leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Jageren Zero av Pascale Roze


Jeg hadde lest mye om krigen i Stillehavet. Det var ikke for trene tankevirksomheten eller skaffe meg kunnskaper, ikke engang for f vite hva min far hadde foretatt seg de siste dagene han levde. Jeg leste og leste i en slags hypnotisk tilstand, fascinert av stedsnavn, av krigens og marinens terminologi, av tall, kart, fotografier. Men denne boken, som var skrevet i jeg-form av en ung mann p knapt atten r, den slukte jeg, det vil si jeg fortrte den, det vil at jeg ikke lenger hadde den foran meg, men i meg, jeg trengte ikke pne den for se hva som sto i den[?]Den knyttet sammen alle mine evner, logikk og fantasi. Den samlet meg til en enhet omkring seg. Jageren Zero

Fordi Europa var krigens strste sted under andre verdenskrig, er det ikke ofte vi hrer om eller leser om kampene i Stillehavet. De f gangene vi gjr det, er sannsynligheten stor for at informasjonen vi fr kommer fra en tv-serie eller film, og det er nrmest garantert at perspektivet vi fr er det til amerikanerne. Vi tar det for gitt at det br vre slik, siden amerikanerne jo var heltene i den historien.

For min del er de mest interessante historiene om andre verdenskrig ikke ideologiene til partene, men menneskene som ble forfrt av dem, drepte og dde i deres navn og under deres fane. Hvem var de? Hva var det som motiverte dem til se p verden snn som de gjorde? Og hvordan levde de med seg selv etter at avgjrelsen var tatt?

En gruppe som har interessert meg lenge er kamikazesoldatene Japan sendte mot de amerikanske krigsskipene ? srlig hangarskipene som sto i front i invasjonen mot keiserriket. Spesialangrepsenheten, kalt tokkotai, ble stiftet i 1944 av Ōnishi Takijirō, en rslig, standhaftig og desperat viseadmiral med sterk lojalitet og lite stanse overmakten med.

Hans desperate forslag om sende flygere i dden mtte liten entusiasme hos offiserene; ingen av dem ville melde seg frivillig til en misjon som tvang dem til akseptere fly jagere med en enveisbillett til dden. Dermed mtte rekruttene komme fra et annet sted, og det gjorde de: De fire tusen soldatene som man anslr tjente i enheten, besto av unge menn i slutten av tenrene og begynnelsen av tjuerene. Brorparten av enhetens medlemmer var rekrutter, og s mange som en fjerdedel var universitetsstudenter som hadde hatt planer om studere filosofi, geografi, fysikk osv.

En av disse var Tsurukawa Oshi, forfatteren av Jeg skal d ved Okinawa. Bde forfatteren og noen av sprsmlene over hjemsker Laura Carlson, hovedpersonen og fortelleren i Pascale Rozes debutroman, Jageren Zero.

Laura er bare barnet nr faren dr i Stillehavskrigen. Offer for et kamikazeangrep. Tragedien tvinger Lauras mor til vende hjem til Frankrike, til huset der hun vokste opp som enebarnet til en veteran fra frste verdenskrig med skrantende helse og en religis og dominerende mor.

Mormorens insistering p at bortgangen til Lauras far br glemmes s fort som mulig og morens manglende evne til st opp mot henne eller takle ddsfallet p en sunn mte, preger hele familiens liv og psyke i rene som flger. Morfaren blir en taus statue. Moren stenger seg inne p rommet sitt og kommer bare ut for spise eller for g ut p byen for bli skjenket full av menn med uhederlige hensikter. Mormoren styrer med jernhnd og er den eneste som ser ut til vre tilfreds. Og Laura blir enten skjent eller stengt p et kott nr hun maser for mye om farens liv og fravr.

S kommer redningen. Det skjer nr Nathalie braser inn i hennes liv og endevender Lauras liv fullstendig. Laura faller for henne. Mens hun selv aldri har sett verden, har Nathalie vokst opp i Casablanca. Hun er sprkmektig, sofistikert og drmmer om bryte med det forventede ved bli danser. Det er ogs hun som insisterer p at Laura skal grave, med klrne om ndvendig, etter sannheten om faren. Inspirert av venninnens pgangsmot presser hun en del informasjon ut av morfaren: faren hennes tjenestegjorde p hangarskipet Maryland.

Om informasjonen morfaren sitter med er frustrerende begrenset, er det ikke noe si p Lauras vilje til ringene rundt farens tragiske dd. Med hjelp fra Nathalie kjper hun alle bker hun kan finne om krigen i Japan. En av disse er Tsurukawa Oshis Jeg skal d ved Okinawa; dagboka til den da knapt atten r gamle japaneren og kamikazesoldaten.

Men Laura leser ikke bare boken. Hun fortrer den. Og som resultat, fortrer den henne. Den hjemsker hennes drmmer og de mest intime yeblikkene i hennes liv. Kan hun finne en mte kjempe imot fr den delegger hennes studieliv, kjrlighetslivet med musikkomponisten Bruno og hennes sinnsliv?

Jageren zero er en kort men stor- og her snakker vi stor med stor s- roman om tap, sorg og evnen til overkomme ens demoner. Den er s velkomponert, s godt skrevet og sregen at jeg frst tvilte sterkt p at dette var en debutroman. Men det er den. Det er til miste pusten av.

Anbefales p det varmeste!

Tittel: Jageren zero
Utgitt: 1997
Forlag: J.W.Cappelens forlag a.s.
Sider: 101

Terningkast: 6





Skuddet av Stein Morten Lier

Tinius fikk en synkende flelse i magen. Skuddskade. Dd. Ikke s langt fra der han hadde avfyrt skuddet og bommet p treet. Kunne det?? Nei, det var ikke mulig. Ikke i dette terrenget. Kula kunne ikke ha gtt s langt. Det var jo hundre meter, og en million trr. Men likevel. Skuddet

For et par dager siden debuterte traileren til Pawn Sacrifice p nett. Den Edward Zwick-regisserte filmen med Toby Macguire (Spider Man) i hovedrollen som sjakkgeniet Bobby Fischer (1943-2008) og Liev Schreiber (The Marchurian Candidate) som hans nemesis Boris Spassky, ble umiddelbart utropt som Macguires The Lincoln Lawyer, alts en film som kunne rehabilitere karrieren til Macguire, slik TLL gjorde det for Matthew McConaughey.

Akkurat det er ikke det som er viktigst her. Det er derimot hva de skeptiske sier. Og det disse mer nkterne kommentatorene sier, er at filmen overdriver viktigheten av en sjakk-kamp, og at filmen hyper opp det som var og er en kjedelig aktivitet, til en batalje som hadde noe si for partene i den kalde krigen. Hvorvidt filmen er sannferdig er for disse kritikerne ikke s viktig som hvorvidt det hele hres riktig ut.

Det bringer oss til Stein Morten Liers Skuddet. Som jeg skrev i min anmeldelse av Rookie (her), er Liers ungdomskrim mindre alvorlige enn det en venter. De er kjappe, lette og minner en om ungdomsbker fra en annen tid hvor helten eller heltinnens hell og slumpetreffene knuste troverdigheten til pinneved i nesten hvert eneste kapittel.

At Skuddet dilter etter Rookie p det ovennevnte og kjedelige sporet kommer ikke som en overraskelse. Men boka har ogs en egen akilleshl; dialogen. Jeg leser en god del bker og ser en del filmer, men jeg kan ikke huske nr jeg sist hrte s mye drlig dialog. Og det som gjr dialogen er ikke det at den ikke er troverdig, det er at den er for ordinr og hverdagslig. Uansett om ungdom sier det eller ikke, er det noe i meg som fr meg til bite tenner nr jeg leser karakterer som sier Seff.

Plottet i seg selv er enda mindre interessant enn det i den frste boken i serien om Tinius. Mens tenringsgutten brynet seg mot en seksualforbryter i Rookie, er motstanderne n organiserte kriminelle.

En scene med horribel dialog tidlig i boka hvor Tinius og bestevennen utfordring hverandre, frer til at guttene bestemmer seg for gjre noe idiotisk: Tinius stjeler morens tjenestepistol og bruker trrne i skogen nr der han bor som mlskive. Han bommer, og ikke lenge etter finner en turger et lik i skogen. Mannen er skutt i ryggen og verre; han har en forbindelse til moren og korrupsjonsanklagene som har ftt henne suspendert.

Mediene camper utenfor huset. Tinius blir overfalt. Og plutselig str ikke bare livet hans i fare, han m kanskje ogs leve med det faktum at han har drept et menneske og delagt morens karriere.

Skuddet har ikke et spennende plott, setter ikke karakterene p prve og er mer opptatt av krysse mllinjen enn gjre veien dit krokete og med overraskende vendinger. I tillegg er det den drlige dialogen. Summen av dette gjr boka til en strre skuffelse enn jeg var redd for.

Kjipt.

Styr unna.

Tittel: Skuddet
Utgitt: 2014
Forlag: Aschehoug
Sider: 143

Terningkast: 2







Svindleren av John Grisham

Jeg har en mistanke om at FBI vil overvke meg i noen tid, minst frem til den dagen Quinn Rucker blir dmt og satt inn. Sannheten er at jeg ikke kan tillate meg stole p noen, hverken [?] Den fderale marshaltjenesten eller FBI. Det er mange skygger i bakgrunnen, for ikke snakke om bandittene. Svindleren

I 1979 drepte en leiemorder hyret av en mektig narkolanger dommer John Wood, en fderal dommer i Texas. Richardo Daronco, en annen fderal dommer, ble skutt og drept i 1988 av faren til en kvinne som hadde tapt et sksml i dommerens rettssal. ret etter, i desember 1989, eksploderte en brevbombe og tok livet av dommer Robert Smith Vance. Tjueto r senere, ble dommer John Roll et tilfeldig offer da en bevpnet desperado pnet ild under et politisk arrangement holdt av Demokraten Gabriell Giffords, i Arizona.

Den femte praktiserende fderale dommeren som mistet livet, var Raymond Fawcetts, og ble skutt sammen med elskerinnen sin p hytta i det landlige Virginia. Bortsett fra morderen, er det n mann som kjenner bde identiteten til drapsmannen og motivet, og han er villig til snakke.

Mannen heter Malcolm Bannister, er frtitre r og har sonet halvparten av en ti r lang dom for diverse sm overtredelser og en stor forbrytelse: hvitvasking. Som de fleste andre som sitter i fengsel, bedyrer Bannister sin uskyld. Men i motsetning til de fleste andre p det fderale fengselet Maryland der han sitter, legger han ikke skylden p manglende juridisk hjelp; han klandrer seg selv for ha vrt for naiv og rgjerrig, og mer enn noe annet- for ha stolt p klienten sin; en mann som var villig til selge bde ham og moren sin til FBI.

At Bannister har akseptert sin skjebne er ikke det eneste som gjr soningen utholdelig; det faktum at fengselet nrmest likner p en feriekoloni, spiller ogs en viss rolle. Her er det ingen murer, ingen piggtrd og ingen vakttrn der vpnede vakter klr etter plaffe ned fangene. Faktisk kan den som er fristet nok spasere ut. En og annen har gjort det, men de fleste vet hvor heldige de er og oppfrer seg deretter. Inkludert Bannister, som- utover yte juridisk hjelp til medfangene- styrer fengselsbiblioteket.

Bruddet p rutinen kommer nr Bannister hrer om drapet p Raymond Fawcett. Han vet at FBI str uten spor. Han vet at medieoppmerksomheten som omringer saken, er med p ke presset p de fderale agentene om ta gjerningsmannen fort. Og han vet at det gjr dem desperate etter hre hva han, enda han sikkert hres ut som en av skrullene som ringer tipstelefonen, har si.

Men Bannister er ikke villig til snakke uten f det han vil; sin frihet. Og dusrpengene. Bde FBI-agentene som kommer til fengselet for snakke med ham og deres leder er skeptiske til pstandene hans. Likevel, stende med ryggen mot moren blir det raskt klart at de ikke har noe annet valg enn Bannister det han vil mot navnet p gjerningsmannen: Quinn Rucker. En medfange og narkolanger som stakk fra fengselet og som fortsatt er etterskt.

Rucker blir oppsporet, fanget, avhrt og tilstr til slutt. Bannister fr ikke bare friheten sin og litt over hundre tusen dollar som en takk, han fr ogs en plastisk operasjon, en ny identitet og en ny fremtid av Onkel Sam. Men like fr bde Bannister, statsadvokaten og FBI ser ut til vre seierrike og p vei mot solnedgangen, avslrer en avlytting at Rucker og hans medarbeidere, hans nrmeste familie, vet hvor Bannister er. FBI er sikker p at det finnes en lekkasje, men hvor?

S brister demningen nr en kvinne spaserer inn i kontoret til Ruckers advokat og levere uomtvistelig dokumentasjon som gir Rucker alibi.

Svindleren er ikke en av Grisham mest spennende bker. Den tar sin tid med komme i gang, har et midtparti som til tider er litt for tregt og motstanden er ikke s oppfinnsom som man skulle nske. Men den som liker Grisham vil f mye av det som har gjort forfatteren til en favoritt: en sympatisk helt med stlblikk p gullgryta i enden av regnbuen, karakterer med dunkle motiver, en spennende vri og en heseblesende slutt.

Anbefales.

Tittel: Svindleren
Utgitt: 2014
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 362

Terningkast: 4






Filmklubben av David Gilmour


Vi snakket om 60-tallet, om The Beatles (altfor ofte, men han fant seg i det), dum drikking, klok drikking, litt mer om Rebecca (Tror du hun kommer til dumpe meg?, Adolf Hitler, Dachau, Richard Nixon, utroskap, Truman Capote, Mojave-rkenen, Suge Knight, lesber, kokain, heroinmoten, Backstreet Boys (mitt forslag), tatoveringer, Johnny Carson, Tupac (hans forslag), sarkasme, vektlfting, penisstrrelse, franske skuespillere, e.e. cummings. For en tid! Kanskje ventet jeg p en jobb, men jeg lot ikke livet vente. Livet satt der, rett ved siden av meg i en kurvstol. Jeg visste at det var flott mens det pgikk- samtidig som jeg p en mte forsto at et sted der inne i fremtiden ventet mlsnret p oss. Filmklubben

Jeg plukka opp David Gilmours bok, Filmklubben, i den tro at den ville vre en bris av en roman. Jeg hpet ogs at jeg, hvis jeg var heldig, ville finne mellom dens to permer et par-tre anekdoter om filmer som jeg ikke hadde sett, men som ville bli inspirert eller pminnet om se.

Hpet ble oppfylt, men antakelsen om at boka ville bli lest og levert tilbake uten at den gjorde et varig inntrykk p meg, ble pulverisert; Frst ble jeg forfrt av Gilmours skrivestil, s ble jeg litt provosert av valget karakteren og forfatteren David Gilmour gjr tidlig i boka: Han lar snnen, Jesse, slutte p skolen.

Alle og enhver som har vrt barn eller forelder vil kjenne seg igjen i scenene tidlig i boka hvor Gilmour og snnen diskuterer frem og tilbake om hensikten med g p skole (farens posisjon) eller meningslsheten ved det nr man mistrives og ikke presterer (Jesses argument).

Som en god forelder prver David Gilmour hjelpe snnen med leksene, men uansett hva han gjr eller sier til sin ellers veloppdragne og samvittighetsfulle snn, er det ingenting som nr frem.

Da gjr Gilmour valget som overrasker snnen og gjr ekskona og moren til Jesse, Maggie, perpleks, s betenkt, fr hun motvillig omfavner det; han lar Jesse slutte p skolen.

Gilmours litt skjdeslse veiving med det hvite flagget, et valg han forsvarer med at det var et tapt slag, kommer med to betingelser: For det frste m Jesse g med p aldri bruke narkotika, og for det andre m han se tre filmer i uken sammen med sin faren.

I rene som flger frem til Jesse blir myndig, ser og analysere far og snn mange filmer; fra P vei mot livet (Francois Truffaut) og andre filmer fra den nye franske blgen, til Paul Verhoevens Basic Instinct og Showgirls. Fra Hitchcocks Notorious og William Friedkins Eksorsisten, til Quentin Tarantinos Pulp fiction og True Romance.

Mellom analysen av de ovennevnte og andre filmer og samtaler om emnene i sitatet verst, lever far og snn livet; den arbeidslse tv-journalisten blir lovet oppdrag, mister det, fr andre som han ikke tjener stort p, drar p ferie til Kuba med snn og ekskone; Jesse blir besatt av en kanadisk-asiatisk hjerteknuser som heter Rebecca og som Gilmour-faren og forfatteren- referer til som hurpe, dumper henne fr hun sluker ham hel, gr tilbake til henne, mter en annen jente, blir musiker og bryter frst det ene lftet, og til slutt det andre.

Utover den lette og enkle skrivestilen, er det flere ting man kan bermme Gilmour for: Mot sterke odds klarer han for det frste gjre sitt og snnens opplevelser sammen til noe mer enn et prosjekt som var bok fr det ble levd. Eller er jeg litt kynisk n?

Uansett kunne jeg ikke la vre vurdere dette da jeg var ferdig med boka. Jeg var s provosert av Gilmours hands off-metode nr det kommer til barneoppdragelse at jeg var villig til skrive ham diverse motiver p det tidspunktet. Jeg har moderert meg litt i etterkant, men fortsatt er det noe i meg som fr meg til riste p huet nr jeg tenker p Gilmours parole om at lykkelige barn lever lykkelig.

Det skriker uansvarlighet, hippie, og vre middelklasse-pretensist i mine rer.

Men kanskje tar jeg feil.

Anbefales med forbehold.

Tittel: Filmklubben
Utgitt: 2010
Forlag: Libretto forlag
Sider: 208

Terningkast: 4





Si det Elen Fossheim Betanzo


"Hedvig og Ingvild hikster av latter og m sttte seg til hverandre for ikke falle over ende p gata. De tabbet seg ut! De gikk feil da filmen var slutt, de gikk inn i maskinrommet i stedet for ut av salen. Den stakkars gutten som spilte av filmen, ble nervs og rdmet som en gal, stammet fram et hva gjr dere her?. N str de p gata og skriker av latter. Folk som ser dem, tror de er sstre eller venninner. Men det er de ikke. De er mor og datter. Si det

Ingvild er fjorten og har ingen far. Iallfall ikke en som har vrt del av livet hennes. Men hun har kjent p savnet, og hver gang hun har giddet ta det opp med moren har svaret vrt like intetsigende som morens fortid fr Ingvild kom til verden. Heldigvis, og kanskje litt uheldigvis, skal det n bli endring p dette.

Foranledningen er et oppdrag Ingvilds journalist-mamma, Hedvig, fr av avisen midt i sommerferien. Hun fr i oppdrag om dra til Rakbygda, et lite sted p stlandet, og dekke en korrupsjonsskandale med potensiale til skape nasjonale overskrifter.

Uheldigvis er verken saken eller Hedvigs forsk p nste opp i den ikke noe Si det bryr seg om gi oss innblikk i. Det den derimot bruker altfor mange undvendige sider p, er monotone beskrivelser av som viser oss helt ordinre sommerdager, men som aldri gir oss flelsen av rstiden.

I det hele tatt holder boka oss p avstand. Vi kommer aldri nre nok p karakterene til bry oss om forholdet de har til hverandre; ikke det mellom Ingvild og Hedvig, ikke det mellom Ingvild og Jonas-en av bygdas snner som hun mter og blir litt forelsket i-, og garantert ikke det skakkjrte forholdet som er grunnlaget for Hedvigs flukt fra bygda mange r tidligere.

Det skyldes flere ting: forholdet mellom Ingvild og Hedvig blir aldri interessant nok. Ikke en gang etter at boka blottlegger det litt for konstruerte mysteriet rundt Hedvigs fortid.

Ingvilds sommerflrt med Jonas likner p s mange andre i liknende bker, og nr boka ikke klarer ikke gi dem en sregen klatt med farge, forblir begge uinteressante. De to mest karakterene som vekker nysgjerrighet og avslrer et hint dybde, fr alt for kriminelt f sider boltre seg p.

Da var jeg sikker p at boka ikke var interessert i redde seg selv fra den totale glemselen.

Styr unna.

Tittel: Si det
Utgitt: 2010
Forlag: Gyldendal
Sider: 111

Terningkast: 1

Big game av Dan Smith


"And then I saw it. Not far ahead. A shape through the branches. It was the biggest animal I had ever seen, standing proud and straight, its head turned in my direction. Its antlers were enormous, spanning at least as wide as I could hold my arms. Straightening my back and taking a deep breath, I raised the bow and drew the string to my cheek. I closed one eye and aimed, allowing my breath to leave my lungs in a steady stream. Now. When I released the string, the arrow hummed across the forest. It cut through the air, covering the short distance in an instant a deadly missile of wood and feather, fired straight and true." Big game

adaptere en bok for lerretet er kunst. adaptere et filmmanus til en bok er grdighet. Eller i det minste et suspekt foretagende. Jeg vet at dette ikke er en sannhet som er hogget i stein, men det er ikke langt fra; det er en intuitiv sannhet. Det mener jeg i hvert fall.

Ingenting beviser dette mer enn det som ligger an til bli rets strste film; Star Wars: The Force Awakens.

Disney, det store multinasjonale studioet som kjpte rettighetene til Star Wars fra George Lucas, annonserte tidligere i r at ikke mindre enn 20 bker vil komme fra Disney Publishing Worldwide fr premieren av den J.J. Abrams-regisserte filmen den 18. desember 2015.

Bkene skal iflge pressemeldingen vre en blanding av barne-ungdoms-og voksenbker. Videre sa selskapet at disse bkene ikke bare vil inneholde pek om plottet i filmen, men ogs hint om universet, historietrdene og karakterene filmserien som kommer etter The Force Awakens. Samtidig sa pressemeldingen at bkene som hadde blitt utgitt og lest grdig av fansen i tirene etter den frste filmen- et titalls bker- ikke vil vre del av kanonen. De teller alts ikke.

Hvis en nsker vre geners kan en si at Disneys grdighet er berettiget av prisen de betalte for rettighetene; de nsker bare f investeringen sin tilbake s rask som mulig. Man kan til og med si at det store Star Wars-universet med alle dets folkeslag, mrke krefter og klassiske helter, gjr det mindre skamlst gi flere titalls forfattere og redaktrer relativt fritt spillerom til bygge p Lucas? originale konsepter. Men kan man si det samme om High School Musikal-filmene?

Den lille, overfladiske, men svrt lukrative tv-filmen fra- hvem ellers? -Disney, har ikke bare solgt uanstendig mange dvd-er, den har ogs skapt en bokserie som bestr av ikke mindre enn 19 bker. Alle utgitt p tre r! Akkurat det er kanskje ikke s overraskende nr man leser at den frste boken i serien, som kom ut seks mneder etter filmen, solgte ca. 4.5 millioner eksemplarer. Bare i USA. Den andre boken i serien, var ikke like suksessfull, men ogs den m ha vrt innbringende nok til rettferdiggjre de sytten andre som ble utgitt etterp.

Det er en av grunnene jeg, enda piggene mine instinktivt spretter ut hver gang jeg hrer om eller kommer over en bok som er basert eller inspirert av et filmmanus, ikke kan klandre produsentene bak Big game for dyppe ta i det lukrative ungdomslitteraturmarkedet. Ikke nr de har rekruttert en s habil forfatter som Dan Smith, en av mine nye favorittforfattere nr det gjelder spenningsbker for ungdom.

Konseptet som er kjernen i Big game, bde filmen, som kom ut i Finland i fjor og boka, er gjenkjennelig: En morls tolv, snart tretten, r gammel gutt- Oskari- som mobbes p grunn av sin ikke truende fysikk og sine manglende evner med pill og bue, fr p sin trettende bursdag en sjelden sjanse til overraske alle og bli helt.

Bde boka og filmen finner sted i Finland. Men ikke i en moderne del du og jeg kjenner igjen. Og mest sannsynlig deler mange finner denne uvitenheten. Til og med finske samer, tr jeg vedde. Oskari er (mer enn antydes det) finsk same, bor i en avsides del av landet hvor jakt er en sentral del av innbyggernes identitet. Inkludert overgangsritualene.

Fr en gutt blir mann, kreves det i dette omrdet og hos Oskaris folk at man alene nedlegger en elg, eller et annet dyr det str respekt av. Med pil og bue. S langt i livet har Oskari ikke bevist at han er i stand til overkomme en slik oppgave, men faren heier p ham og tror p ham. Tror han.

At sannheten er en annen, at faren egentlig tror at han er s svak som alle andre i landsbyen tror, blir tydelig nr han ? med hjelp fra farens kart- finner en skjult skatt i skogen; et dyr som allerede er felt og som faren utvilsomt nsker at Oskari skal ta ren for.

Skuffelsen og raseriet rekker han likevel ikke dvele ved. Mens han fortsatt er i den vinterkledde skogen, skjer noe mildt sagt uventet: Et fly styrter. Men ikke et hvilket som helst fly; Air Force One. Og i en redningskapsel finner Oskari en verdifull last: presidenten av USA.

Men Oskari og presidenten er ikke alene i skogen. Det er ogs de som sto bak nedskytingen av flyet. Planen deres er ikke fange presidenten, de nsker i stedet jage ham. Men ingen av dem, har regnet med at en tretten r gammel gutt skal komme i veien for planene deres, for ikke snakke om forpurre dem.

Det er det Oskari er oppsatt p. S gr det galere enn galt.

Big game er en filmatisk, spenningsfylt og rrende bok om se sine redsler i ynene, prve overkomme vansker og kanskje overleve for kunne fortelle om det. Boka skal ogs ha honnr for aldri late som den er noe annet enn det den er, for ikke late som den trkker nye stier. Men denne styrken er samtidig ogs bokas strste svakhet; verken konseptet og plottets vendinger byr p alt for store overraskelser.

En anmeldelse av boka som jeg kom over for en stund siden hevdet at boka stikker seg ut blant bker i sjangeren ved ikke ha ei tff jente og/eller kvinne. Slik jeg leste anmeldelsen, er denne mangelen noe som er spass kriminelt at det br brukes mot den. Jeg er selvsagt sterkt uenig i dette og finner et slikt krav litt hrreisende. Denne anmeldelsen er lang nok, s jeg skal ikke plapre mer om dette her. Men hvis du m ha ei tff jente i en ungdomsbok eller prominente kvinnelige karakterer, er denne ikke en bok du br plukke opp.

For de fleste som liker gode og spennende historier derimot, anbefaler jeg denne.

Tittel: Big game
Utgitt: 2015
Forlag: Gyldendal
Sider: 253

Terningkast: 4




Broen til Terabithia av Katherine Paterson


Vi trenger et sted, sa hun, som er bare vrt. Et sted, som er s hemmelig at vi aldri skal fortelle det til en levende sjel.[?] Det er et hemmelig land, fortsatte hun, og du og jeg er konge og dronning. Broen til Terabithia

P baksiden og takksigelsessiden i Katherine Patersons Broen til Terabithia informeres leseren om den tragiske bortgangen som inspirerte boka: ddsfallet til Lisa, en venninne av Patersons snn, David, som boka er dedikert til.

Dedikasjoner som denne og bker som er inspirert av ddsfall i den (relativt) nre omgang-og-familiekretsen til den som har skrevet boka, fr meg ofte til vakle; br jeg gi hodet pause, gi den en eksklusiv sjanse til snakke til hjertet og rose den basert p hvor vellykket den er til f meg til fle, eller skal jeg dmme den p lik linje som alle andre bker og med det risikere sitte med litt drlig samvittighet for stampe p et srbart og blottlagt hjerte?

Sprsmlet streifer meg hver gang jeg leser disse bkene, som kan kategoriseres som sorgbearbeidelseslitteratur. Gode som drlige, selv om jeg m innrmme at det er en lettelse, en stor lettelse til og med, nr en leser gode bker om sorg. De drlige, og verre, de pretensise, som Michel Rostains Snnen, fremkaller noe sterkere enn drlig samvittighet: De gjr meg litt sint. Og hvis du har lest Rostains bok, skjnner du det nok.

I stedet for skrive en grei bok om sorg, velger Rostain skrive en hpls en hvor han inntar rollen som sin dde snn. Dette valget kastet meg ikke bare av hesten, det gjorde meg ogs mer og mer forbanna for hver side jeg leste. Ikke fordi boka er drlig skrevet, men fordi Rostain mer enn noen annen skribent jeg har kommet over, bare er opptatt av lidelsesdyrking. Det ble litt for mye for meg.

Katherine Patersons Broen til Terabithia gjorde meg ogs utrolig irritert, men heldigvis ikke fordi hun vasser i sorgdyrking. Hun gjr noe annet og kanskje like irriterende: hun gjr karakteren snnens venninne har inspirert til en (nesten) perfekt karakter at hun aldri blir interessant. I tillegg gjr boka en sjokkerende drlig jobb i selge de brende ideene om vennskap, fantasiens magi og hvorfor vi m holde fast ved begge selv nr tragedien er et faktum.

Problemene starter med hovedkarakteren; Jess, femteklassingen som er hovedpersonen, er som barn flest i den alderen; han er opptatt av passe inn, tilpasse seg om ndvendig. Det er derfor han lar sin kjrlighet for tegning, favoritthobbyen, komme i annen rekke og begynner trene p bli bedre til lpe fort. Mlet er bli spass god at han kan konkurrere mot sine jevnaldrende, og det blir ndd rimelig kjapt.

Men det er fr Leslie Bruke og familien hennes flytter fra Arlington til Lark Creek. Hun er ei guttejente som kler seg som en gutt, har en frisyre som en gutt og lper som en gutt. Eller rettere sagt, fortere enn alle gutta. Inkludert Jess.

Alle blir selvsagt mllse. Guttene vil sende henne til jentesiden av skolegrden der jentene pleier henge sammen, hoppe tau og prate om gutter. Men ikke Jess. Han anerkjenner taper og str opp for Leslie, og dermed er spiren til vennskapet sdd.

I tiden som flger henger de sammen, beseirer fiender av mange slag, som det heter p i baksideteksten og skaper et fantasiland der hun er dronning og han konge. For frste gang i livet har Jess ikke bare en jevnaldrende god venn (musikklreren, Mrs. Edmund, som Jess er forelsket i og som er den eneste som oppmuntrer ham i alt, teller ikke), n vkner han ogs hver morgen med en gnist i hjertet.

Men kan denne gnisten overleve nr tragedien er et faktum?

Broen til Terabithia er ikke en bok for den setter pris p troverdige og sammensatte unge karakterer, fantasi eller god historiefortelling. At den har ftt den mottakelsen den har ftt, kan jeg bare forklare med It-faktoren at en av karakterene er inspirert av ei jente som dde, og at boka er skrevet som en mors trst til snnen.

Jeg beundrer hensikten, men resultatet falt dessverre ikke i smak. Langt fra.

Styr unna.

Tittel: Broen til Terabithia
Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Sider: 165

Terningkast: 1





yeblikkets lov av John Sandford


Hva er det du ler av? hylte Candy til ham. Ler du av oss? Smilet ble bredere, men han viftet med fingrene og sa; Nei, nei, jeg ler ikke? Faen ta deg, sa hun og skjt ham i ansiktet. Smellet var som en bombe i det lille kontoret. De fire kvinnene skrek og kastet seg p gulvet. Mannen bare datt sammen, mens blodet sprutet p den brungule veggen bak hodet hans, og Georgie snurret rundt og sa: Ut. De var ute gjennom dren i lpet av noen sekunder... yeblikkets lov

For en tid tilbake leste jeg John Sandfords Nattjegere. Jeg likte boka umiddelbart, og senere, p denne siden av Nightcrawlers med Jake Gyllenhaal, har jeg lett hyt og lavt etter bker fra frilansjournalistikkens spenningsfylte periferi. S langt har jeg ikke funnet noe som har falt i smak. I hvert fall p litteraturfronten.

Noe sier meg at det bde boka og filmen er alt for spesifikke og sregne til ha mange tvillinger eller vre en del av en sub-sjanger. Men hpet lever i meg enn, selv om de resultatlse skene av og til truer med sniffe det ut.

En mte jeg pleier bekjempe denne typen hplshet p, er se eller lese igjen filmen eller boka som gjorde meg noe bedrvet p denne ikke-eksisterende sub-sjangerens vegne, men nr man har sett filmen og lest boka for ente gang, kommer man til et punkt hvor man skjnner at man br ta en pause fra akkurat denne filmen og boka og se eller lese noe annet av samme opphavsperson.

I Dan Gilroys tilfelle er det ikke noen bred eller mangerig filmografi en kan frtse i. John Sandford derimot, har en del bker bak seg. Frtifem bker for vre presis. De fleste av disse bkene, tjuefem av dem, er i den skalte Prey-serien som handler om Lucas Davenport, en til tider egenrdig etterforsker i politiet i Minneapolis.

Da jeg bestemte meg for lese Sandford igjen og jeg var sikker p at han ikke hadde skrevet noe i samme gate som Nattjegere, var det derfor nesten uunngelig at boka jeg kom til lese ville vre en Lucas Davenport-roman. Meg bekjent er ingen av Sandfords andre serier oversatt til norsk, og det er kanskje like greit.

yeblikkets lov er for min del en bok som beviser at Nattjegere mest sannsynlig var et lykketreff. Der den var spennende og uforutsigbar, er denne som en semitrailer du ser komme p lang avstand. Skurkene, med kanskje unntak av n, er amatrer, svingningene hever ikke pulsen og noen av karakterene oppfrer seg s idiotisk at man heller ser p at de blir ofre for sin dumhet enn bli reddet. Det er da jeg vet at en bok har mistet meg fullstendig.

Starten er forrykende nok: Davenport og hans kolleger har sporet opp og lagt en felle for en gruppe voldelige ranere som har herjet i bde Minnesota og de omkringliggende statene. N er det eneste som gjenstr bare plukke dem opp etter at de har fullfrt sitt siste brekk, f dmt dem og kaste nkkelen. Men operasjonen gr ikke som planlagt.

Candy og Georgine LaChaise, de to spre bankranerne som leder ranet skyter overraskende en av tilskuerne. Skuddvekslingen mot dem nr de kommer ut ut av banken, resulterer i et skandalst blodbad. Begge kvinnene blir drept og Davenport og hans kolleger mistenkes for ha lagt opp til en massakre. Og dette er fr Candys ustabile ektemann, som ogs er Georgines bror, finner ut om familietragedien.

Fra bak fengselsmurene, der han har sonet ferdig halvparten av en dom, planlegger Dick LaChaise ikke bare flukten sin, men ogs en utspekulert, raskt og blodig hevn.

Han rekrutterer gamle venner fra hyreekstreme og myndighetsfiendtlige grupper, myrder for vinne sin frihet, kidnapper og truer de han m, og samler et vpenarsenal som kan meie ned hvem som helst. S gr han til angrep. Ikke bare mot politimennene som mediene har navngitt som de som skjt Candy og Georgie, men ogs deres familier.

Og bak det hele str en hensynsls, patetisk og kynisk muldvarp. Men det vet Davenport ikke om. Ikke fr det er for sent.

"yeblikkets lov" mangler det eneste og viktigste kortet som teller i bker som denne: spenning. Med unntak av pningsscenen, kan jeg ikke huske n scene eller en utvikling av plottet som gjorde boka mer interessant eller sitrende. Faktisk skjedde det motsatte oftere og oftere; det som burde vrt spennende ble druknet i kjedelige beskrivelser, og resten fltes som en dans rundt grten som bare este ut bok, uten gi leseren noe bite i.

Det er litt utilgivelig i min bok.

Styr unna.

Tittel: yeblikkets lov
Utgitt: 1997
Forlag: Tiden Norsk Forlag
Sider: 301

Terningkast: 1








Neverhome av Laird Hunt


"We had come to a field as long and wide as you like with us on one side and them on the other. It was their boys in their soldier hats and us in ours. If we'd been wearing the same colors, you could have thought it was a mirror. Like the central job of it was we were fixed to fire at ourselves." Neverhome

Fremragende og sregent om den amerikanske borgerkrigen og om finne sin plass i solen.

Det meste jeg vet om den amerikanske borgerkrigen, kommer fra et dusin bker som, enda de var dyptplyende og nyanserike, kan beskyldes for ha et skrblikk p denne konflikten i Nordstatenes favr. Noen vil si at et slikt standpunkt er uunngelig, siden det motsatte kan og vil bli oppfattet som et forsvarsskrift for Srstatenes store skamplett; slaveriet.

Motargumentet mot denne beskyldningen, et som blir brukt den dag i dag av en betydelig gruppe mennesker i statene som tapte krigen og som for vrig ogs dukker opp i Laird Hunts fantastiske roman, Neverhome, er at opprettholdelsen av slaveriet som institusjon ikke motiverte alle de som kjempet og dde i konfderasjonsstatenes navn. Og dermed er debatten i gang.

Verken fagbker, skjnnlitteratur, film eller tv-serier, uansett hvor gode de er eller hvor mange lesere eller seere de fr, kan gjre noe srlig for endre slike fasttmrede og rigide holdninger om fortiden. Men filmer og bker ? srlig bker- kan hjelpe oss komme nrmere menneskene, uansett hvilken side de var p, og gjre et forsk p forst hvordan de levde og s p verden den gang, og kanskje mer interessant; hva som motiverte de som bestemte seg for ta til vpen mot broren sin. Eller ssteren sin.

Mange av de mest bermte og kjente litterre bkene om denne krigen og de som levde, kjempet og dde under den, har en tendens til vre en anelse sentimentale eller nostalgiske mursteiner som bruker romanse som et lim for holde leseren fast.

Heldigvis og beundringsverdig nok, styrer den Singapore-fdte amerikanske forfatteren Laird Hunt unna dette. Han gjr ogs noe en sjeldent eller aldri ser; han fokuserer p n karakters odysse fra start til slutt. Fra krigens relativt optimistiske start til dens slutt, da de som ikke ligger igjen i slagmarken, dde, dende eller lemmelse, drar hjem til sine kjre med tikkende bomber i hodet.

At denne karakteren er en kvinne som utgir seg for vre mann, vil kanskje i begynnelsen f en del til rope om gimmick og anta at boka er en lettvekter p grunn av denne velbrukte kamuflasjen. Men la det vre sagt; Hunt er ikke en forfatter som er opptatt av de store faktene, og han bruker aldri hovedpersonens rollespill p krigens teater til ta med leseren p en forviklingskomedie, han bruker heller ikke trusselen om avslring som en ks som fr leseren til bla febrilsk frem for se om og nr Ash, fortelleren og hovedpersonen, fr masken revet av seg.

Reisen starter i Indiana. Ash, vr heltinne, er en ung kvinne som bor p grden hun arvet fra sin dde mor sammen med sin livsglade, svaksynte og noe svake ektemann, Bartholomew. Nr krigen kommer og alle ser ut til melde seg frivillig, gjr Ash det ogs. Delvis fordi Bartholomew ikke kan, og delvis fordi hun, enda s glad hun er i ektemannen, er villig til dra fra ektemannen for se noe annet enn Indiana og dets landlige liv. Hun vil oppleve noe.

Til tross for sitt kjnn og de herskende konvensjonene p denne tiden, er Ash ikke en fersking nr det gjelder vpen og det drepe. Hver uke, hele ret, pleier hun dra p jakt i nromrdet. ta livet av dyr er selvsagt noe annet enn drepe et menneske, spesielt p nr avstand. Om det har hun ingen illusjoner. Men hun er heller ikke i tvil om at blodsutgytelsen ikke vil vekke en like stor vemmelse som hvis hun hadde vrt totalt uerfaren med drapsvpen.

Ogs her tar romanen befriende nok en annen retning enn den kjente stien. Den som tilsier at hun m henge med hodet og vre kvinne over pumpe fiendens kropper med bly. Hun oppfrer seg alts som en av gutta.

Den frste gangen hun ikke gjr det, er nr hun og medsoldatene marsjerer inn i en liten by og tilbyr jakken sin til en ung kvinne som ved et uhell fr visse deler av kroppen blottlagt. Fordi soldatlivet er n som det er, frer episoden til at hun fr kallenavnet Galant Ash, og hun fr til og med en ballade skrevet om seg.

Uheldigvis fr medgangen henne til droppe forsvarsverkene, stole p sine medsoldater. Og en dag fr denne mangelen p rvkenhet en miserabel pris; hun og to medsoldater blir tatt til fange av lovlse som er opptatt av n ting; dusren srstatsgeneralene har lovet ut til den som bringer dem hodet til krigfrende fra Nordstatene. Levende eller dd.

Neverhome er en fabelaktig god historie, fortalt med en sregen, gripende og usentimental stemme som er s musikalsk at man ikke kan la vre bli forfrt og henfrt av den. Bokas karakterer lever og puster og spretter ut av sidene med en s sterk livsenergi og et s insisterende krav p eksistens at man til slutt ville sverge p at den var et historisk dokument.

Og det er fr den tragiske slutten som, enda den fikk meg til sukke, overbeviste meg om at boka ikke bare er den beste romanen jeg har lest om den amerikanske borgerkrigen, men ogs en av de beste bkene jeg har lest i r.

Fantastisk!

Tittel: Neverhome
Utgitt: 2015
Forlag: Chatto & Windus
Sider: 243

Terningkast: 6








Knust suppe av Jenny Valentine



"Det var ikke mitt. Jeg hadde ikke mistet det, men gutten i ken sa jeg hadde det. Han bare stod der med et snt jeg-vet-jeg-har-rett-uttrykk i ansiktet. Utenp lo jeg av det, men innvendig flte jeg meg som en idiot. Jeg hadde ingen anelse om at det hadde skjedde noe viktig." Knust suppe

Det er ikke ofte at en leser en bok som er flott konstruert, godt skrevet, som har troverdige karakterer og en relativt interessant historie fortelle, men som ? tross tragediene karakterene overlever og har overlevd- aldri snakker til hjertet.

Kritikerroste og prisbelnte Jenny Valentines Knust suppe er en slik bok.

Det var ikke det jeg hadde forventet. Og skylden er like mye min som forfatterens. Min del var at jeg antok at forfatterens andre bok p norsk, ville vre like livsbejaende og litt rar som Jakten p Violet Park, hennes frste bok p norsk (Cappelen Damm). Ogs den ble utgitt p norsk i 2011, men mens boka om den farlse gutten som gjr et merkelig funn p en drosjesentral, hadde hjerterom og en stemme som tok en med storm, er Knust suppe fri for alt som gjorde Jakten p Violet Park til en underlig men minneverdig leseopplevelse.

I likhet med Lucas Swain (hovedpersonen og fortelleren i Jakten p Violet Park), er Rowan Clark, den femten r gamle heltinnen i Knust suppe, en overlever. Hun er den eneste modne i et familie hvor faren har stukket, storebroren er dd og moren gr p diverse medisiner nr hun ikke snakker med fotografiene til den avgtte snnen. Dermed faller ansvaret for lillessteren og energibunten Stroma p henne, det samme gjr ogs arbeidet med holde huset og familien i gang.

Redningen, eller avbrekket for vre mer presis, kommer som bestilt nr hun mter Harper Green. Han er tre r eldre, litt av en hippie og kommer fra New York. Det tilfeldige mtet er foranlediget av en misforstelse; Harper tror at Rowan er jenta han s miste et bilde, og Rowans insistering p at han tar feil treffer henne i fjeset nr hun ser hvem som er p bildet: broren Jack.

Den naturlige antakelsen om at han kanskje forskte flrte med henne, gr fort over til forundring og sprsml; hvordan har han egentlig ftt tak i bildet? Og hva vet han om tragedien som drepte Jack.

Delvis motivert av disse sprsmlene og delvis fordi hun inderlig sker et pusterom der hun kan fokusere p noe som ikke innebrer ansvar og konstant bevissthet p den tunge skyen som er brorens bortgang, innleder Rowan sakte et forhold til den amerikanske gutten.

Samtidig blir Rowan bedre kjent med en annen jente. Bee er omtrent like gammel som henne, men er allerede mor til en to r gammel snn. Det faktum at begge har mttet bli voksne for tidlig, gjr ikke bare at jentene forstr hverandre bedre, det motiverer dem ogs til sttte hverandre nr behovet melder seg.

Men s kommer en vri som ikke bare setter Rowans og Bees forhold i et annet lys, Harper kommer ogs med en avslring som vil endre hans og Rowans forhold. Kanskje for alltid.

Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men gode karaktertegninger, en grei historie, en god vri og en god penn, kan ofte resultere i en bok som er dd som stein, kjedelig som se maling trke og flelsesmessig like flat som en asytoli-linje.

Styr unna.

Tittel: Knust suppe
Utgitt: 2011
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 186

Terningkast: 1












Theodore Boone-Kidnappingen av John Grisham


"The abduction of April Finnemore took place in the dead of night, sometime between 9:15 p.m., when she last spoke with Theo Boone, and 3:30 a.m., when her mother entered her bedroom and realized she was gone. The abduction appeared to have been rushed; whoever took April did not allow her to gather her things. Her laptop was left behind. Though her bedroom was fairly neat, there was some clothing strewn about, which made it difficult to determine if she had been able to pack. Probably not, the police thought. Her toothbrush was still by the sink. Her backpack was by her bed. Her pajamas were on the floor, so she at least had been allowed to change. Her mother, when she wasn't crying or ranting, told the police that her daughter's favorite blue-and-white sweater was not in the closet. And April's favorite sneakers were gone, too." Theodore Boone-Kidnappingen

Theodore Boone, den tretten r gamle advokat/dommer-spiren og hovedpersonen i John Grishams populre ungdomsbker, trenger ikke vre frivillig p suppekjkkenet for hjemlse i Strattenburg, slik han pleier gjre n gang i uken sammen med foreldrene, for vite at en god del mennesker i den lille og idylliske byen han bor i, har et kjipt liv. Han trenger bare ta en prat med sin jevnaldrende gode venninne, April Finnemore.

Venninnens kvaler, angst og ustabile liv er det (naturlig nok) foreldrene som har skylda for. Faren er en ansvarsls dott som kaller seg antikvitetshandler nr troen p at amatrmusikerkarrieren har en fremtid ikke fr ham til dumpe familien til fordel for rockebandet og veien.

Moren har ikke slike illusjoner. Hennes drmmer dde samtidig med ekteskapet til faren, og den eneste grunnen til at hun klarer leve med det- om man kan kalle kjeklingen og det miserable forholdet dem imellom for et liv- er at hun drikker. Hun bruker ogs narkotika, og det samme gjr faren.

Hvorfor de holder ut med hverandre er like mye et mysterium for April som for de som str paret nr nok til kjenne til deres elendige forhold. Den eneste grunnen til at April, i motsetning til storebroren og storessteren, har blitt vrende, er ene og alene fordi hun fortsatt er et barn. Enn noen r yngre enn ssknene da de kom seg ut.

En natt forsvinner April. Fordi han var den siste som pratet med henne i live, blir Theodore fort involvert. Og snart oppdager bde han, foreldrene, politiet og Aprils mor, May Finnemore, at April hadde noen hemmeligheter som hun ikke var villig til dele med noen.

Den fremste av disse er at hun brevvekslet med en fjern slektning av moren, en ung mann som heter Jack Leeper. Alarmklokkene kimer ikke fordi Leeper kommuniserte med April uten morens viten, og brevene inneholder ikke noe som vekker sterk uro. Det gjr de derimot fordi Leeper er dmt for kidnapping og sonet straffet, helt til han rmte fra fengselet.

Politiets mistanker faller naturlig nok p ham, og mens de etterlyser ham og etterforsker saken, setter Theodore i gang sin egen leteaksjon og etterforskning. Han holder foreldrene utenfor, men rekrutterer bde klassekamerater og onkel Eddie, farens bror og en gang foreldrenes partner i advokatfirmaet. Til han mistet advokatlisensen under mystiske omstendigheter som verken foreldrene eller Eddie vil snakke om.

Ikke lenge etter finner man et lik i den lokale elven.

To bker inn i denne serien, begynner jeg komme til visse konklusjoner om serien; for det frste er dette ikke en bokserie for den er opptatt av kompleks plotting, karakterer som setter livet i fare eller gode skurker. Bkenes styrke kommer fra karaktertegningene, Grishams uovertrufne evne til fortelle en historie som, tross at den er en spenningsroman som ikke er s spennende som man kunne ha hpet p, aldri blir kjedelig. I hvert fall var jeg aldri det.

Det mener jeg er godt nok til fortjene en svak firer.

Anbefales med forbehold.

Tittel: Theodore Boone-Kidnappingen
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 220

Terningkast: 4







Theodore Boone-advokatspire av John Grisham


"At the age of thirteen, Theo was still undecided about his future. One day he dreamed of being a famous trial lawyer, one who handled the biggest cases and never lost before juries. The next day he dreamed of being a great judge, noted for his wisdom and fairness. He went back and forth, changing his mind daily." Theodore Boone-Advokatspire

Med en far og en mor som begge er advokater og en onkel som ogs var advokat fr han mistet ren og lisensen i en hendelse ingen i familien vil snakke om, er det ikke s rart at Theodore Boone drmmer om en fremtid i den juridiske verden. Helst i hjembyen Strattenburg. At den fremtiden ligger minst ti r frem i tid er frustrerende, men Theodore er ikke typen som henger med huet; nr livet gir ham sitroner, lager han limonade.

Han gjr det p to mter: for det frste prosederer han saker foran dyreretten, der man ikke trenger vre advokat, eller voksen; og for det andre gir han juridiske rd til jevnaldrende, f.eks. hvis konomien til foreldrene dine skranter og banken truer med kaste dere ut.

Eller hvis du har en slektning som sitter p informasjon som kan vre avgjrende i en av de strste drapssakene i Strattenburgs historie, men som samtidig er redd for kontakte politiet p grunn av sin juridiske status.

Drapet som er sentrum i Theodore Boone-advokatspire, skjer p Strattenburgs vestkant. Der blir frtiseks r gamle Myra Duffy brutalt drept i sitt eget hjem mens mannen, forretningsmannen Pete Duffy, spiller golf ikke langt fra huset.

Politiet og ptalemyndighetenes mistanker faller naturlig nok frst p frtiniringen. Mer enn noen andre, er det han som har mest tjene p konas alt for tidlige dd. Ekteskapet skrantet, det samme gjorde Pete Duffys forretninger.

Begge problemene er n lst ved. Ikke bare str han fritt til dyppe nebbet i havet etter fisk igjen, han er ogs n n million rikere, takket vre livsforsikringen til kona.
Duffy bedyrer selvsagt sin uskyld, og siden politiet ikke finner drapsvpenet hviler mye av saken p indisier.

Men det er fr en viss trettenring som foretrekker sitte p tilhrerbenken enn renne rundt sammen med jevnaldrende, kommer p banen med et eksplosivt vitne som kan avgjre saken.

Theodore Boone er ikke en spenningsfylt pageturner. Den er heller ikke en Harry Potter for en ny generasjon, slik Grisham skal ha sagt halvt i spk at han nsker den skal bli. Den er derimot nok et medrivende eksempel p Grisham utskte og mesterlige evne til fortelle en historie. Forfatterens evne til kjapt gi leserne karakterer de kan bry seg om og heie frem, er like uovertruffent her som i hans bker for voksne.

Samtidig skulle jeg nske at plottet hadde vrt noe strammere, spenningen mer drivende og slutten mer trkkfylt. Jeg tror det ville lftet boka fra en sterk firer til en femmer.

Vel, vi fr se om neste bok i serien tar den utfordringen.

Anbefales med forbehold.

Tittel: Theodore Boone-advokatspire
Utgitt: 2012
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 256

Terningkast: 4


Rookie av Stein Morten Lier


Da han svingte inn [i] sin egen vei, fikk han ye p en mann som sto skjult bak en trestamme rett ved rekkehuset. Det s ut som om han gjemte seg. Tinius fikk frysninger. Han slo blikket ned, gikk rolig videre og holdt ye med fyren mens han forskte notere seg s mye som mulig om ham: klr, utseende, spesielle kjennetegn. Men det var ikke mye han s. Skyggene slukte mannen. Rookie

I de siste rene har flere og flere av mine favorittkrimforfattere og en del andre krimskribenter som jeg enn ikke har ftt smak for, begynt skrive krimbker for ungdom. Harlan Coben gjr det. John Grisham gjr det. James Patterson gjr det, selv om ikke akkurat det overrasker; mannens penn kan sjeldent la vre gulpe opp noe for hvert marked, hver mned; til og med nr hver utgivelse skreller av et lag av den lille respekten jeg har igjen for forfatterskapet hans.

Her hjemme har Jrn Lier Horst startet skrive for ungdom. Det samme har Stein Morten Lier.

Liers frste bok i Tinius-serien, heter Rookie. Der introduseres vi for tenringsgutten Tinius: Han er alenebarn, bor med moren som er ansatt i Vold og Sedelighetsavsnittet, og siden eplet ikke faller langt fra treet gr Tinius med en drlig skjult drm om bli etterforsker.

Drmmen har likevel ikke gjort ham til en Nancy Drew. Han kan like mye om lover og regler og etterforskningsmetoder som enhver som ser p krimserier. Han leser nemlig ikke. Det gjr Malin, lrerens kjledegge og kanskje en fremtidig kjreste. Men ikke i denne boken. Ikke etter at hun sladrer til lreren om at Tinius har hacket Facebooksiden hans og endret og tilfyd en del ting til informasjonen som ligger der.

Overtredelsen frer ikke til utvisning. I stedet ler Tinius seg enkelt unna trbbel ved henvise til prinsippet om at han er uskyldig til det motsatte kan bevises. Moren er enig, feier hendelsen under teppet og sender lreren vennlig p dr. Dessverre er dette noe som gjentar seg litt for ofte i boka, noe som undergraver alvoret av det som foregr.

I et forsk p finne noe flaut som han kan bruke mot Malin, hacker Tinius Facebooksiden hennes. Han finner frst ingenting utenom det vanlige, men s kommer han over en ekstern gruppe som er opprettet av en mann som kaller seg Andreas Lund, en mann Tinius mistenker for ha uhederlige hensikter.

Omtrent samtidig herjer en sex-forbryter i omrdet. Mannen lokker jenter i bilen sin og misbruker dem. Etterforskerne, ledet av en av morens kolleger, tror at gjerningsmannen og oppretteren av Facebookgruppen er en og samme mann. De er ogs noks sikre p at han har peilet seg ut Malin som sitt neste offer, og jobber med lure henne i en felle.

Tinius bestemmer seg for ta affre, lokke ut forbryteren fra skjulet sitt ved utgi seg for vre Malin. Ikke overraskende setter denne naive og amatrmessige atferden livet hans i ekstrem fare.

Rookie er kort, kjapp, ofte spennende og rett p sak. Jeg hadde forventet meg en bok med samme alvorsniv som Cobens bker Mickey Bolitar-bker, i det minste en bok med et mer komplekst plott enn det Rookie byr p. Dermed var jeg dmt til bli skuffet. Jeg tror det er like mye min feil som forfatterens.

Mitt rd er derfor at du senker ned forventningene betraktelig. Da vil du f mer ut av den enn jeg gjorde.

Helt ordinr.

Tittel: Rookie
Utgitt: 2012
Forlag: Aschehoug
Sider: 150

Terningkast: 3






Det tause sprket av Birgit Alm


"Hver kveld utfrer jeg et treningsprogram for mage og hengerumpe jeg ikke har, men som jeg str i fare for f, hvis jeg ikke passer meg! Jeg er i krig med hormonene som danser hissig rundt i kroppen min for omforme meg til noe jeg ikke vil bli. Kvinne, voksen. Stor jente med rumpeballer." Det tause sprket

Visse lidelser og sykdommer kommer jeg aldri til forst meg p. Som depresjon, ADHD, fedme, anoreksi og bulimi. Sykdommer som knapt eksisterte for noen tir siden, men som stadig flere n blir diagnostisert med her i landet. (En del vil hevde at de eksisterte, men at det var knyttet skam til det vedkjenne seg dem, eller at vi har bedre kunnskap og metoder til identifisere dem)

Selv om jeg ikke akkurat kan pst at jeg er ekspert p emnet, har jeg lest nok om det til at min perpleksitet ikke kan sies komme fra at sykdommenes kompleksitet unngr meg, eller at jeg er kunnskapsls.

Dermed kan jeg ikke la vre med falle p en konklusjon deles av mange, og som ikke akkurat er ny; for det frste at de ovennevnte sykdommene og lidelsene, i det omfanget de eksiterer i dag og blir medisinert, er et moderne fenomen; mer presist, et moderne fenomen i rike land og hos relativt rike klasser (uansett land); og for det andre at det har gtt inflasjon i diagnostiseringen av dem.

Hovedproblemet med de ovennevnte sykdommene og lidelsene, er at s mye av diagnostiseringen avhenger av selvrapportering. Mennesker som utad har sine grunnleggende behov mer enn oppfylt, sliter med det ene og det andre. N er det ikke akkurat overraskende eller nytt at folk som har fde og tak over hodet ikke er lykkelige hele tiden, men nr stadig flere som har alt sier at de er mer ulykkelige og sliter mer med selvbildet sammenliknet med andre som har mindre, mener jeg at noe er galt fatt.

Er det virkelig snn, eller handler om innstilling?

I en artikkel om dyr i dyrehage og depresjon og hvorfor man ikke finner tilsvarende melankolske dyr i naturen, sa Irene Pepperberg, en komparativ psykologiekspert fra Harvard, flgende til New York Times: Et dyr i naturen har ikke rd til vre depressivt. Det ville ganske enkelt bli drept eller sulte i hjel, siden miljet det lever i krever konstant rvkenhet. Noe anekdotisk forteller Pepperberg avisen like etter om sine jdiske besteforeldre som overlevde krigen og hvordan selve ideen om vre depressiv falt dem inn.

Men om s var, om Pepperbergs besteforeldre hadde vrt depressive under krigen, s ville det ikke vrt noe problem forst det. Hva er vel mer depressivt enn en krig, attptil hvor den vanlige grusomhetens vilkrlighet er gjort verre med en systematisk forflgelse?

N blekner de fleste lidelser hvis man skulle sammenlikne dem med den til generasjonen som levde under krigen. Men selv nr man legger de lidelsene til side og tar livssituasjon og diverse andre faktorer, er det ofte vanskelig forst hva som gjr at et menneske utvikler depresjon, anoreksi og bulimi, og hva som hindrer det fra utvikle disse sykdommene/lidelsene.

Sprsmlet streifet meg da jeg leste Birgit Alms korte Det tause sprket fra 1993.

Boka handler om ei jente som sliter med anoreksi, s med bulimi, fra hun er tretten til hun blir nitten. Antakelig lengre, siden historien ikke ender med at hun overkommer problemene.

Jenta sliter ikke p hjemmebane. Tvert imot. Faren er baker og har et sunt forhold til mat og bryr seg ikke om hvor mye han veier. Det samme er sant om den hjemmevrende moren, enda hovedpersonen selv mener at moren burde gjre noe for kvitte seg med valkene sine.

Hun er ikke mobbeoffer, og ingen av jentene hun vanker med ser ut til bry seg om vekt i samme grad som hun gjr. Og likevel er det ingenting som opptar henne mer i de seks rene vi flger henne enn trangen til spise s lite at hormonene gr i dvale, eller overspise og gjre det kaste opp til en vane.

P sitt beste beskriver boka karakterens urokkelige behov for veie maten og telle kaloriene hun inntar, hennes uttalte ml om bli kjnnsls og hennes forvrengte syn p kroppen sin. Sprket er vart og gnistrer til tider av intuitiv kunnskap og psykologisk forstelse.

P den andre siden sliter boka med noen av de samme problemene en del forfattere sliter med nr de skriver om unge karakterer; tankene og formuleringsevnene blir lite troverdige, og karakterens stemme blir en stram linje som ikke tar hensyn til karakterens vekst.

Det strste minuset er likevel at jeg ikke tar "sykdommen" "lidelsen" p alvor.

Fint skrevet, alvorlig og m. Men ikke akkurat en bok du vil huske.

Anbefales hvis du ikke har noe bedre lese.

Tittel: Det tause sprket
Utgitt: 1993
Forlag: J.W.Cappelens forlag a.s
Sider: 72

Terningkast: 3








Minn venn Matt og horen Hena av Adam Zameenzad


Min venn Matt er en smarting. Han vet alt. Alt! Hvorfor fugler kan fly, men ikke mennesker- dritten deres er ddelig for dem som gr under; hva sjiraffmammaen gjr nr hun kjefter p sjiraffungen- strekker den opp; nr det er aller verst pelle seg i nesa- nr du nettopp har pelt deg i rva; hvordan du kan vite strrelsen p dingsen til en mann uten se etter- ved holde rundt den; hvor trendene og fjellndene mtes for danse om natta- ved foten av hverandre. Han vet ogs nr kuene vil og nr de ikke vil; hvilke vannhull som er djupe og hvilke vannhull som er grunne; hvor de dde havner nr de dr; hvilke skyer som er regnskyer og hvilke som virvler opp stv? Lista er uendelig. Lista over alt det Matt veit. Min venn Matt og Horen Hena

P de fleste sm steder er det som de fleste spiller en rolle. Det samme gjelder i en venneflokk. Iallfall i landsbyen niringen Kimo bor i og i venneflokken han er del av. Den bestr bare av fire faste medlemmer; Matt er den som har svaret p alt. Eller nesten alt. De f gangene han gir deg et galt svar, fr han deg til ; [?]fle deg dum. Som om det er din skyld at du var s dum at du trodde p ham. Som om han tulla og fleipa med deg og du beit p. Golam er en av f muslimer i landsbyen og har et nydelig og et avvpnende smil. S er det Hena; hun vet ikke like mye Matt, men takket vre at hennes fars store landeiendom har hun en litt overlegen vremte som gjr at alle guttene gledelig lystrer hennes minste vink. Kimo, hovedpersonen, er den store og sterke, og siden Henas ordrer ofte innebrer kroppsarbeid, er han ogs den som mest ambivalent i gruppen i forhold til Hena.

Firklveren bor i en landsby, i et navnlst stafrikansk land p slutten av 1980-tallet, og er skiller seg ikke noe spesielt ut fra sine jevnaldrende. De gr p landsbyens skole, som er drevet av misjonrer, er enn unge nok til se eventyr rundt neste hjrne og naive nok til jage etter den. Til og med nr det betyr at de m flge Matts innfall om dra hjemmefra midt p kvelden og g tjue kilometer til nrmeste by, der den rlige dansen for ndene finner sted.

Det faktum at landsbyen har vrt spart for konsekvensene av det politiske kaoset som runger i sentrale strk i landet, har lullet de voksne til tro at de vil bli spart, og barna til glemme om de voksnes samtaler om slikt nesten like fort de overhrer ryktedelingen og spekulasjonene. Men det blir det raskt slutt p.

Mens Kimo, Matt, Hena og Golam tar en snarvei gjennom skogen nr landsbyen, kommer de over en brutal scene. Senere kommer geriljaen som kjemper mot regjeringen og kidnapper de hvite misjonrene, og ikke lenge etter forsvinner moren, faren og bestemor Lrpupp (egentlig heter hun Pearl, men bde Kimo og bestevennene kaller bestemoren kaller henne aldri noe annet nr de er sammen).

N er kaoset som har gjort store deler av landet til en slagmark, som har sendt tusener p tusener p flukt og skapt en sultkatastrofe som har vakt internasjonal oppmerksomhet, plutselig her- i landsbyen. Eventyret er slutt, og de fire vennene m brtt bli langt mer voksne enn sinnet eller kroppen er klar for.

Forlaget kaller Min venn Matt og horen Hena et rystende mte med noen av de mrkeste sidene ved virkeligheten. Kanskje er jeg blitt nummen, men boka er verken brutal, mrk rystende. Den er ikke en gang spesielt blodig, enda store deler av den handler om og skildrer en borgerkrig.

Hovedskylden for at boka aldri traff meg, skyldes ene og alene at boka mister enhver flik av troverdighet etter noen og nitti sider. Fra nittifire for vre presis. Da jeg var ferdig med lese scenen og kom til side hundre, visste jeg at jeg ville lese de hundre og tjueto som gjensto bare av plikt. Jeg var ikke frustrert. Jeg var ikke skuffa. Bare likegyldig.

Styr unna.

Tittel: Minn venn Matt og horen Hena
Utgitt: 1993
Forlag: Pax forlag
Sider: 222

Terningkast: 2



Tyvenes gate av Mathias nard


"Alt stilnet. Hasjen roet meg ned. Et rolig, svart slr la seg over byen, plutselig var jeg langt borte, bak en mur mellom kroppen min og verden, jeg tenkte p bokhandleren, p parkeringsvakten, sjeik Nureddin, Bassam, som om de var fullstendig fremmede for meg, som om alt det der var uten betydning. Tanger var mrk blindvei, en korridor stengt av havet; Gibraltarstredet var en revne, en avgrunn som stengte for drmmene vre; Nord var et synsbedrag. Jeg s nok en gang at jeg var fortapt[...]" Tyvenes gate

Et beundringsverdig forsk p si noe viktig og vektig om fundamentalisme, revolusjoner, religion, den konomiske krisens konsekvenser og flyktningsproblemet i Middelhavet resulterer i en bok som strekker seg for tynt og som forenkler ting.

Lakhdar, hovedpersonen i franske Mathias Enards roman, eksemplifiserer p mange mter bildet vi har av gutter i slutten av tenrene i arabisktalende land: Han bor i et enevelde, hans fremtid er like gr som den til jevnaldrende gutter (jentene er det enda verre med). Ikke overraskende er han ogs fostret opp med religist konservative verdier, og p denne siden av 11. september, sier Enard, gjr disse verdiene ham bde seksuelt frustrert og ml for rekruttering fra voldelige radikale grupper, som kan love ham en sikker retning her i livet og noe enda bedre p den andre siden av graven.

Nr vi frst mter ham, i 2011, str alt han kjenner p gyngende grunn. Den skalte arabiske vren, flammer opp i nabolandene og fr den vanligvis torturelskende kongen til bende et hoppetall med politiske fanger som lenge har rtnet i regimets fengsler. Hans avstandsforelskelse (eller er det bare begjr?)i kusinen Meryem har ndd et s frustrerende og uholdbar niv at han, med hennes samtykke, gjr noe med den, noe som bare gjr ting verre. Og bestekameraten Bassam, som han pleier ryke, drikke alkohol og glane p damer med, fr nye, langskjeggete og pengesterke venner.

Det store skjelvet som gjr om alt kommer nr hans konservative far en dag tar ham og Meryem p fersken. I motsetning til Sjeik Nureddin, lederen for den fundamentalistiske gruppen som han senere blir kjent med via Bassam, klandrer faren ham for den syndelige atferden, ikke Meryem for ha forfrt ham, som Nureddin mener han burde gjort. S mens Meryem blir sendt til landsbygda uten noen synlige skrammer p kroppen, banker faren ham opp fr han blir kastet ut av huset.

Plutselig er han hjemls.

Han kan ikke ske hjelp hos slektninger. Han kan heller ikke bo hos Bassam, siden (og dette er bare min antakelse) ingen familie vil huse en ungdom som er irettesatt for noe s syndig som sex utenfor ekteskapet. Dermed m han vandre gatelangs, vaske seg p moskeer og sove p tilfeldige steder i de neste ti mnedene. Frst da, nr begeret hans er ved renne over med hensynslsheten og hjerterheten han har blitt mtt med, kommer Bassam med redningen: Muslimsk forsamling for spredning av Koranens tanker; en islamistgruppe ledet av Sjeik Nureddin, en karismatisk mann i trettirene som akkurat har kommet hjem fra Arabia.

Sjeik Nureddin tar ikke bare Lakhdars side mot faren, han aksepterer ogs Bassams skryt om hans fromhet, skikkelighet, arbeidsomhet og kjrlighet for det skrevne ord. Fr Lakhdar rekker vise sin ydmykhet ved si at Massam er alt for geners, og presisere at hans kjrlighet for det skrevne ord begrenser seg til pulpromaner med rappkjeftede detektiver og barmfagre blondiner/femme fatale, tilbyr sjeiken ham et sted bo og jobb p organisasjonens bokhandler.

I en ordinr og lite overraskende bok, ville Lakhdar herfra sakte bli dratt inn i noe han ikke skjnner rekkevidden av. Blitt brukt til utfre onde gjerninger. Fortalt at han gjorde det for Gud, mot imperialisme, mot den store Satan, osv., osv., osv.

Men Tyvenes gate er heldigvis ikke en slik bok, og Lakhdar er ikke en slik karakter. Han er ikke Bassam, som lot seg fre som den hundevalpen eller det barnet han aldri hadde sluttet vre. S han hopper av dette toget tidsnok, men ikke fr han har deltatt i handlinger som, enda de ikke akkurat er s fle eller koster liv og lemmer, gjr ham skamfull.

Deler av ren for at Lakhdar aldri lar den fundamentalistiske feberen som Bassam har blitt smittet med, ogs gjre ham til et offer, er Judit. Hun er fra Barcelona, studerer arabisk litteratur p et universitet der, og har, sammen med en venninne, Elena, kommet til Tanger p ferie. Lakhdar har s vidt forsont seg med at han aldri vil se Meryem nr han blir kjent med henne. Et platonisk forhold blir til noe mer serist, srlig fordi Lakhdar er en romantiker av rang som ikke skammer seg over bruke poesi og lange sentimentale brev mot Judits forsvarsverker.

Da skjer noe litt uunngelig: radikale islamister (eller er det provokatrer i kongens tjeneste) starter beg voldshandlinger; p en kaf i Tanger blir kunder angrepet av en desperado med kniv, og mer alvorlig; en bombe gr av i Marrakech. Like etter fr Lakhdar vite at Bassam er blitt sett i den bermte feriebyen, og sjeiken og hans medarbeidere gr under jorden.

Str sjeikens gruppe bak angrepene? Og hva skjer nr Judit m reise hjem til et Spania for fortsette engasjementet mot raseringen av sikkerhetsnettet som foreldrenes generasjon hadde planlagt gi hennes generasjon i arv? Lakhdar tar den ene sjeleknusende jobben etter den andre for komme seg til Europe, til Judit; frst p en ferge som hndterer en betydelig trafikk mellom Tanger og Andalusia, og senere hos en begravelsesagent som tjener rtt p plukke opp likene til alle de som har druknet i havet mens de var p vei til Europa. Og hele tiden kan han ikke la vre med sprre seg; venter Judit, eller har hun ftt seg en annen?

Tyvenes gate er s mange ting; den er ens slags oppvekstroman, en bok som forsker ta Marokkos utfordringer p kornet, et verk som forsker si noe om verden p denne siden av 11. september og finanskrisen og det er en bok om immigrasjon og immigranter og desperasjonen som tvinger dem til se farene i yet, bare for komme seg til steder og land som har nok med sitt.

Til tross for at jeg er en person som er opptatt av alle de ovennevnte emnene, klarte likevel ikke boka begeistre meg. Problemet er karakterene eller sprket, det er at historien tar en annen retning hver gang hovedplottet eller en av bi-historiene holder p bli interessante. Som om det ikke var nok, forenkler forfatteren ting.

Et eksempel p dette er hvordan han gjr fundamentalister til en gjeng med sauer, idioter som lar seg lede lik bikkjer og barn, noe jeg mener bde infantiliserer og ufarliggjr slike grupper. Man sitter da igjen med bde en flelse av ikke ha blitt tatt p alvor som voksen og leser og et sprsml som blir hengende i luften: Var det alt?

Det er aldri godt.

Er du interessert i Marokko, opptatt av immigrasjon, flyktningsproblemet i Middelhavet og den konomiske krisens konsekvenser i Sr-Europa, er denne ikke s verst. Bare ikke ha for hye forventinger.

Tittel: Tyvenes gate
Utgitt: 2015
Forlag: Aschehoug
Sider: 300

Terningkast: 3







Innsjen av Banana Yoshimoto


"Akkurat n er jeg ogs utslitt og har ikke ork til begynne p noe nytt forhold, men om en stund, tenkte jeg, s vil jeg vre forelsket og leve et ungt og lystig liv. Jeg har lyst til bruke tiden man har her i livet p undvendige og deilige ting som det g p kino, krangle, vente p hverandre p avtalt sted, spise noe godt ute[...] og alt slikt. Jeg har ikke lyst til ha noe med det tunge gjre. Det var jo det jeg nsket meg, men blir jeg sammen med denne fyren her, ser det ikke ut til at vi kan reise til varme kilder og sex blir rene botsvelsen. sj, dette har jeg ikke lyst p, jeg har lyst til ha det moro i livet, tenkte jeg da, jeg tenkte det lett." Innsjen

Chihiro befinner seg i et veikryss i livet. Moren, som Chihiro har pleid en stund, har ddd nylig etter lengre tids sykdom. Faren lever, men kunne like gjerne vrt dd for hennes del. Karrieren som maler og designer gr p skinner, men ikke like glatt som den gjorde for en tid tilbake da hennes pensel glitret og hun gjorde seg bemerket nok til komme p tv. Og i privatlivet skjer det ingenting. Det vil si inntil hun fr ye p den lavmlte og reserverte naboen, Nakajima.

Doktorgradsstudenten har mange ting tilfelles med Chihiro: Som henne har han blitt fostret opp av en mor som har klemt ham s sterkt og s lenge at avtrykket av henne fortsatt sitter i ham. Men i motsetning til Chihiros mor, har Nakajimas mor hatt en forstelig grunn til gi ham nevrosene sine i arv.

Han ble nemlig bortfrt som barn av en kult, og hadde ikke moren satt himmel og jord i bevegelse for f snnen hjem, ville han fortsatt mest sannsynlig delt en usikker skjebne med de andre barna som kulten hadde snappet fra rundt omkring i Japan.

Chihiro har ikke opplevd noe s traumatisk, likevel finner de hverandre. Frst forsiktig, veldig forsiktig, fr de sakte finner en viss balanse mellom det vante skyttergravslivet og det voksende behovet for g opp og mte den andre p pent landskap. Med alle farene det innebrer.

En av blurpene p baksiden av Innsjen sier noe snt som at en av bokas sterkeste sider er hvordan den fr sagt noe vektig uten at det egentlig skjer s mye. Jeg leste blurpen fr jeg leste boka, og enda jeg vanligvis skyr som pesten bker som sier noe vektig uten at det egentlig skjer s mye (fordi jeg har erfart at de fleste av dem bare er pretensise fis), tok jeg en sjanse p Banana Yoshimotos roman.

Jeg kan ikke si at boka overbeviste meg om at jeg er et fjols med en snever litteratursmak. Men det skal ogs sies; den sendte meg heller ikke tilbake til min litterre skyttergrav. Det er verdt noe.

Karakterene er mangesidige og interessante, sprket er til tider poetisk, og den siste tredelen er god nok til fortjene en treer p terningen.

Hvis du er interessert i Japan, japansk litteratur, karakterer og bker som ikke er interessert i gi deg en klem, men som nyer seg med bare gi deg et vink, s Innsjen en bok for deg. Ellers kan du greit hoppe over denne.

Tittel: Innsjen
Utgitt: 2013
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 149

Terningkast: 3

Siste skanse av Michael Connelly


Da han leste gjennom katalogene over byens uhyrligheter, kjente Bosch at en velkjent styrke begynte gripe tak i ham og strmme gjennom blodrene p nytt. Han hadde bare vrt tilbake p jobb i en time, og han var allerede p jakt etter en drapsmann. Det spilte ingen rolle hvor lenge siden blodet var spilt. En drapsmann var p frifot, og Bosch var p vei. Som den fortapte snn som vente hjem, visste han at han var tilbake p rett plass n. Han ble nok en gang dpt i den eneste sanne kirkes vann. Den bl religions kirke. Og han visste at han ville finne sin frelse hos de som for lengst var fortapt, at han ville finne den i disse nedstvede biblene der de stilte seg p rad og rekke og det var gjenferd p hver eneste side. Siste skanse

Harry Bosch er tilbake. Etter tre r i villmarken som privatdetektiv, kommer Bosch inn fra kulden og fr tilbake skiltet og pistolen. Men ikke fr det har kostet noen en viss politisk kapital, og heller ikke uten at noen truer med at det vil koste enda mer nr Bosch, i sin iver etter gjre det rette, blir for overivrig og maler utenfor strekene.

Fremst av de som satser p ham, er hans gamle partner, Kizmin Rider. Tidligere medlem av treklveret som inkluderte Boschs frste partner Jerry partner. Mens Edgars karriere har stagnert p Hollywood-avdelingen, har Rider, takket vre sin klkt og politiske fingerspissflelse, klart f mektige venner p toppen. N bruker hun disse mektige vennene til gi Bosch skiltet tilbake.

Men bde Rider og den nye sjefen vet at Bosch er verdt prisen de eventuelt m betale for at han gr over streken. Og Irving S. Irving, visepolitisjef og Boschs evige nemesis, er beredt til bruke den minste av Bosch overtredelser som en stige eller pressmiddel for ta det endelige steget opp til tronen. Slik han ser det er det bare et sprsml om nr, ikke om.

Ikke at Bosch er srlig bekymret. Han og Rider er mer opptatt av den 17 r gamle kalde saken de har ftt i fanget.

Sommeren 1988 forsvant 16 r gamle Rebecca Verloren fra rommet sitt. Den frste feilen de opprinnelige etterforskerne gjorde var anta at den unge jenta hadde rmt p grunn av en eller annen grunn som foreldrene ikke villige til si.

Det var fr tenringsjentas lik ble funnet mindre enn en halv kilometer fra huset, dd. Etterforskernes andre feil var tro at Verloren-jenta hadde begtt selvmord, og dermed kastet de bort verdifull tid p vente p rettsmedisinerens konklusjoner fr de pnet en mordetterforskning.

Den tredje feilen blir tydelig frst n: DNA-spor funnet i pistolen, peker mot at drapsmannen er en ung mann som bare var et par r eldre enn Rebecca Verloren. En ung mann med nynazistiske sympatier og forbindelser.

Enda sjefen og kollegen er overbevist om at saken bare krever f stttepilarer fr den selges for enhver jury, er Bosch mindre sikker. Han tviler ikke p at DNA-sporet er viktig, men instinktet han har utviklet og skjerpet i over et kvart rhundre, forteller ham at det biologiske sporet ikke forteller hele historien.

Mens Bosch flger sin nese og Rider henger med og spenningen ker for hver ny utvikling, gjr Connelly noe smart: han lar noen av karakterene spisse i bakgrunnen knivene de kommer til bruke dolke bde venner og fiender i ryggen med.

Det er ikke noe man setter pris p fr i den siste boken, Utfor kanten (Les anmeldelsen her), men nr man gjr det kan man ikke annet enn beundre forfatterens evne og vilje til overraske leserne sine.

Siste skanse er en spenningsmettet, godt skreven roman som bde overrasker og underholder. Et utskt hndverk av en krimroman.

Anbefales varmt!

Tittel: Siste skanse
Utgitt: 2007
Forlag: Gyldendal
Sider: 344

Terningkast: 5





Kongens rd av rjan N Karlsson


"Mannen med maskinpistolen stirret rett p meg. Bruker nok et ekstra sekund eller to p innse at det faktisk er en person i treet. S svinger vpenet i min retning. En kontrollert, innvd bevegelse. [?] Jeg slipper greinen, og faller. Et bltt poff. Skudd med lyddemper." Kongens rd

Intelligent, spennende, aktuell og til tider morsom krim om spioner, kontraspioner og makten som utves p siden av loven og demokratiet.

Timer inn i nyret 1958 blir den tidligere motstandsmannen og legen Tormod Risr vekket av en telefon. Risr, n en fallert dranker som ikke har praktisert medisin p en stund, kjenner ikke oppringeren, men oppringeren kjenner ham. Iallfall godt nok til vite om Risrs patriotiske tjeneste og hvordan man kan brste stvet av den.

Kort tid etter samtalen blir Risr hentet av en bil og kjrt til en rivningsklar bygning et sted i Oslo. Der mter han menneskene som kommer til hjemske marerittene hans i rene som flger: frst offiserer fra overvkningstjenesten som danner frstelinjen i den eksistensielle kampen mot sovjetiske etterretningsorganisasjoner, og deretter, trusselen, en sovjetisk spion, en quisling som heter Sverre Lvenquist.

Risr har ikke noen sympati for Lvenquists misjon, men han kan ikke la vre protestere p torturen offiserene har brukt mot ham. Den hippokratiske eden kan likevel ikke redde ham fra velge side. Ikke nr nasjonens sikkerhet str p spill, som en av offiserene minner ham p. Dermed m Risr bist avhrsspesialistene med holde Lvenquist i live.

Neste dag hrer han p radio at Lvenquist og kona hans omkom i en bilulykke. Risr er sikker p at paret har blitt drept. Mindre sikker p er han hvorfor. Men selv det kommer ikke til bety s mye for ham som det gnagende behovet etter vaske av seg blodet han er blitt besudlet med. Ved avdekke sannheten. Hvis han kan.

I ntidens Oslo mter vi (igjen) Kyrre Kaupang, enslig katteeier, squashspiller og etterretningsspesialist. Medlem av Stiftelsen, en vital og halvdemokratisk levning fra den kalde krigen, for sitere baksiden av boka.

Bde Kyrre og Stiftelsen lrer at Norges ambassadr i USA, er blitt funnet med buksa nede og dd p det samme hotellet som var s sentralt i Strauss-Kahn-skandalen. Narkotika, Viagra og dyr champagne er i bildet. Det gjr ogs en kvinne. Men ingen vet hvem hun er eller hvor hun er. Enda mer mystisk: man kan ikke finne noen spor av henne p rommet.

Enda det meste tyder p at ambassadren dde av hjerteinfarkt, skriker omstendighetene etter en etterforskning, og Stiftelsen, med Kyrre og kollegene Lorents Slvberg i spissen, er mer enn oppsatte p oppklare det lille mysteriet. Det er fr de fr ordre fra hyeste hold om lukke saken og fokusere p noe annet.

Nest etter drepe familien til protagonisten, vet jeg ikke om noe annet som pleier inspirere helten til ture frem for avdekke sannheten og tjene rettferdighets sak. Og ikke overraskende dropper ikke Kyrre og Lorents saken. I stedet rekrutterer Kaira, en kollega som er sykmeldt.

Samtidig skaper en kvinnelig oligark og tidligere venn av Putin blger i norsk nringsliv. Ingen vet s mye om henne, men suksessen som har gjort det mulig for henne etablere virksomheten sin under radaren og hennes n voksende profil, etterlater nesten tvil om at hun har mektige venner.

Er dette venner som sttter henne fordi de ser p henne som en ideell gallionsfigur de kan bruke mot Putin p denne siden av Ukraina-konflikten, eller ligger det noe mer bak?

Kongens rd er, for min del, den mest unorske norske krimromanen jeg har noen gang har lest. Ikke fordi flere store europeiske hovedsteder spiller en cameorolle i historien. Heller ikke fordi boka gjr noe f norske krimbker gjr og tar for seg en hyperaktuell internasjonal sak, i dette tilfellet det kompliserte forholdet vi har med bjrnen i nord.

Jeg kaller den unorsk ganske enkelt fordi den er nrmest kjemisk rengjort for de fleste elementene jeg misliker s sterkt ved norske krimbker; den overdrevne bruken av beskrivelser (vr s snill og slutt med det!), infantiliseringen av skurkene og ikke minst: humrlsheten.

Misforst meg ikke: Jeg vil ikke at en krimbok skal vre en latterkule, men jeg kan ikke si hvor befriende det er lese en krimbok hvor karakterene har en humoristisk sans og forfatteren ikke er for snerpete til blunke til leserne sine ved skrive replikker som denne; "Skal jeg dra en Petter Northug og stikke av?" Eller; "Mine datakunnskaper er p Commodore 64-niv."

En forfatter som tyler iveren til beskrive i hjel hver gr himmel og grener som rasler, annonserer at han eller hun er trygg nok p historien til ikke ville kaste bort sider p slikt. Gode og morsomme replikker forteller meg at forfatteren vil vise meg hvem karakterene er.

Begge disse tingene overbeviser meg at jeg har foran meg en forfatter som tar meg serist som leser. En forfatter jeg mer gjerne applauderer nr han eller hun lykkes.

Og lykkes gjr rjan N. Karlsson!

Kongens rd er intelligent, spennende og hyperaktuell om spioner, kontraspioner, prisen en del mener vi m betale for beskytte Norges suverenitet og vanskene med leve med dette valget.

Det er alt for tidlig til utrope noen bok til en av rets bker, men noe sier meg at jeg, nr desember kommer, vil komme til referere til denne som en av rets absolutt beste krimbker.

Hvis du er opptatt av internasjonal politikk, spionlitteratur, den kalde krigen, i det hele tatt- god krim, br du snarest lese "Kongens rd".

Anbefales varmt!

Tittel: Kongens rd
Utgitt: 2015- I bokhandleren fra 14.05.15
Forlag: Gyldendal (Leseeksemplar)
Sider: 370

Terningkast: 5










Vi dyra av Justin Torres


Vi m klare oss sjl.[...] Etter en stund begynte Manny igjen, han snakket til seg selv, la planer, sa: Det er det vi m gjre, vi m finne ut en mte snu tyngdekraften p, snn at vi kan falle oppover, gjennom lufta og skyene og helt opp til himmelen, og mens han dette, begynte dette bildet danne seg i hodet mitt: brdrene mine og jeg som fektet med armene, som steg, mens verden ble mindre og mindre, og vi falt opp forbi stjernene, gjennom verdensrommet og den svarte tomheten, vi svevde oppover, helt til vi var trygge som skorn lukket inn i Guds knyttneve. Vi dyra

f barn med sin seksten r gamle kjreste mens man selv er fjorten, er ikke en god ide. dra til Texas fr man har ftt frerkortet fordi man ikke vil leve i synd gjr vondt verre. Sier konvensjonene. Men moren og faren til fortelleren i Justin Torres? debutroman, Vi dyra, var ikke de som lot seg hindre av slikt.

I realiteten var valget delvis tatt for dem da fortellerens mor ble gravid med eldstebroren Manny, men det er ikke s viktig i den store sammenhengen. Det som teller er at moren og faren (som aldri referert til med navn), da de ble mtt med staten New Yorks ufleksible lover mot gifterml mellom en fjortenring og en sekstenring, dro til Texas, der man har mer forstelse det spontane, for hjertets valg.

Det som flger er ikke s overraskende: lavere konomisk mobilitet, alkoholkonsum som til tider er ute av kontroll, vold og pflgende forsoning, og et hjemmemilj som er fattig p stabilitet, men som er rikt p oppfinnsomhet, eventyr og improvisert grensesetting.

Vi er i Brooklyn. Perioden hoveddelen av historien finner sted i, er ikke spesifisert. Men det er langt nok tilbake i tid at en del atferd som samfunnet karakteriserer som avvikende, frer til at man blir tvangsinnlagt p en psykiatrisk institusjon.

Her vokser fortelleren opp sammen med sin puertorikanske far, sin hvite mor og storebrdrene Joel og Manny. Som forlaget skriver i baksideteksten, river brdrene seg gjennom barndommen- [?] moser hverandre med tomater, lager drager av sppel, gjemmer seg nr foreldrene slss, lister seg rundt i huset mens mor sover nattevakten av seg.

En strukturert hverdag er et fremmed konsept i dette huset. Det er s at familien knapt har nok spise nr faren i familien tar et av sine sjeldne forsvinningsnumre. I tillegg m guttene takle morens depresjoner og humrsvingningene som forvandler henne til en giddels sofagris. Det gjr de ved stort sett leve utenfor huset.

En dag mter de en ung gutt som bare blir kalt Grice-gutten. Han er et par eldre enn Manny, bor i nabolaget og har visse tilbyeligheter som kanskje, eller kanskje ikke, blir skjebnesvangre for fortelleren.

Vi dyra er med sine hundre og tjuetre sider en ganske kort roman. Den er heller ikke p noen mte en bok som imponerer stort med historien den forteller, plottet eller karakterarkene til skikkelsene vi mter. Jeg skulle gjerne sagt at det var. Jeg hadde hpet det. Men det er dessverre ikke det Torres byr p her. I stedet er det sprket som tar hele fokuset. Om du faller for dets finstemte, nesten poetiske kraft, vil du like det debutanten Torres serverer. Ellers vil du vente p en uventet utvikling, noe interessant, som aldri kommer.

Les den hvis du ikke har noe bedre ta deg til.

Tittel: Vi dyra
Utgitt: 2013
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 123

Terningkast: 3









hits