leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Sukkertymannen av Hauk Hildebrand


Madeleine er en enkel sjel. Men ikke et enkelt menneske. Hun er en naiv romantiker. En impulsiv karakter med vedvarende svakhet for menn som kaster om seg vennlige ord for nedlegge henne, fr de forsvinner for godt. En av disse mennene er Rahman; en gift familiemann. Resultatet er den n tte r gamle datteren Rose. Fordi Rahman ikke nsker vre involvert, har Madeleine latt vre fortelle Rose hvem faren hennes er. Nr hun likevel av og til spr, pleier Madeleine fortelle datteren at hun ikke har en far. Av og til nr Rose insisterer p f et bedre svar,slik barn ofte gjr nr de blir eldre, sier Madeleine at han er "syk i hodet", og at Rose dermed ikke kan treffe ham.

Til tross for denne opprivende erfaringen, er Madeleine gravid igjen i femte mned. Ogs denne gangen er faren til hennes kommende barn en mann som kommer til vre ansiktsls. Et spkelse. Hun har enn ikke fortalt Rose om at hun kommer til bli storesster. Som om det ikke er nok, er konomien skakkjrt, og bekymringene det medfrer opptar henne daglig. Spesielt n med den forestende nedkomsten.

Theo Syrtveit Ulvestad sliter ogs med sine egne problemer. Han er akkurat sluppet ut av fengsel etter en lengre dom for ha antaster en liten gutt. Men han er ikke en angrende synder. Tvertimot. Theo ser p seg selv som en mer sofistikert mann enn de patetiske og perverse karakterene som samfunnet setter han i samme bs med. Han ser p seg selv som et sprkmektig og lrd menneske. Et menneske som, til tross for sine overtredelser, leser svensk, tysk og latinsk litteratur p originalsprket.

Ikke lenge etter lslatelsen, antaster Theo en gutt. Nr han blir identifisert og bildet hans dukker opp i avisene, har ikke noe annet sted dra enn g i skjul hos Dyre; en gammel venn som han deler et langt og komplisert forhold med. Men for en sofistikert person som Theo, er det ikke enkelt overleve livet under jorden med den enkle Dyre. Spesielt savner han tilgang til litteratur. Den enkle Dyre forstr ikke Theos gnling om at sjelen hans trenger fde. S Theo blir selv tvunget til g ut for f tak i det han trenger.

P vei tilbake fra biblioteket, kommer han en dag i kontakt med Rose. Frst er han fascinert av jentas nysgjerrighet og vitebegjre natur. Men s treffer jentas uskyld ham i hjertet. Plutselig tenker han ikke like rasjonelt som han trodde han gjorde fr. Han tar seg selv i svare rlig p hennes sprsml. Han har til og med ingenting nr hun -frivillig- blir med han hjem. Det er frst nr han ser det forskrekkede blikket til Dyre at han skjnner hva han har gjort. Men da er det for sent. For n insisterer Dyre p at de m kvitte seg med henne for unng bli sendt tilbake til kasjotten.

"Sukkertymannen" er skrevet av en veletablert,prisbelnt norsk forfatter som er oversatt til "en rekke sprk", iflge baksideteksten fra forlaget. Men av grunner det ikke sies noe om, valgte forfatteren skjule seg bak pseudonymet Hauk Hildebrand. Kanskje mente han at temaet i boka ikke helt passer til imaget offentligheten har av forfatteren. Kanskje var han for feig til bli assosiert med en bok som dette. En dry bok br jeg kanskje legge til. For det er det "Sukkertymannen" er.

For det frste er historien full av klisjer. En trygdet mor som avler frem barn med ukjente fedre, og som ikke serverer annet enn usunn mat? Sjekk.En troskyldig, ja, p grensen til idiotisk ttering? Sjekk. En venninne fra heltvete? Sjekk. Og s er det de utrolige sammentreffene og bokas endelige poeng; vise at Theo er en bedre forelder enn Madeleine.

"Sukkertymannen" er lettlest, uinteressant svada fra ende til annen. Det eneste som er verdt rose er at historien flyter som en bris. S det er ikke noen tvil om at personen som frte den p papiret kan sine saker. Men dessverre er det som kom ut, langt fra verd papiret det er skrevet p.

Anbefales ikke.

Tittel: Sukkertymannen
Utgitt: 2008
Forlag: Juritzen
Sider: 237

Terningkast: 0

The Sense of an Ending av Julian Barnes


Julian Barnes' Booker prisvinnende roman er kanskje liten, men rekker i lpet av sine hundreogfemti sider skrive flytende, reflektert og med klokskap som bare kan komme av livslang erfaring om tid, historie og erindringenes kraft.

Boka og historien er delt i to deler. Den frste presenterer oss for hovedpersonen Tony Webster, kameratene Alex og Colin, og senere Adrian. Unge tenringsgutter i 60-ras England. I likhet med andre ungdommer er de opptatt av sex og musikk. Men i motsetning til forestillingen vi har om 60-rene, vasser de ikke i sexpartnere, mens de gr p den ene sagnomsuste konserten etter den andre. Som Tony senere sier, s levde de fleste sine glade promiskuse r i 1970-rene, mens 1950-renes konservatisme fortsatt preget hvordan folk oppfrte seg i 1960-rene.

Som ungdommer flest er de uforvarende pretensise. De danser til Rolling Stones, men vil heller skryte av at de hrer p Tchaikovsky og Dvork. De er spkefulle nr det forventes at de skal vre alvorlige, og alvorlige nr det smmer seg vre spkefulle. I hvert fall Tony, Alex og Colin. Adrian derimot ter seg s serist at Tony, Colin og Alex tviler p om han har gtt glipp av de anti-autoritre revolusjonen som de tror deres generasjon er spydspissen for. Men jo bedre de blir kjent med han, jo mer blir de trukket mot hans syn og tolkning av de filosofiske sprsmlene de er opptatt av; hva kan vi vite om historien? Kan vi stole p historiske kilder, eller minnder til gjengi en objektiv realtet/sannhet?

Jo eldre de blir, jo mer pnes deres yne for den hammen av illusjon av viten og skrsikkerhet som omga dem. Men erkjennelsen er bare kortvarig. Nr de er spass gamle at hver m ta forskjellige ruter for etablere seg som voksne, presenterer livet nye muligheter og utfordringer; affrer, forhold, svik, bitterhet, sammenbrudd og opplsning.

Mer enn frti r senere kommer hendelsene til hjemske Tony. Og bde han og vi lrer om minnenes kraft, og vr kapasitet til selvbedrag for skape eller opprettholde vr versjon av historien.

Jeg plukka opp "The Sense of an Ending" ved en tilfeldighet. Jeg saumfor engelskhylla p biblioteket da jeg trakk den ut for lese baksideteksten og se om den kunne vre interessant. Men det sto ingenting p baksida. P fremsida sto det at boka hadde ftt den prestisjefylte Booker-prisen i 2011. Jeg husker at jeg det vekket min interesse. Like etterp streifet det meg hvor mange av vinnernes bker som hadde skuffet meg. S jeg leste noen av de frste linjene i boka for se om det var verdt ta den med seg. I motsetning til mange bker som starter med en bang, husker jeg at jeg ikke akkurat ble imponert over de frste linjene. Jeg lnte likevel boka.

Det er jeg glad for at jeg gjorde!

"The Sense of an Ending" er en intelligent, filosoferende, morsom og makels liten bok. Det er en boka som slo meg omkull med sin varme, sin upretensise klokskap, og ja, sin tvers igjennom "britiskhet". Karakterene er sarkastiske, ironiske, lakoniske, underdriver og er ellers s korrekte som bare britier kan. I tillegg er historien som fortelles s hjerteskjrende og berrer som f bker kan.

Dersom du er p jakt etter en bok som sprenger seg ut av sin beskjedne strre p alle tenkelige mter, s er "The Sense of an Ending" en bok du absolutt m lese. Du vil aldri glemme den.

Tittel: The Sense of an Ending
Utgitt: 2011
Forlag: Jonathan Cape/Random House
Sider: 150

Terningkast: 6

Vinter I Havana av Leonardo Padura


Hva er det som gjr at en bok blir oversatt til eller fra norsk? De fleste vil kanskje si at det avhenger av det kommensielle potensialet til boka. Mennesker med dette synet kaller seg gjerne realister. Og hver gang emnet kommer opp er de snare med ppeke at forlagene, tross hagefesttalene om ta vare p den gode litteraturen, er forretningsvirksomheter som er avhengig av ha en sunn konomi for holde hodet over vannet. Spesielt i dagens medieverden. Bare naive romantikere kan innbille seg selv at et forlag kan opprettholde sin virksomhet ved oversette og gi ut poesibker og kommafrie tankestrmsromaner om tiltakslse men geniale unge menn, eller tiltakslse men geniale unge feminister.

Romantikerne derimot, mener at det er forskjell p oversette "50 Shades of Grey" og "Herr Muos omreisende divan". Eller hvilken som helst annen bok hvor handlingen finner sted i langveistan. (For hvis det er noe som forener romantikere, etter deres lavahete hat mot alt som er kommersielt, s er det deres uendelige kjrlighet for "eksotiske" bker, gjerne fra steder hvor folk blir undertrykt eller hvor de lever et autentisk liv, adskilt fra storsamfunnet).

For ikke s lenge siden, s jeg et intervjue med den bermte engelske forfatteren Lee Child der sprsmlet kom opp. Intervjueren spurte Child hva han mente om kritikere som sa at han ikke var en srlig god skribent, og at bkene hans var billig og tom spenning, frie for substans.

Child flirte og sa dette: Som forfatter var han opptatt av n flest lesere. Jo flere som plukka opp bkene hans, enten fra biblioteket eller bokhandleren, og som hadde glede av dem, jo mer beviste det at han hadde lykkes med gi leserne det de ville ha. Videre sa han, med et litt arrogant smil om munnen, var det han og forfattere som han som holdt forlagene i gang. Fordi Kingene, Grishamene, Rowlingene, Pattersonene solgte millioner av bker, kunne forlagene ta seg rd til gi ut bker som bare solgte ti tusen eksemplarer, ble skrytt opp i skyene av kritikerne, men som det store publikum ikke brydde seg noe om.

Jeg kom til tenke p dette da jeg leste og anmeldte Berlin-trillogien til den engelske forfatteren Philip Kerr(anmeldt her, her og her). Kerr hadde skrevet og gitt ut bkene nesten tjue r fr bkene ble oversatt til norsk. I lpet av de rene hadde forlag etter forlag oversatt bker, store og sm (i suksessammenheng) som var langt drligere i bde kvalitet, og som hadde mindre gode utsikter til kommersiell suksess. Hvordan kunne det skje? Hvordan unngikk disse kritikerroste bkene forlagenes nese, eller yne, eller hva enn det er de bruker til se potensialet i bkene de oversetter?

Sprsmlene dukket opp igjen da jeg leste ferdig den frste boka av den kubanske forfatteren Leonardo Paduras "Havana-kvartett". Nemlig "Vinter i Havana".

Boka er et utskt, billedrik, atmosfrisk, humoristisk og livbejaende stykke litteratur. Den er ogs en god krimbok. Det siste er en bonus i mine yne. Hadde den ikke inneholdt krimetterforskningsaspektet, ville jeg likevel vrt ganske fornyd.

Boka kom ut i 1991. Men handlingen finner sted i 1989. Politietterforsker Mario Conti har frihelg og sover av seg de fysiske virkningene etter en natt med fest og drikking nr han blir ringt opp av sjefen. En fremmadstormende sjef i industriministeriet har ikke blitt sett siden torsdag 1. januar. N er det den 3. januar. Bde mannens kone, som kommer fra en velhavende familie, og sjefene til sjefen er urolige. Dermed presses driten nedover til den tvinger Conti til etterkomme sjefens iltre beskjed om komme seg tilbake p jobb.

Verken sjefen eller hans kollegaer vet at Conti kjenner bde den forsvunne mannen og kona hans. De gikk alle sammen p den samme videregende skolen. Den gang var Conti dypt forelsket i jenta, til Rafael kom og tok henne med storm.

Nr han n fr en anledning til le seg tilbake til hennes side, lar han ikke sjansen g fra seg.I starten er begge innforsttt med at Contis graving tjener saken. Men jo mer han er nr henne, jo mer oppdager Conti Tamara fortsatt har den samme virkningen p ham som hun hadde tjue r tidligere. Og det er ikke bare positivt. Er det mulig at hun er involvert i mannens forsvinning? Og hvis hun er det, er han villig til sabotere saken for f henne tilbake?

"Vinter i Havana" er ikke oppfarende bok. Her vil du ikke finne jaktscener, seriemordere eller utspekulerte skurker. Faktisk er skurken(e) mer papetisk enn ond og utspekulert. Likevel kunne jeg ikke la vre med lese. Boka er til tider morsom, ofte fascinerende, og alltid atmosfrisk. Den har ogs et fintjustert tempo som verken saktner progresjonen, eller er for heseblesende.

Jeg gleder meg allerede til lese fortsettelsen.

Tittel: Vinter i Havana
Utgitt: 2013
Forlag: Bokvennen
Sider: 252

Terningkast: 5

Under verden av Aurskog-Hland (debutant)


No man is an Island, entire of itself; every man is a piece of the Continent, a part of the main." skrev den engelske poeten og presten John Donne i 1624. Linjen er ikke bare en av de mest bermte i engelsk litteratur, men den er ogs en av de mest siterte poetisk uttrykk for kommunitarismen. Men Donne var ikke interessert i ta en filosofisk stilling i naturtilstand-debatten, slik for eksempel hans landsmann Thomas Hobbes var noen tir senere. Han var i stedet interessert i skrive om sykdom og hvordan den er et synliggjring av en "inderlig syndefullhet".

Bde den religise troen og lojaliteten til de samfunnsmessige institusjonene har gjennomgtt markante endringer siden Donnes tid. Og ikke bare i Europa, eller Vesten. Folk har mindre og mindre tro til bde representanter som statsmakt og religise institusjoner. Derimot vokser troen, om man kan kalle det, til individet. Det innovative individet. Det relativistisk-tenkende individet. Det frihetsskende individet som gjr seg fri den den beklemmende klemmen til samfunnet og drar (tilbake) til naturen der det kan leve i trd med sin egen overbevisning. Fri fra press om leve opp til idealer og normer som er resultat av historiske krefter.

Spesielt det siste er et gjennomgende fokus for mange i dette landet. Ingenting gjr det mer konkret enn hyttekulturen. En sregen tradisjon som i det store og hele feirer evnen og viljen til trekke seg ut av samfunnets komfort og ut i villmarkens naturlige naturlighet. Et sted individet kan puste ut rolig og finne meningen med alt mens det gr turer og lever tett p livet som krybber og gr i skog og mark.

Ikke overraskende har litteraturen, spesielt her i Norge, omfavnet individer som gir seg hen til naturen. Jeg kan enn huske hvor matt jeg ble nr lrerne ba oss om lese disse romanene. Bker med humrlse karakterer som levde et tilbaketrukket, ensomt og alvorlige liv. Bker hvor det skjedde s lite spennende at vi ble ndt til presse mening ut av vret og trrnes i varierende tilstand av blomstring og dd. Da Erlend Loes "Doppler" kom ut og harselerte med den tilbaketrukkede urkarakteren, var jeg allerede ut av skolen.

Siden "Doppler" har slike bker fortsatt komme ut. Og jeg har lest en god del av dem. Ikke fordi jeg har saumfert bokhandlere og biblioteker etter dem men fordi jeg tilfeldigvis plukka dem opp. Jo flere jeg har lest, jo mer har jeg blitt overbevisst om at det er en eller annen trend blant skrivende om skrive om karakterer som ogs er skribenter, og som trekker seg tilbake til hytta eller et annet avsondret sted for finne inspirasjon. Metabker.

Ida Hegazi Hyers debutroman "Under verden" fra 2012 er en slik bok.

Hovedkarakteren, en kvinne mellom tretti-og- frti, flytter fra Oslo og til det lille stedet Hemnes i Aurskog-Hland. Hun flytter inn i ei hytte som tilhrte familien til eksmannen, men som har sttt tom i frti r. Ikke bare er den falleferdig, men den stinker ogs. Uten at hun kan finne rsaken.

Hun har ikke flyttet bare for komme seg unna ruinene av et havarert ekteskap. Hun er ogs der for skrive. Mens hun venter p inspirasjonen, gjr hun s lite som mulig for gli inn i lokalsamfunnet. Hun er verken interessert i lre om deres gleder og sorger, eller for den saks skyld- deres navn. I hvert fall i begynnelsen.

Men snart forlater hun kokongen sin. Hun starter vanke p den lokale puben, sker og fr jobb i den eneste klesbutikken p stedet, og blir tatt varmt imot av den store nabofamilien.

Ikke lenge etter innleder hun et slags forhold. Og like etter kommer inspirasjonen.

I anmeldelsene av boka da den kom ut, fokuserte mange av kritikerne p det de mente var en flott refleksjon over "vanskelige sider ved ord som "heim" og "heime" , " for sitere NRKs Marta Norheim. Og det er sant nok. Men er den refleksjonen interessant?

Delvis. En av grunnene til at boka imponerte meg, er at den- i motsetning til mange av bkene til norske debutanter, presenterte meg for karakterer av kjtt og blod. Det er kanskje en klisj som stadig dukker opp i bokanmeldelser, men jeg kan ikke bermme forfatteren nok for at hun maner frem karakterer som snakker normalt, oppfrer seg som ordinre mennesker og som -Gudskjelov (!) ikke stirrer inn i et speil og drmmer seg vekk.

Karakterenes interaksjon og deres sm sammenstt, alts den ytre handlingen, er umtelig mer interessant enn den papirtynne refleksjonen. Hadde boka fokusert mer p det, er jeg overbevist om at historien og boka ville tjent p det. Dessverre valgte forfatteren ikke den ruten.

"Under verden" er dermed en bok som forspilte sjansen sin til bare fortelle historien sin uten kaste bort anledningen p staffasje. Men den er milevis bedre enn de fleste debutantbker som kommer ut p norsk.

Boka er ikke noe rope hurra for. Men forfatteren har potensiale til bli det.

Tittel: Under verden
Utgitt: 2012
Forlag: Tiden
Sider: 185

Terningkast: 3

Buddha p loftet av Julie Otsuka


I starten av totusentallet kom jeg over en engelsk kopi av en liten og spesiell bok. En dagbok som ble frt i pennen av en japansk-amerikaner mens han, sammen med familien og i likhet med flere titusener japanere og japansk-amerikanere, satt frihetsbervet i en interneringsleir.

Ikke bare greide boka gi et nkternt bilde av livet fr og etter angrepet mot Pearl Harbor som Roosevelt administrasjonen brukte til mistenkeliggjre mange av sine egne borgere, men mer enn noen annen bok fr den inspirerte boka meg til ske og lese andre bker om emnet.

I mnedene og rene som fulgte leste jeg flere og flere verk om denne svarte pletten i USAs historie. Bde skjnnlitterre verk og dokumentariske bker.

Det var en av grunnene til at jeg bestilte bestilte en innbunden engelsk kopi av Jamie Fords "P hjrnet av bitter og st" etter at jeg kom over en anmeldelse. Noen mneder fr boka kom p norsk. Jeg ville rett og slett ikke vente p at et av vre forlag skulle f ut fingeren og ta den med til vre breddegrader.

Dersom du har lest boka, vet du allerede at det er en bris av en bok. Bde lettlest, og- for en vanlig roman, frenetisk. I hvert fall kom jeg meg fortere gjennom den enn noen av bkene jeg leste p den tiden. Og nesten med en gang jeg var ferdig, ble jeg grepet av en dyp skuffelse.

Jeg skal ikke avslre plottet. Det er nok si at en scene p et hotell ble skjebnesvanger for bde hovvedkarakteren og for meg og mitt, frem til da, positive inntrykk av boka.

Siden da har jeg lettet etter et skjnnlitterrt verk om interneringstiden som kan reparere skaden etter "P hjrnet av bitter og st". Etter revis med lesing, er jeg umtelig glad for at jeg n har funnet boka jeg har lettet etter s lenge.

Den heter "Buddha p loftet". Skrevet av den japansk-amerikanske forfatteren Julie Otsuka.

Otsuka kommer fra en distingvert familie. Faren var romfartsingenir, moren laboratorieassistent, og lillebroren hennes er professor i London School of Economics.

Selv uteksaminerte hun fra Yale universitet og Columbia. Bde hennes debutroman "When the Emporer Wa Divine" (2002) og hennes andre og siste bok "Buddha p loftet", handler om interneringen av japansk-amerikanske borgere under andre verdenskrig.

Boka handler om en gruppe skalte "picturebrides" eller post-ordrebrud som seiler over til USA for leve med menn de aldri har mtt, men bare sett p bilder. De er alle unge kvinner. Den eldste er 37 r. Den yngste 13. Fra bde velbemidlede familier og fattige bnder. For overkomme frykten for det som venter, utveksler de historier, hemmeligheter og hp.

Men det varer ikke lenge fr drmmeriene krasjer mot virkeligheten. Mennene som venter p dem p den andre siden av havet, i California, likner ikke p de flotte og velkledde mennene som skrev lange brev om hvor vellykket de var. Faktisk tviler mange av jentene p om mennene var de samme som figurerte p bildene. Ikke at de kan gjre noe med det.

Historien fortelles fra et kollektivt perspektiv. Fortelleren bruker sjeldent pronomet "jeg". Her er "vi" som gjelder, enda vi kan ane konturene av et individ i periferien. Av den grunn tar det litt tid bli vant til skille mellom de individuelle trekkene til fortelleren og det kollektivistiske tankesettet som preger immigrantenes liv og skjebne i det nye landet. Leseren skal jobbe hardt for sy sammen en linner biografi for fortellerkarakteren.

"Buddha p loftet" er en makels liten bok. Sprklig mektig og original i sitt valg av perspektiv. Den underdriver de skjebnessvangre tumultene som hjemsker karakterene, noe som gjr desto strre inntrykk p leseren.

"Buddha p loftet" er en liten bok om store skjebner. Srs viktig, og en bok jeg kommer til huske og g tilbake til igjen og igjen.

Anbefales p det sterkeste!

Tittel: Buddha p loftet
Utgitt: 2014
Forlag: Forlaget Oktober
Sider: 123

Terningkast: 6

Gutter er gutter av Nick Hornby


Noen f uker etter at Marcus og moren Fiona flyttet fra Cambridge til London, har livet hans blitt bare kjipere og kjipere. Han blir mobbet p skolen. Moren er mer depressiv enn noen gang fr etter at hun og den siste kjresten slr opp. Og som om det ikke var nok, driter han seg stadig ut ved bryte ut i spontan sang ide verst tenkelige tidspunkt. Det eneste lyspunktet i livet er at han er dypt forelsket i den tre r eldre og antiautoritre Ellie. Men dessverre vet hun ikke at han eksisterer. Dermed er dagene hans preget av hpls alvorlighet som han bare holder ut ved lse de daglige misreene i separate bser.

En annen som deler dagene i hndterbare enheter er den trettiseks r gamle ungkaren Will Tanner. Men han gjre det av andre grunner. I motsetning til Marcus har Will ikke problemer snakke om. Takket vre en populr juleslager som den avdde faren skrev flere tir tidligere, har Will aldri hatt behov for jobbe. S han gjr ikke det. For ikke kjede livet av seg setter han av tretti minutter til gjre forskjellige aktiviteter i lpet av dagen. Alene. Men Will er ikke en einsting. Han har bde lse og faste venner. Venner som inviterer han p fester. Venner med ektefeller og partnere som stadig introduserer ham for potensielle kjrester. Men Will er fast bestemt p leve i sin egen boble. Fortsette seile gjennom livet uten kaste anker.

Helt til treffer han Angie. En alenemor som nylig har gtt fra sin alkoholiserte ektemann. Forholdet varer ikke lenge, likevel pner det Wills yne for et kjttmarked som han tidligere hadde vrt blind for; enslige mdre. Skadeskutte kvinner som er p desperat jakt etter flotte menn som han. Det er i hvert fall det han sier til seg selv.

Han melder seg inn hos en lokal forening for som heter EFAS (Enslige Foreldre Alene Sammen). For f innpass m man vre forelder. Men det er ikke noen hindring for Will. Ikke bare dikter han opp en to r gammel snn som han gir navnet Ned, han skaper ogs en fiktiv ekskone fra helvette.

Han etablerer kontakt med Suzie, en av mdrene. Og det er slik han kommer i kontakt med Marcus.

En dag Will og Suzie skal i parken med Suzies datter, bestemmer Suzie seg for avlaste den depressive Fiona og bringer med Marcus. Will kan ikke la vre legge merke til at gutten ikke bare mangler motesans, kledd i hjemmesydde klr som han er, men at han ogs er altfor alvorlig. Han konkluderer likevel at det ikke er hans problem.

Han blir likevel mer trukket inn i Marcus og Fionas kretslp nr gjengen kjrer Marcus hjem og finner Fionas bevisstlse kropp i stua. Like ved ligger en tom pillflaske.

Til tross for sin livslange aversjon mot alvorlighet, blir Will likevel mer og mer involvert i livet til denne "spre gjengen".

Evner han vokse opp og hjelpe en annen gutt gjre det samme? Eller vil han flykte tilbake til boblen sin nr alvoret truer?

"Gutter er gutter" er romanen bak filmen med samme navn. Jeg tror flere har sett filmen enn lest boka. Selv ble jeg anbefalt boka av en venninne en tid fr filmen kom ut. Ikke bare kjpte jeg et eksemplar, men boka er etter hvert blitt en av disse bkene som jeg stadig gr tilbake til.

Markus, Fiona, Will, senere Rachel (som ble spilt av Rachel Weisz) og Alistair (snnen til Rachel) er flotte og gjenkjennelige karakterer. Boka er morsom som f andre, og den har et stort og varmt hjerte som umiddelbart gjorde meg fan av Nick Hornby.

"Gutter er gutter" er varm, hysterisk morsom, intelligent og rrende i sin omsorg for alle sine karakterer.

En glede anbefale denne p det varmeste!

Tittel: Gutter er gutter
Utgitt: 1998
Forlag: Aschehoug
Sider: 278

Terningkast: 6

Den elskelige giftblandersken av Arto Paasilinna


Det er 1988. Den snart 78 r gamle enken Linnea Ravaska bor p torpet sitt ikke langt fra Helsinki. Men hun lever langt fra et fredelig landlig liv. Hver mned nr pensjonen kommer fr hun besk av neven til sin avdde mann, den snart tretti r gamle kriminelle Kauko. Sammen med ham kommer hans enda mer psykopatiske venner; Pertti og Jari.

De tar seg til rette i utendrsbadstua, forspler, dreper en schfer, nasker i nrbutikken, fr de stjler en griseunge som de kapper hodet av og ber Linnea tilberede. Som om det ikke var nok insisterer Kauko p at hun skal forfatte et brev der hun overdrar formuen sin til ham. Linnea er ikke i tvil om at Kauko er villig til gjre det han kan for arrangere en prematur tur til graven for henne. Likevel skriver hun under. Av ren og skjr frykt.

Men s fr hun nok. Nok av kausjonere Kauko ut hver gang han blir tatt for en eller annen overtredelse. Nok av betale titusener til Kaukos ofre for at de ikke skal anmelde ham. Nok av bli truet til gi fra seg den lille pensjonen sin og mtte kjpe ndvendige varer p krita. Nok av innbille seg at hun hjelper den lille gutten som mistet foreldrene s altfor tidlig nr gutten har vokst opp til bli hennes verste mareritt.

Hun ringer politiet. Frst tror lovens lange arm at hun bare er en sensitiv gammel dame som overdriver. De tar henne litt mer p alvor nr innbyggerne p det lille stedet vitner i hennes favr. Men nr politibilen kommer ulende frem til torpet, rekker banden bli s alarmert at de stikker ut i skogen. I stedet for sette etter dem, velger politimennene sl seg ned og fortre gildet gjengen flyktet fra.

Linnea velger komme seg unna til det roer seg ned. Hun drar til doktor Jaakko. En tidligere elsker som fortsatt driver en praksis i Helsinki. Jaakko tar imot henne med pne armer. Og det varer ikke lenge fr de varme flelsene som de delte i kjlvannet av bortgangen til Linneas mann, bobler opp igjen.

Men Kauko og vennene er ikke langt unna. Og hun m ty til sterke midler for stoppe pblene. Det er kanskje ikke i trd med hennes prinsipper om ikke skade liv. Men hvem har sagt at en eldre dame ikke kan dytte en ung person foran ddens ustoppelige tog?

"Den elskelige giftblandersken" er den tredje boka av den finske forfatteren Arto Paasilinnas bker som jeg har lest i lpet av den siste mneden. Den er ogs s langt min absolutte favoritt!

Starten er dyster. En hund drepes p bestialsk vis. En gris havner i et bagasjerom, hvorp den blir hentet ut nr bilen krasjer og sltt blodig ihjel. Jo mer jeg leste, jo mer tvilte jeg p at Paasilinna ville vre morsom eller komisk. Men der tok jeg feil.

Etter den nattmrke frste delen av historien etablerer skurkene og presenterer oss for Linneas store angst og dilemma (slss eller flykte), blir boka bare mer og mer komisk. Men her vil du ikke finne den absurde komedien som er finne i "Harens r" og "Kollektivt selvmord". Humoren i "Den elskelige giftblandersken" er svart som kull. Den er ikke for alle.

"Den elskelige giftblandersken" er sregen, humoristisk katt-og-mus bok av beste merke. Du vil humre. Du vil le. Og nr du er ferdig med lese den siste setningen, vil du nske lpe til bokhandleren eller biblioteket for finne en annen tittel av forfatteren.

Anbefales p det sterkeste!

Tittel: Den elskelige giftblandersken
Utgitt: 2008
Forlag: Aschehoug
Sider: 175

Terningkast: 5

Harens r av Arto Paasilinna

Den middelaldrende finske journalisten Kaarlo Vatanen og fotografen hans er ute p oppdrag i et landlig omrde et sted i Finland nr de brtt kjrer p en hare. Vatanen, som er mer forferdet over hendelsen enn kollegaen, gr ut av bilen og ser dyret hinke med minkende fart inn i skogen.

I stedet for kjre videre og tilbake til Helsinki slik kollegaen insisterer p at de skal gjre, lper Vatanen etter dyret. Nr han kommer ut av skogen, brende p det skjelvende haren, oppdager han at kollegaen har kjrt fra ham. Men i stedet for hisse seg opp over sviket, tar et konsekvent valg; han vil spjlke og pleie dyrets skade frem til det fr tilbake sin frlighet og kan lpe fritt igjen.

Valget betyr ikke bare at han kaster karrieren over styr og lar det skrantende ekteskapet sitt d, men ogs at han fra n av m tle latterliggjring og mistenkeliggjring mens han reiser gjennom Finland. Snart er han anklaget for skatterveri og slr seg sammen med en konspirator som mener vite at den finske presidenten ble byttet ut med en kopi, og at det er opp til dem redde nasjonens fremtid.

Min frste introduksjon med Arto Paasilinna var "Kollektivt selvmord" for mindre enn to uker siden. Etter at jeg ble ferdig med lese boka var de to frste sprsmlene jeg kan huske ha streifet meg disse; hvordan kan jeg ha unngtt komme over denne fantastiske forfatteren fr; og hvor mange timer er det til biblioteket pner slik at jeg kan lne flere titler av ham?.

I likhet med "Kollektivt selvmord" er "Harens r" en varm, morsom dose litteratur. Rett nok har den ikke s mange karakterer som "Kollektivt selvmord", men de som er der er minst like fantastiske, uvanlige, og minneverdige.

Vatanen er en middelaldrende mann som har mistet gnisten som han en gang hadde. Det spontane valget han gjr nr han bestemmer seg for pleie det skadete dyret sender livet hans i en skjebnesti enn den hans borgerlige liv hadde staket ut for ham. Der han fr var i en maktposisjon, bde sosialt og konomisk, oppdager han n at valget hans plutselig endrer hvordan de fleste opplever ham.

De fleste han mter, vre de seg autoritetspersoner eller vanlige sivile, beundrer hans valg. Det er som om han gjr noe de selv skulle nske at de kunne gjort. Samtidig kan de ikke la vre bli skremt av hans valg. For hvilken rasjonell person ved sine fulle fem sier opp jobben, forlater sin ektefelle og gr p en slags roadtrip med en hare?

"Harens r" er en fulltreffer av en roman, full av humoristiske scener, absurde karakterer, og morsomme sammenstt og forviklinger.

Anbefales p det sterkeste.

Tittel: Harens r
Utgitt: 2004 (1975 i Finland)
Forlag: Aschehoug
Sider: 158

Terningkast: 5


Vinterstengt av Jrn Lier Horst


Sent en kveld i oktober blir William Wisting, den uutgrunnelig middelaldrende etterforskeren i Jrn Lier Horsts bker, tilkalt til et mordsted. En hytteeier som kom for tilbringe et par dager p hytta har ikke bare oppdaget at det har vrt innbrudd i bde hans og flere av nabohyttene, men han har ogs funnet et lik i en av hyttene. En maskert mann som blr bde fra mage og hode.

Wisting oppdager raskt at eieren er Thomas Rnning. En sjarmerende TV-personlighet som leder landets mest populre snakkeprogram. Wisting tror frst ikke at Rnning er involvert, men nr Rnningen verken er finne hjemme eller svarer p politiets mange henvendelser p telefon, vokser mistanken hans. Er det mulig at en av landets mest profilerte kjendiser har blod p hendene og er p rmmen?

Som om han ikke hadde nok utfordringer, forsvinner liket av drapsofferet fr det kommer frem til rettsmedisinsk. Senere kommer det frem at sjfren p likbilen var en mann med en tvilsom bakgrunn. Men da er det allerede for sent. Den nedrente likbilen blir funnet i et avsondret omrde. Bak ligger et kullbrent lik. Dermed gr ethvert viktig biologisk bevis som de kunne brukt til bygge opp saken tapt.

Ikke lenge etter blir Wisting kontaktet av overvkningspolitiet. De informerer ham om at saken hans har forgreininger til kriminelle miljer, og hinter om at noen i hans nre omgangskrets er dypt involvert. Snart er Wisting p vingene til utlandet. For oppklare saken, er han avhengig av hjelp fra suspekte typer med begge hendene dypt i grenseoverksridende kriminalitet.

"Vinterstengt" er den syvende krimboka om politietterforskeren William Wisting. Til sammen har forfatteren skrevet ni bker til dags dato om Wisting. Dessverre har jeg bare rukket lese tre av de ni bkene. Jakthundene var den frste (anmeldt her), og Hulemannen var den andre (anmeldt her).

Jeg sier dessverre fordi etter bare ha lest tre bker av forfatteren, kan jeg med hnden p hjertet si at han er min favoritt blant norske krimforfattere.

La meg si et par ting om hvorfor.

Frem til midten av 2000-tallet, leste jeg norsk krim med like stor appetitt som den jevne leseren. Nesb, Fossum, Lindell, Kristensen, Staalesen, Michelet, Holt, mfl. S ble jeg lei. Uten pst at det er hogget i stein, kan jeg si at et gjennomgangsproblem med mange av bkene til disse forfatterne, er for mye beskrivelse. Det er greit med velvalgte ord som gir leseren anledning til se for seg miljet og scenene, men det er noe helt annet nr hvert kapittel inneholder mer beskrivelse enn mennesker som gjr noe som driver handlingen frem og som fr spenningen til stige.

I motsetning til mange av sine kollegaer, har Lier en fingerspissflelse for gi leseren passe nok beskrivelse av scenene uten drukne dem i intetsigende ordflom som ikke har noe si for handlingen.

Likevel er "Vinterstengt" ikke min favoritt av han. Den er bedre enn "Jakthundene". Mer spennende, mer troverdig, og bedre plottet. Men den er et par hakk under "Hulemannen". I tillegg har jeg et par andre store problemer med den.

Jeg skal ikke dvele ved alle grunnene, men det er bare rimelig nevne noen av dem. For det frste er mitt strste problem med alle bkene av Lier, inkludert "Vinterstengt" karakteren Line. De som har lest Lier vet ikke bare at hun er journalist som jobber i VG og datteren til William Wisting, men ogs at hun er en av disse karakterene som i bok etter bok befinner seg p de mest beleilige stedene og i de mest utrolige situasjonene. Og i bok etter bok m faren komme og redde henne!

For det andre er det lite troverdig hvordan skurker og mordere stadig tilstr under avhr. Det skjedde i "Jakthundene" og "Hulemannen". Og det skjer i "Vinterstengt". Rett etter tilstelsen i "Vinterstengt" leser vi Wistings egne tanker om hvorfor han lykkes med hale ut tilstelse ut av skurker nr andre ikke gjr det. Forklaringen er at noen kan, mens andre ikke kan. Vi ser aldri hva som gjr at han kan.

Kriminelle tilstr av forskjellige grunner. Noen har kommet p bedre tanker og vil rense sin samvittighet. Noen tror ikke at det vil gjre fra eller til. Noen vil legge kortene p bordet og komme frem til en avtale, fr deres kompaner gjr det. De to frste trenger ikke store incentiver, og dermed krever det ikke noe srlig talent. Men de siste krever et visst talent. S langt jeg kan huske, havner skurkene Wisting haler tilstelse ut av i gruppe nummer to. S hvordan kan det ha seg at bde kollegaene og Wisting selv gir seg skussml for vre avhrsekpert?

"Vinterstengt" er til tross for mine ovennevnte problemer med den ikke en drlig krim. Plottet er interessant, skurken(e) passe skumle, og slutten spennende nok plottet.

Du vil ikke huske den srlig lenge. Men du vil heller ikke se p timene du brukte til lese den som bortkastet. Det gjorde i hvert fall ikke jeg.

Tittel: Vinterstengt
Utgitt: 2011
Forlag: Gyldendal
Sider: 336

Terningkast: 3


Reiseklar av Tore Stubberud


Dden. Bare ordet fr de fleste av oss, kanskje med unntak av de geistlige, til starte ske utgangsdra med oppfarende blikk. Hvis vi blir ndt til si noe, s lirer vi av oss det samme som alle andre; det er en naturlig del av livet; alle m d en gang. Dersom vi virkelig vil pakke det inn i spesifike tilfeller, sier vi at vedkommende "sovnet inn". Eller at han/hun "gikk bort". Prikken over i-en er legge til at den avgtte var "omringet av sine kjre" da yeblikket kom. Vi sier det ikke bare for konstatere et faktum, men for gi bortgangen en viss aura av varme og verdighet som demper ubehaget ved dden.

I Tore Stubberuds "Reiseklar" (Aschehoug, 2014) er forfatteren derimot opptatt av konfrontere ubehaget. Dissekere det. Utgangspunktet er privat; I 2010 hadde forfatteren Stubberud et stygt fall hjemme i kjelleren. Han havnet p Sykehuset stfold i Fredrikstad med knust skulder, og mtte vente i lengre tid p operasjon. Oppholdet ga ham ikke bare en frsteklasses utsikt til oppleve de konomiske begrensningene som tvinger frem korridorpasienter og dosering av tid fra behandlerne, men det ga ham ogs en anledning til reflektere over bde sin egen dd og vr tids forhold til dden sammenliknet med den rake mten besteforeldregenerasjonen gikk dden i mte p.

Historien gr frem og tilbake i tid. Episodiske barndomsminner om Glommens Hotell i Sarpsborg, "et sted for de elendige", finner sin ntidige kontrast og tvilling i Sykehuset stfold, "et elendig sted". Hotellets "elendige" klientell kontrasteres med pasientene som sakte men sikkert tvinges til gi seg hen til sin egen elendighet i et forsk p bryte det monotone, men ogs for vise en viss livsvilje.

Boka tar seg virkelig opp i midtpartiet. Historien om den religise bestefaren som med rak rygg og irriterende takknemlighet for livet, for hver god gjerning, og ikke minst for Guds nde gr dden i mte er bevegende og velskrevet. Bonusen er at humoren ogs tar seg opp.

Som du sikkert har gjettet, er store deler av boka selvbiografisk. Boka er likevel ikke en selvbiografi. Distinksjonen er ikke alltid klar, men jeg tr pst at det meste av den frste delen av boka er basert p virkelige hendelser. Men jo lenger leseren kommer inn i boka, jo mer usikker blir leseren p hva som er fakta og hva som er oppdiktet.

Det som likevel ikke er oppdiktet, er at "Reiseklar" er en av de mest fornyelige leseopplevelsene jeg har hatt i r. Med det elendige sortiet av norske bker som jeg har lest i r, er det en stor glede komme over en norsk forfatter som faktisk har noe melde. Jeg tviler p at det er tilfeldig at forfatteren, i motsetning til alle de norske forfatterne jeg har lest, er en eldre mann.

"Reiseklar" er en m, bevegende og reflektert bok om menneskers mte med noe av det mest ubehagelige i livet.

Anbefales sterkt.

Tittel: Reiseklar
Utgitt: 2014
Forlag: Aschehoug
Sider: 255

Terningkast: 5

Boys av Anna Ringberg (debutant)


Etter nesten to ti rs fravr, reiser Matti hjem for beske faren, Lasse. Vi vet ikke helt hvorfor de to ikke har sett hverandre i s lang tid. Ei heller hva som er den primre grunnen til at Matti n kommer til hjemtraktene. Men det blir stykkevis og sakte avklart. I hvert fall delvis.

Fr han rekker beske faren, mter han og kommer i prat med to menn, hvorav den ene er en bekjent. Mennene har med en hund som de forteller Matti er aggressiv og en fare for barn. De skal ta den med ut i skauen og avlive den med brsene de har med seg.

Av grunner som i hvert fall jeg aldri forsto, bestemmer Matti seg for bli med mennene. Men den planlagte avlivingen gr ikke slik mennene s for seg. Hunden klarer stikke av. Men ikke fr den gir Matti et lite men alvorlig bit p fingeren. I stedet for dra til en legevakten, forbinder Matti selv skaden. S ringer han dama, forteller at han har kommet frem, men lar vre informere henne om at han ikke har beskt faren enn, eller om den stygge skaden han har ftt.

Senere, etter at han har tatt avskjed med mennene, bestemmer han seg for utsette besket og sove i bilen. Det er ikke s enkelt i den iskalde natten. Men erindringene fra barndommen, luller ham i svn.

Imens blir vi presentert for Lasse. Snart sekstifem, singel, og til tider brysk. En mann som har levd livet, som de sier. Ikke bare har han fartet fra den ene jobben til den neste gjennom hele livet, men underveis klarte han i tillegg havne i alkoholens vanedannende klr. Det kostet ham mer enn han kan eller vil huske. Bde konomisk, helsemessig og ikke minst- sosialt.

Men i de siste seks mnedene har vrt p bedrings vei.

Han gr jevnelig p AA-mter,jobber som frivillig p et senter der bde han og vennene vanker, og bygger sakte men sikkert opp livet sitt. Til tross for fremgangen han har gjort med temme de deleggende kreftene som dela s mye av det han hadde kjrt, har han ikke funnet en kvinne dele livet med. Ikke er vi sikre p om han vil ha det heller, ettersom han har et udefinert og sporadisk forhold til en mann i omgangskretsen Grunnen til at leseren er usikker, er at han selv ser p det som noe uplanlagt og slett ikke som noe som han vil gjenta. Men han har noen i livet sitt som han setter foran alt og alle. Det blir vi i hvert fall fortalt.

Mt whippeten Boys. En lojal hund for Lasse, men en kilde til konflikt mellom eieren og naboene som ser p han som en udisiplinert plage. Konflikten mellom partene har eskalert spass at kommunen har blitt involvert, men fordi partene er s uvillige til g i dialog med hverandre, er det ingen lsning i sikte.

Historien veksler mellom perspektivene til de tre.

"Boys" er et forsk p skrive et yeblikksbilde om en gruppe skadete menn og et kjledyr som prver finne, eller finne tilbake til, sin plass i solen.

Dessverre er det ikke srlig vellykket. For det frste er historien full av klisjer. En barndom delagt av alkohol; en gruppe menn som har levd lenge, men som oppfrer seg og snakker som tenringer; vennskap mellom menn som absolutt m ha rot i homoerotikk. Alt er der.

Men klisjer trenger ikke vre kjedelige. De kan pakkes i humor, anekdoter, og interessante hendelser som dekker over klisjene. Dessverre gjres det ikke her. Humoren er nrmest fravrende. Det lille som er der er s barnslig at det virker myntet p fjortenringer. Her er et eksempel: P bursdagsfesten ber en av gjestene alle tie stille. Deretter forteller han om den gang Lasse kom for leie en buss, hvordan han var skeptisk til han, og hvordan alt endte i latter og livslangt vennskap da det viste seg at Lasse ville leie bussen for transportere et dusin kvinner til et feriested for en orgie. Hvis du reagerer med et "h?" uten smile eller le, s er vi i samme bt.

Det som likevel overbeviste meg om at jeg hadde kastet bort tiden, er dette; leseren blir gitt et inntrykk av at Lasse elsker hunden sin. En av karakterene mener til og med at den opptar en for stor plass i livet hans. Likevel, nr hunden forsvinner, er hans reaksjon ikke lete. Nei, han fortsetter underholde og feste sammen med kameratene. Som om det ikke var nok, gr han og legger seg etter festen. Uten lete etter hunden!

Personlig synes jeg at altfor mange mennesker har et flelsesmessig usunt forhold til kjledyrene sine (f.eks alle menneskene som demonstrerte forleden i forbindelse med drapet av hunden Tnnes), men jeg har til gode mte noen som pstr "elske" sitt kjledyr og som deretter fester og sover etter at kjredyret deres ble borte.

Jeg er ikke i tvil om at Anna Ringberg kan skrive. Hun klarte tross alt gi ut denne boka. Men det kunne skrive, og det kunne skrive interessant og godt er ikke det samme.

"Boys" er kjedelig, uinteressant og utroverdig i sin karaktertegninger. En av mine absolutt verste leseropplevelser. Uten tvil.

Tittel: Boys
Utgitt: 2011
Forlag: Pax forlag
Sider: 254

Terningkast: 0

Kollektivt selvmord av Arto Paasilinna


Er det temaer skjnnlitteraturen ikke br harselere med eller skrive morsomt om? Visse lesere vil mene det. For eksempel er det ingen tvil om at en del vil mene at det skrive morsomt om selvmord, er -om ikke sjoffelt, s i hvert fall litt taktlst. For noen lesere markerer det en slags ukryssbar grense som gr p anstendigheten ls, og det vil ikke overraske meg at de mener at det ikke bare er rimelig kritisere forfattere som overskrider denne grensen, men at det ogs er p sin plass fordmme den eller de som gjr det.

Jeg kjenner ikke til alle reaksjonene Arto Paasilinnas "Kollektivt selvmord" vakte da den kom ut for tjuefire r siden. I hvert fall fra publikum. Men hos kritikerne ble han bde rost og gitt priser. Og med rette.

"Kollektivt selvmord" var Paasilinnas syttende bok etter debuten i 1972. Siiden boka kom ut i 1990 og frem til 2009 da forfatteren fikk slag og ikke var i stand til skrive mer, rakk den populre forfatteren gi ut atten bker til. Trettifem bker i lpet av forfatterskapet. Nesten n bok per r gjennom hele forfatterskapet. Hans produktivitet gjorde ham ikke bare til en av de mest nlevende forfattere i Finland, men ga ham ogs populritet utenfor hjemlandets grenser. Bkene hans er oversatt til nesten femti sprk, og han er en spesiell favoritt i Tyskland og Frankrike produktivitet.

Hovedpersonen i "Kollektivt selvmord" er den middelaldrende Onni Rellonen. En femti r gammel mislykket forretningsmann. Eller rettere sagt, en forhenvrende forretningsmann. Nr vi mter han for frste gang, driver han ikke med forretninger. Faktisk er hans konomiske situasjon s vanskelig at han er midt i en konkursprosess.

For komme unna stresset og kona som han kommuniserer mindre og mindre med, drar han til sommerhuset i Tavastland, sr i Finland. Men han har ikke noen planer om bli lenge. Faktisk vil han beg selvmord.

Det er ikke frste gang han forsker lse sine vansker ved si farvel til livet. Faktisk har han tre forsk bak seg. Alle mislyktes. S ogs den fjerde gangen.

Han skal til henge seg fra bjelken i en lve nr han oppdager at en annen allerede har tatt stilling og skal til gjre det samme. Mannen som "frst kom til mlla", heter Hermanni Kemppainen. En tidligere brigadesjef i den finske hren.

De to mennene kommer i prat. Ikke bare oppdager de at de var ute i samme rend, men de skjnner snart at deres kollektive nske om mte dden er langt mer rerikt enn at de hver tar avskjed med livet alene.

Iden vokser. Mens de sitter og drikker alkohol og prater om hva som har brakt dem til dette punktet, bemerker obersten at det rlig er 1500 selvmord i Finland. Likevel utgjr tallet bare ti prosent av alle som etter eget utsagn gr med tanker om ta sitt eget liv. Fordi de n har fastlagt at det d alene ikke er srlig rbart, og fordi de vil forske igjen sammen, dukker iden opp om samle selvmordskanditater til et seminar.

Ikke lenge etter skriver paret en annonse i en storavis. Reaksjonen overvelder dem; flere hundre brev og postkort. Fra hele landet. Arbeidet med f oversikt er s krevende at de rekruterer en av brevskriverne; en grkjedelig kvinne i midten av trettirene som heter Helena Puusaari og som jobber som viserektor p et folkeuniversitet.

Seminaret finner sted. Men utover en generell enighet om og en rungende applaus for at det er ingenting som er bedre enn d sammen, er det frst lite enighet de mest rerike metodene som kan ta s mange mennesker sammen til dden. Uenighetene er spass store at det nesten kommer til at diskusjonen gr over til hndgemengd. Onni, Hermanni og Helena mister stadig mer av kontrollen. Men snart dukker det opp en lysende id: leie buss og kjre ut i havet i Nordkapp.

Det viser seg ikke vre s enkelt.

"Kollektivt selvmord" er ikke bare en av de morsomste bkene jeg har lest p en stund, men ogs en av de mest rrende og intelligente. Som om det ikke var nok, klarer boka ogs overraske gang etter gang med sine finurlige vendinger.

Persongalleriet er stort, men forfatteren lykkes likevel gi oss unike karakterer av kjtt og blod med en velutviklet sans for individualitet og filosofi. De fleste av dem er, i motsetning til f.eks Onni, mennesker med god konomi. De kjrer i en splitterny luksusbuss som kostet selvmordskanditaten som eier og kjrer den et par millioner. Men de er ikke ubevisste sitt privilegium. Faktisk prver de en gang bytte bussen ut mot en skranglende. Forsket mislykkes. Jeg skal ikke si hvordan, men det holder si at det som utfolder seg er en av de morsomste scenene i romanen.

"Kollektivt selvmord" er ustyrlig morsom, klok, varm og besttende.

Anbefales p det sterkeste!

Tittel: Kollektivt selvmord
Utgitt: 2007 (1990 i Finland)
Forlag: Aschehoug
Sider: 234

Terningkast: 5

Ford County av John Grisham


Siden han debuterte i 1989 med A Time To Kill, har den amerikanske forfatteren John Grisham vrt relativt produktiv. I lpet av de tjuefem rene siden A Time To Kill kom ut, har han rukket gi skrive 26 romaner. Produktiviteten har ikke bare gjort ham til en av f forfattere i verden som har definert sin nisje, den juridiske thrilleren i Grishams tilfelle, men den har ogs gjort ham til en av de rikeste.

Det hender ofte at populre forfattere, graver opp og utgir refuserte noveller og kortere fortellinger som ble avvist av forlagene da disse forfatterne var ukjente navn. Grssermesteren Stephen King er av de som har gjort det og samtidig grundig bevist at han er en fantastisk novelleforfatter. Men av en eller annen grunn, har Grisham latt vre skrive noveller. I hvert fall frem til fem r siden da han ga ut novellesamlingen "Ford County". Eller "Livet utenfor" som er den norsk tittelen.

Grisham introduserte bde det fiksjonelle omrdet (Ford County) og dets hovedstad Clanton for sine lesere allerede i sin frste bok, A Time To Kill. I rene etter debuten, har Grisham skrevet tre andre romaner som finner sted i Ford County, nemlig The Summons (2002, The Last Juror (2004) og Sycamore Row (2013). I den siste boken blir omrdets geografiske lokalitet presisert til det nord-vestlige Mississippi.

Enhver som husker sin amerikanske historie, vet at Mississippi etter hvert er synonymt med rotfestet rasisme, fremmedfrykt og sneversynhet. I hvert fall er det den staten som har vanskeligst med bli kvitt sine spkelser fra slaveri-og borgerrettighetskampen. Ettersom USA er et land der rase er et fremtredende og sensitivt tema, og siden han ikke bare er derfra, men ogs var aktiv i lokalpolitikken, er nesten alle bkene som finner sted i Ford County relatert til rase, rasekonflikt og religis dogmatisme. Men ikke novellesamlingen "Ford County". I hvert fall ikke hovedsakelig.

Den frste historien handler om en ung mann fra Box Hill i Clanton som blir hardt skadet p en byggeplass. En sykepleier ringer hjem til familien og forteller moren og de nre og de nysgjerrige som etter hvert har samlet seg i huset at den unge mannen har behov for blod. Fordi den unge mannen er et enslig barn og moren ikke kan donere, blir frivillige bedt om melde seg. Nr stillheten begynner bli pinlig, melder unge Wayne Agnor seg og sier seg villig til kjre til Memphis og donere. Den neste som fler seg kallet, er en litt overvektig ung mann som heter Calvin Marr. Den tredje og siste som blir med er ikke i til stede for melde seg frivillig. Men faren hans er det, og han insisterer p at snnen kan og skal. De mange tilstedevrende er ikke s sikre p det, siden Roger er kjent som en drukkenbolt. Men til alles overraskelse blir Roger med, og guttene setter av grde i Dodge Pickupen til Wayne Agnor. Snart kommer de i konflikt med utkastere og jages av politiet.

Den andre novellen er en av de minst interessante. Den handler om to brdre og moren deres som besker sin respektive storebror og snn; en selvopptatt drapsmann som sitter i ddscelle.

En gjengangerkarakter i Grishams bker om Ford County dukker opp i den tredje novellen, "Rtne saker". Mack Stafford er en av femti advokater i Clanton som s vidt klarer holde praksisen sin over vannet med sm saker og en og annen spekulativ trussel om gruppesaksml. Hensikten med den siste typen saker er skremme store selskaper til komme frem til en utenrettslig kompensasjonsavtale hvor Stafford lett kan innkassere frti prosent av det klientene vil f. En dag ringer en advokat fra New York og sier til Stafford at advokatfirmaet hans har ftt til oppgave tilby klientene hans en -selv i Staffords yne- geners kompensasjon. Allerede fr han har lagt p rret, regner Stafford ut hvor mye han kan fl klientene for. Men hvordan skal han holde pengene unna kjerringa?

De tre siste novellene handler henholdsvis om en nktern og gr mann som mister kona si til en kjeltringsaktig kasinoeier, og som setter i gang en hevnplan; en forsvarsadvokat som blir konfrontert med et av ofrene for en av seirene hans i retten; og til slutt: en mann som kommer hjem for d og forholdet som sakte vokser mellom han og kvinnen familien setter til ta vare p han frem til livet ebber ut.

I motsetning til mange novelleforfattere i vre strk, er Grisham en historieforteller. P sitt svakeste her (f.eks "Raymond", den andre novellen i boka) evner Grisham likevel gi oss karakterer av kjtt og blod. Mennesker med et behov, en vilje, og, ja, svakheter. Noen liker vi, andre misliker dem. Vi ryster p hodet av noen av deres handlinger, men vi vil ikke si at de er urealistiske. Ikke bare oppfrer de seg som mennesker, men de snakker ogs som den gjengse mann p gata.

Kontrasten er stor til altfor mange norske novellesamlinger. Her p berget er det som om forfatterne er allergiske mot fortelle en historie om vanlige mennesker. I stedet fr vi karakterer som gjr meningslse ting, og s er det meningen at leseren skal la seg imponere over intetsigenheten.

"Ford County" er, for det meste, en god novellesamling. Historiene har en et dramatisk driv, troverdige karakterer og humor. Det eneste store minuset er novellen "Raymond"; en svak og ofte kjedelig novelle som mangler driven, humoren, varmen og lekenheten til de andre novellene i samlingen. Men novellen er en hump p veien i en ellers solid, morsom og interessant samling fra historiefortelleren Grisham. Jeg er ikke i tvil om enhver leser er langt bedre tjent med lese denne novellesamlingen enn noen annen norsk novellesamling i r . Les heller Kjell Askilden om igjen hvis du vil lese norske noveller med en forfatter som faktisk respekterer leserne sine nok til skrive om interessante karakterer.

Tittel: Ford County/ Livet utenfor
Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 272

Terningkast: 4 (det hadde vrt en 5-er uten "Raymond", i stedet blir det en sterk firer)




I havet er det krokodiller av Fabio Geda


Det er i slutten av nittitallet. Afghanistan. Taliban er p sitt mektigste. Kvinner kan ikke g ut uten burka. Jenter kan ikke g p skole. Minoriteter forflges. Spesielt Hazaraene, som ikke bare er en minoritet i et land dominert av Pashtunere (den strste etniske gruppen i Afghanistan og som ogs de fleste Taliban-soldatene tilhrer), men de er ogs Shia; en religis minoritet som Taliban- som er Sunni- ser p som frafalne. Med andre ord; fritt vilt.

Enaitollah er ca ti r gammel og bor sammen med familien i Nawa, st i Afghanistan. I de fleste land ville han bli sett p som et barn. Men i et Afghanistan som har vrt herjet av borgerkrig, og som n er dominert av en vpnet og ekstrem religis gruppe er han p terskelen til mtte velge mellom to skjebner; d som hazara, eller bli tvangskonvertert til Sunni og bli kanonfde for Taliban i deres kamp mot den eneste gjenvrende militre motstanden i landet; Nord-alliansen.

Faren er borte, s moren gjr skjebnesvalget for han; hun smugler han ut. Ved hjelp av en smugler krysser de grensen til Pakistan. Reisens endestasjon er den pakistanske storbyen Quetta. Der foretar moren et enda vanskeligere valg: Hun forlater ham i et gjestehus, drevet av en mann som bare kalles Rahim. Men ikke fr hun har ftt han til love tre ting: At han aldri vil bruke narkotika; at han aldri vil bruke vpen mot andre, og at han aldri stjeler. Enaitollah lover, uvitende om at moren vil vre borte nr han vkner opp dagen etter, og at den vanskelige skjebnen som ligger foran ham vil utfordre alle disse lovnadene.

"I havet er det krokodiller" er en liten memoar. Historien fortelles kronologisk, av Enaitollah, men blir frt i pennen av den italiensk journalisten Fabio Geda. Av og til bryter Geda inn i historien og ber Enaitollah om klargjre det ene og det andre. Av og til gjr Enaitollah det, andre ganger understreker han at det ikke er srlig viktig for den historien han nsker fortelle.

Det fr leseren til stoppe og ofre en tanke eller to til redigeringens kraft i historiefortelling. Ganske ofte er dette underforsttt. Ordene, avsnittene, scenene og kapitlene som blir sydd sammen til en historie som forteller om skjebnen til et eller flere menneskers (virkelige eller uvirkelige), dukker ikke ferdigskrevet opp p skriveprogrammet eller skrivearket p skrivemaskinen. De m velges og settes sammen med omhu.

Men hva blir borte og hva blir igjen nr prosessen er ferdig? Og er historien mer eller mindre sann fordi vi vet at det m vre flere dusin, om ikke hundrevis av sider, som havnet i sppelkurven?

Det er et sprsml jeg er opptatt av nr det gjelder selvbiografier. Spesielt selvbiografier om og fra skalte "hotspots". Omrder i verden hvor br geopolitiske hendelser, plutselig skaper et umettelig marked for bker som handler om omrdet, eller mennesker derfra og deres skjebne. Fordi s mange av disse bkene etter hvert blitt er kritisert for dikte opp det ene og det andre, har jeg etter hvert blitt skeptisk til hver og en av dem. Det gjelder dessverre ogs " I havet er det krokodiller".

Boka er spennende, morsom, nktern og rett p sak. Enaitollah virker ikke bare som en oppvakt ung mann, men ogs som et fantastisk menneske.

Men er alt i boka snn som det skjedde? Jeg vet ikke. Men dersom du vil lese en historie overlevelse og den tffe virkeligheten som mange medborgere kommer fra, er dette en flott bok starte med.

Anbefales.

Tittel: I havet er det krokodiller
Utgitt: 2011
Forlag: Gyldendal
Sider: 182

Terningkast: 4

Fra jorden roper blodet av Birger Emanuelsen


Tallak Nybuen er en middelaldrende mann. Han bor i barndommens grd et sted i Norge. Alene. Han er ikke sosialt kastrert, men av grunner som ikke blir forklart har han valgt leve som en slags einsting. De sjeldne gangene han kommer i kontakt med sine sambydinger, gir han seg ikke ut i de store samtalene.

Tiden hans til gr til skjte grden, gruble over oppveksten med faren, og dra p jakt.

En dag mens han er ute p jakt, skadeskyter han en reinsdyrsbukk. I den pflgende jakten, kommer han til skade seg selv. Fordi han er langt fra grden, bestemmer han seg for ta en hvil i en hytte p tomta som faren leide ut for flere r siden. Han tror ikke at leietakerne er der. Det oppdager han raskt er feil.

Henrik er noe yngre enn Tallak. Men ogs han er en middelaldrende mann. I motsetning til Tallak har han kone og voksne barn.

Enda ankomsten hans overrasker han, hjelper Henrik Tallak med stelle skaden. Deretter tilbyr han ham overnatte i hytta sammen med han. Tallak takker for tilbudet og gr med p overnatte.

Bde fr mtet med Henrik og etterp nr de streifer omkring i skogen og prver finne den skadeskutte bukken, dupper Tallak inn og ut av minnene om barndommen og livet sammen med faren.

Moren stikker sin vei mens han enn er veldig ung. Dermed blir faren sittende med hele ansvaret. Til tross for at han ikke er stdig i alt han gjr, er faren en god far. Han lrer gutten tidlig hvorda han skal utfre de forskjellige jobbene p grden. I tillegg setter han opp elgblink p tomta og lrer gutten hvordan og hvor han skal skyte for nedlegge et dyr.

I bunnen av alle disse minnene som omtker hodet hans, ligger det ene fundamentale sprsmlet: Hvorfor stakk moren?

"Fra jorden roper blodet" er, s langt, en av de mest kritikerroste norske bkene i r. Kritikerne lar seg ikke bare imponere over at dette bare er Birger Emanuelsens andre bok, men ogs over sprket hans og hvordan han har fanget opp de stilferdige karakterene som befolker bokas univers.

Dessverre kan jeg ikke si at jeg er enig med disse kritikerne. Kall meg enkel, men jeg er en leser som er glad i historier. Litteratur br handle om mennesker som det skjer noe med, og som gjr noe med det som skjer med dem. Jeg har ikke tlmodighet med, eller sans for, bker som handler om beskrivelse. I likhet med s mye i norsk litteratur om dagen, er det nettopp det som er problemet med "Fra jorden roper blodet".

Karakterene er uinteressante. Historien er uinteressant. Og ikke noe sted vil du finne en flik av dramatisk driv, humor, eller interessant dialog.

For at ingen skal tro at jeg er urettferdig, skal jeg bare gi et par eksemplarer: Tidlig i boka maner forfatteren frem et besk Tallak og faren fikk en dag fra svogeren. Et uanmeldt besk. Men faren tar imot gjesten, serverer han varm drikke, kjrer han rundt i bygda og peker ut hus og tomter som er bebodd av folk som tilhrte NS. Slutt. Senere blir vi fortalt at mannen senere ble AP politiker som var en av de fremste som kjempet frem abortloven. Her utelater jeg en detalj som vil vre spoiler. Men er dette virkelig s interessant? Hva var poenget med at han ble vist hvor eks-NSene bodde? Det fr vi ikke vite. Hvorfor kom han p besk den ene gangen, bare for aldri komme tilbake igjen? Det fr vi ikke vite.

Hva verre er, hele Tallaks uvitenhet om sannheten om fortiden, hviler p at han ikke har lest dokumentene faren har lagt igjen. Hvorfor har han ikke lest dem? Det fr vi ikke noe godt svar p. Og hvorfor har faren, som vi jo kan regne med var bitter over det kona gjorde, ikke sagt noe til Tallak? Iflge kritikerne er det fordi alle disse karakterene er grepet av uutgrunnelig taushet som visstnok menn i bygd lider av i det ganske land.

Enhver leser med behov for en bok og historie som ikke kaster bort tiden og energien, br holde seg unna "Fra jorden roper blodet".

Uten tvil en av de verste bkene i r.

Tittel: Fra jorden roper blodet
Utgitt: 2014
Forlag: Tiden
Sider: 222

Terningkast: 0

Blodig Gjeld av Peter Temple


Vietnamveteranen Jack Irish hadde en vakker kone, ei lita jente og en velfungerende advokatpraksis. Men det var fr en av hans klienter drepte kona og formrket hans verden.

N er det r siden han avviklet praksisen og startet jobbe som rdgiver og pengeinnkrever. I tillegg tar han av og til oppdrag som oppsporer av gjeldstyngede som har gtt under jorden for unng sine kreditorer. Det er ikke en ufarlig jobb.

Nr han ikke jobber, er han og noen utvalgte venner ofte p travbanen og gambler store summer . Men i motsetning til mange av de andre gamblerne har Irish og kameratene en strre plan: De vil ale frem en egen travhest og en fersk jockey.

Irish er opptatt med sitt nr han en kveld ignorer beskjeden fra en tidligere klient. En dmt morder ved navn Daniel "Danny" McKillop. En mann han var forsvarer for mens han fortsatt srget over tapet til kona. Han hrer den desperate beskjeden frst dagen etter. Men da er det for sent.

McKillop dr i en vpnet konfrontasjon med politiet. Til tross for tragedien, har politimennene sitt p det rene. Selv er Irish i tvil. Forsvarte han klienten slik han burde den gang, eller var han s omtket av alkoholen og sorgen at han ikke orket snekre sammen et skikkelig forsvar?

Irish bestemmer seg for gjre bot. Han starter etterforske saken. Det vil ikke bringe McKillop tilbake fra graven, men det vil i hvert fall lindre hans drlige samvittighet.

McKillop ble dmt til ti rs fengsel og sonet tte for bildrapet p en ung aktivist. Ptalemyndightenes sak bygget p vitneprovet til et vitne som ikke bare s McKillop stikke fra stedet, men som ogs noterte seg deler av registreringsnummeret. McKillops forsvar var at han var s full at han ikke husket hvor han var eller hva han gjorde. Men politiet, ptalemyndighetene og Irish selv var ikke i tvil om at han var skyldig da offerets blod ble funnet p bilen hans.

Irish starter likevel snart tvile p konklusjonen som tvang han til overtale klienten til innrmme skyld for snart ti r siden. Og ikke lenge etter begynner folk med tilknytning til saken d som fluer.

"Blodig gjeld" er den frste boka i det som etter hvert er blitt en serie fra den Australske forfatteren Peter Temple. Det er ogs min introduksjon til forfatterskapet til Temple. S selv om jeg, i likhet med mange krimlesere, er kjent med at Temple ofte blir betegnet som verdens beste krimforfatter, har jeg bare lest denne ene boken av han, og kan derfor ikke snakke om forfatterskapet og hvor det plasserer seg etter min vurdering.

Jeg kan likevel si at "Blodig gjeld" er en helt ok krim. Hovedplottet er interessant nok. Her er barske karakterer, brutale metoder, konspirasjon og spennende jaktscener.

Problemet med boka, slik jeg ser det, er partiene som handler om gambling og hestesport. Hver gang etterforskningen og handlingens spenning begynner f leseren til sette seg opp, kommer flere sider, noen ganger et helt kapittel om hestesport. Ikke bare delegger det rytmen og spenningen, men det er - med all respekt- grr kjedelig. Enda verre er det at ingenting ved denne bi-historien har noen som helst spenningskurv. Ei heller noen pvirkning p eller forbindelse til hovedhistorien.

Hadde boka begrenset bi-historien, s ville jeg sittet igjen med et bedre inntrykk av boka enn det jeg n gjr.

"Blodig gjeld" er en grei krim. Ikke s god at den vil vre srlig minneverdig. Men ikke s forferdelig at jeg angrer p ha lest den.

Tittel: Blodig gjeld
Utgitt: 2014
Forlag: Press forlag
Sider: 264

Terningkast: 3

I den korte enden av Sonnenallee av Thomas Brussig


Fr arabiske immigranter og fremmedarbeidere bosatte seg i i gata og omrdet som omringer det i spass stort antall at det startet bli referert til som "Lille Beirut" eller "Gaza Strip", var Sonnenallee et markant punkt i den kalde krigens historie. Gata, som forbinder distriktene Neuklln og Treptow-Kpenick i Berlin, er 5 kilometer lang. Bortsett fra en stripe med brostein som gr p tvers av kjrefeltet p et punkt i veien, er det ingenting som tilsier at det er noe ekstraordinrt ved den. Noen gang. Men den lille stripen med brostein er viktig. En gang markerte den en skillelinje mellom to verdener. To politiske tankesett i ideologisk brytekamp.

Fr muren falt, krysset Berlinmuren her. Den veldige, skrekkelige og ikoniske muren som skilte Vest-Tyskland p den ene siden og DDR p den andre. Vestlige verdier, kapitalisme og Rock p den ene siden. Kommunisme, plankonomi, overvking og statssanksjonert pop kultur.

I Thomas Brussigs satiriske roman " I den korte enden av Sonnenallee" blir livet p den andre siden av muren avdekket i all sin absurditet og ordinritet midt oppe i alt det utenforstende s p som ekstraordinrt.

Historien flger en gjeng venner som alle bor i omrdet.

Michael "Micha"Kuppisch bor sammen med sin hjemmevrende mor, sin trikkekjrende far, ssteren og til tider broren som tjenestegjr i militret og onkelen som ofte kommer over fra Vest.

Micha er som tenringer flest; keitete, rampete, dypt lojal mot vennene vennene sine, og -om mulig- enda dypere forelsket i Miriam. Hun gr i parallellklassen og er populr blant guttene. Dessverre vet hun ikke at de eksisterer. Eller, hvis hun gjr det, er hun utrolig flink til ikke vise det. I stedet er hun opptatt av den endelse listen med gutter som stadig venter p henne utenfor skolen med motorsykkelhjelm eller flashy biler.

Nr Micha og vennene klarer fri seg fra sine stadige forsk p iscenesette situasjoner hvor de kan tiltrekke seg Miriams oppmerksomhet, er de opptatt av Vestlig musikk. De hrer p forbudte sanger som Hiroshima og Moscow, Moscow. Kjrer i timevis for prve kjpe Rolling Stones plate(r) fra narkomane hipstere som er opptatt av fornrme kundenes musikksmak enn av selge plater.

Livet blir ikke enklere av at de hisser seg p seg en avsnittsbetjent med store ambisjoner. Men onkel Heinz sier at det ikke kan fortsette snn. Han smugler varer til dem fra Vest, mens han insisterer p at systemet en gang er ndt til kollapse under sine mangler og absurditet. Ssteren hans, Michas mor, er ikke like optimistisk. Hun forholder seg til verden slik den er. Derfor srger hun for at naboen, som hun er sikker p tilhrer STASI, ser at de abonnerer p partiavisen Neues Deutschland. I tillegg insisterer hun p at Micha m utmerke seg akademisk slik at han kan bli sendt til Moskva for studere.

Men Micha har ikke planer om bli en utmerket elev. Eller en solid borger.

"I den korte enden av Sonnenallee" er en kort roman. Et hundreogtjuesju sider for vre presis. Men til tross for dens korte lengde, klarer den si mye vettugt. Enda mer imponerende er det at den evner si det vettuge p en morsom mte.

Karakterene er levende, og har sregne og individuelle karakteristikker som gir leseren en nkkel til forestille seg et liv for dem bde fr og etter hendelsene i boka. Forfatteren er s konomisk, likevel s ledig med sprket sitt, at han gir oss denne reservoaren uten skrive side opp og side ned av bakhistorie.

" I den korte enden av Sonnennallee" er ikke primrt ikke en bok om DDR. Det er mer en oppveksthistorie i DDR. Ungdommene som historien handler er spass gamle n at de er klar at noe ikke er som det skal vre. Men det opptar ikke konstant deres livsverden Der de voksne enten har bukket under for frykten og er medgjrlige eller er s fatalistiske at de utfordrer skjebnen med sm hverdagslige protester, er ungdommene opptatt av store fekter. Bde i kjrlighet og nr det gjelder samfunnsendringer. Men fordi de ikke har noen rollemodell som kan jekke ned de bombastisk og ofte idiotiske ideer, gir de seg ut p farlige- men komiske- veier for realisere endring.

" I den korte enden av Sonnenallee" er m, morsom, varm, og til tider- poetisk. Den gir ikke bare et innblikk i livet i DDR fra ungdommenes ststed. Den er livsbejaende i tillegg.

Det er en av disse sjeldne bkene du tripper av glede og ikke kan vente med prakke p venner.

Anbefales p det sterkeste!

Tittel: I den korte enden av Sonnenallee
Utgitt: 2002
Forlag: Tiden forlag
Sider: 127

Terningkast: 6

Roses Are Red av James Patterson


Siden debuten i 1976 har den amerikanske forfatteren James Patterson sakte men sikkert steget til tronen over spenningsforfattere. Mange, blant annet bermtheter som Stephen King, har hevdet at han ikke skriver srlig bra, og det er en del sannhet i det. Men ingen kan bestride at det er et sulten marked for forfatterens heseblesende bker.

Snart frti r etter hans frste bok kom ut og solgte "bare" 10 000 eksemplarer, har Patterson solgt mer enn tre hundre millioner bker. Over trettifem av hans bker har tronet verst p den prestisjefylte New York Times bestseller list. Hans produktivitet (han utgir opptil flere bker i ret) og lesernes appetitt, har frt hans prestasjoner inn i Guiness rekordbok.

Av hans snart 140 bker, har jeg ikke lest mer enn en et dusin. De fleste av bkene fra forfatteren som jeg har lest er bkene med politietterforskeren, kriminologen og psykologen Alex Cross. Tre-fire av titlene tilhrer de skalte Women's Murder Club-bkene som handler om en gjeng kvinner som tilfeldigvis ogs innehar viktige stillinger innen politi, justis og medisin i San Francisco.

"Roser er rde" er en den sjette boka med Alex Cross. Det er ogs en av mine favoritter, selv om jeg har et par innsigelser mot den. Noe jeg skal komme tilbake til.

Boka starter forrykende. Tidlig en morgen str en kvinne i midten av tjuerene utenfor Citibanks filial i Silver City ,Maryland, og venter p at banken skal pne. Hun heter Brianne Parker. Og hun er der for ta ut penger. Mye penger.

Nr en av de bankansatte endelig pner, tar Parker p seg en Bill Clinton-maske, fisker frem en pistol og truer seg inn og frem til filialsjefen. Hun forteller filialsjefen at hun m vre ute av banken med det hun skal ha i lpet av seks minutter. Dersom alarmen blir utlst eller hun blir forhindret p en annen mte, vil det ikke bare sette livene til de bankansatte i fare, men det vil ogs koste livet til bankfilialens familie. Alvoret i truslene hennes blir fastsltt nr telefonen ringer og filialsjefen hrer den desperate stemmen til mannen hjemme.

Parker fr viljen sin. Mindre enn et minutt over fristen er hun ute p parkeringsplassen. Men det redder ikke livet til bankfilialens mann og barn.

Alex Cross er hjemme med familien nr en av hans nre kollegaer i FBI, Kyle Craig, kommer p besk. Cross vet med en gang at Craig nsker hans hjelp.

Like etter blir en annen bank ranet. Denne gang er det i Virginia. Og ogs denne gang tar ranerne liv.

Verken FBI eller Cross skjnner hensikten med nedslaktningen. Er motivet for ranerne konomisk eller er det seriemord? Og hvem str bak?

Det gr ikke lang tid fr Cross kommer p sporet av ranerne. Men ranerne er bare en fassade for et monster som snart peker seg ut Cross som et ml. Og Mesterhjernen, som monsteret blir kalt, er mer utspekulert og intelligent enn noe Cross noen gang har kommet over.

"Roser er rde" er, i likhet med mange av Pattersons bker, en bok som tvinger leseren til lese i et tjafs. Kapitlene er korte. Setningene og handlingen er s oppjaget, s kinetiske, at de nrmest eksploderer i synapsene. Det er produktet av et talent etter min mening. At Patterson ikke bare har skapt sin nisje, men stadig gjenproduserer dette, kan jeg ikke annet enn si er genialt.

Det er spenningsaspektet. Men er det kvalitet? Det er et vanskelig sprsml som antakelig krever mange tusen ord og kanskje en avhandling svare p. Siden dette ikke er en avhandling skal jeg nye meg med et gjennomgende problem jeg har med Pattersons bker.

Nr jeg er midt i lesingen, kan jeg ikke annet enn beundre talentet hans og hans evne til overraske. Det er frst etter at jeg er ferdig med boka og tar noen minutter til tenke over hva jeg nettopp har lest at sprsmlene og hullene materialiserer seg.

"Roser er rde" er snn sett en typisk Patterson bok. Den er sitrende spennende, full av action, vendinger og blodige massedrap. Ofrene er nesten alltid ansiktslse. De er sifre som bare skal understreke skurkens brutalitet.

Her er det heller ikke tid til nysom etterforskning eller effektivt politiarbeid. For eksempel venter bde Washington-politiet og FBI p at Cross skal prate med et vitne og gi sin vurdering om vitnets troverdighet, selv om vitnet legger frem konkrete bevis som kan ettergs og bekrefte informasjonen vitnet legger frem. Flere andre ganger blir Cross spurt om sin vurdering om en ting, bare for lire av seg - nesten ord for ord- det samme som en annen etterforsker la frem. Det er som om alle sitter og er enige om at ingen informasjon er av verdi fr Cross ppeker at den er det.

Dersom du nsker en spenningsbok med et nesten uforlignelig driv, s er "Roser er rde" en utmerket bok og et valg du ikke vil angre p. Bare ikke kast tida bort p tenke over innholdet nr du er ferdig med lese den.

Tittel: Roser er rde
Utgitt: 2002
Forlag:
Sider: 265

Terningkast: 4 (* bare for spenningens skyld, eller midt p treet)

Bomskudd fra dansk forfatterpar


Etter ha sonet nesten to r for drapsforsk p sin eksforlovede, slipper Ukrainske Natasja ut av et fengsel i Nordsjland. Planen er bli gjenforent med datter, og gjre alt hun kan for unng at de blir sendt ut og tilbake til Ukraina.

Det frste skrittet i planen er penbart utve vold mot politimennene som eskorterer henne. Deretter kommer flukten og stjling av bil for komme seg til flyktningsleiren der datteren enn bor.

Imens finner politiet liket av hennes eksforlovede. Fastspent til beltet i passasjersetet i sin egen bil, og med halsen brutalt skret over.

Politiet mistenker Natasja for ugjerningen og velger bruke datteren hennes som te. Men det er ikke bare de som nsker f tak i den lille jenta. Og snart oppdager bde politiet, Natasja og sykepleiren Nina som etter hvert er blitt en slags mor for jenta, at noen er villig til g over lik for skade barnet.

"Nattergalens dd" er den tredje krimboka om sykepleieren Nina fra det danske forfatterparet Lene Kaaberbl og Agnete Friis. Boka er min frste introduksjon til forfatterne, og dessverre kan jeg ikke si at det er en gledelig introduksjon.

Fr jeg gr i detalj om mine tanker om boka, er det ndvendig si litt om hva den er og hva den prver seg p.

I motsetning til det som fremgr av min korte oppsummering over, er det en parallellhandling til de ntidige hendelsene. Disse hendelsene finner sted i 1934/35 i en landsby i Ukraina. Som mange lesere sikkert gjetter, er det meningen at hendelsene i fortiden danner grunnlaget for valg og hendelser i ntiden. Jo lenger vi kommer inn i historien, jo mer karakteren(e) nster opp, jo mer br det bli klart hva fortidens mysterium bestr i, slik at leseren kan f sin velfortjente aha-yeblikk.

Dessverre mislykkes prosjektet nesten totalt. Av mange grunner. Men jeg skal begrense meg til to.

For det frste er det ingen som undersker fortidens hendelser. Ingen. Ikke hovedkarakteren. Ikke stttekarakterene. Ingen. Dermed er det ingen som avdekker fortidens nst og kommer frem til en erkjennelse. I stedet blir det hele oppsummert av hovedskurken i en slags monolog.

Nr karakterene fr hre forklaringen p slutten, er reaksjonen skuldertrekking. Dermed sitter leseren der og skjnner lite av hvorfor det var ndvendig lese kapittel etter kapittel om den gang da Stalins katastrofale politikk frte til lidelse og dd for titalls millioner. Ikke bare forringer parallellhistorien det som skjedde, men s lite av det har noe si for historien og de fleste karakterene at det ville vrt nok med en prolog p et par sider.

Det er mulig at en del andre lesere ikke vil se et problem i dette. Men jeg har mine tvil.

For det andre er det min oppfatning at en krimbok er avhengig av at hovedkarakteren er instrumental i lse mysteriet/forbrytelsen i boka. Det er ikke tilfelle i "Nattergalens dd". Faktisk kan jeg ikke huske ha lest om en mindre aktiv hovedkarakter i en krimbok. Noen gang.

Siden boka er den tredje i rekken med denne karakteren av forfatterne (og jeg ikke har lest de to andre), vet jeg ikke om dette er spesielt for denne boka, eller om det er et bevisst valg fra forfatternes side. Og hvis det er et bevisst valg, hvordan rettferdiggjr de en hovedkarakter som- i hvert fall i denne boka- ikke tar noen etterforskningsskritt i det hele tatt?

Til tross for mine mange problemer med boka, skal jeg innrmme at boka har visse spenningsmomenter. Parallellhistorien har en tidskoloritt og en viss paranoia som jeg likte godt. Leseren blir p en troverdig mte transportert til epoken, og jeg skulle virkelig nske at boka hadde besttt av bare den delen. I stedet gaper boka for mye og nr ikke opp i forhold til det den setter fore. I hvert fall i mine yne.

"Nattergalens dd" er alt for mager i forhold til hva den lover. Lesere som ikke nsker kaste bort tiden p potensial, br derfor styre unna. Et bomskudd med andre ord.

Tittel: Nattergalens dd
Utgitt: 2013
Forlag: Gyldendal
Sider: 314

Terningkast: 2
















Under pen himmel av Jesus Carrasco


I Jess Carrascos lille debutroman, mter vi en navnels og redd liten gutt p flukt. Nr vi frst mter han, sitter han i bunnen av det som en gang var en liten brnn. Vi blir forledet til anta at han har falt ned dit, men jo mer han overhrer ropene til letemannskapet som roper hans navn, jo mer tydelig blir det at handler om noe annet. Kanskje rmmer han hjemmefra p grunn av en eller annen liten frustrasjon.

Nr stemmene og levenet omkring graven dr ut, klatrer gutten ut og legger ut p vandring. Det landlige landskapet han traver gjennom og korte tilbakeblikk til livet i hjemtraktene, forteller oss ikke bare at menneskene som bor i omrdet er enkle landsens folk, men ogs at handlingen finner sted noe tilbake i tid.

Det blir aldri spesifisert hvilket r eller tir det er. Men de kummerlige forholdene i landsbyen der gutten kommer fra, hvor f har innlagt vann, og hvor disse f nyter en rbdighet som grenser til servilitet fra de mange som m hente vannet sitt fra landsbyens brnn, tyder p at vi befinner oss en gang like etter krigen. Det er min antakelse.

Det er ogs mulig at historien ikke finner sted i Spania, der forfatteren kommer fra, men i et spansktalende land i Latin-amerika. Hvis vi antar det, kan historien plutselig forskyves frem i tid og vre dagsaktuell.

Uansett, ikke lenge etter at lte seg ut av brnnen, treffer gutten en gammel gjeter og dyrene hans. Frst er han skeptisk og redd . Det er han forvrig mot alle voksne han fr ye p, fordi han tror at de er opportunister som vil levere han tilbake til letemannskapet. Men han stoler p den gamle mannen. Det hjelper at mannen generst tilbyr fersk melk og mat.

Snart slr gutten og den gamle mannen seg sammen. Mannen lrer gutten hvordan han skal melke, gjete og i det hele tatt bruke naturen omkring til holde bde dyrene og seg selv i live.

Men idyllen er ikke langvarig.

"Under pen himmel" er en merkelig liten bok. Det er en bok som er s flink til holde kortene tett inntil bryster. Her og der drysser den ut sm informasjonskorn som leseren selv m sette sammen for danne en helhetlig dramaturgi. Det blir ikke enkelt nr farene gutten flykter fra ikke blir avslrt fr langt inn i boka. Og nr det endelig blir avslrt er det ikke nok til vekke stor spenning.

Historien og bokas styrke ligger i sin beskrivelse av det landlige livet. Man sitter igjen med et inntrykk av at forfatteren skriver om et levd liv.

Forholdet mellom gutten og den gamle mannen er ogs fint beskrevet. Uten avslre hvordan det gr til, skal jeg ppeke at det er noe helt annet enn det man f.eks ser i mange bker som parer opp en ung gutt/mann med en eldre person. I motsetning til andre bker, er "Under pen himmel" befriende fri for sentimentalitet.

Dersom du nsker lese en lavmlt historie fra ukjente trakter, er denne verd plukke opp. Det er ikke en spektekulr bok, men den gjr det meste ut av sin setting og karakterer.

Anbefales.

Tittel: Under pen himmel
Utgitt: 2014
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 158

Terningkast: 4

hits