leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

MENNESKELIGE INSTRUMENTER

For noen r siden (dette var i Youtubes spede r) sendte en venn meg en video av en gjeng acapellasangere som sang Phil Collins' "In The Air Tonight" i metroen i Paris. Gruppa heter Naturally 7 og besto (og bestr enn) av syv medlemmer (en av originalmedlemmene valgte forlate gruppen i 2010).

De hadde mtt hverandre i kirken der alle var med i kirkekoret. Men i tillegg til synge var disse guttene interessert i skille seg ut blant alle acapellagrupper; de bestemte seg for at ethvert gruppemedlem skulle lre lage minst ett musikkinstrument med stemmen sin. Tretten r senere startet de gjre seg bemerket.

De opptrdte p festivaler, i sm klubber og p TV-programmer. S kom en viss Michael Bubbl bankende p dren: Han ville ha dem med p turneen sin som oppvarmingsband og backupsangere.

Gruppen synger en blanding av egne sanger og cover-lter. En av de mest populre coversangene som de har gjort, og som etter hvert har blitt en gjenganger i deres reportoar, er Coldplays " Fix You". En annen populr sang som de pleier opptre med, er en av deres egne som heter " Keep the Customer Satisfied" Under kan se gruppa synge begge live.

DDEN FRA ROMMET

En hrreisende og plausibel thriller.



Da Michael Crichton bestemte seg for skrive Dden fra Rommet p slutten av 1960-tallet, hadde han allerede blitt desillusjonert med legeutdannelsen fordi han mente at legene var mer opptatt av sitt ry og renomm enn om pasientene. Hans innstilling mot dem er tydelig i boka. Den er ikke hatsk, men mer p hyde med oppgitt hoderisting over arrogansen som han nok m ha flt var overveldende vanlig blant de som praktiserte dette yrket, og hvordan denne overvurderingen av en selv frte til blindhet for feil som er penbare senere.

Dden fra Rommet starter med at en militr satelitt-enhet krasjer like utenfor det svnige lille stedet Piedmont, Arizona. Slik det er vanlig nr et snt krasj skjer, blir et team bestende av to sendt ut i kjrety med peileutstyr. Satelitten blir sporet til Piedmont, men fr de fr tak i satelitten, gjr de en skremmende oppdagelse; Nesten alle byens 48 innbyggere ligger strdd omkring, dde. Det gr ikke lang tid fr de to fremmede som er kommet for hente satelitten ogs dr.

Militret innkaller en gruppe vitenskapsmenn til underske og finne ut hva det er som har drept innbyggerne, og om det utgjr en fare for regionen og landet generelt.

Snart snubler vitenskapsmennene over rsaken, en fremmed, luftbren og voksende mikrob som er ddelig p f sekunder. Dermed starter en kamp mot klokka for hindre spredning og massedd.

Dden fra Rommet, eller The Andromeda Strain, kan sies vre romanen som satte Michael Crichton p kartet i sci-fi-thriller-sjangeren. En rd trd som har gtt gjennom hans forfatterskap, fra Andromeda, Juraparken, Den Tapte Verden og og Prey, er blandingen av sci-fi-elementer og aktuell forskning. For skape en flelse av realisme, er det vanlig i en Crichton-bok at forfatteren presenterer side opp og side ned om (en blanding av fiksjon og fakta) forskningsdata , noe som uunngelig stopper opp fremdriften i historien og som kan vre til irritasjon for enkelte.

Dersom man er villig til plye gjennom slik (interessant) data, vil man ikke bare sette mer pris p historien. Men jeg vil pst at man vil mte mellom permene en av de beste forfatterne av spenningsbker noensinne.

Dersom det er t klagepunkt man kan klistre p Crichton, s er det det at karakterene i bkene hans ikke er minneverdige nok. De er vitenskapsmenn, likemenn, arrogante menn. Menn som innehar noenlunde samme rolle, som forstr hverandre. En har p flelsen av at de tilhrer en spesiell klubb sammen, uten at de har mtt hverandre. Det gjr at du ikke spesielt bryr deg om hva som skjer med dem. Fokuset ligger p plottet og p blandingen av plausible fiksjonsvitenskap og fakta som Crichton oppfinnsomt bygger opp til en sitrende slutt.

Terningskast: 6

En hemmelig affre av Lee Child



Et kvarter ut i actionfilmen Commando fra 1985 (der Arnold Scwarzenegger spiller elitesoldat og enslig far til en ung Alyssa Milano) lykkes en vpnede inntrengere kidnappe datteren til Schwarzeneggers karakter, John Matrix. En av skurkene blir igjen. Han sitter i kjkkenet til Matrix. Nr Matrix raser inn med et kraftig vpen i hendene, kaster skurken opp hendene og ber Matrix om slappe av slik at de kan snakke forretning. Skurkene vil nemlig ha Matrixs hjelp til snikdrepe overhodet til en fiktiv latin-amerikansk stat som han og den amerikanske staten hjalp tilbake til makten.

"And if you want your kid back, then you gotta cooperate. Right? Spr skurken for understreke poenget. Matrix ser ut av vinduet, ser bilkortesjen som kjrer vekk datteren vekk og snur seg mot skurken.

"Wrong." Sier han og blser vekk skurken med en ladning bly. Dette var tross alt 1980-rene. En action-film var ikke action-film uten slagkraftige og memorable linjer.

Bkene til den engelske forfatteren Jim Grant, bedre kjent som Lee Child, minner mye om action-filmer som var veldig "in" p tti-og-nittitallet. Hovedkarakteren, Jack Reacher, er i likhet med John Matrix, John McClane ( Die Hard) og John Rambo (First Blood) en mann med et spesiell talent og bestemte meninger om rett og galt, godt og ondt. Dette er karakterer en ikke skal kdde med. Den som gjr det, br ikke bare mte mannsterk opp; han/de br bringe med seg s mange likposer som mulig.

P tti-og-nittitallet var slike helter (enten de dukket opp mellom to permer eller p filmlerretet) veldig populre. Jeg husker fortsatt hvordan vi pleide gjre flittig bruk av de finurlige replikkene til vre favoritthelter nr vi lekte politi og rvere. Fordi vi ikke var srlig flinke i engelsk, maltrakterte vi ordene. Men det spilte ingen rolle. Hvis det hrtes riktig ut og du kunne akkompagnere replikken(ene) med tffe grimaser som fikk deg til se ut som om du gjennomgikk et nevrofysiologisk anfall, s var du p trygg grunn. Dersom en eller annen ikke aksepterte at han hadde blitt "truffet" og kastet seg ned dd, kunne du understreke alvorligheten av regelbruddet ved prve etterlikne Bruce Lees fekter og purring og hvesing. N er denne typen karakterer nesten avleggs. Dagens action/krim/thriller-helter er mer hustrente; de har hjemlige og forholdsmessige problemer som trer mer frem i historien.

I en samtale om Reacher, har Child sagt at karakteren hans er en gjengangskarakter som har eksistert i alle kulturer i tusenvis av r; den heltemode, mystiske moralkarakteren som dukker opp ut av intet, ordner opp i probleme, for s forsvinne igjen. Et eksempel p en slik karakter som forlengs er blitt ikonisk, er Clint Eastwoods karakter i gjennombruddsfilmene A Fistful of Dollars (1964), For a Few Dollars More (1965) og The Good, The Bad and The Ugly (1966). I motsetning til Eastwoods karakter ( som ble inspirert av Akira Kurosawa's Yojimbo, som igjen sies vre inspirert av Dashiell Hammets roman Red Harvest fra 1929) er det ikke mye mystisk over Reacher. I hvert fall for leseren. Og i hvert fall ikke etter de 19 bkene hvor han figurert i siden han s dagens lys i 1997.

Jeg leste min frste Jack Reacher-roman for snart ti r siden. Jeg var i en John Grisham-fase, og syntes ikke noe om boka. Men for to r siden startet jeg lese han igjen, og av en eller annen grunn som jeg ikke kan sette fingeren p, likte jeg plutselig Childs bker. Kanskje var det p grunn av nostalgi (alt var s meget bedre fr, ogs karakterarketypene i popkulturen!). Kanskje hadde Child blitt en bedre forfatter med rene. Uansett s var jeg i gang.

Den siste Reacher-boken som denne posten egentlig skal handle om, er fra 2011. Den heter En hemmelig affre, eller bok nummer 16 om du vil. Som et nikk til tidsnden i popkulturen (hvor musikk- og- filmskapere ser nostalgisk tilbake p 1970, 1980 og 1990-rene) reiser vi tilbake i tid med Reacher. En hemmelig affre er en skalt pre-qual. Hendelsene i boka finner sted fr Killing Floor, den frste boka der Reacher dukket opp.

Reacher er fortsatt i militret. En dag blir han innkalt av sjefen sin og blir informert om at han m dra til den lille byen Carter's Crossing i Mississippi. Der har en ung kvinne blitt funnet med skret hals. Det lokale politiet mistenker at morderen kommer fra militrbasen ikke langt fra der kvinnens like ble funnet. Men Reachers oppdrag er ikke etterforske drapet; han skal overse at den egentlige etterforskeren gjr jobben sin, og dersom morderen faktisk er en av deres egne, srge for legge lokk p saken, slik at militret selv avgjr hva som skal skje med den eventuelt skyldige.

Det gr ikke lang tid fr Reacher aner ugler i mosen (som det heter) og plutselig str han foran et valg, og det er et valg som kommer til forandre hans karriere for evig.

I en anmeldelse av Stephen Kings nyeste roman Mr Mercedes, skrev anmelderen i den britiske avisen The Guardian at det kreves to ting av han som anmelder; 1; Han m avgjre hvorvidt boka, som et enkelt litterrt verk, og 2; Hvor hyt rangerer den i forhold til forfatterskapet. Poenget er at noen forfattere ( spesielt King), er s trygge p sitt tidsprvde evne til skrive, og skrive bra, at de fleste vil bare ha svar p et sprsml; Er det like bra som det han pleide produsere p 1970-tallet og 1980-tallet (og snakker jeg om bare King)?

Det samme sprsmlet stilles hver gang en leser en Reacher-roman; Er det en bra Reacher-bok ? Og hvor havner det p lista?

Jeg har til gode lese alle Reacher-bkene (Personal kommer ut i August). Men i forhold til A Wanted Man (bok 17) som jeg leste for en tid tilbake, s nr En hemmelig affre ikke helt opp. Den kommer langsomt i gang (i forhold til andre Reacher-bker), og nr den endelig gjr det er lsningen ganske klisjepreget. I motsetning til andre Reacher-romaner, er det lite overraskelse i lsningen. Videre er det et par ting som jeg synes er latterlige og som Child burde kutte ut (det er vanskelig spesifisere uten avslre utviklingen langt inn i boka). Det er en aspekt ved boka som fikk meg til le, fordi det var s latterlig. Det var ogs helt undvendig.

Men dette er Reacher, og det er Lee Child. Du fr spenning, slssing, intrige og morsomme pek til debutboka.

F forfattere er i stand til skrive like spennende. Enda frre gjr det bedre.

Terningkast: 4

BRODEREN

De beste iblant oss, er ikke hjemme i natt
De sitter og vker, i fremmede ker i natt
De kjemper for vre retter, jeg hper at du vet
For nr det onde kommer, hjelper det lite med relativitet

Broderen sier at han ikke tror p krig
Sier det er usivilisert s, han lar gladelig andre ofre livet sitt
Vi lever i endetiden, det gjr vi sannelig
For det er ?kke rent f, som tror det er gratis leve fritt

Si meg nr faen ble det, s politisk ukorrekt?
heie p gutta vre, rope gi terrorista inn!
Vel, det er n snn at, jeg synes det er ganske frekt!
bortrelativisere prisen andre betaler for friheten din!

Broderen sier, du sttter kriger i fjerne land
Droner, spioner, over kvinner og barn
Jeg forsker f broderen, til se det fra min kant
Men antenna er nede, bare han vet hva er sant

Broderen er kke dum han, han leser Platon og Sartre
Sokrates svarer?n, p hva han skal mene om folk og fe
Han tror ondskap beseires med utropstegn om man vil
Og ikke p slagmark, der patrioters blod gr til spill

Gutta i skauen, de er langt fra grden si
S tenn et lys, be til Gud om st dem bi
M de alle vende hjem igjen, med alle lemmer i behold
Og m deres offer, kreve s lite som mulig vold

La oss heve glasset, for de som dde og dr i vrt navn
Trst de etterlatte, del med dem deres savn
Vi vil aldri glemme, de dde for vr frihet og skinn
Om ikke brdre i blodet, s regner jeg hver og en som broderen min

Imperium av Robert Harris



Marcus Tullius Cicero var en romersk politiker, statsmann, forfatter, filosof, advokat og en av de strste oratorene i historien. Hans brev til politiske venner, utleggelser om den dagligdagse labyrinten som var den intrigefylte og livsfarlige romerske politikken, har gitt oss et uvurderlig innblikk om hans samtid.

I Robert Harris' spennende historiske roman, ser vi Cicero gjennom ynene til hans slave og sekretr, Tiro. Tiro var ikke en vanlig slave. Iflge historiske dokumenter skal han ha skrevet fire bker om de trettiseks rene han tjente Cicero. Desverre er bkene gtt tapt for oss. Men Harris gjr et fantastisk forsk p ta oss med tilbake.

Historien tar til i konsulret til Servilius Vatia og Claudius Pulcher ( to av den grusomme romerske generalen og senere diktatoren Sullas nrmeste stttespillere) i r 79 f.kr. Cicero er en sykelig ung mann med ambisjoner langt over det en mann uten en stamtavle eller militr erfaring kan tillate seg. Han rekvirerer Tiro fra slaverekken i farens eie og tar han med seg til Hellas der han har tenkt studere filosofi og retorikk hos de greske mesterne. P den tiden var Quintus Hortensius den fremste advokaten og oratoren i Roma (s.16). S Ciceros reise hadde ogs en fordekt agenda om studere nrmere de retoriske lremesterne til Hortensius, ogs de i Hellas.

Nr han kommer tilbake fra sine reiser, er hans fremste nske bli senator. Men for bli senator er kravene, bortsett fra vre trettin r gammel, at man har minst n million sestertier. Cicero kommer ikke fra penger. S den eneste utveien for klatre oppover karrierestigen, er gifte seg til penge. Noe han gjr.

Valget faller p den sytten r gamle Terentia. Ikke hadde hun bare penger, men hennes sster var vestalinne- en prestinne, en posisjon nesten bare forbeholdt kvinner med adelige aner.

Hans senatorstilling innebrer et rs tjeneste i provinsene. Hans lodd faller p Sicilia. Etter det obligatoriske ret i Sicilia, kommer han tilbake til Roma i den tro at hans harde og rerike arbeid i provinsen har gitt ham et godt ry i Roma. Overraskelsen er derfor stor nr han blir mtt med skuldertrekk og latter. Men det varer ikke lenge fr latteren gr over til kalde blikk, s fiendtlig mumling, og s trusler.

Saken som snart skaffer ham bitre fiender og konomisk belastning, kommer i form av en siciliansk klient; Sthenius fra Thermae. Han er en mann som skjebnen, eller rettere sagt, den romerske stattholderen Gaius Verres, har vrt brutal mot. Cicero er frst motvillig til ta imot han fordi Sicilianerne ikke er romerske borgere. De har ikke stemmerett, og for den ambisjonsrike Cicero, er det nesten bare det som teller. Men han tar likevel imot Sicilianeren nr han kommer p at mannen har bronsefigurer.

Sthenius' historie er historien om en korrupt statstjenestemann ulik de fleste; Verres anklager de rikeste p ya hvor han er eneveldig for spionasje, robber deres eiendeler, frigir pirater mot betaling, henretter romerske borgere som vanlige forbrytere ved korsfestelse og som om ikke det var nok, krever han betaling for at bddelen skal gi ofrene rask dd. Sthenius kunne levd med ha blitt konomisk ruinert. Men Verres har n forfalsket rettsdokumentene i Sicilia slik at de viser at han var til stede i en rettsak hvor han ble dmt til dden. Romersk lov sier at en slik ddsdmt mann ikke kan oppholde seg i Roma. Men Sthenius er likevel der, hjemme hos Cicero.

Robert Harris' "Imperium" er den frste delen av trilogi om Ciceros liv og karriere. I et forfatterskap som inkluderer imponerende historisk-fiksjon som "Fedreland" , som jeg anmeldte her, og Enigma, som jeg ogs anmeldte, er Imperium et verk som topper dem alle. Jeg har stor sans for rettsdramaer, og f rettsdramaer er mer spennende lese om enn om den virkeligere rettssaken mot Verres som fant sted under konsulret til den romerske generalen Pompeius Magnus og hans medkonsul, Crassus ( mannen som slo ned p slaveopprret ledet av Spartakus, og den rikeste romeren i historien). Her mter vi store og transformative historiske skikkelser; Pompeius, Caesar, Cicero, Cato den Yngre, Servilius (moren til Brutus) etc.

Historien fortelles i en muntlig stil som sveiper over detaljer i romersk hverdag og politiske intriger. Hele tiden jages handlingen fremover, og jeg hadde vansker med legge boken fra meg for sove. Nr jeg sto opp, kunne jeg ikke vente med sette i gang med lesingen. Etter at jeg var ferdig og det hadde gtt noen dager, ville jeg lese boka p nytt. Det er et lite tegn p hvor vellykket Harris er her med Imperium.

Enhver som er kjent med romersk historie, vet hvordan det ender. Likevel er det utrolig artig sitte og lese Imperium.

Jeg er n i gang med oppflgeren Lustrum. S langt er det eneste minuset jeg kan komme p at Harris har tatt en pause fra trilogien for fullfre tekno-thrilleren Frykt indeksen (som jeg har lest p engelsk). Det er uklart nr den tredje og siste boka kommer, men jeg hper at Harris er i gang.

Terningkast: 6

Huleboeren av George Dawes Green


En gang var Romulus Ledbetter et lovende piano-talent p den prestisjefylte skolen Juliard i New York. Ikke n lenger. N er han en "mentalt veltilpasset" schizofren ( iflge datteren Lulu) som har bodd p gata i de siste sytten rene etter at kona Sheila kastet han ut.

Han bor i en hule i en park, spiser fra sppeldynger, og snakker utrettelig om sin erkenemesis- Stuyvesant - som holder til Chryslerbygningen og som sender J-strler og K-strler for prve kontrollere Romulus.

En natt midt p vinterstid, ser Romulus noe rart p TV-en; en skikkelse legger et lik utenfor hula hans. Neste morgen finner bde han og politiet ut at liket er virkelig nok. Det tilhrer en ung tidligere modell. Politiet og rettsmedisineren pstr at modellen dde av kulde, at han ikke er drept av noen. De forteller han at han innbiller seg ting, slik han har for vane gjre. Men Romulus er sikker p sin sak. Stuyvesant skal ikke hindre han- en fri mann- fra avslre sannheten om hva som skjedde med modellen.

George Dawes Greens krimdebut fra 1994, har en av de mest originale skikkelsene jeg har lest om i krimlitteraturen. Romulus er penbart syk, og nr vi frst mter han, krangler han med en sosialarbeider som datteren har sendt til hulen for se til han. Han beskylder han for vre en utsending fra sin nemesis, som hater se en fri mann leve sitt liv, slik Romulus gjr. Han er en mann med integritet, som elsker og er stolt av sin politi-datter. I motsetning til de fleste har hun ikke gitt opp med forske f han til komme inn fra gata. P samme mte som hun er tvilende til hans telefoner midt p natten om hva han ser, er vi som lesere ogs usikre p Romulus' ord og observasjoner. Selv nr han forteller sannheten, legger han p s tjukt at det er vanskelig skjelne mellom fantasi og virkelighet.

Det beste en kan si om "The Caveman's Valentine" eller "Huleboeren" som boka heter p norsk, er at Romulus oppleves som en frisk karakter. Han er ikke en av disse gr og kjedelige karakterene som vanligvis befolker krimsjangeren; skilte drukkenbolter som sliter med privatlivet med den nyeste dama. Dersom det er noe som fr meg til ville rive av meg hret, s er det krimbker om etterforskere som drikker for mye og som sliter med samboeren eller kjresten sin.

Heldigvis er " The Caveman's Valentine" ikke en slik bok.

Det er likevel visse ting som gjr at boka er svakere enn mange krimbker; lsningen er kjedelig og visse sammentreff er s utrolige at en m ignorere dem lik en elefant i et rom.

Dersom du liker krim med en ukonvonsjonell karakter i hovedrollen, s er "The Caveman's Valentine" en perfekt bok. Plottmessig er den bedre enn enhver norsk krimbok, men for en som er vant med plottinga til f.eks Jeffery Deaver, s skuffer boka.

Terningkast : 4

Happy Go Lucky



F filmer fr seeren til g ut i livet med et nytt blikk p tilvrelsen. For snart ti r siden, var det Vr, Sommer, Hst, Vinter, Vr, som sendte meg ut av kinosalen med et frete smil og gnagende lyst til ta en lang spasertur for fundere over det jeg hadde sett p skjermen.

Fire r etter at den kom ut, s jeg endelig en film s morsom, s livsbekreftende, s inderlig elskverdig, at jeg skulle nske at det var mulig f tak i en neuralyzer, slik at jeg kunne slette erfaringen av ha sett Happy-Go-Lucky og ha opplevelsen av se den for frste gang igjen.

Happy-Go-Lucky handler om Pauline " Poppy" Cross. Hun er en livsglad tretti r gammel frskolelrer i Camden. Hun deler leilighet med bestevenninnen Zoe, og tilbringer fritiden med g p diskotek, lre danse, g p bokhandlere og ellers nyte livet.

En dag fr Poppy lyst til lre kjre bil. Det er da hun mter den grinete kjrelreren Scott. Han er det motsatte av Poppy; negativ, sint og rasistisk. Men Poppy er ikke den som lett gir opp p mennesker.

Happy-Go-Lucky er ikke en film som setter sin lit til et plott som har en definert resolusjon. Det er en film om karakterstudie, om mennesker som fra et spesielt sted, og en karakter med en livsfilosofi som er s inderlig elskverdig at man er redd for at hun skal bli knust av verden. Hva er det som driver Poppy til overse verdens iboende ondskap og mte den med en slik omsorg, latter og vennlighet ? Det er best finne ut av det selv.

Men en ting kan jeg fortelle; Ut fra de titalls filmer jeg ser hver mned, mned etter mned, er det sjeldent at jeg ser en film som er s god som denne.

Dersom du ser etter en komedie med karakter, om en karakter du vil elske, s kan Happy-Go-Lucky anbefales p det sterkeste. Du vil sent glemme mtet med Poppy og Zoe og Dawn og Scott.

Syndefall av Paal Pettersen



Enhver som elsker lese, er innforsttt med at man av og til (kanskje altfor ofte) kommer over noen bker som utfordrer ens tlmodighet. De kan vre drlig skrevet, eller klisjepreget, eller kjedelige, eller ordrike og kjedelige. Paal Pettersens " Syndefall" havner i den siste kategorien.

Boka er p 480 sider og innholder n scene som kan kalles spennende. Resten er s umtelig kjedelig at jeg p slutten lurte p om jeg ville vre i stand til plukke opp en annen bok etterp. Den gjorde meg litteraturdeprimert (om noe snt finnes, og hvis det ikke gjr det, BR det bli en legitim diagnose!). Det som gjr det enda verre, er at karakterene heller ikke er originale.

Hovedetterforskeren er norsk og hans sidekick er en med utenlandsk opprinnelse. Minner det deg om en viss spesiell og suksessfull krimserie?

En skal ikke ha lest s mange krimbker for se at forfatteren prver flge i Jussi Adler Olsens spor. Men i motsetning til Olsen, evner forfatteren ikke f oss til bry oss om karakterene, ei heller skape spenning og fremdrift i stoffet som gjr at man vil bla videre. Den eneste grunnen til at jeg leste boka ferdig, er at jeg alltid fullfrer lesningen nr jeg frst har startet lese den. Det spiller ingen rolle om den er bra eller drlig. Eller rettere sagt; det er enda viktigere lese ferdig en drlig bok som jeg er lite motivert til lese videre. Jeg ser p det som en slags utfordring.

Plottet, det som er av det, er som flger; En seriemorder som lider av religist vanvid (av pressen dpt Mannen med ljen) herjer i hovedstaden. Jeremias Jensen, en etterforsker av "den gamle skolen" jobber med makkeren "Robin" Dharria Maharaj (fdt p Furuset til Indiske foreldre) for nste opp i "mysteriet".

Dersom det er n bok du skal holde deg unna som SARS-infestertert, Ebola-spredende vert, s er det denne boka.

Jeg leste bak i boka og forventet en bok med en viss gotisk krimroman fra Norge. I stedet har jeg ftt en av de verste leseopplevelsene noensinne. Den eneste gleden jeg kan assosiere med denne boka, er at jeg heldigvis ikke kjpte den; jeg lnte den.

Fakta:
Tittel: Syndefall
Forlag: Juritzen forlag
Utgitt: 2012
Sider: 480

Terningkast: 0 (klisjepreget, kjedelig, lang, depresjonsfremkallende)

Ingen drmmer om Oslo

Snart tre r etter tragedien som fant sted den 22. juli, er det pfallende (og overraskende) f skjnnlitterre bker og forfattere som har behandlet hendelsen. Det er kanskje ikke s rart. Ikke lenge etter blodbadet, dannet det seg en slags konsensus om at det ville vre respektlst g ls p det som skjedde med fiksjonens penn. I hvert fall her i Norge. En mtte vente til vi fikk litt avstand til denne svarte dagen.

Midt i denne svarte venteperioden ble det kjent at en dansk teatergruppe ikke bare hadde tenkt sette opp et stykke omkring hendelsen, men at de ivlle basere stykket p manifestet til ABB. Ramaskriket som fulgte stoppet ikke stykket "Manifest 2083" fra bli produsert, ei heller at det ble sendt p dansk TV. Men jeg tror at det var med p pne dra for norske forfattere.

Siden den gang har noen veldig f forfattere vget seg ut i dette minefeltet. Ikke direkte. Og ikke p en dyptloddende mte, men her og der har noen forfattere pirket rundt hendelsen. Anne Holts "Skyggedd" er et eksempel, enda hendelsene i boka stopper fr tragedien inntreffer. Jrgen Jgers "Ridderkorset" er en annen bok, selv om den heller ikke direkte handler om den dagen, men tar for seg hyreekstremismen og hatskulturen som ga grobunn for ABB.

De ti novellene i Ola Jostein Jrgensens andre bok "ingen drmmer om oslo" handler prisverdig nok om Osloboere (mange av dem er innflyttere, ingen av dem innvandrere) som bor, jobber, spaserer rundt og forelsker i hovedstaden i dagene fr og etter 22. juli. De fleste er ungen mennesker i tjue og trettirene. Det er mennesker som har rmt til hovedstaden fra mindre steder rundt omkring i landet (som det aldri konkret nevnes) for studere og leve utenfor smbyens og foreldrenes sosiale kontroll. De er velutdannede og i etableringsfasen. De har gode jobber, ryker hasj uten gjre et stort nummer av det, og har et kynisk syn p byen.

Ugjerningene til ABB str ikke i fokus. Men de er der hele tiden og summer i bakgrunnen mens karakterene lever sine liv. ABB nevnes ikke n gang, men han er der. I skyggene. Som en busemann som fr ironigenerasjonen i byen til plutselig bli grepet av et oppriktig behov om vise verden hvor glad de er i byen "sin". De gr i t-skjorter med " I heart oslo" pskrevet. P sosiale medier bruker de kommunevpenet som statusbilde/avatar. De kjper germini nr rde roser ikke er oppdrive, slik at de kan vre med p vise at hatet ikke har beseiret byen.

Novellesamlingen virker vre inspirert av multiplotfilmen. Spesielt multiplotfilmen New York, I Love You (som er oppflgeren til den mer krikerroste Paris je t'aime fra 2006). Forfatteren gr til og med s langt at han henter en skuespiller fra NYILY til Oslo. Men en nrmere og mer hjemlig sammenlikning er Erik Poppes film fra 2004, "Hawaii, Oslo".

I likhet med Poppe, viser forfatteren en gruppe karakterer som forenes av en tragedie. I Poppes film var det en bilulykke som brakte karakterene sammen. Her er tragedien strre, men merkelig nok fles den ikke som like vektig. Og det er der problemet med denne novellesamlingen ligger.

Karakterene opplever tragedien, men det er sjeldent at de reflekterer over det. Ei heller er deres reaksjon troverdig i forhold til hvordan vi alle husker hva som ble sagt og skrevet i timene og dagene etter tragedien. Her er det ingen som krangler eller spekulerer om hvem som str bak terroren mens hendelsene utfolder seg p skjermen. Ingen som snakker politikk. Ingen som spr hvordan det kunne skje. Det er trygt. Karakterene er trygge.

En kan argumentere at det er begrenset hvor mye refleksjon s mange karakterer kan tillate seg p gjre p 160 sider. kanskje har ikke det vrt fokuset for forfatteren. Men jeg kan ikke la vre med bli kvitt flelsen av at det kunne vrt s mye bedre!

Forfatteren har talent nok.

Dersom du har lyst til lese en lettfordyelig bok som dypper ta i hendelsene rundt 22. juli, s anbefales denne. De tre novellene under er mine favoritter. To av dem berrer nesten ikke 22. julie, mens den tredje gjr det og er ogs den som er mest reflekterende om hendelsene p den dagen og dagene som kom etter.

Favorittnoveller fra samlingen:

Hunden
Hensikten med hagefesten
En kjrlighetshistorie.

Fakta:
Tittel: Ingen drmmer om oslo
Forfatter: Ole Jostein Jrgensen
Forlag: Tanum forlag
Utgitt: 2014

Til dden skiller oss ad

Er 'kke no'n bitch nr jeg innrmmer det
At jeg falt, da ho tok alt
Jeg elsk a, s det er kk rart det smalt

Ho skreik mot meg
Jeg skreik mot ho
Det er n snn det blei slutt, til slutt

S jeg bur for m
Og de bur for s
Men du kan tenke deg at, fammen ikke har det s greit

Vi slss om han
Ho srer han
Men ho vil kke vedkjenne seg det, tispa gir fan i det

Ho treffer meg
Jeg treffer ho
Busta fyk, s vi svir gladelig ned alle stier og bro

Han Kappemannen
Han Dommeren
Tro'ru kke han prver skille oss ad!

Han skjenner m
S faen rda ha' ho
Sier; alt av ditt ska deles i to

Men argumenta has
Er, som en sval bris, som varm piss
Har kke en fan, sjans, kan kke overkomme hennes kvinnelist

S det blir besksforbud
Bak murene en tur
Men enn om jeg er ner, s e jeg faen enn ikke knust

Han gutten min
Han snn min
Sitter nok et sted, og speider blindt etter fattern sin

Han er gla' meg
Seb, pappa e gla i deg!
Ofrer alt, finn i fei,frem en vei til deg

Om jeg m selle alt
Gi Gamle-Erik alt
S gjr jeg det, som en mann, kommer frem til han

Og n vi blir forent
Vil vi forbli forent
Slik det allti var ment

Til dden skiller oss ad
Til dden skiller oss ad
Ja, til dden skiller oss ad

Hu dama til Even

Hu dama til Even
Hu er en ener
Men han vet n ikke det

Han kaller a fitta
Av og til tispa
Og hu ler kjrlig av det

En kveld tar han og stikker
Ned hnda i hennes bukser
Han eier ikke skam

Jentene sier hu er billig
Guttene at hu er villig
Hu vil nok aldri g fra ham

Av og til bevrer
Leppa, kroppen skjelver
For jeg elsker a inderlig

Hjertet vil si det
Huet sier Ti stille!
Du kan kke kjempe i hennes krig

S jeg lar ulven
Rovdyret, Even
Skamfer a med tusen bit

Hu dama til Even
Hu var en ener
N har a unger alene, og strever med sitt

Jeg s a p gata
Gikk taus forbi a p Plata
P vei til patrisierhuset mitt

Spr ikke om jeg angrer
Eller om jeg klandrer
Meg selv for snn som det ble

Trene speiler
Skylden hamrer og negler
Og bren tvinger meg p begge kne

Men nr gjengen kommer sammen
Og nostalgien varmer som flammen
Tar latteren skyldens brodd

Ingen av oss vil pent angre
Eller klandre noen av de andre
For vi mener hu burde tatt grep om sin lodd

Hu dama til Even
Er ikke med oss lenger
Jeg hper hu er lykkelig der hu er

Jeg hper hu daglig vkner
Til regnbue og grnne enger
Og omgis av bedre venner enn hu fikk her



Metafysisk kor

Far sier at meningen med livet
er en l i hnda og kvinne i huset
Noen f lojale venner
og lnn for det en strever

Har han rett i det?
Har hun funnet Visdommens tre?
Det er det han sikkert tror
Men han har ikke konfrert med mor

Mor er mer nktern og konservativ
Hun lever et smmelig, kristent liv
Hun er i kirka hver sndag
Hun tror alt skal g til, nr en er p Jesus' lag

Har hun rett i det?
Har hun funnet Visdommens tre?
Det er det hun sikkert tror
Og det opprrer min storebror

Min bror er en uforbederlig ateist
Han kaller seg selv en rasjonell realist
Han sier vi fdes, lever, fr vi dr
Og vr vren er like meningsls som fr

Har han rett i det?
Har han funnet Visdommens tre?
Det er det han sikkert tror
Og jeg spiller fjerde fiolin, i dette metafysiske kor




Hore av Nelly Arcan

Et av de enkleste quizsprsmlene som dukker opp minst n gang i ens vennekrets og som garantert vekker energisk skrl og nervs barnslig latter er denne; hva er verdens eldste yrke? En er s vidt over fjorten nr svaret kommer en for re; prostitusjon.

Det er ikke s mange som er interessert i sprre hva det nest eldste er. Instinktet mitt sier forfatteren, eller rapportren. Historikerne sier at det ikke kan stemme, siden menneskene frst begynte skrive mellom. 5000-7000 r siden. Men ettersom massepublikasjonen frst slo gjennom for ca. 700 r siden, s tror jeg det er trygt si at de muntlige historiefortellerne (rapportrene) har hatt mye si for formidlingen av historie, myter og legender. Om ikke for noe annet, s er det morsomt forestille seg en kar som fikk godtgjrelse av tilhrere for fortelle om sine seksuelle (og kanskje skandalse) eskapader med nabolandsbyens kvinner. Den gang for mange tusen r siden, var seksualmoralen annerledes. Naturlig nok. Det er ikke umulig forestille seg at det ikke ble sett p med blide yne dersom landsbyens Don Juan forfrte jentene og kvinnene i landsbyen, for s lufte sine private gjreml. Men fortelle om sex gjorde de sikkert. Kanskje i vitseform, eller i eventyrform.

Poenget mitt er at litteraturen om sex, bde hentydning og eksplisitt utlegging om hva som skjer mellom en mann og en kvinne nr de er intime med hverandre, ikke er noe nytt. Kama Sutra er et ypperlig eksempel for den som trenger bli kurert for villfarelsen om at det bare er den skalte "moderne" mannen og kvinnen som har perfeksjonert seksualitetens ytre utskeielsesgrenser.

Likevel forteller mediene oss at vi stadig blir sjokkert over halvbiografiske og litterre verker om sex og seksualitet. For bare noen f r siden var det 50 Shades of Grey-serien. Noen r fr det var det Mads Larsens Pornopung som satte mange samfunnsdebattanters penner i flammer. To r fr han debuterte Kanadiske Nelly Arcan med boka "Hore"

Jeg m innrmme at jeg ikke er vel bevandret i erotica-sjangeren. Det er et bevisst valg. Ikke fordi jeg er prektig ( det tror jeg i hvert fall ikke), men fordi jeg har oppdaget to sannheter om slike bker: For det frste s er det utrolig vanskelig skrive det godt. Det holder ikke ha et skrivetalent; mange kjente forfattere kan ikke skrive om sex uten at det virker svulstig, kleint eller overdrevent detaljert (fordi forfatteren tror at inngende detaljer skaper intimitet). For det andre er bkene og karakterenes psykologi klisjepreget. Det er begrenset hvor mange bker med kvinnelige karakterer med farskompleks og gutter/menn med perverst forhold til moren sin en gidder lese (selv i krimbker/filmer der den siste karakterarketypen er s vanlig)

Arcans bok skiller seg ikke srlig ut. Den har alt det du kan forvente; Jente som hater moren sin, har et suspekt forhold til og perverse tanker om faren sin, hater og beundrer andre kvinner (fordi de ser ned p henne), mimrer over barndommen og hvordan hun hatet de andre jentene fordi de fikk seksuell oppmerksomhet fr henne, osv, osv. Du skjnner tegninga. Hele boka er en tankestrm. Her er det ikke et plot, ingen historie som nr en forlsning.

En slik bok, der forfatteren eller hovedkarakteren forflger en tanke i flere avsnitt og sider (her ofte uten noe punktum), er avhengig av et musikalsk sprk. Og det er her boka virkelig presterer. Her er treffende refleksjon om "yrket", kundene, andre kvinner, foreldrene og barndommen. Om kundene skriver hun blant annet; " ... og man m se dem der de kler p seg i all hast, hre dem lpe bortover korridoren mot heisen, man m se dem for seg med ansiktet i tilforlatelige folder, som om ingenting var skjedd, som om det betale en kvinne for f ligge med henne bare utenkelig dersom man skulle stte p et vitne." (s. 37). Om kvinner ; " ... kvinner har ofte altfor mye av det de har, de er alltid for mye av det de er,de er etter hva man sier, naglet til kjnnet sitt, ute av stand til skrive sin egen historie p nytt eller tenke seg et liv utenfor sprreunderskelsene i motebladene... uten annet ml i livet enn se seg i speilet og sammenlikne seg med andre." (s.51-52).

Arcan skrev boka p fransk (hun var fra Quebec) og slektskapet med fransk erotica er der. Jeg tr pst at "Hore" er lillessteren til Catherine Millets skandalse selvbiografi fra 2002 (Catherine Ms seksuelle liv). Men i motsetning til Millets bok, er "Hore" trr og uinteressant. Der Millets bok gir deg (i det minste) et bilde av en epoke, av en gruppe hedonistiske mennesker, gjr " Hore" ikke noe forsk p si noe meningsfullt om karakteren/forfatteren, eller byen Montral der handlingen finner sted.

Men sprket er fin. Og det er jo noe, er det ikke?

Tittel: Hore
Utgitt:2004
Forlag:Kagge forlag
Sider: 127

Terningkast: 3

Terningkast: 3

Nabogutten Irene Sabatini

Irene Sabatinis prisvinnende roman er aktuell nok. Men er den god nok ?



I Irene Sabatinis roman som vant Orange Award, en av de mest hythengende litteraturprisene for kvinner i den engelsktalende verden, mter vi tenringen Lindiwe Bishop. Hun bor i Zimbabwes nest strste og tidligere mest pulserende industruby, Bulawayo. Historien som fortelles tar til samtidig som landets svarte gjentar makten fra det hvite mindretallet som hadde styrt landet frem til da.

Lindiwe bor sammen med sin sterkt religise mor, faren , en dame som faren uoffisielt har tatt til seg, og en slektning som driver dank etter ha tjenestegjort under frigjringskrigen.

Lindiwes familie er naboer med en hvit familieMcKenzie-ene. En natt mens Lindiwer og familien sover brennes huset ned og fruen i huset, Mrs McKenzie, blir funnet drept. Den sytten r gamle snnen i huset Ian, blir arrestert og tiltalt for mordet p stemoren og kastet i fengsel. Over et r senere slippes han ut da det viser seg at saken mot han var svakere enn antatt, og at tilstelsen som han skrev under p ble fremtvunget med trusler fra politiets side.

Lindiwe er tiltrukket av denne gutten, og historien som flger kan best beskrives som en blanding mellom postkort-forelskelse/romantikk og lidelsesturisme.

I de siste rene har det kommet en del bker av kvinnelige forfattere som flger denne formelen. Det er snart en egen sjanger. Det beste eksemplet p sjangeren er Tatiana De Rosnays " SARAS NKKEL".

Nabogutten forsker fortelle en kjrlighetshistorie mens de politiske og konomiske og historiske tilstandene skurrer i bakgrunnen. Nr det ikke er noe ekstraordinrt eller en gang spesielt med kjrlighetshistorien, m behandlingen av det politiske, det konomiske og det historiske vre s godt behandlet at det gjr lesningen verdt.

Det gjr det desverre ikke.

Lindiwe sveiper gjennom livet og til tross for at hun kaller seg "farget", ikke helt svart, virker det som om hele hennes karakter ble basert p en europeisk tenringsjente og senere kvinne. Blikket hennes virker som den til en utenforstende; en som er s distansert fra det livet som andre zimbabwesere lever. Det gjr det vanskeligere tro p henne som karakter og bry seg om historien hennes mellom disse sidene.

Boka gir heller ikke et nyansert eller interessant bilde av tilstandene i Zimbabwe. Bare flyktige og overfladiske korte beskrivelser som det sikkert var meningen skulle gi boka tyngde. Det gjr det desverre ikke. Mest fordi vi ser p lang avstand at det er det som er intensjonen.

Etter hundre og femti sider ( mindre enn halvparten av boka) s jeg mer frem til bli ferdig med boka mer jeg brydde meg om karakterenes historie eller deres skjebne.

Noe av skylda m jeg ta p min egen kappe. Etter ha lest baksiden av boka, fikk jeg inntrykk av at boka ville gi meg en innsikt i Zimbabwes politikk.

Det er desverre ikke en slik bok. Og dersom du sker en slik bok du ogs, s br du styre unna denne.

Terningskast : Tre

Ddsfellen av Jeffery Deaver

Forestill deg dette: Du dobbeltklikker p ikonet til din foretrukne nettleser. Nr du fr den opp, skriver du adressen til siden du vil beske, eller du sker noe via en skemotor. Du fr resultatet du leter etter og er fornyd. Punktum.



For de fleste er dette hverdagen nr vi bruker internettet. Nr noen spr oss, eller nr vi selv begynner lure, dobbeltsjekker vi at brannmuren og antivirus-programmet er oppdatert og beskytter oss.

I Jeffery Deavers " Ddsfellen ( The Blue Nowhere p engelsk) fra 2001, er premissen enkel; Hva om det var en hacker, eller rettere sagt, en cracker, som var i stand til aggere som drosjesjfr for pakkene du sker etter ? De fleste av oss tenker sjeldent p at informasjonen vi ofte sker, blir sendt til vr datamaskin som pakker, som s blir samlet, tolket grafisk og vist p skjermen vr. Men det er nettopp det som skjer.

Crackeren i Deavers "Ddsfellen" snapper opp informasjonskapslene til utvalgte PC-er til folk med maksimal beskyttelse. S legger han en "bakdr" i informasjonskapselen, som s kommer frem til offeret, forbi brannmuren (som tror at det bare er informasjonskapsel).

Crackeren som gjr dette, kaller seg Phate. Han er en guru; en programsamurai som har oppndd det hyeste nivet i programverdenen. Men n er han p jakt etter ofre i den virkelige verden i hjertet av Silicon Valley i California.

Datakrim-avdelingen i California-politiet og FBI kommer ikke noen vei. Den eneste utveien, er rekruttere hackeren Wyatt Gillette.

Gillette har akkurat fullfrt det frste ret av en trerig dom for datakriminalitet. Til grunn for den strenge dommen, ligger en anklage om at han har brutt Pentagons siste krypteringsprogram.

ta han ut av fengselet er i seg selv et brudd p loven. ta han ut og la han rre en datamaskin, er et enda grovere brudd.

Men etterforskerne har ikke noe valg. Srlig ikke nr Phate stikker ned og dreper et medlem i gruppen.

Spenningsforfatteren Deaver ble frst viden kjent for "Knokkelsamleren". Boka ble filmet med Denzel Washington i rollen som den lamme men briljante etterforskeren Lincoln Rhyme og Angelina Jolie som hans uredde partner, Amalie Sachs. Deaver er det jeg vil kalle en smart James Patterson. Hans bker er kjent for upklagelig og interessant plott, smarte skurker, uventede vendinger og nesten alltid - en sjokkerende slutt.

Etter ha lest ti av elleve Lincoln Rhyme-bker, og to av tre Kathryn Dancer-bker, har jeg enn til gode komme over n bok som jeg er skuffet over. Selv hans svakeste, Insektgutten, er bedre enn hva noen norsk krimforfatter kan prestere (Nesb inkludert).

Ddsfellen er ikke noe unntak. Det er en bok som fr deg til bla febrilsk fremover. Ikke bare er Phate en utspekulert skurk, men etterforskerne kan heller ikke stole p Gillette, som har sine egne grunner til insistere p bli sluppet ut for bist politiet.

Ettersom boka er over ti r gammel, kan det virke som om sprket angende nettet snakker ned til leseren. Jeg husker klart at jeg var en ivrig nettsurfer for ti r siden, og det er utrolig hvor lite vi visste om nettet og sikkerheten (eller mangel p det).

Terningkast: 5

Murder on a Sunday Morning

Before he came up for cross-examination there was a break. I went out to have a cigarette. As I pulled my cigarette out he looked at me, and there's no love lost between us. And he said; " Suck down another cancer-stick."And I just looked at him and I said; " I always enjoy a cigarette before sex." Cause I wanted him to know.... I was gonna screw him. I don't think the message was lost on him. And I did. Pat McGuinness, advokat



Livet er s vakkert og kan samtidig vre s grusomt. Det trekker i deg, frem og ned, ned og frem. Det er hatsk, og samtidig ? p sitt beste- bekreftende.

For et eller to r siden, jeg husker ikke presist, leste jeg en historie i avisen. Det handlet om ei ung og idealistisk jente;en av disse menneskene vi er glade for eksisterer fordi de gir oss noe strebe oss mot, samtidig som vi ogs speiler oss mot dem og graver ansiktene i hendene fordi vi skjnner at vi kommer til kort. Denne jenta hadde akkurat kommet tilbake fra et frivillig oppdrag hvor hun arbeidet med mindre velstilte mennesker. Hun skulle vre hjemme i Oslo i en kort periode fr hun dro igjen. Dessverre skjedde det ikke. I stedet ble hun truffet av noe tungt mens hun gikk under en bygning og dde momentant.

Det er vanskelig si noe meningsfylt om snt. Noen ganger er livet s fullt av uforstelighet at en m frast tale. Ordene vil bare fre til belyse hvor lite vi vet. Det er som prve krysse et forhistorisk og spindeldekt togspor, bare for bli maltraktert av et rasende hus som kommer ut av den tomme lufta som en delorean.

I Jean-Xavier de Lestrades dokumentar Murder On a Sunday Morning er vi fluene p veggen nr liksompkjrselen ovenfor skjer. Men den vi er vitne til er like virkelig som du og jeg.

Vi befinner oss i Jacksonville, Florida. Det er i starten av mai. Den 7. mai i r 2000 for vre presis.Varmt. Som vanlig. Mellom klokka 7:30 og 8:00 befinner ekteparet James og Marianne Stevens seg p et av motellene til kjeden Ramada In. De spiser frokost. P vei tilbake til rommet, blir de stanset av en pistolviftende gjerningsmann. Han beordrer Marianne til gi han veska. Hun skal til gjre det, men uvisst av hvilken grunn skyter han Marianne i ansiktet. Hun dr p stedet.

Politiet kommer til stedet og James gir dem signalementet p gjerningsmannen. Ikke langt unna er femten r gamle Brenton Butler p vei til den lokale Blockbuster (videoutleiekjede) for fylle et sknadsskjema. Brenton blir stoppet av en politibil som nettopp har mottatt signalementet p gjerningsmannen som drepte Marianne Stevens. Han skal vre en Afroamerikansk ung mann i tjuerene. Det er nok.

Politiet ber Butler sette seg inn i bilen. Brent gjr som politiet sier. Han blir satt inn bak i bilen. S kjres han til Ramada In hvor han blir konfrontert med den opprrte ektemannen til offeret. Jo, sier Stevens. Brenton var den som skjt kona hans.

Brenton blir kjrt til politistasjonen hvor han blir plassert i et lydtett rom. Der fr han opplyst at foreldrene er informert. Hvorfor kommer de ikke? Brenton fr ikke noe svar p det. Han blir avhrt i tolv timer. S blir han kjrt til en skog mellom hvor han blir tatt og Ramada In. Politiet er sikre p at det var der han kvittet med seg vpenet.

Siden Brenton-familien ikke har rd til en advokat, blir det utnevnt en offentlig advokat. Frtini r gamle Pat McGuinness hrer om forbrytelsen frst p radio. Han synes at gutten har kastet bort livet sitt og livet til fru Stevens. Nr han blir utnevnt for gutten og snakker med han, synes ikke bare at guttens historie hres sannsynlig ut. Han blir forbanna nr han fr vite hva som har skjedd.

Fordi Stevens-paret var turister og turismenringen er s viktig, er statsadvokatens kontor opptatt av rask etterforskning og rettsak.

Det er sjelden en ser dokumentarer s fylt med drama, karaktersterke skikkelser og sosial kommentar som Murder On a Sunday Morning. Der Ken Burns The Central Park Five som jeg anmeldte her, er Jean-Xavier de Lestrades dokumentar et drama i sanntid. P en del omrder minner det om den brasilianske dokumentaren Bus 174, bare noen trinn mindre tragisk. Dokumentaren gir et fantastisk innblikk i hvordan rettsvesenet fungerer, og hvordan det kan ligge andre motiver bak rettsforflgelser enn de idealistiske grunnene som ofte blir uttalt.

Se denne!

(Tilgjengelig gratis p Youtube)

hits