leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

En kort evaluering av psykososialt stress av Henrik Nor-Hansen


I de siste tretti frti rene har det gtt inflasjon i psykiske "lidelser". Schizofreni er n like mye en lidelse oniomani (shoppetrang) ,hamstring og abstinenser knyttet til seponering av koffein. Det som likevel har har ftt mest oppmerksomhet i de siste rene, er overdiagnoseringen av ADHD og overmedisineringen som flger. Fordi psykologi og psykiatri ikke er en av de harde vitenskapene, og fordi feltet- av en eller annen grunn bli sterkt pvirket av USA-baserte psykologi-og-psykiatriforeninger- er diagnosene mer avhengige av hndsopprekningsmetoden enn av en eksakt vitenskapelig metode. Videre har legemiddelindustrien i USA en kjent innflytelse p bde psykologer og psykiatre (via f.eks sponsing av konferanser, rabattordninger, og sttte til organisasjoner) noe som har frt til at 15 prosent av ungdommer p videregende har ftt diagnosen, nesten tredobbelt av det mange eksperter mener er det reelle antallet som kan ha ADHD.

Henrik Nor-Hansens "En kort evaluering av psykososialt stress" handler om en ung mann, Halvor Leland. Han er en biolog som en gang leverte "en av de beste hovedfagsoppgavene" i sitt kull p Universitet i Bergen. Han lider ikke av ADHD, men av "psykososialt stress".

Nr vi frst mter ham, i 1988, er han p en en-manns forskningstur. stedet for hans granskning er ved dlandsvatnet p Stord, og planen er studere skogsneglen i omrdet.

Mens han oppholder seg p sitt tomannstelt fr den unge forskeren plutselig et slags sammenbrudd. Han fr konsentrasjonsvansker, er apatisk og bryr seg ikke lenger om hygienen sin. Etter to uker alene sttet han p et par unge jenter. Men han er i en spass drlig hygiensk forfatning at han skremmer dem fort vekk. Eller reagerte jentene p at han var naken? Like etterp mter han et eldre par som kjrer en Saab. Han spr dem om de kan gi han skyss inntil Leirvik sentrum, men p grunn av hans tilstand opplever paret hans enkle anmodning som en trussel. S for unng provosere ham, sier de ja til kjre ham, bare for stikke fra ham nr de stopper ved en besinstasjon og han gr inn for kjpe plser.

P grunn av bokas ekstreme korthet, er det greit stoppe handlingsreferatet der. Jeg kan likevel si at Halvors "psykososiale stress" blir verre helt til den kulminerer i en situasjon som minnet meg om voldsutvelse i tegneserier.

Stemmen som frer historien i penn er en psykolog/psykiater som (jeg antar) evaluerer hans psykiske historie etter den voldelige hendelsen i slutten av boka. Dermed brer sprk preg av en distansert tone. Fordelen med det er at sentimentaliteten er skret vekk. Ulempen er at tretti rs historie sveipes gjennom i lysets hastighet.

Boka er til tider morsom. I starten av historien fastslr rapportskriveren at "Halvor Leland leverte en av de beste hovefagsoppgavene i sitt rskull, men det ble kjent at nivet hadde vrt relativt lavt." (s.15) Nr ekskjresten til en tidligere venn tilbyr seg gi ham skyss, heter det "Kvinnen kjrte da tilsynelatende umotivert nedover riksvei 509. Leland skal ha oppfattet en vag seksuell untone." (s.25).

"En kort evaluering av psykososialt stress" er morsom, sarkastisk, ironisk, underlig, og til tider original. Bortsett fra visse sm forseelser som hovedsakelig dreier seg om logiske hull, er boka en fest.

Anbefales.

Tittel: En kort evaluering av psykososialt stress"
Utgitt: 2014
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Sider: 65

Terningkast: 5

Pinnsvinet av Julian Barnes


Politiske omveltninger har en tendens til skape rare sengekamerater. To politiske eller personlige motpoler som kom like godt overens som bikkjer og katter kommer sammen, og plutselig er verden ikke den samme. Et eksempel som ligger mitt hjerte nrt, er mitt opprinnelige hjemland, Somalia. I slutten av 2006 nedkjempet en skalt "islamisktisk" militsgruppe den anerkjent regjeringens styrker. Seiren var kortlivet. I desember 2006 oppmuntret Bush-administrasjonen nabolandet Etiopia til invadere landet. Som sagt s gjort. P korte tre uker sto Etiopiske soldater i Somalias hovedstad, Mogadishu. Lederen for islamist-gruppen ble tatt av amerikanske elitestyrker og flyet til Kenya. Noen uker senere dukket han opp i et tredje naboland, Djibouti, og annonserte at han og hans fly i militsgruppen ville bli en del av det samme parlamentet som han dmte nord og ned bare noen uker tidligere.

Snuoperasjoner som den ovennevnte skjer ikke bare i Somalia. De er finne overalt. I Egypt der skalte liberale grupper plutselig skiftet side i 2013 og gikk fra st i bresjen for demokratikampen i landet til bist de militre i velte den valgte presidenten og regjeringen i landet. I Yemen og Tunisia; I Irak og Syria; Og i USA og England, omenn av mer milde grunner.

Julian Barnes' "Pinnsvinen" handler om omveltninger, om en re-kunfigurering av et lands politiske landskap i kjlvannet av Kommunismens fall, og konsekvensene av denne kollapsen.

Stojo Petkanov er mannen som sitter med sverteper. Etter ha styrt landet sitt med jernhnd i over tretti r, blir han kastet ned fra trnet sitt av demokratiseringsblgen som treffer hjemlandet i starten av 1990-ra. For vinne folkets tillit og troverdig i utlandet, bestemmes det at han skal rettsforflges foran pent kamera. Mannen som skal fre saken mot ham er den unge og rgjerrige jussprofessoren Peter Solinski. Enda han har aldri frt en sak fremfor retten, og har egne svin i skogen, blir Solinski utvalgt til fornedre, kue, sjikkanere og avslre Petkanovs skittenty foran TV-kameraene. Det Solinski ikke vet, er at den gamle kommunistreven har et par ess i ermet.

"Pinnsvinet" er en intelligent, fortettet, spennende og informativ liten roman. Karakterene i boka er s godt tegnet at de stiger opp av bokens sider som mennesker av kjtt og bein. Det merkes at man er i hendene p en som vet hva han prater om (Barnes er Sovjet-ekspert) og tillegg har den engelske forfatteren en fordmt god penn. Mer enn en gang minnet han meg om spionmesteren John Le Carre. Det er alltid et pluss i min bok.

Dersom du nsker lese en sammensatt, spennende og intelligent bok om kollapsen av kommunismen i satelittstatene i Sovjetunionen er "Pinnsvinet" en bok jeg vil anbefale.

Les den!

Tittel: Pinnsvinet
Utgitt: 1992
Forlag:Aschehoug
Sider: 103

Terningkast: 5

A For Alibi av Sue Grafton


I lang tid har jeg , av forskjellige grunner, prvd unng lese Sue Grafton. Hver gang blikket falt p den nesten meter-lange hylleplassen som bkene hennes okkuperer p det lokale biblioteket, har jeg tvunget meg selv til skifte fokus. Se en annen vei. Grunnene er ganske overfladiske, til og med fordomsfulle. Uten ha lest ett ord av Grafton, satte jeg henne i samme bs som forfattere som Mary Higgins Clark, Janet Evanovich og i mindre grad; Sidney Sheldon. Forfattere som skrev utvannet krim, og som var opptatt av kvantitet i stedet for kvalitet.

For et par uker siden, bestemte jeg meg for overkomme min fordom og gi Grafton en sjanse. Jeg bestemte meg for lese den frste boka i hennes alfabet-serie. Dessverre var bok ikke oppdrive. Den mtte bestilles. Siden jeg ikke var spesielt motivert, sa jeg til bibliotekaren at det ikke hastet. Planen var enten se an om og nr boka dukket opp av seg selv, eller eventuelt bare bestille et eksemplar fra bokkilden(det frste og beste stedet jeg vet om til kjpe bker). Men s fant jeg en gammel og gulnet kopi av "A for alibi" fra 1991.

Fr jeg sier litt om handlingen i boka, er det greit fortelle at jeg er elsker, ja, elsker! gode pningssetninger. Jeg elsker de spass at jeg ikke bare samler p de, men jeg trler ogs nettsider og artikler som bruker tid, spalteplass og rangerer dem.

"A for alibi" har en av de beste pningssetningene jeg har kommet over i en bok som jeg aldri har lest. Her er de frste linjene :

"Jeg heter Kinsey Millhone. Jeg er privatdetektiv med tillatelse til arbeide i staten California. Jeg er trettito r gammel, skilt to ganger, har ingen barn. I forgrs drepte jeg noen. og tanken p det plager meg." (s.5).

Jeg vet ikke hva andre lesere tenker, men med en gang jeg leste disse linjene var jeg solgt.

Nevnte Kinsey Millhone blir en dag oppskt av en kvinne ved navn Nikki Fife. Hun er den unge kona til en skillsmisseadvokat som ble drept for tte r siden. Faktisk ble Nikki dmt for ugjerningen og har sonet tte r bak murene for drapet. Men enn bedyrer hun sin uskyld. Og til tross for eksmannens slette karakter, nsker Nikki at Kinsey skal etterforske drapet, og finne ut hvem som egentlig sendte mannen tidlig i graven.

Fordi Laurence, eksmannen til Nikki, var en rundbrenner av rang, er listen over mistenkte lang. Den inkluderer ekskona hans Gwen, en eldre kvinne med et mektig nettverk, en ukvalifisert sekretr som aldri la skjul p sin forakt for ham, en sret ung mann, og kanskje til og med kriminelle elementer. Kan Millhone finne ut av floken?

"A for alibi" er, uten tvil, en av de best skrevne krimromanene som jeg lest p en stund. Den har et sprk som flyter varm kniv gjennom smr, en hovedperson som er interessant, sympatisk og gjenkjennelig, og et fengende plott. Som om det ikke nok har handlingen en rett-p-sak stil som unngr alle fallgruvene som de fleste krimbker faller i, hvorav ett av dem er kaste bort undvendig mye tid p privatlivet til hovedkarakteren. I "A for alibi" fr leseren en passe liten dose om Millhones privatliv, men det blir aldri gjenstand for speserieliknende drvtygging, slik tilfellet er i mange, mange, mange krimbker.

"A for alibi" er morsom, spennende, gripende og fengende.

Jeg har ingen problemer med innrmme at jeg var en idiot som forhndsdmte bkene til Grafton.

Imens kan jeg anbefale "A for alibi" p det varmeste.

Tittel: A for alibi
Utgitt: 1991 (p norsk)
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Sider: 222

Terningkast: 5

Organer til salgs av Susanne Lundin


Selvpreservasjon er et av de mest inngrodde instinkene hos alle organismer. Ingen organisme kan markere sin vren uten ske etter fde (ved hjelp av jakt eller arbeid), innta byttet av sitt arbeid, fr den reproduserer med dette ene mlet for yet: Leve. Det er et av biologiens mest rasjonelle instinkter. Men mennesker er, heldigvis, ikke som andre organismer. Ulikt alt annet levende her p jorda, danner ikke atferden vr en rsakskjede som munner ut i en biologisk forklaring. De munner derimot ut i grunner. Forskjellen er, som den norske filosofen Lars Svendsen ppekte i sin filosofibok "De sanne, det gode, det skjnne:en innfring i filosofi" (Universitetsforlaget, 2004) at grunner, i motsetning til rsaker, bygger p et moralsk fundament. Men hva om disse kommer i konflikt med hverandre? Hvilken av dem vil, eller br komme seirende ut av det?

Sprsmlene kan fremst som rent hypotetiske. Det er de dessverre ikke. Hvert eneste r fr flere tusen nordmenn en eller annen diagnose som gjr det ndvendig med organtransplantasjon. Av disse er noen f s heldige at organet de trenger er en lever eller en nyre, enda frre vinner lotteriet fordi de har en i familien eller vennekretsen som kan og vil donere. De fleste er ikke s heldige. De m stille seg p venteliste og vente i minst et r.

De som ikke kan eller vil vente og som har midler nok, kan reise til utlandet. Til land som Filippinene, Pakistan, India, Tyrkia, Sr-Afrika og andre, der fattige donorer enten bor eller blir flyet inn av mellommenn og organsalgligaer med internasjonale forgreininger.

Susanne Lundins "Organer til salgs" handler om det konomiske, etiske, moralske krasjet mellom desperate rike mennesker som lider av sykdom og som vil leve, og desperate fattige mennesker som fr organene sine hstet for en brkdel av pengene som sirkulerer i dette markedet.

For det er akkurat det det er; mennesker i nd blir hentet fra Moldova, fra Nasaret og fra favalaene i Recife i Brasil, og blir flyet eller fraktet over grenser med lfter om titusener av kroner og oppflging. Men s snart organene er levert, forsvinner lftene lik dug for solen. Dermed sitter de fattige i et enda dypere hull enn de gjorde fr. Det eneste som er forandret, er at de - i tillegg til fattigdommen, n har synlige merker som stigmatiserer dem og skrantende helse som gjr dem uattraktive i arbeidslivet.

Fordi Lundin er svensk, fokuserer hun litt p Sveriges. Der er det, i likhet med herhjemme, forbudt selge organer. Prinsippet som underbygger det svenske organisasjonssystemet (og ssterorganer bde her i Norge og mange andre land) er altruismemotivet. Troen p at mennesker, av sitt hjertes gode, skal velge donere (noen av) organene sine slik at andre kan leve lengre. Resultatet har mildt sagt vrt varierende. I Norge er ventetiden ikke mindre enn et r. I Sverige er det tre r.

Det eneste landet som har lykkes med matche tilbud og ettersprsel er, kanskje overraskende nok, Iran.

Fr landet reformerte systemet sitt, hadde landet de samme utfordringene som mange andre land; kende livsstilssykdommer, for f donorere, for lange ker, for mange som mistet livet undig mens de sto p listen. S bestemte landets regime seg for oppheve forbudet mot salg av nyrer. Dermed kan mennesker som har rd til det kjpe, og de som ikke kan fr bistand fra bde staten og nasjonale hjelpeorganisasjoner til dekke utgiftene.

Til tross for forbudet i f.eks Sverige om kjp, salg og tilrettelegging for handelen, har loven et lite smutthull; svenske borgere kan fritt reise til utlandet, kjpe organer, komme hjem og f medisinsk bistand slik at kroppen ikke stter ut det kjpte organet. En stilltiende aksept av handelen. Bare transaksjonen skjer utenfor landets grenser.

"Organer til salgs" er interessant, informativ, og veldig godt skrevet. Den luker ut de mange fagtunge begrepene som vanligvis dukker opp i litteraturen, og setter fokus p menneskene p begge sider av denne handelen. En av de beste bkene jeg har lest i r.

Anbefales sterkt!

Tittel: Organer til salgs"
Utgitt: 2014
Forlag: Font Forlag
Sider: 220

Terningkast: 5

Gourmeten av Muriel Barbery


I debutboken til den franske forfatteren Muriel Barbery (Pinnsvinets eleganse) introduseres vi for den aldrende matkritikeren Pierre Arthens. Han bor p den samme bygrden der Rene var portnerske i Pinnsvinets eleganse; den andre boken fra forfatterens hnd og boka som gjorde Barbery kjent for en stor leserskare verden over. I motsetning til Rene, er Pierre ikke bare velhavende, han er ogs hensynsls, selvopptatt og arrogant. Med andre ord; det perfekte eksemplet p overklassemenneskene som Rene flte seg trkka p av. Forresten kommer Rene kort til ordet med sitt passiv-aggressive syn p de rike i starten av historien. Deretter forsvinner hun ut av historien.

Det er en gjennomgende forseelse i boka. Barbery lar forskjellige karakterer komme til ordet. Det gjr historien en smule mer interessant enn den ville vrt ellers, men samtidig er det uunngelig bli trett av de mange karakterene og pflgende perspektivendringene.

Til tross for de stadig skiftende vinklene som historien fortelles fra, er det ingen tvil om at Pierre er i sentrum. Han er sekstitte, har vrt gift med Anna i frti r, og kaller seg selv "verdens strste matkritiker". Ingen ydmyk sjel alts. Nr legen informerer ham om at han bare har frtitte timer leve (fr hjertet gir seg, og fr han mest sannsynlig m abdisere tittelen), er det brtt tid for refleksjon over livet han har levd.

Siden tittelen p boka heter "Gourmeten" er det en underdrivelse si at mye av refleksjonen til Pierre kretser rundt mat og drikke. Ikke bare rundt hva som er god mat og drikke, eller drlig mat og drikke, men ogs hva som skal til for lre kjenne forskjellen. Hvor inspirasjonen til fagmannen (for det er ofte menn) kommer fra, og hvorfor en slik subjektiv mening tillegges spass mye vekt i den moderne konomien at gourmetens penn bde kan lfte frem et bortgjemt vertshus og ruinere en prominent restaurant.

Sukessen p karrierefronten frer ikke overraskende til at han neglisjerer hjemmelivet. Han velfarter rundt omkring i bde Frankrike og i utlandet etter mat og drikke som danner et godt partnerskap. Like opptatt er han ikke av vre tro til partneren hjemme, enda han er klar over at historiene om eskapadene hans finner sin vei tilbake til Anna (som har sine egne grunner for bli). Han er enda mindre opptatt av hva barna mener om ham. Til og med n som dden str p drterskelen.

"Gourmeten" er velskrevet, atmosfrisk, og godt researchet bok. Dessverre er det siste ankeret som senker historien og karakterene til bunns. Researchen og detaljene om maten og drikkene gir sjeldent rom for karakterene vokse, eller for historien til bli interessant. Dertil kommer problemet med den manglende nerven i historien.

Som leser er jeg alltid p jakt etter nerven, det dramatiske behovet, eller konflikten i historien. Jeg vil gjerne lese oss mennesker som mter en utfordring, og som bruker klkt, mot, juks, hva som helst, for overkomme utfordringen.

Problemet med "Gourmeten" er at Pierres historie mangler noen som helst utfordring.

Dersom jeg ble bedt om en kort oppsummering av historien, ville jeg sagt at den handlet om en gammel mann som tenker tilbake p sin konfliktslse historie om hvordan han ble matkritiker.

Den eneste gangen historien nesten fr en puls, er nr vi befinner oss i ntiden og en av de andre karakterene har perspektivet. Men ogs denne delen av historien kommer til kort. Jeg vet ikke om andre boklesere, men personlig setter jeg lite pris p kapittel etter kapittel om diverse karakterer som gjentar de samme tankene om hvordan de forakter en person, uten at forakter frer til noen som helst handling.

Anbefales ikke.

Tittel: Gourmeten
Utgitt: 2010
Forlag: Arneberg Forlag
Sider: 135

Terningkast: 1

Orkanen av Laurent Gaude


For en foratter som har noe vektig si, er det alltid en risiko velge skrive om fremmede land. Utover de umiddelbare utfordringene som er knyttet til sprk og geografi, vil det nesten alltid dukke opp sprsml om forfatterens nrhet og kunnskap om karakterenes virkelighet. Er forfatteren bare en som virkelig er flink til researche (som f.eks Michael Crichton) eller er han/hun en som har autentiske erfaringen som ligger nrt opp til karakterenes omstendigheter?

Mange vil pst at forfatterens biografi ikke spiller noen rolle. For de som mener dette er historien kongen, og boka str og faller p om forfatteren lykkes i skrive spass godt at leserne glemmer om hans/hennes avstand til karakterenes virkelighet, og heller blir opptatt av karakterene og deres skjebner. Det er et flott ideal. Men det er dessverre ikke slik vi ofte tenker om kulturelle produkter, inkludert bker.

Ta for eksempel "Gudfaren", bde boka og filmen. Er det sannsynlig at en forfatter (Mario Puzo) og regissr (Francis Ford Coppola) med ikke-italiensk bakgrunn kunne ha skrevet boka og laget filmen? Det er ikke utenkelig. Men bde boka og filmen, gode som de var p egne premisser, fikk en kt autensitet fra det faktum at bde Puzo og Coppola var italiensk-amerikanere.

Dermed kommer vi til den prisbelnte franske forfatteren Laurent Gaud og hans kritikerroste roman "Orkanen",fra 2010.

Romanen handler kort sagt om opptakten og herjinga til orkanen Katrina i og omkring New Orleans i slutten av august 2005.

Dag for dag, time for time, flger vi en "nesten hundre r "gammel afro-amerikanske kvinne som forsatt hjemskes av mannens dd flere ti r tidligere; en alenemor som akkurat har kommet ut av et tft forhold og som prver stable et liv p beina for bde seg selv og snnen; en mann som har lagt bak seg et mareritt av en jobb p oljeplattformene i Mexicogulfen; en prest som stadig kaster seg i dypt vann for bevise lidenskap for troen; og en gruppe fanger som er strandet i orkanens ye med et par av de forhatte fengselsvokterne.

"Orkanen" er en bok som forsker favne vidt. Den prver si noe om raserelasjonene i USA, klasseskillet og staten-og institusjonenes utilstrekkelighet. Samtidig prver den holde nerven i historien i hyspenn med orkanens herjinger, og de reelle farene den bringer med seg.

Dessverre lykkes boka ikke helt med prosjektet.

For det frste er temaene for vektige til at bokas hundreogfemtitre sider gir nok rom til si noe vesentlig om alle. Det er ikke dermed sagt at det er umulig. En del forfattere klarer si viktige ting p frre sider. Orwells "Kamerat Napoleon" er det eksempel.

Dessverre er Gaud ikke i Orwells liga. Dermed er det uunngelig konkludere med at Gaud burde snevret inn bokas fokus. Han kunne for eksempel kvittet seg med de delene av boka som handlet om alenemoren og snnen hennes uten at det kostet historien og leseren noe som helst. Faktisk ville begge tjent p det.

Til slutt kommer vi til Gauds fremmedhet.

Ut fra det jeg har lest om forfatteren (bde da jeg anmeldte Eldorado og n), har han ikke bodd i USA. Dermed skriver han om landet og Katrina med en utenforstendes yne. Det merkes. Historien, skikkelsene og karakterene befinner seg bak en dis, et dunkelt mrke som bare gir leseren en anledning til se konturene av hvem de er. Med andre lrer vi ikke s mye av dem at vi bryr oss om deres skjebne nr katastrofen slr over land.

Det trengte ikke vre slik.

Tittel: Orkanen
Utgitt: 2010
Forlag: Bazar
Sider: 153

Terningkast: 2

Gullsmedens hemmeligheter av Elia Bancelo


En av mange ting som skiller mellom barn og voksne, ja, mellom ungdomslivet og voksenlivet, er evnen og viljen til vise og kontemplere over anger. Der barn lever i nuet, og ungdommer er overbevist om at de har svarene p alt til en gang vurdere det, er anger noe som opptar de fleste voksne nrmest daglig. Vi angrer blant annet p at vi ikke har nok tid til vre kjre, p livsstilsvalg, p lfter vi ikke kan holde, p ikke hevde oss mer nr vi er blant venner eller kollegaer, og kanskje mer enn noe annet; p at vi ikke kjempet mer for et forhold da tegnene p slutten startet vise seg.

Hovedpersonen i Elia Bancelos lille roman "Gullsmedens hemmelighet" er snn sett en karakter de fleste vil kjenne seg igjen i.

Han er i midten av frtirene, singel, og er spass vellykket i sitt virke som smykkedesigner at han er p vei til flytte virksomheten over Atlanteren, til New York. Men fr han gjr det, bestemmer han seg for beske barndomsbyen, Villasanta de la Reina. Ikke for beske familien, siden bde faren og mor er dde, men for gjenopplive minnene fra en stormfull affre fra da han var 19.

Selv om barndomshjemmet str tomt, tar han inn p hotell. Dsig etter den lange togreisen, legger han frst ikke merke til klesstilen til de andre gjestene. Men det gjr han nr han etter innsjekkingen, bestemmer seg for spasere en tur i byen.

Plutselig er det som om ingenting har forandret seg. Faktisk brer alt preg av moten i etterkrigstiden. Hva er det som skjer? Og hva betyr det for hans planlagte gjenforening med sitt livs kjrlighet?

"Gullsmedens hemmlighet" er en liten diamant av en bok. Den er intelligent, uten vre flokete. Varm, uten vre sentimental. Og overraskende. Mer enn noe annet, er det en bok som overrasker. Den har elementer av filmer du har sett, og helt sikkert en og annen bok som du har lest. Den har likevel spass sregne sider at de fleste lesere vil ha en glede av den.

Anbefales.

Tittel: Gullsmedens hemmelighet
Utgitt: 2006
Forlag: Gyldendal
Sider: 95

Terningkast: 4


Flge meg alle mine dager av Sunniva Lye Axelsen


"En gang, da jeg var ung, lovet jeg meg selv at jeg ikke skulle bli en av de gamle damene som str i vinduet og ser ut." skriver hovedkarakteren i Sunniva Lye Axelsens lille roman, " Flge meg alle mine dager" fra 2011. Det er ikke et lfte hun kan holde. Det har hun ikke kunnet p mange r. Likevel veksler hun mellom st i vinduet og se ut mens hun erkjenner sin bunnlse ensomhet, og avvise realiteten av den hjerteskjrende lodden som er blitt henne til del.

Situasjonen blir forverret av at hun lider av demens. Hendelser og erfaringer, bde gode og mindre gode, som fant sted flere tir tilbake er mer umiddelbare i hukommelsen enn f.eks huske hvorfor hun plutselig en dag gnir grt utover linelumsgulvet. Eller hvorfor hun brtt ikke kan lese teksten p kaffeboksen p spiskammeret.

Forvirringen sr fren til paranoide tanker. Og de paranoide tankene heller enda mer bensin over forvirringens ml. Den eneste og nrmeste trsten som lindrer den gnagende ensomheten, finner hun i Salmaene. Men troen er ogs en kilde til selvransakelse. Det er en prosess som gjr henne euforisk i det ene yeblikk, for s sende henne til bunnen av hva hun kan tle. Den eneste personen som figurerer bde i hennes drmmer og mareritt er Axel; hennes livs kjrlighet.

Hun mter ham p lrerskolen. Begge er i starten av tjuerene. Men de kommer fra to forskjellige verdener. Hun kommer fra et religist, konservativt hjem der hun har vrt sknet for mange erfaringer. Axel er rektorsnnen som er vant til sjarmere jentene. Han overser henne med komplimenter, og feier over henne lik en orkan. S forsvinner han.

Men hun gir ikke hpet om vinne tilbake sitt hjertes utkrede. Koste hva det koste vil.

"Flge meg alle mine dager" er en liten bok om kjrlighets deleggende sider, familie, mental helse, og den hjerteskjrende ensomheten som en del i vrt samfunn leve i og dr av.

Det er en bok som avslrer sine hemmeligheter sakte. Den vil derfor utfordre den utlmodige leseren.

Men for den som holder ut i de kjappe hundreogtjuesju sidene boken bestr av, vil den belnne med en historie som berrer.

Anbefales.

Tittel: Flge meg alle mine dager
Utgitt: 2011
Forlag:Cappellen Damm
Sider: 127

Terningkast: 4

The Appeal av John Grisham


En av de verste bilmodellene som noensinne er laget, er Ford Pinto. Den lille personbilen ble, som det fremgr av fornavnet, produsert av den amerikanske bilprodusenten Ford. Fra 1971, det frste produksjonsret for modellen, og frem til 1980 da modellen ble tatt ut av markedet, produserte Ford mer enn tolv millioner av modellen. Grunnen til at modellens navn stadig dukker opp blant de verste bilene som noensinne er produsert, er ikke fordi den var stygg (den prisen gr til AMC Pacer) eller fordi den kom med et forhndsvarsel om hvor drlig kvaliteten var (slik tiilfellet var med Fiat Ritmo). Den figurerer p listen over de verste bilene som noensinne er laget fordi den hadde en tendens til g opp i flammer nr den ble pkjrt bakfra, der Ford-ingenirene (smart nok), hadde plassert bensintanken.

Problemet var ikke ukjent for Ford. Faktisk laget de en kostnadsanalyse knyttet til problemet tidlig i modellens produksjon. P den ene siden kalkulerte de at det ville koste 11 dollar sikre bensintanken. Til sammen regnet de ut at det ville koste dem ikke mindre enn hundreogtrettisju millioner dollar reparere feilen. Deretter gjorde de noe som kom til felle dem i retten senere; de regnet ut hvor mye de ville mtte betale ut i erstatning nr frere enten ble drept eller stygt skadet av flammene. Da regnestykket viste at erstatningene bare ville koste dem under 50 millioner dollar, gjorde de det kalkulatoren befalte dem: de lot vre reparere feilen. Ikke overraskende kostet det 27 mennesker livet.

Jeg hrte historien under en forelesning for noen r siden. Den streifet meg igjen da jeg leste John Grishams "Anken".

I motsetning til ovennevnte sak, er det ikke en bilprodusent som str bak den kalde beregningen, men en kjemist fabrikant ved navn Krane Chemical.

Etter ha pumpet giftige kjemikalier i grunnvannet til den lille byen Bowmore, Mississippi, blir milliardelskapet og dets eier, Carl Trudeau, sakskt av Jeannette Baker; en kvinne som har mistet bde mannen og sin seks r gamle snn til Kranes kjemikalier.

For motg saken, og for vise bondetampene i Mississippi hvor skapet skal st, henter Krane Chemical nesten to dusin advokater fra hovedkvarteret i New York.

P den andre siden str advokatekteparet Mary Grace og Will Payton.

De har ingen erfaring med store sivile sksml. De har ingen jurykonsulenter. Og etter seks mneders kamp i rettssalen, skylder de banken nesten en halv million dollar.

Et tap betyr ikke bare at de svikter Jeannette Baker. Det vil ogs bety konomisk ruin.

Nr juryen kommer tilbake og tilkjenner offeret en knusende seier, tror bde Mary Grace, Will og de fleste observatrer at saken er over. Det er den langt ifra.

Til tross for at aksjekursen raser, til tross for at rivalene og tselsgribbene ler bak hans rygg mens de venter p hans kollaps, til tross for at alle dmmer ham nord og ned, er Carl Trudeau fast bestemt p sl tilbake.

Lyset i enden av tunnelen dukker opp i form av en telefon fra en senator. Fordi han har finansiert s mange valgkamper, husker Trudeau frst ikke senatoren. Men han husker ham definitivt senere.

Den folkevalgte ringreven setter ham i kontakt med en lyssky valgkampoperatr. Og ikke lenge etter spikrer de sammen en utspekulert plan.

Siden Mississippi, som en av f amerikanske stater, lar folk stemme inn dommere som skal fylle alle de ni setene i statens hyesterett, er planen srge for at en velvillig og konservativ kandidat tar plassen til en av de liberale i det forestende valget.

Planen krever millioner av dollar, bestikkelser, lgn og bedrageri.

Men hvis den lykkes, kan den spare Trudeaus imperium fra sikker kollaps.

"Anken" er en av Grishams beste. Den er spekkfull med intrige og spenning. Den har ogs det som kjennetegner Grisham p sitt aller beste; sympatiske helter og utspekulerte skurker.

Grunnen til at den likevel ikke er der oppe med "Firmaets mann", "Pelikanrapporten", "Klienten" og "Juryen", er to-delt; for det frste er boka befolket av undvendig mange karakterer. I nesten hvert eneste kapittel introduseres leseren for stadig nye karakterer. Hadde jeg ikke hatt min notatbok, ville jeg glemt halvparten av skikkelsene som dukker opp, forsvinner, for s dukke opp igjen.

For det andre er det en vending som finner sted p slutten av boka som jeg bare mtte le av, enda det var meningen at jeg skulle bli flelsesmessig berrt. Ikke bare er den beleilig, men den er ogs som et svart hull som suger ut det meste av godviljen som boka og historien hadde gjort seg fortjent til frem til hendelsen.

Dermed ender terningen bare midt p treet. Dessverre.

Tittel: Anken
Utgitt: 2008
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 398

Terningkast: 3

Og s kom du av Kathleen MacMahon


Hsten 2008: Bruno Boylan er en frtini r gammel irsk-amerikaner som akkurat har mistet jobben i Lehman. Hele verden har sett ham og kollegaene komme bedrvet ut av bankens hovedkvarter, brende p esker med personlige eiendeler. I likhet med mange av kollegaene har Boylan ikke bare mistet jobben, han har ogs mistet mesteparten av sparepengene.

For komme seg vekk fra elendigheten, bestemmer han seg for at det er p tide oppfylle n ting som han lovet faren tretti r tidligere; reise til Irland og bli kjent med sine rtter.

I Irland er de fjerne slektningene opptatt med sitt. Arkitekten Adeline "Addie" Murphy prver bearbeide en traumatisk hendelse. Faren hennes, Hugh, er under etterforskning for tjenesteforsmmelse etter at en pasient omkom p operasjonsbordet hans. Og ssteren, Imelda "Della" forsker vre der for alle, selv om hun stadig bukker mer under vekten av bren som alle legger p henne.

S nr Bruno tar kontakt med familien, er de ikke spesielt mottagne. Verken de eller mange irere har mye til overs for fjerne slektninger som brtt dukker opp og som er p jakt etter rtter som forlengs har trket ut. Men Bruno gir ikke opp s lett. Nr beskjedene han legger igjen ikke blir besvart, tar han andre skritt.

En dag mter han Addie mens hun er ute med sin omplasserte hund, Lola. Mindre enn sju timer senere ligger de to med hverandre. Della er bekymret over utviklingen. Men hun vil ikke si noe i frykt for delegge den lykkelige boblen ssteren plutselig befinner seg i. Det er likevel grense p hvor lenge hun kan holde tungen i munnen.

Imens bygger den konomiske krisens blger seg gjennom verden, p vei til Irland.

"Og s kom du" er en kjrlighetsroman som mangler det meste som man finner i slike bker. Troverdighet, hjerte, romanse, lidenskap, og en verdig slutt.

Avsporingen starter i begynnelsen: Addie fr vite av faren at den amerikanske slektningen som har lagt igjen beskjedene i svareren, snoker omkring huset. Hun deler farens skepsis til mannen, og hun er like lite interessert i huse mannen og besvare hans sprsml. Men nr hun mter Bruno, snakker med han, forsvinner all skepsisen ut av vinduet. Plutselig er den traumatiserte Addie s forelsket at hun er sikker p at hun bde vil ligge med Bruno, og at han er den rette. Dette skjer seks timer etter at de to mtes.

Utviklingen byr ikke p noen som helst overraskelse. Vel, kanskje to. Selv om Addie og Bruno blir sammen i september, og Bruno nrmest flytter inn i kjelleren sammen med Addie, er det frst i slutten av desember, p julemiddagen, at Addie introduserer ham for faren. Den eneste grunnen til at dette skjer, er at Addie er redd for at Hugh skal vre uhflig mot Bruno!

Den andre overraskelsen kommer p slutten. Fordi den er s sentral, skal jeg ikke si hva det er. Men la meg si at det er en av de verste vendingene jeg har kommet over i en bok p lang tid. Den er som hentet fra en speserie, eller en drlig TV-film. Der det er meningen at leseren skal bli flelsesmessig engasjert, brast jeg ut i latter over hvor latterlig det var.

Jeg anbefaler deg lese "Og s kom du" dersom du virkelig vil kaste bort timer p lese en bok som ikke gir deg noe som helst tilbake.

En av mine verste leseopplevelser i r.

Tittel: Og s kom du
Utgitt: 2013
Forlag: Bazar Forlag
Sider: 318

Terningkast: 2


Irenes fitte av Louis Aragon

En kan si mye om franskmenn; at de er raffinerte; at de er arrogante; at de er dannet; at de er overlegne; at franske kvinner evner spise akkurat det de vil uten legge p seg; at franske menn alltid er p utkikk etter en ekstra partner i tillegg til den de har; og ikke minst; at de skriver de mest perverse erotikabker.

"Irenes fitte" er en av dem.

I likhet med "Historien om yet", erotikanovellen til Georges Bataille (som jeg anmeldte her), ble Louis Aragons "Irenes fitte" utgitt i 1928. I motsetning til Batailles, er "Irenes fitte" , iflge baksideteksten, bare en del av den opprinnelige teksten fordi forfatteren rev istykker og brente resten. Heldigvis er teksten ikke s opphakket at en ikke kan summere seg frem til en kort, men sammenhengende historie.

En eldre mann flytter inn hos slektninger p et lite sted som bare refereres til som "provins C", st i Frankrike. Han blir vel tatt imot, uten at det legger en demper p hans forakt for bde dem, provinsen og alle andre som bor der. For ha s lite som mulig gjre med dem, stenger han seg inne p rommet, og bruker tiden p skrive. De eneste gangene han kommer seg ned i starten, er nr han m dele bord og mltid med slektningene. Men selv da gjr han alt han kan for delta minst mulig i konversasjonen. Tausheten kan likevel ikke redde ham fra hre slektningenes stadige prat om det lokale bordellet.

En dag nr han fr nok av skrivingen, drar han ned til bordellet. Besket blir ikke helt vellykket. Han kommer fr han tiden. Men hendelsen utlser en erindrings-og erkjennelsestrang. Og jo mer han erindrer og bekjenner jo bedre innsikt fr vi i hvem han er, og hva som har gjort ham til den han er.

Til tross for bokas korthet, er dette en av de f bkene jeg har strevd mest med. Boka er en blanding av surrealistiske deler som fremstr som ren svada, og mer edru deler hvor hovedpersonen klarer artikulere seg i mer forstelig prosa. La meg gi deg et eksempel:

" Gi meg fossefall virvelvinder sykloner onkys speilenes bunn ynenes dyp sorg skitt fotografi kakerlakker forbrytelse ibenholt betel afrikanske sauer med menneskeansikter prestesleng gi meg blekk sprutblekk spillolje skrtobakk rtne rettener nordenvind pest gi meg sppel og melankoli...(s.8). Ordstrmmen fortsetter i tte flere linjer.

Boka er ikke like full av erotiske scener som f.eks "Historien om yet", men tittelkarakteren-og hovedkarakterens forhold er s perverst at det av og til overgr det meste i Batailles novella.

Dessverre er "Irenes fitte" like fengende som tittelen. De surrealistiske delene kjedet meg, karakterenes kjlige distanse holdt meg p avstand, og plottet mangler driv som fr leseren til ville lese videre. Den eneste grunnen til at du skal lese boka, bortsett fra tabuet som sakte blir avslrt, er for finne ut hvem denne Irene er, og hva som eventuelt er s interessant ved den at den har gitt boka sin tittel.

Jeg kan love deg at det ikke like interessant som du tror.

Tittel: Irenes fitte
Utgitt: 2003
Forlag: Spartacus Forlag
Sider: 93

Terningkast: 3

Jeg er ei kommunistkjerring av Dan Lungu


Den egyptiske forfatteren Alaa Al Aswany (Yacoubian-bygningen) skrev onsdag (17/9) en artikkel i New York Times. Tittelen p artikkelen var "Is Egypt Doomed to Autocracy?". P slutten av artikkelen skriver Aswany om en gruppe i Egypt med det spesielle navnet "Vi er lei oss, herr President". Gruppens grunnleggende hensikt er kommunisere at de angrer p revolusjonen som fant sted i 2011, en revolusjon som de mener var verket til utakknemlige barn som satte seg opp mot nasjonens "far".

Jeg kom p artikkelen da jeg leste den rumenske forfatteren Dan Lungus "Jeg er ei kommunistkjerring". Hovedpersonen i boka er en eldre kvinne som heter Emilia Apostolae (fdt Emilia Burac). Hun en er forhenvrende fabrikkarbeider som bor sammen med sin mekanikermann. Enda bde fremmede og hennes egen datter som bor i Canada fortaller henne at livet er bedre n som Ceausescos kommunistregime er borte, merker hun ikke noe til det. Faktisk mener hun at alt bare har forandret seg til det verre.

For oppklare sin egen historie, forteller Emilia historien om sin egen barndom, ungdom, og voksne liv bde fr og etter kommunismens fall. Det er bde en personlig historie og en historie om nostalgi, revolusjoner og deres uante konsekvenser, og ikke minst erindring.

"Jeg er ei kommunistkjerring" er morsom, varm, informerende og klok.

Emilia og de mange karakterene omkring henne er gjenkjennelige. De har alle svakheter og styrker som er rotfestet i forstelige motiver. Der f.eks Emilia ofte velger fremheve de positive aspektene i livet under kommunistregimet, er datteren opptatt av hvor ille alt var fr revolusjonen. Emilia sitter i Romania og baserer sin konklusjon p statusen og den faste inntekten hun mistet med demokratiseringen av landet, og Alicia sitter i Canada der hun jobber som ingenir og har lite forstelse for alle som strever i hjemlandet mens lederne av det demokratiske Romania lever som konger.

Anbefales

Tittel: Jeg er ei kommunistkjerring
Utgitt: 2014
Forlag:
Sider: 221

Terningkast: 4

Historien om yet av Georges Bataille


"Historien om yet" er en liten novella p litt over hundre sider, utgitt i 1928. Hovedgrunnen til at boka, tross sin beskjedne strrelse, fortsatt tiltrekker seg oppmerksomhet, er at den er en av klassikerne i erotikasjangeren.

Innholdet er s kinkig, perverst, kvalmende, skandalst, at forfatteren mtte gi ut boka under pseudonymet Lord Auch i 1928.

Det var ikke fr i hippie-eraen i 1967 at boka kunne gis ut med forfatterens navn p forsiden. I etterordet forteller oversetteren at utgaven som ble gitt ut i Frankrike i 1967 er spass omskrevet at den skiller seg fra originalen. Dermed eksisterer det to forskjellige versjoner p fransk. Oversetteren understreker at han brukte originalutgaven fra 1928 da han skulle oversette novellaen til norsk, uten at han grunngir valget sitt.

Historien fortelles av en hovedkarakter som aldri blir nevnt. Han er en tenring som bor p et sted som bare refereres til som X sammen med sin tlmodige mor og faren som han beskriver som en "ndsvak katolsk general" (s.29). En dag mter han en jevnaldrende fjern slektning, Simone, p stranden. Gnister oppstr, og snart innleder paret et forhold.

Til tross for sin unge alder, er det ikke grense p de seksuelle fantasiene de setter ut i livet. Her er trekanter (sammen med en jevnaldrende og forstyrret jente som heter Marcelle), orgier, oralsex, analsex, pissing p kjnnsorganer, egg-fetisj, voyeurisme, likskjending og mye mer.

Over korte vignetter blir vi kjent med to unge mennesker som sjelden er opptatt av annet enn sitt kjdelige forhold. Bortsett fra moren til Simone, kunne de voksne like gjerne vrt spkelser. De eneste andre karakterene som er lenge nok i historien til virke inn p paret, er den mentalt forstyrrede Marcell og en engelskmann som bare kalles Sir Edmond.

Nettopp den selvvalgte isolasjonen brukes delvis som en unnskyldning for noen av de perverse seksuelle utskeielsene til det unge paret. Nr Simon et sted i historien pisser p ansiktet til en dd person, skriver fortelleren at Simon "ikke var i stand til forst dden slik man vanligvis forstr den" fordi hun oppfatter den ddes dd p lik linje som vanlig dd. Dette skjer like etter at paret har sex ved siden av liket.

Etter ha lest "Historien om yet" , er jeg ikke i tvil om at den hrer til blant toppsjiktet av erotikabker. For det frste er den veldig bra skrevet. Iflge venninnen som anbefalte den, og som er litt av en ekspert p sjangeren, er det ikke alltid snn fordi sjangeren tiltrekker seg altfor mange drlige skribenter. Mitt eget sammenlikningsgrunnlag er ganske magert, siden jeg bare har lest en hndfull titler (f.eks Historien om O og Hore).

Likevel m jeg si at det nkterne sprket, den direkte stilen, og begrensingen av det psykologiske babbelet som bkene i sjangeren altfor ofte hengir seg for lne en viss respektabilitet til smusset, gjorde at jeg sitter med et bedre inntrykk av boka enn det som vanligvis er tilfellet nr jeg har lest en bok i denne sjangeren.

For det andre er det ingen ddpunkter. I tillegg er sprkbruken potent nok og perversitetene som skjer mellom dens to permer enn sjokkerende nok ttiseks r etter utgivelsen at boka ga meg hakeslep.

Anbefales.

Tittel: Historien om yet
Utgitt: 2002
Forlag: Spartacus forlag
Sider: 122

Terningkast: 4

Det siste dyret av Brd Torgersen


Thomas Strand er en ung journalist som jobber for Dagbladet. Men som med s mange andre kollegaer er journalistjobben bare en mellomstasjon til den egentlige drmmen; nemlig bli forfatter. I motsetning til mange som gr med drmmen, klarer han realisere den. Hans frste bok handler om sjimpansen Adam som en dag gjr krav p bli behandlet som et menneske. Kritikerne kan ikke f roset Thomas sterkt nok for hans allegoriske roman som de videre konkluderer er som en brannfakkel i innvandringsdebatten.

I kjlvannet av suksessen blir Thomas en hjemmevrende pappa. Nr han ikke mater, skifter bleier p eller prver f datteren Emilie til sove, forsker han finne inspirasjon til sin andre bok. Som om det ikke er nok, blir han stadig kontaktet av en bitter onkel som mener at Thomas urettmessig har arvet en del verdifulle malerier fra den avdde bestefaren.

Imens holder verden p g under. Bokstavelig talt.

Brd Torgersens Det siste dyret er en merkelig liten sak. Den er mrk uten vre helsvart. Morsom, uten fremkalle den store latteren. Og sr, uten vre s oppfinnsom.

Den holder lenge kortene tett inntil brystet, fr den kaster dem brtt i lufta. S er det opp til leseren avgjre om historien og forfatteren holdt en vinnende hnd, eller om det hele var en luftspeiling.

Dersom jeg skal oppsummere mitt inntrykk av den p en enkel mte, s er det frste som faller meg inn at romanen er ufokusert. Den virrer hit, s dit, fr den slutter brtt.

Boka er langt fra drlig. Sprket er levende og gripende, hovedpersonen er sympatisk og gjenkjennelig, humoren fremkaller et og annet flir, og boka er stram uten vre oppfarende.

Den er ikke fullt s god som starten av romanen forledet meg til tro. Men den er heller ikke s drlig som jeg hadde fryktet.

Anbefales hvis du ikke har noe bedre lese.

Tittel: Det siste dyret
Utgitt: 2008
Forlag: Oktober
Sider: 181

Terningkast: 3

Lpe av Jean Chenoz



En sommer for lenge, lenge siden, inviterte en venn meg p en lpetur. Han var en spinkel lpefanatiker, kameraten min. Hy, med lange lemmer og for lite kroppsfett til bygge opp noen muskler. S han lp ikke for bli kvitte seg med noen overfldige kiloer, eller fordi han var opptatt av lping for lpingens skyld. Nei, kameraten min hadde strre ambisjoner. Han ville jage klokka, sette opp sine evner mot andres, seire, tape, brste nederlagets stv av seg og begynne p nytt. Det var derfor at han noen mneder fr den ovennevnte dagen, hadde blitt medlem av den lokale idrettsklubben. Der han fr mtte mase p den ene etter den andre i kameratgjengen fr han til slutt fant n som var villig til bli med p hans fem kilometer lange lpeturer, hadde han n funnet andre som hadde like stor glede av sette den ene foten foran den andre i et stadig kende tempo.

Jeg kom til tenke p denne kameraten og denne perioden for s lenge siden mens jeg leste Jean Chenozs "Lpe". Kameraten min, i likhet med hundrevis, om ikke tusener som elsker lping, kom aldri i nrheten av den samme suksessen som Emil Zatopek, hovedpersonen i boka. Men han og Zatopek hadde noe felles; den genuine, altomfattende kjrligheten til denne sporten. Da jeg motvillig lp ved siden av kameraten min for mange r siden, forsto jeg ikke hvordan noen kan ha glede han hadde av sporten. Mer enn det, jeg skjnte ikke at det var noen glede hente fra den. Jeg pleide sprre ham hva vitsen var med lpe dag inn og dag ut i kilometer etter kilometer i skog og mark. Og kameraten min pleide si; Jeg liker det.

Jeg forsto det ikke den gangen. Men jeg tror at jeg gjr det n.

"Lpe" er en roman med store selvbiografiske elementer og handler om den store tsjekkiske lperen Emil Zupatek. Hvis du Googler navnet hans fr du opp et bilde av mann med en begynnende mne. Det frste som slr deg vil kanskje vre at han ser ut som en lper som har lidd seg gjennom ett ulidelig lp. Det er ikke helt riktig. Det andre som vil streife deg er at du helt sikkert har sett bildet fr. Og det har du ogs.

Emil Zupatek var i rene etter andre verdenskrig den atleten som definerte hva det ville si vre en langdistanselper. Men han var mer enn det.

"Lpe" gir deg et fantastisk innblikk i Zupateks liv og prestasjoner. Boka vil ogs ta deg med p en utmlt tur gjennom Europa like fr og etter andre verdenskrig som vil tenne en gnist i deg til ville utforske de forskjellige elementene; fremveksten av den moderne atleten; Tsjekkoslovakias historie under andre verdenskrig; invasjonen av landet i 1968; livet under jerneteppet, og mye mer.

"Lpe" er en liten bok p hundreogtjueto sider. Til tross for det, klarer den si noe vettugt om sporten, om individuell triumf, om den diktaturiske kommunismens kvelende overgrep, om hp og menneskelighet. Boka er varm , intelligent, human, opprrende, trist, morsom og inspirerende.

En leseopplevelse av de sjeldne.

Anbefales p det aller, aller sterkeste!

Tittel: Lpe
Utgitt: 2011
Forlag: Aschehoug
Sider: 122

Terningkast: 6




Dden henger i en trd av Alan Bradley


Frem til midten av totusentallet, leste jeg flere titalls bokserier hvor hovedkarakterene var barn og unge. Harry Potter-bkene, Enders spill-bkene, Alex Rider-serien, osv. S sa det plutselig stopp. Ut av det bl fikk jeg brtt nok av bker hvor barn og unge, enten ved hjelp av fysiske eller mentale krefter overvinner voksne skurker som ser ut som om de hadde blitt foret p testestoren siden barneskolen.

Det betyr ikke at jeg sluttet lese ungdomsbker, eller barnebker. Men jeg bestemte meg for at jeg unng barne-og ungdomsserier som pesten. Jeg har enn verken lest Twilightserien, eller Hunger Games-bkene. Jeg kan ikke akkurat si at jeg angrer, siden jeg brukte tiden til igjen lese klassikerne i undersjangeren.

Jeg brt frst min uoffisielle boikott da en venn ga meg "Det ste i bunnen av kaken" som en gave. Men ikke uten en respektabel motstand. Noen uker at gaven ble pakket ut, spurte vennen om jeg likte boka. Jeg unnskyldte meg med at jeg ikke hadde hatt tid, men at jeg skulle prioritere den. Det gjorde jeg ogs.

Det angret jeg ikke p. Ikke bare var "Det ste i bunnen av kaken" en morsom, oppfinnsom liten perle, den var, og er fortsatt, en av de beste introduksjonsbkene til en serie som jeg har lest i lpet av de siste rene.

Av en eller annen grunn, gjorde jeg ingenting for lete etter oppflgeren. Da jeg s den utstilt p en av hyllene p biblioteket, kjente jeg en varm iling i meg. Og denne gang trengte jeg ikke min venns oppfordring for prioritere den.

Oppflgeren heter "Dden henger i en tynn trd".

Vi mter 11-ringen Flavia de Luce mens hun, som vanlig, tenker p sin egen dd og menneskekroppens forgjengelighet p den lokale kirkegrden. Hun blir forstyrret nr to fremmede dukker opp; en mann og en kvinne. Mannen er den bermte dukkespilleren Rupert Porson, og kvinnen er assisten hans. Porson og hans medhjelper har problemer med bilen, og dermed blir de strandet i Bishop's Lacey; den lille landsbyen der Flavia bor.

Nr beboerne i landsbyen fr vite om Porsons tilstedevrelse i deres landsby, ber de han innstendig om holde en forestilling for dem i kirken. Porson er frst motvillig, men nr landsbyen kaster barna foran seg, gr han med p holde en forestilling. Det skulle han ikke ha gjort.

"Dden henger i en tynn trd" er en bok som etterlot meg med en gnagende skuffelse. For det frste skjer det lite spennende i de frste hundreogtretti sidene. Det er kriminelt drlig. Hvis jeg ikke hadde vrt innstilt p lese boka fra ende til annen fra starten av, ville jeg hoppet av et stykke fr. Og med tanke p det jeg vet om det som skjer i de neste ca. to hundre sidene, kan jeg ikke si at jeg ville gtt glipp av noe spesielt.

Det eneste som redder boka fra en total kollaps, er humoren. Men ogs den undergraves av det overdrevne voksne sprket, og de filosofiske og undvendig smarte grublingene til Flavia. Er det mulig at jeg ble s blindet av beundring for "Det ste i bunnen av kaken" at jeg glatt overs det utrolige ordforrdet til elleveringen Flavia? Det er mulig. Men igjen og igjen tok jeg meg selv i reagere p sprket. Jeg tror ikke jeg er alene om bli forundret hvis og nr jeg kommer over en 11-ring som gir beskrivelser som "kulinariske uskeielser".


Dersom du kan overse dette, kan boka gi deg en viss leseglede. Men dessverre ikke nok.

Tittel: Dden henger i en tynn trd
Utgitt: 2011
Forlag: Forlaget Press
Sider: 316

Terningkast: 2

The Wisdom Of Father Brown av G.K. Chesterton


For mange r siden, da jeg fortsatt var ung og mester i komme med bastante konklusjoner om det meste, kom jeg frem til at jeg hatet detektivbker. Jeg hadde lest noen f, ganske drlige eksemplarer av undersjangeren, og basert p den drlige opplevelsen konkluderte jeg med at verken sjangeren eller forfatterne hadde noe av verdi fortelle meg. S hvorfor kaste bort penger og tid p bker som ikke var opptatt av det som berrte meg? (P den tiden var det krigsepos og fantasy).

I mellomtiden prvde venner og bekjent prakke p meg diverse bker som de mente ville kurere min inngrodde skepsis. Klassikere av Christie, Poe, Doyle, Carr, og ikke minst, Chesterton. Men jeg bet ikke p kroken.

Det var ikke fr jeg tilfeldigvis kom over "Young Sherlock Holmes" p TV i starten av totusentallet at noe klikket. Jeg kan fortsatt ikke forklare hvorfor akkurat denne hyst ordinre filmen pnet slusene. Men s snart rulleteksten kom p skjermen, ble jeg grepet av et sitrende behov for bkene om den bermte detektiven. Nr jeg fant ut at noen av bkene ikke var tilgjengelige p biblioteket, bestilte jeg en engelsk utgave. Da jeg var ferdig med Holmes-bkene, var det perioder hvor jeg bare leste Christie, eller Poe, eller Carr.

Av en eller annen grunn, glemte jeg lese bkene til Chesterton. Kanskje er det fordi de andre forfatterne er s mye mer prominente. Kanskje har rehabiliteringen av min aversjon mot den klassiske detektivromanen, ikke kommet s langt som jeg liker tro. Eller kanskje er jeg bare glemsk.

Jeg skulle gjerne sagt at jeg husket Chesterton, og at hans noveller sto p min stadig voksende leseliste. Men det ville ikke vre sant. Jeg kom over "Den kloke fader Brown" ved en tilfeldighet mens jeg saumfor bokhyllene p biblioteket. En av bi-produktene av dette , ved la tilfeldighetene kaste terningen, er at man av og til finner en eller to diamanter. Det er mulig at det ikke fungerer for alle, men for min egen del har denne mllsheten resultert i en del fantastiske bokfunn. Bker som jeg aldri ville hrt om. Bker som jeg hadde hrt om, men glemt sette p min leseliste, osv. Det er ogs tilfellet denne gangen.

"Den kloke fader Brown" minner ofte om bkene til John Dickson Carr. Novellene presenterer oss for sm kriminelle gter som fokuserer p diverse klassiske ntter fra krimlitteraturen; lukket-rom forbrytelse; mystisme, spiritisme og forbannelse. Her er unge elskende som ikke kan f hverandre, sjalu ektemenn, veteraner som blir hjemskt i sine hjem, Pryssiske prinser p jakt etter gull, utpressing, drevne lurendreiere og mer.

Samlingen er ikke helt perfekt. Den femte novellen ("Den purpurfargete parykken") den sjette (Gongongenes gud) og den niende og siste novellen (Fader Browns eventyr) er de minst gode i samlingen. De andre novellene varierer mellom de veldig gode (Hr. Glass' fravr, Tyvenes paradis, Maskinens feiltakelse) til de som bare er gode (Oberst Crays salat, John Boulnois' merkelige forbrytelse og Csars hode).

Helhetlig er samlingen likevel imponerende. Og jeg nler ikke med anbefale boka.

Tittel: Den kloke fader Brown"
Utgitt: 1994
Forlag: Norild forlag
Sider: 172

Terningkast: 4


Den senile landmleren av Arto Paasilinna


Da den finske journalisten Arto Paasilinna satte seg ned for skrive absurde og morsomme bker om mennesker p siden av det finske storsamfunnet i starten av 1970-rene, kunne han ikke forestille seg at bkene skulle gjre ham til en av landets mest populre forfattere, samtidig som de satte finsk litteratur p kartet. Men det var akkurat det som skjedde.

Siden debuten i 1972 og frem til et slag gjorde ham ute av stand til skrive mer i 2009, produserte forfatteren trettifem bker. Iflge Wikipedia er bkene blitt oversatt til mellom tjuesju-og- frtitte sprk (avhengig av om du setter din lit til den norske siden til forfatteren i Wikipedia, eller den engelske), og sju millioner kopier har blitt solgt over disk i lpet av de siste frtito rene. Av disse har norske lesere kjpt over to hundre tusen. Et respektabelt salgstall som blir enda mer imponerende nr man tar med i beregningen at Paasilinna ikke skriver krim.

Det betyr ikke at Paasilinnas bker ikke faller i en sjanger. Det gjr de. Noen har kalt dem komedier. Andre har lnt den forholdsvis nye merkelappen dramedy. Alts en blanding av drama og komedie. En del kritikere har ogs brukt absurdisme om bkene. Selv liker jeg referere dem til som dramedier.

Uansett hva man velger kalle dem, s er bkene i hvert fall sregne p en mte som har tiltrukket en strre oppmerksomhet til finsk litteratur. Det har hjulpet flere forfattere med bli oversatt til andre sprk. Paasilinnas prestasjoner strekker seg likevel lengre enn pne bare pne drene for kollegaer. Med sin empatiske penn, har han i lpet av sitt forfatterskap klart trekke oppmerksomhet til grupper som har falt av lasset under hjemlassets stormlp inn i globaliseringsalderen.

Snn sett er "Den senile landmleren" bare en i rekken.

Tittelen referer til den sekstitte r gamle og pensjonerte landmleren Taavetti Rytknen. Nr vi frst mter han str han midt i trafikken i Helsingforsi. Han vet ikke hvor han har vrt, eller hvor han skal. En av de som stopper opp, er drosjesjfren Seppo Sorjonen. I likhet med de andre trafikantene nsker han bare f den gamle mannen vekk fra veien. Men nr Taavetti svarer Seppos vennlighet med sette seg i baksetet og gir ham beskjed om sette "gassen i bnn", starter en reise utenom den vanlige.

Dessverre kan jeg ikke si at det er en spesielt interessant reise.

Mitt frste problem er at premisset faller fra hverandre fr det har gtt frti sider.

Grunnen er ganske enkel; i stedet for kjre den tydeligvis syke mannen til sykehus eller ringe politiet, aksepterer Seppo Taavettis absurde pstand om han frykter bli satt i kasjotten hvis de gr til politiet. Videre overbeviser den gamle mannen Seppo om at de, i stedet for politiet, br sl seg sammen om oppklare hvem han er.

Senere mter de tilfeldigvis et nrt familiemedlem av Taavetti p en restaurant. Nr Seppo forklarer hva som har skjedd, insisterer mannen bare p at han kom bort for hilse, men at han ikke kan ta Taavetti inn fordi han ikke har nok plass i huset. Deretter blir vi fortalt at Seppo villig lar seg sparke fra jobben fordi han heller vil reise rundt i landet med denne senile mannen. Hvorfor gjr han det? Det sies det ingenting om.

Dersom boka hadde hatt nok morsomme og absurde scener som dekket over manglene, ville det gjort lesingen utholdelig. Det gjr det ikke. Faktisk m leseren vente til del tre i boka (en inndeling som forresten ikke mening), fr vi mter karakterer som burde vrt presentert langt tidligere. Det er frst da de tolv kvinnelige franske naturistene dukker opp. Det er ogs frst da boka vkner til live. Men da er det dessverre allerede for sent.

"Den senile landmleren" har for lite av det meste som vi forventer fra en Arto Paasilinna-bok; absurditet, komedie og realitetsnre motivasjoner.

Dersom du vurderer lese forfatteren, er denne ikke anbefale.

Tittel: Den senile landmleren
Utgitt: 2009
Forlag: Aschehoug
Sider: 190

Terningkast: 2

Volomari Volotinens frste kone og andre gamle ting av Arto Paasilinna


Enda tenrene har albuet seg opp til opp til den mest prominente plassen nr man snakker om hvilke r i menneskets liv som preger dets fremtid mest, er det mye mer som taler for at rene fr pvirker oss p like mange fundamentale mter. Kanskje enda mer. Vre fortrinn, mangler, fobier, komplekser og nevroser ss i disse rene. Volomari Volotinen, hovedpersonen i Arto Paasilinnas tjuefrste roman, er bare en av dem som kan skrive under p det.

Til tross for baksidetekstens antydning, blir ikke frene til hans milde nevrose sdd "idet lynet slr ned i naboens okseflokk" i midten av juni 1942. Det skjer frst ti r senere.

Like etter Sommer OL i Helsingfors i 1952, mens han selv er ute, startet det brenne i verkstedet til familien. S sprer den seg til torpet og vningshuset. Nr brannen endelig slukkes har den ikke bare forvandlet bygningene til aske, den har ogs krevd mange verdifulle samleobjekter som har vrt i familiens besittelse i mange r, og som barna skulle f i arv. Som den gamle klokka moren selv fikk i arv. Og en kiste fra 1700-tallet som bugnet av gamle ting, hvorav n av disse var en brse fra trettirskrigen.

Volomari lover seg selv at han vil "samle p enda eldre ting som erstatning". Det gjr han ogs. Men frst blir han advokat, og senere en kakse i et reassuranseselskap. Hans voksende konomi og reisevirksomheten som jobben krever av ham, bringer ham i kontakt med diverse mennesker som er villige til selge eller gi ham sm og store historiske gjenstander: En truse fra skuespilleren som spilte Tarzan, Johnny Weissmuller; en korketrekker som skal ha tilhrt den legendariske skogarbeideren Ntti Jussi; runer; en sofa som en gang tilhrte en fornem Parisisk frue; og ikke minst: 10 000 r gammelt fittehr fra Alta.

Selv om "Volomari Volotinens frste kone og andre ting" bringer oss p en reise gjennom Finland, st-Europa, Paris, London og helt til Saudi Arabia, er den nesten fri for den absurde komedien som jeg pladask for i " Harens r", Den elskelige giftblandersken" og "Kollektivt selvmord".

Den eneste gode latteren kommer frst p slutten. Da beskriver Paasilinna en reise Volomari foretar til Alta sammen med en del forskere. Utgravingen resulterer ikke bare i funnet av nevnte fittehr, men flges av en absurd konfrontasjon som viser hva Paasilinna er i stand til nr han er p sitt beste.

Det er han dessverre ikke i denne boka.

Tittel: Volomari Volotinens frste kone og andre ting."
Utgitt: 2012
Forlag: Aschehoug
Sider: 174

Terningkast: 2

Min fars hemmelighet av Boualem Sansal


En av de tingene jeg har lrt om meg selv i lpet av de over tjue rene jeg har hatt lesing av skjnnlitteratur som seris hobby, er at jeg virkelig misliker sterkt bker med en agenda. Bker hvor karakterene bare er megafoner for forfatterens flersidige utlegg om det ene og det andre. Bker som forventer at en skal fortsette lese av plikt, og fordi forfatteren har evnet vekke noen som helst interesse gjennom karakterene eller plottet.

Boualem Sansals "Min fars hemmelighet" er en slik bok.

Det er april 1994. Rachel og Malrich er brdre, men lever totalt forskjellige liv. Mens Rachel er en vellykket ingenir som jobber for et multinasjonalt amerikansk firma i Paris og er etablert med den vakre Ophlie, bor den smkriminelle Malrech i de sosiale boligene utenfor den franske hovedstaden der "islamister" sakte men sikkert albuer seg til stadig strre innflytelse over alt og alle. Rachels flere forsk p rekke en hjelpende hnd til lillebroren, har ikke hjulpet. Men det endrer seg snart.

En kveld mens Rachel sitter hjemme og ser p nyhetene, hrer han at islamistiske opprrere har gtt inn i Ain Ded; den bortgjemte landsbyen i Algerie der foreldrene enn bor. Nr han henvender seg til den algeriske ambassaden, finner han ikke faren og moren i oversikten over de omkomne. I hvert fall ikke ved deres riktige navn: Hans og Aicha Schiller. Men han fr bekreftet at de er blant de omkomne i den nattlige massakren.

Rachel bestemmer seg for reise til Algerie.

Mer enn den fysiske avstanden han m tilbakelegge, er Rachels reise, og senere Malrichs, en anledning til flge familiens historie bakover i tid. Dermed lrer vi om brdrenes noe interessante opprinnelse; hvordan faren deres, en tysker, ender opp i Algerie der han ender med kjempe p den algeriske Frigjringshrens side i deres blodige krig mot franskmennene; hans mte, forelskelse, og gifterml med ssteren til en av krigskameratene, og senere, foreldrenes avgjrelse om srge for barnas fremtid ved sende dem til Frankrike, der en av farens venner er villig til ta vare p dem som sine egne.

En tredjedel ut i historien, finner bde Rachel og vi ut av hemmeligheten til faren. Deretter flger nesten to hundre sider med den mest melodramatiske, svulstige, agendafylte historieutviklingen jeg kan huske ha kommet over i noen bok jeg har lest i r.

Forfatteren greier skrive om fortidens synder, men greier vre totalt blind for en verdensbegivenhet som er relatert til det han er opptatt av, og som finner sted mens historien foregr! Stikkordet er Rwanda.

Boka er full av bombastiske og absolutte proklameringer, manglende nyanser og generaliseringer. Det er likevel ingenting mot de teatralske valgene bde Rachel og Malrich gjr.

Rachels valg kan jeg dessverre ikke beskrive uten delegge historien, og om Malrichs teatralske utbrudd nr han besker graven til foreldrene vil jeg bare si dette; det er like latterfremkallende som det virale videoklippet som herjet nettet for noen uker siden der en japansk politiker hylte og grt mens han tilsto korrupsjon. Det er en ting overdrive for slippe sterke sanksjoner, slik for eksemepl den japanske politikeren har blitt beskyldt for, noe annet er det skrive s latterlig at man fr leserne til le nr det er meningen at de skal grte. Da er det noen som har mislykkes grovt.

Etter de frste tti sidene , greier "Min fars hemmelighet" falle sammen som et korthus. Deretter innbiller den seg at leseren er interessert i en historie som kort kan oppsummeres med at den eldste snnen reiser omkring til steder faren har vrt fordi han har drlig skyldsflelse.

Dersom du tror at det skjer noe interessant p disse reisene, s kan jeg forsikre deg om at det ikke er tilfellet. Nr det gjelder karakterene s blir de mer og mer karikaturer. Dialogen og replikkene som kommer ut av munnene deres, likner mer og mer p konfrontasjonsscener hentet fra B-Western. Og slutten, som skal vre trist og tankevekkende, mister all troverdighet nr Malrech beskriver broren sin.

"Min fars hemmelighet" er et av de mest makelse makkverkene jeg har kommet over p en stund.

Du er velkommen til lese den. Men du er i det minste advart.

Tittel: Min fars hemmelighet
Utgitt: 2013
Forlag: Kagge forlag
Sider: 245

Terningkast: 0

hits