forteller om oppveksten og livet fr han ble forfatter langt mer unikt og interessant. Resultatet er en diamant av en bok.

En middelaldrende, halvt edru hjemls mann str i k sammen med en gruppe skjebnefeller og lar seg ransake av de ansatte p et hospits for hjemlse i Boston. En ung mann str p den andre siden av mottaksrommet og betrakter ham mens mannen "beveger seg dsig effektivt forbi de dsende kroppene[...] sjekker inn verdisakene sine og kvitterer for dem." Hvis han oppfrer seg pent vil han f klesskift, mat og sted sove. Omgitt av s mange andre som er desperate etter stjele selv sko for finansiere sin avhengighet for rusmidler, er det likevel ikke enkelt ikke ty til vold. Spesielt nr du er en hissig alkis som har brukt det meste av livet til svikte alle omkring seg. Srlig familien.

Den hjemlse mannen er Jonathan Flynn, en forhenvrende drosjesjfr; forhenvrende sjekksvindler og fengselsfugl, ektemann, levemann, stormannsgal forfatterspire og far (av den slette sorten). Den unge mannen som ser betrakter ham heter Nick Flynn, og utover vre Jonathans snn jobber han p hospitset. Det har han gjort i flere r.

Hvis du tror at dette er en rrende historie om en ung mann som blir gjenforent med en lenge savnet far, tar du grundig feil. Nick vet nemlig at faren er hjemls. Faktisk har han visst i mnedvis at faren mistet drosjelisensen p grunn av sin drikking, ble kastet ut av leiligheten som han leide, fr han havnet p gata. Ikke at han gir blaffen. Den eneste grunnen til at Jonathan egentlig ikke bor p gata enn, er fordi noen av Nicks kollegaer fikk medynk med ham. Noe han ikke fortjener.

Nicks bitre flelser mot faren, har sin rtter i barndommen. Ikke lenge etter at Jonathan Flynn, barnebarn av oppfinnere, forfrer datteren til en velhavende Boston-familie fra Scituate (50 km utenfor Boston og et feriested for velhavende familier og prominente politikere), er resultatet bare av den gledelige sorten; et gifterml og to raske nedkomster med to snner. Deretter faller livet fra hverandre som et korthus; Flynn blir sjekksvindler, drikker enda tettere enn vanlig fordi skrivingen ikke gr s bra som han trodde, forsmmer pliktene sine som forelder og ved forlate familien, fr det hele kulminerer med at foreldrene til Jody- moren til Nick- skilles fordi faren hennes slr seg sammen med sekretren og flytter til Florida.

Deretter blir ting bare verre.

" Nok en bedriten natt i mkkabyen" er en poetisk erindringsbok. Den benytter en rekke utskte virkemidler til fortelle en historie om far og snn, om skrivekunsten, om det amerikanske samfunnet p 1970-, og 1980-tallet. Brevutdrag, linjer fra poesi, romanaktig prosa og film-og-teatermanusaktige dialogscener gir i sum et gripende innblikk i opplsningen til en familie, en snns redsel for bli som sin far (en allminnelig frykt?) og senere forsk p forsone seg med farens synder.

En poetisk pageturner av de absolutt sjeldne.

Anbefales p det varmeste.

Tittel: Nok en bedriten natt i mkkabyen
Utgitt: 2007
Forlag: N.W. Damm & Sn
Sider: 295

Terningkast: 6

Ung jente voksen mann av Eline Lund Fjren (debutant)


Ei tretten r gammel ballettdansende jente mter en noen-og-tretti r gammel mann p settet der de filmer en musikkvideo for bandet hans. Noe klikker. Kanskje fordi hun vil vokse raskere enn sine jevnaldrende. Kanskje fordi hun har en naiv forestilling om musikere. Eller kanskje fordi det faktisk er noe ekte, som har potensiale til vokse og bli noe varig. Uansett innleder de fort et forhold.

Det starter med relativt uskyldig klining. Men det er ikke nok for jenta. I korte kapitler hvor leseren fr lov se historien fra begges perspektiv, blir vi vitne til hvordan et slags gjensidig kjrlighetsforhold utvikler seg mellom disse to menneskene som juridisk sett ikke burde vre i et forhold.

Forfatteren, som er ei ung kvinne selv, utfordrer leseren ved la jenta vre den aktive parten. Der mannen er tilbakeholdende og gir uttrykk for sin frykt for havne i fengsel, tar jenta tyren ved hornene, som man sier, stjeler nklene til leiligheten hans, lser seg inn og "gir seg hen til ham." Forfatteren lar ham protestere, men ikke sterkt nok til gjre ham uansvarlig for valget han tross alt gjr.

Som i s mange andre bker om denne slags relasjoner, utsettes forholdet for potensielle ytre trusler; avslring, andre partnere og endrede omstendigheter. Likevel putrer det fremover, i r etter r. Hun vokser, han blir eldre. Hun blir mer og mer "voksen", mens han fortsetter gli gjennom livet som den ultimate kunstner som, i motsetning til vennene, ikke vil sl rtter. Han er et ideal for henne, men bare frem til illusjonene faller og realiteten str foran henne; avskallet.

Da boka kom ut i fjor sommer, skrev Dagbladets anmelder at tittelen p boka, "Ung jente, voksen mann", [...] for mange er en provoserende direkte." Jeg vil heller si at den er upretensis. Den er enkel, fengende og ikke til misforst. Den skriker ogs etter en reaksjon. For hva skal man mene en bok som er blottet for moralske og juridiske diskusjoner om dette forhold?

Noen vil kategorisk si at jenta, uansett hva hun gjr, er et offer. Det er den voksne mannen som begr en forbrytelse. Bare tanken om at forholdet kan vre jevnbyrdig, fremstr for mange som provoserende i seg selv. Som lefle med nedrige forbrytelser. Andre vil ha et mer nyansert syn.

Bokas hovedstyrke ligger i sprket. Det er blitt kalt stilsikker, men jeg er ikke helt enig. Jeg vil heller si at det ikke skaper veidumper for den lette og ledige tonen som preger boka. Det betyr likevel ikke at det er helt vellykket. En svakhet ved sprket som kan og br trekkes frem, er likheten mellom "stemmene" til tenringsjenta og den til hennes over tretti r gamle partner.

Jeg tilskriver det forfatterens unge alder, og ferskhet.

Hvis du nsker lese en drivende, kort og sregen roman, er denne anbefale.

Tittel: Ung jente, voksen mann
Utgitt: 2013
Forlag:Oktober
Sider: 120

Terningkast: 4

Hvis du lyver av Thomas Marco Blatt


Klara bor sammen med moren, faren og lillebroren Kevin p en blokk et sted i Oslo. I likhet med mange av jentene i klassen sin, sparker hun fotball p det lokale J12-laget, Ellers tilbringer hun fritiden sin sammen med bestevennen Matias.

Familien har ikke rd til eie hus, sies det et sted. Men Klara er like lite opptatt av familiens relativt drlige konomi situasjon. Det samme kan ogs sies om forfatteren ogs, ettersom emnet droppes umiddelbart etter at det tas opp. Klara er heller mer opptatt av sin gryende forelskelse i en p skolen. Men det er ikke Matias. Hun er i stedet forelsket i Sofie; ei jente som nylig har flyttet inn i nabolaget og som er to r eldre enn henne.

Til tross for at mattelreren Andreas blir betegnet som homo, er Klara usikker p om en kan vre forelsket i en med samme kjnn. Dersom du tror at hun gr til Andreas og snakker om det med han, s tar du feil. Faktisk snakker hun ikke med noen som helst om det. I stedet bruker hun enhver anledning hun fr til beundre Sofie p avstand; i skolegrden, p trening, p vei hjem. Og det er kanskje ikke s rart; Klara er nemlig tolv r gammel.

Situasjonen kompliseres av at "alle" rundt henne forventer at hun skal bli sammen med Matias. Det blir ogs slik nr Sofie blir sammen med Snuser'n. Men bare p trass.

En dag blir Sofie litt syk, og alenemoren hennes som jobber skift som sykepleier, spr moren til Klara om hun kan stikke innom mens hun er p jobb. Klaras mor sier ja, og nr Klara hrer om det ser hun sitt snitt til gjre inntrykk p objektet for sin ville og hemmelige forelskelse.

"Hvis du lyver" er en var, ukomplisert og konvensjonell liten roman. Det mest iynefallende ved den, er ikke at den handler om gryende homoseksuell forelskelse, men hvor lite vekt den legger p en ekstern konflikt i forhold til Klaras psttte legning. Vanligvis er den eksterne motstanden den mest velbrukte verktyet i denne sublitteraturen. At forfatteren droppet det, gjr boka tidsriktig.

Hvis du mener at romaner br ha dramatisk temperatur, vil du synes at det er en fatal feil at det ikke finnes noen ekstern konflikt i boka. Dersom du er av motsatt mening, vil du synes at det er forfriskende at bokas milj nrmest trekker p skulderen av Klaras psttte legning.

Det er likevel ingen tvil om at boka er velskreven. Sprket flyter, og bygger opp en troverdig verden med korte og malende setninger. Det er bokas strste pryd.

Anbefales med visse forbehold.

Tittel: Hvis du lyver
Utgitt: 2014
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 142
Terningkast: 3

9. april 1940-et historisk bedrag av Aage G. Sivertsen


Snart sytti r etter at andre verdenskrig de allierte beseiret Det tredje Rike og Hitler, er krigen langt fra et uttmt emne. Det skrives artikler, utgis bker og holdes seminarer med utgang i opptakten til, utkjempelsen og enden av krigen. S sent som i uka som var, diskuterte man p radio hvordan vi husker og br huske historien. Nrmere bestemt om brenningen av Finnmark br vre en obligatorisk del av historieundervisningen som alle elevene over hele landet fr, eller om hver skolekrets skal f mulighet til velge vekk historien om hendelsen og heller engasjere elevene ved fokusere p lokale hendelser.

De som mener at tyskernes brenningen av Finnmark er s unik at den br gis en prominent plass i den delen av krigen som fremhever krigens redsler i landet vrt, er selvflgelig forskrekket over at noen kan og vil redusere hendelsen til en som bare var av regional betydning. Motstanderne sier blant annet at det er viktigere gi ungdommene et lokalt utgangspunkt, og at en slik "lokalisering" av krigens hendelser vil gi ungdommer en mer virkelighetsnrt forstelse av krigen og hvorfor det er s viktig lre og huske.

Historiker Aage G. Sivertsens "9. april-et historisk bedrag" handler grunnleggende sett ogs om hvordan vi husker krigen. Mer presist er det forfatterens pstand at mye av hva vi har lrt og husker om opptakten til denne skjebnessvangre dagen, er basert p en redigering av virkeligheten.

Blant sannhetene som forfatterens nsker knuse til pinneved, kan man trekke frem flgende; 1: den vedtatte sannheten om at 9. april kom som en overraskelse; og 2: at regjeringen opptrdte resolutt da tyskerne kom.

I likhet med krigen, har boka helter og skurker. De to fremste skurkene er utenriksminister Halvdan Koht (f.1873-d.1965) og forsvarsminister Birger Ljungberg (f.1884-d.1967).

Frstnevnte var kanskje det mest intellektuelle medlemmet i Nygaardsvolds regjering, likevel opptrdte han iflge forfatteren bde naivt, kanskje p grensen av tjenesteforsmmelse, da signalene om tyskernes planer begynte komme som et godstog mot landet. Sistnevnte fortjener kanskje ikke like sterk fordmmelse iflge forfatteren, men han br huskes som en minister som lukket rene for de fagmilitres redvende skrik om midler og utstyr.

"9. april 1940-et historisk bedrag" er en informativ liten bok (p 222 sider). Den er skrevet med en harmdirrende penn, er godt dokumentert og har noen treffende anklageskrift mot Nygaardsvold og hans regjering.

Br leses av alle som er opptatt av historie og landets skjebne under krigen.

Anbefales sterkt!

Tittel: 9. april 1940-et historisk bedrag
Utgitt: 2014
Forlag: Kagge forlag
Sider: 222

Terningkast: 5

Kvinnen i den lille gondolen av Line Baugst


For de som har lest mine anmeldelser, vil det ikke komme som en overraskelse at jeg ikke er en stor fan av norske novellesamlinger. Unntakene finnes, men generelt har jeg blitt lite imponert av kvaliteten p de fleste utgivelsene i de senere rene.

Dersom jeg skal gi en generell diagnose p hva som gjr at jeg, nesten som en ryggmargsrefleks, setter svrt lave forventninger (for ikke si gruer meg) nr jeg skal begynne lese en novellesamling av en norsk forfatter, vil jeg si at altfor mange norske novelleforfattere er mer interessert i beskrive en historie for meg, i stedet for fokusere p fortelle meg en historie.

Det betyr ikke at jeg ikke setter pris p en fengende beskrivelse, eller at jeg skyr stemningsfylte noveller og bker som pesten. Det gjr jeg ikke. Derimot mener jeg at i hjertet av enhver bok, br historien vre i sentrum. Her og der kan man tillate seg en, maks to noveller som fokuserer p steming mer enn plott. Men det er en alvorlig synd i min bok skrive novelle etter novelle om karakterer som analyserer porene i huden og rynkene under ynene mens de stirrer inn i speilet.

Jeg fryktet at "Kvinnen i den lille gondolen" skulle skuffe meg like ettertrykkelig som s mange andre norske novellesamlinger. Heldigvis gjorde den det ikke. Og grunnen til det er at forfatteren gjorde det mest naturlige av alle ting for en god forfatter; hun fortalte gode historier.

Det gjennomgende temaet i novellesamlingen er forhold. Forhold mellom mann og kvinne, kone og mann, barn og foreldre, mellom naboer og mellom fremmede.

Den frste historien, tittelhistorien, handler om en kvinne som ofrer seg for familien, ikke fr noe for det og som drmmer om komme seg vekk. Den andre historien, "Fatal oransje", er bokas mest urovekkende; den handler om en kvinne som fr slag og om hennes voksne barn som tar sm men ondskapsfulle skritt for hevne seg p moren for barndommens store og sm overtredelser. Bde den tredje novellen, " Husmorferie" og den fjerde "Regn", handler om utroskap. Den frste tar for seg en husmor som er alene p ferie i Nord-Afrika og som blir fristet til bryte ekteskapslftet nr hun mter en ung og kjekk mann, og den andre novellen fokuserer p et par som er p ferie for lade batteriene etter en tff periode.

De fem andre novellene i samlingen er mer dystre enn fire frste, og handler om alt fra ensomhet, til mishandling og selvmord. Ikke akkurat noen lystige emner.

Likevel str samlingen p stdige ben. Historiene er fengende, varme, gjenkjennelige, og mer enn noe annet; interessante. Fokuset ligger p mennesker som er blitt oppskaket av hendelser i nr fortid og som prver komme over det.

Der mange novellesamlinger fokuserer p stemningsbeskrivelser og glemmer nesten alt som heter dramatisk driv, er denne samlingens forfatter opptatt av utfordre karakterene sine. Det tjener bde samlingen og leseren p.

Anbefales.

Tittel: Kvinnen i den lille gondolen
Utgitt: 2002
Forlag: Oktober forlag
Sider: 114

Terningkast: 5

Dden Gr Med Flosshatt av John Dickson Carr


Enhver som leser krim, og det gjr jo de fleste, vil p et eller annet tidspunkt komme over og lese John Dickson Carr. Han er den anglofile amerikaneren som fulgte kjrligheten til de britiske yene, slo seg ned i London, og som skrev erkebritiske krimbker like godt, om ikke bedre, enn sine britiske kollegaer ; Christie, MacDonald etc. Resultatet har blitt at han er kjent som en av de store foregangsfigurene i krimsjangeren. Hans store produksjon, talent for intrikate plott og dialogdrevne bker har etter hvert ftt forfattere som P.D. James til sette ham i plassere i toppsjiktet av forfattere som utformet sjangeren p 1920-og-1930-tallet.

Dette har frt til at bkene hans, er regne som kanoner i sjangeren. P godt og vondt. Ogs "Dden gr i flosshatt".

I likhet med mange av Carrs andre bker, har "Dden gr i flosshatt" en humoristisk undertone som gjr bkenes langtekkelige utleggelser utholdbare.

Det trengs.

En spkefull kriminell terroriserer London. Hans forbrytelser er ikke s alvorlige som baksiden av boka skal ha det til. I hvert fall ikke i begynnelsen. Forbrytelsen stjeler nemlig flosshattene til prominente herrer og plasserer dem p dyr og andre flatterende ting som inviterer latter og hn mot ofrene. En av disse prominente herrene oppsker Fell. Men ikke bare primrt p grunn av hatten. Eller rettere sagt; hatter. William Bitton har nemlig blitt offer for hattetyven to ganger i lpet av tre dager. Ikke nok med det; han har ogs blitt frastjlet et sjeldent og unikt manuskript: manuset til den frste krimromanen som noensinne ble skrevet, av Edgar Allan Poe.

Han vil at Fell skal hjelpe ham spore opp det verdifulle manuset. Men fr Fell rekker sette p seg hatten og etterforske saken, blir Bttons journalistnev, som jobbet med avslre identiteten til hattetyven, funnet drept. P hodet hans sitter en av hattene som ble stjlet fra Bitton.

Fells brede etterforskning graver raskt frem mange mistenkte, og jo flere som avhres, jo lengre blir listen over folk som hadde motiv til ta livet av den avdde. Men Fell er fast bestemt p felle gjerningsmannen. Eller gjr han det?

"Dden gr i flosshatt" er , som mange av Carrs bker en bok som avtvinger respekt. Plottet er intrikat, persongalleriet er stort, og forfatterens evne til holde alle ballene i lufta er s komplett at man bare m ta av hatten for Carr. Etterp husker man sm og store ting som gjr at man likevel lover seg selv aldri, aldri, aldri g tilbake til boka; den er avsindig befolket; plottet er hyst uinteressant; den er avsindig befolket; og s er den kjedelig.

Det strste problemet med bkene til Carr er likevel at hans hovedkarakter; Dr Fell er, for si det mildt, ikke en mann som vekker leserens flelser p noen som helst mte. Han er kald, metodisk, nysom, intelligent og pratsom. Ikke p noe tidspunkt er du i tvil om at han er en habil etterforsker, men han er ikke en karakter som du heier p. Snn sett kan man sammenlikne Carr med en annen amerikansk forfatter; Dean Koontz. Faktisk vil jeg g s langt som si at Carr er Koontz litterre tvilling. Det eneste som skiller dem, bortsett fra skriverene, er sjangeren. Ellers er begge forfattere som skriver om karakterer som aldri fenger lesernes fantasi. Det er derfor begges bker sjeldent er blitt filmet, og derfor Koontz f.eks aldri har ftt samme status som Stephen King, selv om begge har vrt aktive i omtrent like lang tid.

Jeg anbefaler at du leser "Dden gr i flosshatt" hvis du nsker ta en tur innom krimsjangerens kanoner. Ellers vil jeg rde deg til holde deg unna. Her er det ikke mye leseglede hente. Dessverre.

Tittel: Dden gr i flosshatt
Utgitt: 2006 (utgitt p engelsk i 1933)
Forlag: Thriller forlag AS
Sider: 263

Terningkast: 2

Mrket I Krystallkulen av Alan Bradley


I min anmeldelse av den andre boken i serien om Flavia de Luce (her), den intelligente elleve r gamle detektiven som den Canadiske forfatteren Alan Bradley introduserte for verden i 2007, skrev jeg at boka ikke falt i smak fordi sprket kappet huet av ethvert tildrag til troverdighet. Det mener jeg fortsatt.

Problemet er premisset. I stedet for vre opptatt av handlingen, grepet av plottet, bli moret av de sm stridene Flavia har med storesstrene og beundre aspekter ved Flavias karakter, gjr sprket alt det kan for f leseren til rykke tilbake, stoppe og stusse over hele premisset; en elleve-ring som er langt mer sprkmektig enn er normalt.

De voldsomme sttene leseren fr fra de store ordene og formuleringene som Flavia lirer av seg, kunne vrt avledet hvis Bradley ikke hadde valgt la Flavia fre ordet. Ulempen ville ha vrt at bkene kanskje ikke fremsto som like unike, men fordelen av la en allvitende forteller fortelle ville ha vrt at det lindret den gnagende flelsen i leserens bakhode om at historien handler mer om Bradley enn karakteren; om en mann i midten av sytti-rene enn om en intelligent ellevering.

Konklusjonen jeg har gjort meg etter ha lest de tre frste bkene, er derfor ikke bare at Bradley gjorde en alvorlig feil da han valgte skrive historien i frsteperson, men at han egentlig ikke gadd skrive om en troverdig barnekarakter. Uten g i detalj, er det verdt huske at Flavia-bkenes tilblivelse tilskrives en skrivekonkurranse, og jeg har en mistanke om at Bradley bare brukte sin egen stemme og sitt ordforrd og la det i munnen p en elleve-ring, i stedet for skape en helstpt karakter med en egen stemme.

I den tredje boken i serien om Flavia, mter vi den intelligente elleve-ringen mens hun sitter foran en sigynerkvinne og blir spdd. Ut fra hennes interesse for kjemi skulle man ikke tro at Flavia ville vre opptatt av, men der er hun alts.

Nr spkonen bemerker at hun aldri har sett krystallkulen sin s full av mrke, rykker Flavia bakover og tumultene som oppstr frer til at teltet brenner ned.

Plaget av drlig samvittighet, inviterer Flavia kvinnen , som hun finner ut heter Fenella Faa, til bo p familiens eiendom. Faa, som ikke er ukjent i omrdet, minner Flavia om at Haviland de Luce (faren til Flavia) ikke er kjent for like sigynere, og spesielt ikke en som har vrt mistenkt for kidnappingen av et barn. Til tross for at informasjonen gir henne gsehud, str Flavia ved sitt ord. Det skulle hun ikke ha gjort.

Like etter at Fenella slr seg ned med vognen sin p den andre siden av de Luce-familiens eiendom, blir den eldre kvinnen overfalt og alvorlig skadet. Ikke lenge etter blir en av landsbyens sorte fr funnet hengt.

Dermed er Flavia i gang.

"Mrket i krystallkulen" er i likhet med de to foregende bkene i serien, og til tross for at den er en krimbok, en bok som tar seg sin tid. Den er p over tredhundreogtretti sider, men kjennes som om den er minst dobbelt s lang. Ikke bare skjer det lite, men sprket er som vte klr som drar ned nesten ethvert tildrag til fornyelse.

Her og der er det humoristiske scener, men de er dessverre s f og det er s langt mellom dem at de ikke klarer boken fra drukne.

Anbefales ikke.

Tittel: Mrket i krystallkulen
Utgitt: 2012
Forlag: Press forlag
Sider: 335

Terningkast: 1




En liten prinsesse av Frances H. Burnett


Utover kvalitetene som har stadfestet deres plass i den kulturelle skattebingen, er det minst n grunn til at jeg stadig gr tilbake til klassiske bker, enten de er barne-, -ungdoms-eller voksenbker; p grunn av de nostalgiske flelsene som jeg har til verkene.

Ta "En liten prinsesse" for eksempel; det er en barnebok som jeg leste for mange, mange r siden. Utgaven som gjorde meg kjent med Frances H. Burnetts fantastiske barnebok, var p engelsk(dette er en del r fr jeg kom til Norge), og fordi det var en bok vi hadde ftt i oppgave om lese p den engelske privatskolen jeg gikk p, kan jeg fortsatt huske at jeg ikke likte boka. Det var ikke fr kom til Norge og fant en norsk oversettelse at jeg lrte sette pris p boka.

En del har kalt den Oliver Twists romantiske sster. I motsetning til Dickens' klassiske roman, er hovedpersonen Sara Crewe, hovedpersonen i boka, ikke en karakter av sin samtid. Hun er et ideal; god, omtenksom, kunnskapsrik, vitebegjrlig, lojal, klok, oppofrende, altruistisk, mm. Hun er et barn av romantikken; den litterre strmningen p 17-og 1800-tallet som uttrykte nske om "ta opp i seg universelle problemstillinger" og hadde som ml om "vre progressiv, grensesprengende og frihetsskende." (s.219).

Som Leif Lghaug skriver i etterordet, er det mange som anklaget romantikkens forfattere for vre "Disney-istiske" lenge fr Disney, og det delvis sant. Burnett, og mange som delte hennes standpunkt om litteraturens ml og mening p slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, var mer opptatt av eventyrifisere den harde virkeligheten i Victoria-tiden. Ikke fordi de var avskret fra dens pkjenninger (spesielt ikke Burnett, som-tross vanskelige kr-, klarte kare seg og familien opp fra vanskelige kr ved hjelp av sitt skrivetalent), men fordi de ville se p virkeligheten p en annen mte.

Det gjr ogs hovedpersonen; Sara Crewe er et barn, og en karakter, som hengir seg til forestillingsevnen. Bde i medgang og motgang. Hun forestiller seg at hun er en prinsesse og oppfrer seg deretter. Selv nr hun mister faren og gr fra vre stueelev med en egen fransk stuepike til mtte leve i kvistvrelset p eliteskolen til Frken Minchin, streber hun hardt for leve opp til idealet.

Det er noe av det som gjr boka s fantastisk.

Hvis du enn ikke har lest boka, s br du gjre det snart. Og hvis du har lest den fr, s anbefaler jeg deg lese den p nytt. Det er den verd.

Tittel: En liten prisesse
Utgitt:2010 (min utgave, original utgitt 1904 som roman, fr det som fljetong)
Forlag:Transit As
Sider: 219

Terningkast: 6

J For Jaget av Sue Grafton


I den tiende boken om den noen og tredve r gamle privatdetektiven Kinsey Millhone, sender Sue Grafton sin n bermte detektiv for frste gang til utlandet. Nrmere bestemt til resortbyen Viento Negro, i Mexico. Arbeidsgiveren er California Fidelity, forsikringsselskapet som huset Kinseys detektivkontor, fr selskapets kyniske effektivitetskonsulent terminerte avtalen Kinsey hadde med selskapets kuede leder, Mac Voorhies.

N kommer Voorhies med hatten i hnda og gir Millhone et tilsynelatende enkelt oppdrag; en av selskapets ansatte kommer tilbake fra ferie og pstr hardnakket at han s en av selskapets tidligere klienter, Wendell Jaffe, Problemet er at Jaffe dde for fem r siden, og selskapet har etter lang tids kamp i retten nylig betalt ut livsforsikringen p en halv million dollar til enken. Voorhies vil at Kinsey skal reise til Mexico p selskapets regning og bekrefte eller avkrefte pstanden fra den ansatte.

Enda Kinsey fortsatt er sr etter den uforskammede behandlingen hun fikk fra selskapet, drar hun til Mexico av to grunner; for det frste anser hun Voorhies som en venn, og for det andre er det bare idiotisk avvise et tilbud om et par dagers gratis opphold p en ferieresort.

Dermed setter hun seg p flyet og reiser til Mexico.

Etter et par dager med nitidige underskelser str hun fortsatt uten spor. I stedet for sitte ved bassengkanten og sole seg p "fiendens" regning, ringer hun Voorhies og informerer ham om resultatet. Likevel insisterer Voorhies p at hun skal bli vrende der i et par dager, og s komme hjem. Siden hun ikke har noe annet hun skal, protesterer hun ikke.

Like etter dukker Jaffe opp. S starter problemene.

"J for jaget" er ikke en av de beste bkene i serien om Kinsey Millhone. Den er ikke en gang blant de gode. Den er et hakk under, halvannet trinn over de verste.

Plottet er uinteressant, sidehistorien om Kinseys slektninger dreper det lille som er av driv, og slutten uinspirert

Igjen er det sprket som str igjen som det eneste elementet som er verd rose. Men som jeg har skrevet fr, er ikke det nok.

Anbefales ikke.

Tittel: J for jaget
Utgitt: 1995
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Sider: 293

Terningkast: 1

Mannen som ikke ville hjem Roger Pihl


Jeg husker ikke hvem som sa det, men et sitat som har blitt sittende gjennom rene sa dette; ideer for historier (vre de seg for film eller bker) er som skjeletter; ensartede, mystiske, blanke og fettfrie; det er frst nr forfatteren er ferdig med det ordentlige arbeidet-utfrelsen- at noe sregent dukker opp. Det er da, og frst bare da, at man kan bedmme ideens meritter, og hvorvidt den er verdt papiret den er skrevet p.

Jeg kom til tenke p dette da jeg leste Roger Pihls roman "Mannen som ikke ville hjem." (Juritzen forlag, 2014). Premisset for romanen er fengende nok; hovedpersonen, Valdemar Vgen, er en middelaldrende mann som mistet kona og sine to dtre tolv r tidligere. Siden tragedien har Valdemar, i stedet for srge, begravet seg i arbeid. Mer presist jobben som sjef for software-firmaet Global Village. Dedikasjonen har kastet av seg bde konomisk og nr det gjelder prestisje. Hans ene rlige tale p firmaets kongress, har gjort ham til Norges Steve Jobs. Han har til og med kopiert Jobs' bermte replikk; "Jo, og n ting til." fr lanseringen av et spektakulrt nytt produkt.

En dag, like fr rets kongress, mens han er ute og sykler, blir Valdemar pkjrt. Han kommer fra det med livet i behold, og de fysiske skadene er heller ikke uoverkommelige. Men noe skjer med Valdemars nd etter et par dager p sykehuset; omsorgen og selskapet med andre menneske som er opptatt av hans ve og vel, gjr ham for frste gang oppmerksom p det bunnlse ensomme livet han lever. Dette blir enda kraftigere understreket av at den eneste som besker ham for se hvordan det str til med helsa hans, er en torpedo som har tatt noen oppdrag for ham i lpet av rene. (Den eneste andre som besker ham, er et av styremedlemmene, og han kommer bare for fortelle pasienten om alle de kjedelige oppgavene han n m gjre i Valdemars fravr, og at styret i Valdemars fravr har vedtatt gi seg selv et stort utbytte).

Besket fra styremannen overbeviser Valdermar om korrektheten av beslutningen han har tatt; han vil ikke dra hjem.

Det skal vise seg ikke vre s enkelt bli vrende p sykehuset, og snart m han ty til skitne og smertefulle triks for forlenge oppholdet.

"Mannen som ikke ville hjem" har et godt premiss. Det er fengende, samtidig som det berrer noe som absolutt er aktuelt; den bunnlse ensomheten mange fler, lever med og dr i, i verdens rikeste land.

Dessverre er ikke utfrelsen noe rope hurra for. Grunnen er ganske enkel; boka, som Tor ge Bringsvrd fastslr er "satire i verdensklasse" p forsiden, er ikke morsom nok. En del scener som skal vre morsomme er s alvorlige at ikke en gang et smil, for ikke snakke om latter, vekkes hos leseren. En del andre er bare tegneseriefilmaktige, som da Valdemar kaster seg fra toppen av et tak (og overlever(!)) , i et forsk p komme spass til skade at sykehuset lar ham f bli der i noen flere dager. Den absurde vendingen som boka tar i den siste halvdelen, vekker heller ikke lattermusklene.

Dermed sitter vi igjen med en bok som hadde et stort potensiale, men som dessverre kommer til kort.

Anbefales ikke.

Tittel: Mannen som ikke ville hjem
Utgitt: 2014
Forlag: Juritzen forlag
Sider: 237

Terningkast: 2

Ondskapens by av Kristian Lundberg


Grytidlig en kald morgen i november sitter politimannen Nils Forsberg og flere av kollegaene hans i en anonym tjenestebil og overvker en leilighet i den belastede bydelen Rosengrd, i Malm. Leiligheten er et transittmottak for st-europeiske prostituerte. Et sted der drmmelivet de ble forespeilt i det rike Sverige, blir banket og voldtatt ut av deres sinn, fr de selges videre til neste ledd i elendighetskjeden. Det har Nils og kollegaene intensjon om sette en stopper for.

Etter ha overvket traffickingringen i lang tid, er etterforskingens siste ledd forholdsvis enkel; overvke transportbilen fra det yeblikket den krysser grensen og frem til den leverer "pakken" sin i leiligheten. Deretter er planen sl til med full styrke, arrestere alle, overtale kvinnene til vitne og dermed sprenge hele kjeden.

Men nesten ingenting gr som planlagt; Frst avviker en av kollegaene fra planen nr han stopper transportbilen ved grensen. Deretter klarer den samme etterforskeren miste bilen av syne midtveis. Timer gr uten at bilen dukker opp, og Forsberg bestemmer, av desperasjon, at de ikke har noe annet valg enn sl til mot leiligheten. De har s vidt rukket pne dren fr det blir klart for dem alle at operasjonen har blitt komprimitert; eimen av dd og fordervelse tvinger dem til umiddelbart trekke seg tilbake. Nr de samler seg sammen og kommer over overraskelsen, oppdager de to nakne kvinnelik i badekaret p badet.

Med ledelsen p nakken og mediene snusende omkring, m Forsberg bringe p det rene hvordan operasjonen kunne mislykkes til de grader. Ble smuglerne bare nervse, eller ble de advart om holde seg unna? Og hvis de ante ugler i mosen da de ble stoppet ved grensa, hvordan forklarer det at kvinnene i leiligheten allerede hadde vrt dde i minst to dgn?

Det gr ikke lang tid fr Forsberg mistenker at de har en eller flere utro tjenestemenn blant sine rekker. En mann som har noe skjule. Og han selv er en av dem.

De to skalte "blurpene" (korte anmeldelsestekst) kan ikke annet enn skape hye forventinger hos enhver som ser dem. Den ene, skrever av "Kulturnytt" sier om forfatteren, Kristian Lundberg; "Han er bedre enn Henning Mankell, Hkan Nesser og ke Edwardson". Den andre "blurpen" sier ganske enkelt at boka er s vakker at man fr trer i ynene. Den siste tilskrives Dagens Nyheter, Sveriges strste dagsavis.

Bortsett fra passasjene som handler om byens sosiale og klassemessige skiller og socialdemokraternes hamskifte og inntok i lokalpolitikken, kan jeg ikke si at noen av anmeldelsene treffer. "Ondskapens by" er rett og slett en forferdelig drlig krim.

Plottet er amatrmessig, etterforskningen er nrmest ikke-eksisterende, skurken dukker aldri opp, de interne stridighetene er barnslige, og de kvinnelige karakterene er helt latterlige.

Jeg vet ikke hvem som skrev anmeldelsen for "Kulturnytt" i Sverige, men i en perfekt verden ville den personen bli sakskt for rekrenkelse.

Styr unna denne!

Tittel: Ondskapens by
Utgitt: 2008
Forlag: Publicom forlag
Sider: 196

Terningkast: 1 (for passasjene om den fascistiske vinden som blser over byen)

Eneboeren av Finn Carling


I Finn Carlings "Eneboeren" mter vi en havarert Afrikafarer p tampen av sitt liv som prver erindre over hva som brakte ham dit han er. Det er ikke en lystig historie.

En eldre fremmedkriger og flyger som kjemper p siden av en opprrsgruppe som prver styrte en ikke-navngitt afrikansk diktator, ndlander i "savannaen" nr han en dag fr et problem med flyet. Raskt oppdager han at problemet ikke av mekansk art, men stammer fra det enkle faktum at flyet er tomt for drivstoff. En liten lapp som han finner senere forteller ham at det ikke et uhell, men en villet sabotasje, utfrt av en del av hans egne; Spass hatet han gjorde seg blant kampfellene med sin arrogante fremferd og sine til tider onde pfunn.

Det er ikke spesielt overraskende skal det vise seg.

Mens han prver ta over seg situasjonen han er i, mimrer han over fortiden, og jo mer som avdekkes, jo mer tydelig blir det at han er en sadistisk sosiopat, et forstyrret sinn som har kommet til kontinentet av alt annet enn idealistiske grunner.

"Eneboeren" er en liten bok. Knapt ethundreogtjueen sider. Men den rommer s mye ondskap, grusomheter og sadisme at mrket truer med sprenge seg ut av sidene.

Baksiden av boka lover at historien skal handle om ondskapens banalitet. Og for en gangs skyld overdriver ikke bakteksten. Jeg kan knapt huske ha lest om en mer forstyrret og ond karakter i r. Sett i strre sammenheng er Finn Carlings hovedperson, Alex Hurt, lillebroren til Kurtz; den mytiske figuren i Joseph Conrads "Mrkets hjerte".

Fordi dette er mitt frste mte med Carling, visste jeg ikke hva jeg kunne og burde forvente av boka. Jeg kan likevel utelukke at jeg forventet bli like forstyrret av boka som det jeg ble.

Forfatteren overser ikke leserne med lange beskrivelser om vold og sadisme. Derimot mestrer han evnen til gi leseren noen uforglemmelige og kontrollerte utbrudd, fr han lar oss f pusterom til fordye det vi har lest. Frem til neste eksplosjon.

Sprket er konsentrert, avslringene dosert og slutten er tvetydig nok til sende leserne hjem med nok gruble over.

Det gjr "Eneboeren" til en av disse bkene som fr leseren til dra seg selv i rene for ikke ha oppdaget forfatteren tidligere, og til love finne rom for bibliografien til forfatteren i leselisten sin.

Imens kan jeg varmt anbefale "Eneboeren"!

Tittel: Eneboeren
Utgitt: 2004
Forlag: Gyldendal
Sider: 120

Terningkast: 5

I For Indisier av Sue Grafton


Verken "G for gissel" eller "H for hasard", de to foregende bkene i Sue Graftons alfabetserie om privatdetektiven Kinsey Millhone falt i smak hos meg, og jeg begynte tro at serien var i en nedadstigende spiral nr det gjelder kvalitet. Men s kommer "I for indisier" og beviser alle mine antakelser feil.

Et par ting har forandret seg i livet til Kinsey Millhone etter hendelsene i "H for hasard"; i privatlivet sitt har hun tatt en pause fra sitt av-og-p forhold med den gifte politimannen Jonah Robb (det er komplisert, som Kinsey pleier si); California Fidelity, forsikringsselskapet som huset Millhones kontor, tok rdet til sin effektivitetskonsulent og terminerte den gjensidig nyttige avtalen som ga henne gratis kontorlokaler mot at hun etterforsket noen saker i mneden for dem; og som om det ikke var nok, har eiendomsprisene skutt i vret, noe som har kt leiekostnadene for bde nringsmarkedet og i det private boligmarkedet.

Det tvinger Kinsey til ta alle store og sm saker som kommer hennes vei, til og med stevningsleveringssaker som bare betaler ca. 20 dollar, og bare nr oppdraget er utfrt.

Det er derfor oppdraget fra advokatfirmaet Kingman & Ives, der hun leier lokale, kommer som manna fra himmelen. En av partnerne, Lonnie Kingman, har vrt s uheldig at han har mistet sin veteranetterforsker til hjerteattakk, bare et par uker fr han Lonnie skal i retten i forbindelse med et sivilt sksml mot en mann som ble anklaget og frikjent for drapet p sin rike kone.

Selv om drapet fant sted seks r tidligere, og mannen ikke kan bli rettsforfulgt for drapet igjen, vil Lonnie at Kinsey skal gjennomg saksdokumentene og finne flere bevis.

Kinsey setter i gang etterforskningen sin med en sult og pgang som minner om den Kinsey vi kjenner fra de frste bkene (fr "G for gissel" og "H for hasard"). Raskt kommer hun til en foruroligende konklusjon; den avdde privatdetektiven, en veteranetterforsker som en gang var forretningspartner med Kinseys mentor i yrket, har gjort et slapt arbeid. Enda verre; det ser ut som om han har fakturert Lonnie for arbeid og reiser som aldri fant sted.

Dermed m hun ta notatene og dokumentene fra hverandre, systematisere etterforskningen og finne nye fakta som kan redde det vaklende sksmlet.

Kollapser saken vil det ikke bare betyr at urettferdigheten seirer, men det vil ogs gi mannen de alle tror er en morder en premie; en arv p over 2.6 millioner dollar.

"I for indisier" bringer bde Kinsey og Grafton tilbake fra det middelmdiges land og tilbake i god og gammeldags form. Spenningen er sitrende, karakterene interessante og levende og plottet er komplisert nok til at leseren febrilsk blar sidene for finne ut hvordan det kommer til ende. Jeg gjorde i hvert fall det.

Som vanlig er sprket upklagelig; stramt og fritt for undvendig fett.

Den eneste innvendingen jeg har mot boka, knytter seg til en episode i boka hvor en gjerningsperson for en forbrytelse blir konfrontert av Kinsey og tilstr uten pressmiddel. Det trekker bokas troverdighet og scenens alvor ned.

Ellers er boka anbefale.

Tittel: I for indisier
Utgitt: 1995
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Sider: 268

Terningkast: 5

Ufullendt historie av Volker Braun


I midten av 1970-rene i DDR; Karin er ung og ugjenkallelig forelsket i Frank. Men i et land hvor statens kvelende ideologi krever absolutt lydighet og absolutt kontroll, er selv kjrligheten mellom to unge mennesker ikke fri for inngripen fra statens side.

Motstanden personiferes gjennom Karins far, en OVERBEVIST og INFORMERT borger som krever av datteren at hun skal bryte det gryende forholdet uten fortelle henne mer enn at gutten vil stte p problemer i nr fremtid. Nr Karin krever svar av faren, sier han bare at hennes fortsatte forbindelse bare vil mistenkeliggjre familien og delegge all den velviljen og anseelsen som han har bygget opp i lpet av mange r.

Karin velger ikke hre p faren. Faktisk gr hun s langt som informere Frank om hva faren har sagt. S gir hun seg hen til ham og blir gravid, uvillig til erkjenne de mrke kreftene som er p vei for knuse bde hun og hennes utvalgte.

Volker Brauns "Ufullendt historie" er en liten roman som rommer s mye; paranoia, kjrlighet, ekstremisme, svik, banal ondskap og skremmende likegyldighet.

Der for eksempel "Den korte enden av Sonnenallee" (anmeldt her) bruker svart komikk og absurdisme for gi leseren et innblikk i livet i DDR, er "Ufullendt historie" alvorlig, tung og fortettet. F bker har gitt meg sterkere flelse om den klamme hnden til statsmakten i landet, og enda frre har ftt meg til stoppe for ta en pust i bakken av ndend.

"Ufullendt historie" er en bragd av en bok. At den kom ut midt i perioden handlingen historien finner sted, og at den ble forbudt i DDR gjr den ikke bedre. Autensiteten er bare prikken over i-en.

Les den!

Tittel: Ufullendt historie
Utgitt: 1977
Forlag: Aschehoug
Sider: 80

Terningkast: 6

Et Enkelt Drap av Theodor Kallifatides


Det er tidlig vr. En pjokk og onkelen hans som bruker det milde vret til fiske finner en flytende plastsekk i sjen. Inni er det en ung kvinne, skutt tre ganger.

Saken havner p bordet til den nyutnevnte lederen for voldsavsnittet i Botkyrka Kommune, Kristina Vendel. Hun er trettitre r, filosofiutdannet og noks rgjerrig. Politiyrket var ikke hennes frste valg, men siden omstendighetene frte henne p sporet har hun satt all sin energi og alle evner inn p glitre i jobben. Det har hun ogs gjort. Godt hjulpet av sine prestasjoner og de politiske reformene av institusjonenes ansettelsesprosesser, har hun kommet seg raskt oppover karrierestigen. N leder hun voldsavsnittet i Botskyrka Kommune, et sted hvor kravene til avdelingen langtfra str i stil med ressursene som er tilgjengelig for politiet generelt, og avdelingen hennes spesielt.

Som om det ikke er nok, m hun stadig ta hensyn til de sre flelsene som enn eksisterer i avdelingen over hennes utnevnelse, en utnevnelse som en del i avdelingen mener var en grov overtramp mot menn med langt mer erfaring og lederevner enn henne. I tillegg str hennes stttespillere som tvang gjennom utnevnelsen i kulissene og venter p at hun skal at deres tillit til henne var bryet verd.

Med alt dette i minnet, er liket i sjen et mareritt av en sak.

Verken pressedekningen, eller sjekking og dobbeltsjekking av savnetlisten gir etterforskerne noen ledertrd. Det er frst nr rettslegen undersker hennes tenner at de finner ut at hun sannsynligvis ikke er fra Sverige. Videre etterforskning viser at liket kan ha ligget under isen i sjen i mer enn et halvt r. Dermed m de g lenger tilbake i tid enn frst antatt. Det er da de kommer over en anmeldelse. Fra Estland.

Offeret viser seg vre en ung kvinne ved navn Natasha Filippovna. Og hun er ikke den frste fra Filippovna-familien som blir drept i Sverige.

"Et lite mord" er en ganske ordinr krimbok. Samtidig er det en bok som prver vre uordinr. La meg forklare; den er ordinr fordi den ikke har noen overraskende vendinger, en utspekulert skurk, eller etterforskningstriks eller innsikt som krever stor deduksjon. Den er med andre ord veldig hverdagslig krim, hvis det er noe som heter det. Men p samme tid prver den gi leseren noe litt ekstra, og dette lille ekstra er hva man kan kalle en hverdagsfilosofering om livet, dden, forhold, en klatt om religion og litt om musikk.

Det er greit nok skrive en filosoferende bok, men det er sjeldent at filosofering lykkes innen krim. Med mindre man inkorporerer filosofien i plottet og lsningen. Det er ikke tilfellet her. Dermed blir det et sidespor som av og uventet kjrer inn i plottets hovedfelt, bare for svinge ut og blir borte frem til en annen anledning dukker opp.

Siden plottet i seg selv ikke er noe skrive hjemom, er sprket derimot en fornyelse. Det er s klart, ujlete og stramt at det kan f en flat ball til sprette. Hvis boka hadde vrt en roman, er jeg sikker p at jeg ville likt den bedre enn jeg gjr. Men fordi boka er en krim, har jeg som leser en del forventninger til hva og hvordan den skal vre. Disse infrir ikke boka.

Men det er bare min oppfatning.

Tittel: Et enkelt drap
Utgitt: 2005
Forlag: Bazar forlag
Sider: 285

Terningkast: 2

H For Hasard av Sue Grafton


I den ttende boken om privatdetektiven Kinsey Millhone, sender Sue Grafton sin populre heltinne undercover i forsikringssvindelens underverden. Resultatet er dessverre ikke noe skrive hjem om.

Kinsey Millhone har akkurat kommet tilbake fra et oppdrag i San Diego og s vidt rukket parkere bilen utenfor kontoret nr hun finner ut at en av hennes gode venner fra California Fidelity , Pernell Perkins, er skutt og drept. Politiet str uten spor. Likevel anmoder de ikke Kinsey om bistand. Ikke at hun har tid til bidra med noe heller.

Effektiviseringseksperten som dukket opp i slutten av "G for gissel" har nemlig satt California Fidelity p hodet. Alle som ikke er effektivisert ut, gr p thev. Og n er turen kommet til Kinsey og hennes avtale med selskapet. I motsetning til lederen for CF, mener den nye mannen at selskapet kaster bort plass p Kinsey. Videre mener han at avtalen selskapet har med Kinsey, hvor hun etterforsker noen saker for dem i bytte mot ikke fakturere henne for leien, ikke er til fordel for selskapet.

Enda hun ikke nsker danse etter pipa hans, velger hun ta en fillesak for bevise sin nytte for selskapet. En tilsynelatende enkel sak om forsikringssvindel.

Bibianna Diaz, mlet for etterforskningen, har sendt inn nvendige papirer og vil kassere inn p en nylig opptegnet forsikringspolis. Hun hevder at bde hun og bilen ble skadet i en ulykke som ikke var hennes skyld. California Fidelity mistenker derimot at ulykken var fingert, og at Bibianna er en svindler.

Kinseys sporer opp Diaz og finner bevis for at selskapets mistanker har noe for seg. S gr det alvorlig galt. Og plutselig er Kinsey fanget i et nett av grdige svindlere, rgjerrige politifolk og drapsmenn.

En fjerdedel ut i "H for hasard" er det en scene som er srdeles viktig for hva leseren skal mene om boka; Kinsey har sporet opp, fulgt etter og funnet klare beviser for Bibiannas svindel. I stedet for trekke seg ut, skrive sin rapport og innkassere honoraret/rosen, bestemmer hun seg for g undercover. Hensikten er finne flere bevis, enda de bevisene hun allerede har er nok for domfellelse. Den undvendige cover-jobben ender med en skyteepisode som sender henne enda dypere ned i coverjobben.

Hvis du bestemmer deg for akseptere at hun gjr det lille ekstra for innhente beviser, s vil du synes sannsynligvis like "H for hasard". Jeg er ikke av samme mening.

Dermed ender jeg med like "H for hasard" snn passe.

Men jeg rder deg til hoppe over den.

Tittel: H for hasard
Utgitt: 1996
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Sider: 239

Terningkast: 2

Sue Grafton p lavbluss


Kinsey Millhone fr et rimelig enkelt oppdag av sin nyeste klient; finn moren min. Klienten, Irene Gersh, er en velhavende og middelaldrende frue som ikke har hrt fra moren sin p et halvt r, og n er hun redd for at noe ille har skjedd med moren.

Fr Millone reiser til Brawley i San Diego, der den savnede Agnes Grey bodde sist, fr hun en telefon fra en forsvarsadvokat som hun samarbeidet med for en tid tilbake. Han ringer ikke for tilby henne et oppdrag, men derimot for informere henne at en felles bekjent, klient og kriminell, har satt fire mennesker p en ddsliste fra fengselscellen. Kinsey er en av dem.

Nyheten bde bekymrer og gjr Millhone stolt; den bekymrer henne fordi advokaten foreslr at hun enten m hyre beskyttelse selv eller g til politiet og be dem om hjelp, noe som vil uansett hva hun gjr vil begrense hennes bevegelsesfrihet og evne til gjre jobben sin; samtidig gjr den henne litt stolt over at hun er p en eksklusiv liste som blant annet inkluderer en av de mest prominente dommerne i Santa Teresa.

Med dette i bakhodet, reiser hun til Brawley. Den lille byen i rkenen er tilholdssted for en del mennesker som har flyktet fra sine problemer, vre de seg konomiske, sosiale eller kriminelle. Noen av disse, en gruppe p mer enn et dusin, har overtatt husvognen der Agnes bodde inntil nylig. Naboene vet ingenting om hvor hun er finne . Men det gr ikke lang tid fr Kinsey gjr det; p et sykehus.

Blant de mange tingene som feiler den gamle damen, er demens. Det er derfor Kinsey ikke legger srlig vekt p kvinnens forvirrete tirade og synlige redsel nr hun blir informert om at hun skal bringes tilbake til Santa Teresa.

Det burde hun ha gjort.

"G for gissel" er den sjuende boka i Sue Graftons besteselgende alfabetserie om privatdetektiven Kinsey Millhone, den sjette i rekken som denne leseren har lest.

Bokas hovedplott er en forbrytelse som fant sted i begynnelsen av 1940. Snn sett kan kan si at dette handler om en "cold case", den eldste som Kinsey noen gang har jobbet med.

I historier denne er det viktig at mysteriet i fortiden, eller fortidsplanet av historien om du vil, har sin egen spenningskurve. Det skal vre undvendig si at det samme br vre tilfellet med ntidsplanet. Dessverre lykkes ikke "G for gissel" med noen av forskene.

Bde forbrytelsen i fortiden og etterdningen(e) i ntiden mangler nerve. Boka prver kompensere for dette ved sy inn trusselen mot Kinseys liv, uten at det hjelper nevneverdig.

Det eneste som er rosverdig er sprket. I likhet med de andre bkene i serien som jeg har lest, er sprket her ogs fritt for stafasje og fett. Det gjr at verken handlingen ikke kaster bort leserens tid p undvendig mye annet.

Dessverre er det ikke nok.

Tittel: G for gissel
Utgitt:
Forlag: Tiden
Sider:

Terningkast: 2

hits