hits
leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Den vandrende jde


"Han s barn komme til verden, skrpelige, forsvarslse krek, han s mennesker d, unge som gamle, alt sammen uten mening. Han s hvorledes de sm ble fortrt av de store, han s de forsultne livsslavene i sin lille gate bli lik hunder som sloss om et ben; han s uskyldige stakkarer lide som martyrer. Han ville helst ha ledd av hele denne meningslse spken, men han kunne ikke engang grte, alt snrte seg i ham, og det var som l det en sten p hans hjerte." Den vandrende jde, s. 19-20

Belgiske August Vermeylens Den vandrende jde er inspirert av sagnet om Ahasverus, ogs kjent som den vandrende jde. Jeg hadde s vidt hrt om den siste betegnelsen, men kjente ikke detaljene i den bakenforliggende historien. Overraskelsen var derfor ikke liten da jeg, etter at jeg hadde lest boka, bestemte meg for finne og lese det jeg kunne finne om historiens historiske tilblivelse.

Kort fortalt handler den opprinnelige bibelske historien om en ansiktsls karakter, som hnte Jesus p hans vei til korsfestelsen (som det heter i Wikipedia). Det blir han forbannet for, og straffen er at han skal vandre jorda til Jesus kommer tilbake for annonsere Dommedag.

Historien har som sagt et hint av bibelsk opphav. Men det er som si at grnnlandsisen startet med en drpe vann. Begge pstandene er sanne nok, men det forteller oss ingenting om de historiske og klimatiske forholdene som henholdsvis formet folkloren rundt Ahesverus og det Grnland som er i dag.

De eldste nedtegnelsene om Ahesverus-historien er fra 1200-tallet. Ikke akkurat en glitrende periode hva gjelder toleranse mot jder. Og Den vandrende jde er ikke annet om ikke en rhundrelang destillering av rasistiske oppfatninger og hatske stereotypier om jder.

Foredlingen av jdehatet som historien representerer, finner sitt frste hydepunkt p 1600-tallet. Det er fra denne tiden at de fleste trekkene blir stadfestet og popularisert. Til Norge kommer den i siste halvdel av 1600-tallet.

Vermeylens bok er derfor en del av en tradisjon. Men hans bok er annerledes enn tidligere litterre behandlinger av sagnet p minst ett omrde; den er langt mer sympatisk til Ahesverus enn de fleste andre litterre verk om karakteren.

Der han ofte ble fremstilt som en sviker, spotter og hovmodig mann, fremstilles han her som en desillusjonert mann som blir inspirert av Jesus? taler, bare for fle seg sveket nr den karismatiske taleren ikke vil bruke vold for skape omveltninger. Hans spottende ord og hn er dermed ikke ordene til en hovmodig mann, men derimot de bitre rallingene til en mann som er forbannet over at revolusjonen aldri vil komme for de elendige som han ser daglig, og som han selv er et medlem av.

Den vandrende jde er en poetisk, tankevekkende bok som var forut for sin tid.

Les den!

Tittel: Den vandrende jde
Utgitt: 1992 (min versjon)
Forlag:Solum forlag
Sider: 121

Terningkast: 5

Filmanmeldelse: Nightcrawler


Frste gang vi mter Lou Bloom, den avmagrede og glatte hovedpersonen i Dan Gilroys Nightcrawler, er han i ferd med bryte seg inn i et privat industriomrde for stjele kobber som han kan selge billig til skruppellse skraphandlere. Han blir oppdaget av en patruljerende sikkerhetsvakt, prver smiske seg ut av klemmen ved frst spille dum, s titulere mannen med sir og nr han skjnner at det ikke hjelper, har han ogs lagt merke til noe annet; vaktens klokke. Et brtt overfall senere er klokka hans.

I et intervju sa Jake Gyllenhaal, som spiller karakteren, at Lou er en tseleter. Det forklarer det sykelige utseendet; de innsunkne ynene, det magre ansiktet. Han likner et rovdyr som er blitt avmagret etter en trkeperiode. I Blooms tilfelle er trkeperioden den finansielle krisen. Til tross for sin unge alder, er arbeidsmarkedet stengt for ham. Ikke fordi han ikke er smart, men fordi han mangler formell utdannelse. I et jobbmarked hvor mange med utdannelse og rs erfaring er arbeidsledige, m Lou stille seg bakerst i ken. Og bli der.

Men Lou er ikke interessert i bli der. Det er derfor han er kobbertyv. Det er derfor han har tatt alle nettkursene han kan komme over. Det siste er spesielt viktig; nesten enhver setning som kommer ut av munnen hans er en eller annen floskel fra en selvhjelpsbok eller kurs der positivitet og det selge seg selv er en religion.

En kveld mens han er p vei hjem, blir Lou vitne til en pgende redningsaksjon der et par politimenn prver hjelpe en kvinne som har krasjet med bilen sin. Men det er ikke det Lou kommer til huske. Det avgjrende for ham, skjer derimot nr han ser et tv-team som filmer hendelsen. I spissen for disse videojournalistene str Joe Loder (Bill Paxton; Edge of Tomorrow, Frailty), en mann uten illusjoner om hva det er han gjr. If it bleeds, it leads sier Loder om hvor viktig stoffet han filmer kommer til havne i lokalnyhetene.

Loder er bermt nok til at politiet p stedet kjenner navnet hans. Men han er ikke bemidlet nok eller kanskje villig nok til gjre noe annet enn avvise Lou nr han spr om han ansetter. Det kommer han til angre p.

Lou skaffer seg et videokamera, hyrer en hjelper (Riz Ahmed) og etablerer et bruk/misbruksforhold til nyhetssjefen i en lokal tv-kanal med drlige seertall. Og dermed er han i gang med klatre oppover kjeden av videoleverandrer. Men ulikt andre, er Lou bokstavelig villig til g over lik for iscenesette og filme ulykker, mord og overfall. Det sjokkerer, og samtidig kan vi ikke la vre med se p. Dermed gjres vi, seerne, til medskyldige i Lous ugjerninger.

Nightcrawler er en karakterstudie av de sjeldne i amerikanske filmer. I en tid hvor filmene bare blir strre og dyrere og hvor filmskapere klager endelst over innblanding fra studiesjefene om sluttproduktet, er det sjeldent at en regissr/manusforfatter fr s frie tyler til lage en film som starter mrkt og bare blir mrkere.

At filmen p en intelligent mte kommenterer medievirkeligheten i USA, er bare en bonus. Det jeg kommer til huske er karakterene, med Lou i front. Og jeg kommer til huske at et av de strste ugjerningene Oscar-akademiet noen gang har begtt, skjedde i januar 2015, da Jake Gyllenhaal ikke ble nominert for prestasjonen sin i filmen.
Lp og se!


Terningkast: 6

Film: Nightcrawler
Regi/manus: Dan Gilroy
Med: Jake Gyllenhaal, Rene Russo, Riz Ahmed, Bill Paxton mfl.
Premieredato: 30.01.2015
Lengde: 118 minutter

Personal av Lee Child


"Then three things happened, in a neat deadly preordained rhythm as slow as the tick of an old clock, one, and two, and three, first a tiny pinprick of sudden light in the far distance, and then the snap of flags everywhere as a gust of wind blew by, and then __________ head blew apart, right next to my shoulder." Personal

Plukker du opp en av de nitten bkene den engelske forfatteren Lee Child har skrevet om Jack Reacher , den tidligere militrpurken som Child introduserte for leserne i The Killing Floor i 1997, vil du ofte kunne lese blurber som fremhever Reachers tffhet, plottets magnetiske kraft, Childs skriveevner og til med pstanden om hvordan Reacher er en moderne Sherlock Holmes.

Men sjeldent eller aldri er det noen som gidder bermme Child for noe av det jeg liker mest ved Reacher-bkene; stedskunnskapene. Child gjr grundig research og gjr de sm og store stedene som den nomadiske Reacher er innom sregne. Selv New York, en by som er beskrevet i utallige bker.

Det er imponerende nr en tenker p alle stedene han er innom. I The Killing Floor var det Georgia, i Die Trying var det Chicago og Montana, og i Personal, den nittende boka i serien, er Reacher p vestkysten: Frst i Los Angeles, s San Francisco, s Portland i Oregon og s i Seattle. Mens han gjr dette er det noen som prver snikmyrde den franske presidenten. I Paris. Nesten ti tusen kilometer unna der Reacher befinner seg. Reacher leser om det og sier til seg selv at det ikke har noe med ham gjre. Og tar feil. Noe som skjer mer enn n gang i Personal.

Det frste tegnet p at noe ikke er som det skal, finner han p en bussholdeplass nr Fort Lewis, like utenfor Seattle. I en gjenlagt militravis, finner han en annonse som kun bestr av fem ord: Jack Reacher ring Rick Shoemaker.

Bak annonsen str en mann som gjorde Reacher en tjeneste tjue r tidligere, og lik et lfte til Don Corleone, m tjenesten gjengjeldes nr den kreves inn. S Reacher svarer p annonsen, setter seg p flyet som vennen har rekvirert og deltar i en briefing om det mislykkede attentatet som han ikke trodde hadde noe med ham gjre.

Franskmennene har konkludert at skuddet ble avfyrt fra en leilighet halvannen kilometer unna der den franske presidenten holdt en tale bak et nytt kuleavstttende glass. Fordi attentatmannen var s presis p en slik avstand, tror flere Vestlige etterretningsorganisasjoner at det bare er noen f menn som er i stand til det. Og en av dem er en eksepsjonell amerikansk eliteskyter som Reacher arresterte da han var i militrpolitiet. Problemet er for det frste at mannen n er ute, og for det andre at man ikke klarer finne ham.

Dermed settes Reacher p saken. Men han er ikke alene. Uten at han ber om det blir han satt sammen med Casey Nice, en ung og uerfaren grnnskolling fra CIA, som er utplassert i Utenriksdepartementet. Som om det ikke er nok, lider hun av panikkanfall og popper angstpiller som drops. Reacher tar det p strak arm.

Tom O?Day, sjefen til Reachers venn, insisterer at Nice og Reacher flyr direkte til Paris for starte jakten. Men Reacher har aldri likt bli fortalt hvordan han skal etterforske en sak, det er heller ikke en uvane han har tenkt starte n.

Det frste skrittet hans blir derfor dra til snikskytterens hjem i Arkansas. Underske hva slags skitt og spor han har lagt igjen og se om det bekrefter hva O?Day og etterretningsorganisasjonene tror, eller om mistankene bare er basert p panikk fordi man tror at skuddet mot den franske presidenten var en test fr det egentlige showet: det forestende G8-mtet i London.

Bekreftelsen finner Reacher. Deretter drar han, for frste gang, utenlands; frst til Paris, der han og Nice m samarbeide med britiske og russiske kollegaer, og senere, London, hvor John Kott, mannen Reacher arresterte for mange r siden, har forberedt en felle.

Verre er at Kott ikke er alene. Noen har hjulpet ham siden han slapp ut av fengsel. Noen med midler og makt.

si at Personal er smart, fartsfylt, actionpakket, overraskende, ofte morsom (p bekostning av franskmenn og briter) og lever opp til de skyhye forventningene jeg hadde, vil ikke vre srlig overraskende. Det er liksom slik det skal vre i en Jack Reacher-bok. Men Personal gir ogs Reacher-fans noe litt ekstra; korte glimt av Reachers barndom og morens historie under krigen.

Det gjr Reacher mer menneskelig.

Og bra er det.

Anbefales sterkt!

Tittel: Personal
Utgitt: 2014
Forlag: Transworld Publishers
Sider: 393

Terningkast: 5





Drapet p Margaret Thatcher


"Da mekanismen var satt sammen, holdt han den opp og lot meg se den. "Lpet kan foldes sammen," sa han. "Fantastisk greie. Fr plass i en kornflakespakke. Den kalles 'Enkemakeren'. Men ikke i dette tilfellet, da. Stakkars jvla Denis, hva? Han blir ndt til koke eggene sine selv fra n av." Drapet p Margaret Thatcher,

Hilary Mantel er en sjeldenhet. Ikke bare har hun blitt belnnet med to Booker-priser p uhrt kort tid, men bkene hennes er ogs en stor suksess blant den jevne leser. Siden det store flertallet av lesere sjelden eller aldri bruker tid p flge med hva den ene eller andre litterre elitegruppen mener er det ypperste p det litterre landskapet i ethvert gitt r, er det siste viktig. Det srger for at god litteratur nr flest mulig (innlysende nok), noe som i sin tur kan inspirere andre medier, hovedsakelig TV og filmbransjen, til adaptere materialet og bringe det videre til enda flere.

Det er det som har skjedd med Mantels bker. De to frste bkene om Tudortiden og mer konkret om Thomas Cromwell, en av de strste og mektigste kongehviskerne i historien, er n en kritikerrost tv-serie med stor seersuksess for BBC. Og om tidligere trender kan brukes til sp fremtiden, er det ingen tvil om at et ikke ubetydelig antall seere som aldri hadde lest eller nsket lese Mantels bker, vil stikke innom sitt lokale bibliotek eller nrmeste bokhandler og kjpe bkene.

Kanskje vil de ogs samtidig plukke opp Mantels siste bok, Drapet p Margaret Thatcher.

Som tittelen avslrer handler den ikke Tudortiden. Det er ikke en gang en roman, det er en novellesamling.

En diplomatfrue trekker gardinene til side og gir oss et interessant innsyn i de hye kretsene hun og mannen er en del av i Saudi Arabia (i Beklager forstyrre), Komma handler det om vennskap og barndom, i Harley Street blir vi kjent med det underlige personalet p en klinikk som kanskje driver med noe som ikke tler dagens lys, i Hvordan kjenner jeg deg igjen tar Rose, en forfatter som sliter med et biografiprosjekt, pause fra arbeidet og takker ja til holde et foredrag for et litterrt selskap og i Drapet p Margaret Thatcher pner en kvinne dren for en mann hun tror er sendt for fikse varmvannsberederen, bare for ende opp som gisselet til en fanatiker med planer om snikmyrde Storbritannias statsminister fra soverommet hennes.

Drapet p Margaret Thatcher er et solid hndverk fra en over gjennomsnittet god forfatter. Jeg m likevel innrmme at en del av novellene, f.eks. Lang QT-tid (den tredje novellen), Vinterferie (den fjerde i samlingen), Legemsfornrmelse (den sjette) og Endestasjonen (den niende) ikke vekket interesse.

Jeg opplevde dem trre og subbende. En av dem, Endestasjonen, klarer aldri komme seg opp av bakken til tross for et interessant premiss (hovedpersonen sitter i toget p Waterloo stasjonen nr han ser sin dde far p et annet tog).

Men ta det jeg sier med en dose salt. Jeg hadde nemlig ikke stor sans for Wolf Hall. Faktisk mener jeg at Mantel aldri har produsert noe som er i nrheten like godt som det f.eks. Julian Barnes har produsert. Han har selvflgelig bare n Booker-pris, noe som enda et bevis p at litterre priser, akkurat som andre priser, handler om mer enn kvalitet.

Det handler om politikk, nettverk, medieoppmerksomhet og andre samfunnsforhold som jeg ikke skal bruke s mye tid p her.

Det betyr ikke at Mantel ikke er god. Det er hun. Hun er bare ikke to-Booker-pris-verdig god. Til det finnes det mange andre, bde mannlige og kvinnelige forfattere, som har produsert verker som sier noe langt mer vektig enn det Mantel har gjort med sine historiske romaner.

Uansett. Hvis du skal lese sample samlingen, anbefaler jeg deg lese novellene jeg lister opp under. I motsetningen til de ovennevnte er de interessante, lekne, av og til morsomme, innsiktsfulle og har et pulserende hjerte.

Beste noveller i samlingen:
Beklager forstyrre
Drapet p Margaret Thatcher
Harley Street
Komma

Tittel: Drapet p Margaret Thatcher
Utgitt: 2014
Forlag: Forlaget Press
Sider: 187

Terningkast: 4

Tredje landevei av Morten Claussen


[...]russere i sin alminnelighet uttaler seg bare om det de har greie p[...] eller om det de mener at de har rett til f etter ha bestukket en hel rekke instanser for oppn det ene eller det andre, kort oppsummert det meste som betyr noe i livet til den jevne borger[...]" Tredje landevei, s. 16

Fordi jeg ofte gr bredt ut og sampler forfattere ved frst lese n enkelt bok av en forfatter fr jeg lar inntrykket jeg sitter igjen med diktere om jeg skal returnere til forfatteren, skjer det en av tre ting: a) jeg finner bker og forfattere som jeg aldri i livet ville ha funnet frem til (enten fordi vennene mine ikke leser ham/henne/dem, avisene/bloggerne ikke anmelder dem eller ganske enkelt fordi det er s lenge siden de kom ut at f er interessert i skrive om dem) og som tmmer meg for superlativer; b) jeg lrer (enda en gang) at det skrives ufattelig mange bker (av debutanter) som handler om unge mennesker som skriver eller drmmer om skrive; og c) Jeg oppdager (p nytt) hvor sjeldne de gode bkene og forfatterne er.

Morten Claussen, forfatteren bak ikke bare n, men to av bkene jeg har lest denne uka, er et nytt bekjentskap for meg. Jeg hadde aldri hrt om ham, verken i media eller via venner. Og det er kanskje ikke s rart. Han skriver ikke krim, er ikke selvutleverende og er en av f norske forfattere (som jeg vet om) som gir inntrykk over reflektere over den verdenen vi lever i. I det litterre Norge der det er mer sannsynlig at de dagsaktuelle, vektige og ikke-navlebeskuende emnene tas opp i krimbker og av krimforfattere og ikke, som man skulle tro, i skalte litterre bker, gjr Claussens perspektivvalg ham til en voksen i et felt som har altfor f.

Tredje landevei, hans sjette utgivelse, er et klart bevis p det.

Tross sin beskjedne strrelse, den er bare p hundreogti sider, tar de tre fortellingene boka bestr av opp store emner; globalisering, korrupsjon, diktatur, undertrykkelse, forvitringen av middelklassen i USA og ikke minst, historie. Men dette er ingen bok som ofrer karakterene, deres lidelser og perspektiv for kunne snakke om temaene over. Den gjr faktisk det motsatte; den setter karakterene i sentrum og lar de politiske, sosiale og konomiske kreftene stige opp som verdenshavene n gjr p grunn av oppvarmingen av planeten: sakte.

Ta for eksempel den frste historien i boka, Erindring om demokratiet i Russland. Der introduseres vi for den pensjonerte enkemannen og ndshistorikeren Nikolaj Nikolajevitsj. Han bor alene i leiligheten sin i en by han bare refererer til som P, tidligere kalt L, alts St. Petersburg (som i forskjellige perioder ble kalt bde Petrograd og Leningrad).

Vagheten er ikke uttrykk for de snobberi, men er et resultat av usikkerheten og redselen som landets innbyggere lrte internalisere under Sovjettiden. Det er en lekse som fortsatt sitter, selv om Russland n er et demokrati.

Nr datteren som han knapt har hatt kontakt med i ti r bryter med noksagten som var mannen hennes og flytter inn sammen med barnebarna, havner familien i en stadig vanskeligere konomisk situasjon. Det blir enda verre nr guttene blir alvorlig syke.

I den andre og tredje beste fortellingen utsettes vi en bitter, grinete og usympatisk krigsveteran som str p terskelen til miste alt. Den er knapt verdt huske. Det samme kan ikke sies om den tredje og siste fortellingen, tittelfortellingen Tredje landevei.

P mindre enn tretti sider tar boka for seg den frustrerende lange, undvendig byrkratiske, latterlig innviklete prosessen med bygge en tredje landevei i Hunan-provinsen i det srlige Kina. Det er en historie om Kinas mirakulse konomi, kommunistpartiet, Mao, historierevisjonisme og de navnlse ofrene for fremskrittet landet har blitt bermmet for.

Den som vil kan se mange rde trder mellom fortellingene, men det er ikke ndvendig. Hver historie er en egen og avsluttet fortelling som ikke trenger de to andre. Den som er interessert fr likevel nok garn til nste en global historie om individet og dets makteslshet overfor de synlige og usynlige kreftene som herjer og legger dets liv de.

Anbefales sterkt!

Tittel: Tredje landevei
Utgitt: 2006
Forlag: Solum forlag
Sider: 110

Terningkast: 5





Liket Som Forsvant


Enda det er morsomt, lrerikt, nrende og underholdende lese bkene til forfattere som lyktes bde kunstnerisk og kommersielt og som brukes som referanse i litteraturen generelt og i de respektive sjangrene spesielt, er det nesten like mye lre av lese forfatterne som sjelden eller aldri bli nevnt.

Kanskje mer hvis man tar over seg det enkle faktum at det er langt, langt, langt flere av den siste gruppen enn de som tilhrer den eksklusive frste eliten. Shakespeare og Ibsen er sjeldenheter i scenekunsten. Dickens og Flaubert og Proust og Joyce og Hamsun er dominerende stjerner blant romanforfattere. Christie, Poe, Chandler og King er andre som har dominert i det nye litterre landskapet. De er unntaket. De frste navnene som streifer oss nr vi blir spurt om de strste i litteraturen.

Men spar en tanke for alle de titusener av forfattere som aldri ndde opp, som aldri vil n opp. Ogs de skrev/skriver, ga/gir ut bker og ble/blir lest av et publikum med en varierende strrelse. S ble/blir de lagt til side og glemt. Det er ofte det som skjer med de fleste skrivende. Og det er de heldige.

Resten forsvinner i et mer eller mindre altoppslukende svart hull. De mest uheldige av disse, vil oppleve at det svarte hullet av og til spytter ut bkene deres, minus deres eget navn.

P midten av 1950-tallet hadde dette svarte hullet et navn i Australia: Cleveland Publishing. Forlaget ble etablert tidlig p 1950-tallet, fr TV-en kom til landet i 1956,og ga nesten bare ut Western-bker. Det var en populr sjanger. Australiere, akkurat som nordmenn senere, hadde sansen for tffe helter med moralsk ryggrad og en evne til tle et slag mot kjaken.

Som fans av hardkokt noir godt vet, er cowboyen det nrmeste en kommer en storebror og forlper for den rakryggede sub-sjangeren vi alle er s glade i. Det betyr ikke at det ikke er noen forskjeller, det er det. Men disse forskjellene er spass sm at det ikke skal mye velvilje til for glatte dem over. Det var i hvert fall det som skjedde da Cleveland Publishing bestemte seg for transplantere en amerikansk karakter, privatdetektiven Larry Kent, til Australia.

Det skjer i de senere bkene av det som etter hvert ble en serie p over 400 titler. I de frste befinner detektiven seg fortsatt i hjemlandet, nrmere bestemt i New York omrdet.

Det er der vi mter ham i Liket som forsvant. Kent har akkurat forfrt en kvinne med tvilsom karakter (hun er danser p en bule, men ses p som en eskorte, alts prostituert) nr han oppdaget liket av en kvinne. Siden mobiltelefoner ikke eksisterer, kjrer han til den nrmeste telefonautomaten og ringer det lokale politiet.

Og det er da mysteriet begynner.

Etterforskerne fra det lokale politikontoret er s vidt p plass nr det blir klart at liket er borte. Men Kent er ikke villig til akseptere skjenneprekenen til det lokale politiet, og insisterer p at det m settes i gang en etterforskning. Det fr han ikke gehr for. S han setter i gang sin egen.

Det lokale politiet som frst er villige til avskrive ham og hans steile holdning som et misforsttt forsk p imponere en hore, fr raskt nok av uroen han sprer rundt i byen med sin graving. Dermed inntar de en mer resolutt holdning: de vil ha ham ut av byen sin.

Men Kent er ikke en mann som lett lar seg herse med. Koste hva det koste vil.

Liket som forsvant er ikke en bok du vil huske fordi den har minneverdige karakterer, fantastiske vrier eller bitende replikker. Det du fr er usminket, ublandet og ren underholdning fra frste side til siste.

Det er verdt noe. Selv nr boka ikke har en navngitt forfatter.

Les den!

Tittel: Liket som forsvant
Utgitt: 1968
Forlag: Uniprint
Sider: 127

Terningkast: 5




Mt meg p likhuset


New York Times kalte Ross MacDonald den fineste forfatteren av hardkokte detektivromaner siden Raymonch Chandler. Jeg har ikke lest s mange hardkokte detektivromaner at jeg kan si meg enig eller uenig med autoritet, men jeg har lite grunn til tro at The Grey Lady grunnlst kaster om seg den type ros. Det hindrer meg likevel ikke fra si at Mt meg p likhuset, MacDonalds niende utgivelse (iflge Wikipedia) fra 1953, ikke lever opp til forventningene. Men det skal jeg komme tilbake til.

Mt meg p likhuset har det meste av det du kan vente i en noir-bok; en rakrygget helt, vakre og ddelige kvinner, en (relativt) uskyldig mann, giftige forhold, et intrikat plott og en slutt som enten vil f deg til klappe av beundring eller riste p hodet fr den undvendig lange oppklaringen av mysteriet fr deg til dse av.

Starten er spennende nok. En fire r gamle gutt, enebarnet til den retirerte (boka bruker faktisk dette ordet i stedet for pensjonert) eiendomsmagnaten Abel Johnson og hans unge kone, Helen, forsvinner en morgen sammen med sjfren sin. Mindre enn tre timer senere mottar familien et brev med krav om lsesum p 50000 dollar. Pengene skal leveres samme dag, og ikke overraskende loves de fortvilte foreldrene at gutten vil f en br og voldelig dd om de kontakter politiet. Det gjr de ikke heller.

Det blir derimot Howie Cross. Han er ikke en detektiv, ikke offisielt. Han driver i stedet en tilsynsverge-tjeneste som har sugerret i statens rehabiliteringsindustri. Alts er han en barnevakt for kriminelle som har ftt betingede dommer og som m holde seg p matta for ikke ke inn.

Fred Miner, sjfren til Johnson-familien, mannen som er mistenkt for forbrytelsen er av Cross? klienter. Mer enn det, partneren til Cross, Alex Linebarge, skrev en positiv rapport om Miner. N er det mye som taler for at rapporten kan koste firmaet dets ry.

S Cross blir involvert. Det samme blir FBI etter at Abel Johnson gjr det mest idiotiske som han kunne gjre; betale. I stedet for ende marerittet, gjr pengene tingene verre. Gutten forblir borte, og likene begynner hoppe seg opp.

Det gr ikke lang tid fr Cross innser at en kalkulerende gjerningsperson hele tiden ligger et par skritt foran ham. Og denne er villig til eliminere hvem som helst for komme seg unna.

Hvorfor du br lese den

Det beste som kan sies om Mt meg p likhuset er at den er intrikat plottet. Det er samtidig ogs noe av det som gjr at den ikke helt blir vellykket. Og grunnen er ganske enkel: i stedet for gjre boka kompleks, fr det surrete plottet boka til fremst som tung og langsom. At skurkene aldri blir farlige, at de kvinnelige karakterene ikke gis rom til puste fr p slutten og at replikkene mangler krutt hjelper heller.

Det er synd.

Anbefales med forbehold.

Tittel: Mt meg p likhuset
Utgitt: 1969 (1953 i USA)
Forlag: Gyldendal
Sider: 185

Terningkast: 3

After Dark My Sweet av Jim Thompson


Bill "Kid" Collins er mye; impulsiv, av og til paranoid, eksbokser, smkriminell, gren og n en rmling fra en psykiatrisk institusjon. Men han er ikke hva man vil kalle en beregnende type. Det er derimot Fay Anderson, enken han mter p en kneipe mens han er p rmmen. Hun er ogs farlig glad i alkohol og tvilsomme menn, i den rekkeflgen. Og nr Collins slr ned en mann foran henne, titter hun opp fra glasset og blir oppmerksom p ham. Det endrer kursen livet hans var p.

Ikke at han har noe imot det. Boksekarrieren var dd allerede fr han ble lagt inn p psykiatrisk. Han har derfor ingen illusjoner om gjre et comeback. I hvert fall ikke i ringen. Men det betyr ikke at han ikke har de samme drmmer og hp som unge menn p egen alder: etablere seg, leve fritt og komfortabelt, og nyte omgang med det motsatte kjnn.

Snn sett kan man si at han spreller ved vannkanten og er mer enn klar nok til bli plukket opp av en kvinne som Fay Anderson. At hun gjr det med en blanding av likegyldighet og overlegenhet, fr ikke entusiasmen hans til skrumpe. Tvert om. Den ker bare hans fascinasjon for henne og krydrer den magnetiske tiltrekningen hun har p ham.

Beruselsen er likevel bare kortvarig. Kort tid etter at hun har brakt til huset sitt, avslrer hun motivasjonen sin: bde hennes kompanjong og hun selv nsker hans hjelp med kidnappe et barn. Snnen til en av statens rikeste menn.

Collins er naturlig nok skeptisk. For det frste byr forbrytelsen ham imot. Greit nok har han bde sltt menn og stjlet fra dem. Men han har aldri sunket s dypt at han har mttet skade barn. For det andre er han ganske sikker p at folk som Fay og partneren hennes, folk med strre grdighet enn skrupler, fr eller senere vil konkludere at det er enklere og bedre spandere en kule p typer som ham enn det er forre en andel av byttet.

Likevel velger han skyve mistankene sine til side og fokusere p de praktiske utfordringene knyttet til planen. Og nr Onkel Bud, Fays partner, forklarer planen, m Collins motvillig innrmme at den er godt gjennomtenkt. Det er kanskje ikke spesielt overraskende med tanke p at onkel Bud en gang var en purk. Han vet ssen kollegaene tenker, og han er ikke i tvil om at den kvart millionen som de kommer til kreve for guttebarnet er s godt som deres.

Dessverre har han ikke tatt med i betraktning Collins? paranoia, Fays kverulerende natur, politiets oppfinnsomhet og skjebnens lune.

Fr det hele er over, er flere av deltakerne dde. Og hva verre er, Collins er overbevist om at en av hans medskyldige nsker drepe barnet.

Hvorfor du br lese den

I kveld min elskede er ikke like god som Hard by, heller ikke er den i like stor grad et karakterstudie som Fikserne. Den er likevel rff, intrigefull, spennende og godt skrevet noir.

Fokuset er ikke, som man skulle tro, p kidnappingen, forhandlingene med politiet eller p overraskende vendinger. I stedet er det et slags kammerspill, der det meste av handlingen finner sted innendrs. Det er klaustrofobisk, sitrende og uten tvil interessant. Men det kunne vrt bedre. Mye bedre.

Anbefales med forbehold.

Tittel: I kveld, min elskede
Utgitt: 1992 (utgitt i 1955 i USA)
Forlag: Cappelen
Sider: 173

Terningkast: 3

Noe med natur av Dag Johan Haugerud

Vi sto p toppen av bakken n. P hver side var det bare de mark, mark som skulle vendes av gravemaskiner for s bygges p. Og rett framfor oss, femti meter unna, sto stillaset, veldig og forblst, som ruinene av Professor Balthazars maskin, med en pondus og autoritet som man aldri i verden ville vge sette seg opp mot. Noe med natur

BOK: En ung mann med en vaklende personlighet og tvilsom yrkespraksis blir funnet god nok for jobben og ansettes p en farlig byggeplass. Men han er ikke et uvitende og blindt lam som fres til slaktebenken. Han vet at hans nye arbeidssted har et rykte p seg for vre et farlig sted jobbe, fr en nktern rapport p sin frste arbeidsdag om at to menn ble skadet da stillaset kollapset dagen og finner kort tid etter at utilfredsheten blant en del av arbeiderne er nr bristepunktet.

Nettopp dette aspektet er et av bokas minst troverdige sider. Ulykkene, skadene og ddsfallsraten de ansatte utsettes for og tler dag ut og dag inn, i uke etter uke og i mned etter mned er av et slikt omfang at det gr p troverdigheten ls.

Det ville vrt forstelig om historien fant sted p begynnelsen av 1900-tallet eller til og med et par tir etter andre verdenskrig. Men det gjr den ikke. Vi er i stedet p siste halvpart av 1990-tallet. Og likevel vil boka ha oss til tro at de ansatte vegrer seg for organisere seg og at skader p lem og tap av liv tiltrekker seg kun ett besk fra arbeidstilsynet.

Hovedpersonens reaksjon p farene som omgir ham og kollegaene vakler mellom den zen-aktige roen til Tor, en av kollegaene, og Jrn, en annen av kollegaene. Tors syn er at en med tidas hjelp kan og vil bli vant til det meste. Jrn p den andre siden, er realistisk nok til erkjenne at han trenger jobben og pengene, men er fintflende nok til at han fortsatt blir berrt nr den ene kollegaen etter den andre faller fra stadig faller fra.

S vr helt blir. Til den hasardise loddtrekningen en dag spytter ut hans navn.

Hvorfor du br lese den

Du vil elske Noe med natur hvis du liker n eller flere av disse: bker med uutgrunnelige karakterer som ikke har noe ml, observerende litteratur hvor det meste blir beskrevet i hjel og bker hvor lange partier bare handler om hverdagslige ting uten at noe interessant skjer.

Ellers er Noe med natur ikke en bok du br plukke opp. Karakterene er ikke troverdige, settingen enda mindre s, historien totalt uinteressant til tross for at karakter etter karakter enten skades eller faller til sin dd og slutten er helt meningsls.

Styr unna.

Tittel: Noe med natur
Utgitt: 1999
Forlag: Tiden
Sider: 212

Terningkast: 0


De skyter jo hester, ikke sant av Horace McCoy


"De to kan godt komme til vinne." sa Gloria. "De er sterke som esler. Den vesle Alabama-gsen er fdd opp p havre." De skyter jo hester, ikke sant, s. 46

Depresjonsrene, alts rene mellom brskrakket p Wall Street i 1929 og utbruddet av andre verdenskrig, var, mildt sagt, fle r for verden.

Handelen sank som stein, arbeidsledigheten steg nesten overalt, selskaper og banker gikk konkurs, imperier fikk skudd p baugen, autoritre despoter tilranet seg en plass i solen og vanlige og desperate folk ble sendt p rotls omflakking i sitt eget land, jaktende etter en livline som kunne bidra til holde hodene deres over vann og gi hp om overlevelse, kanskje til og med en bedre fremtid.

De mest minneverdige bildene og assosiasjonene de fleste av oss, i hvert fall her i Norge, har til denne perioden (tr jeg pst) er ikke fra Norge, de er fra USA.

Det skyldes for det frste at krisen var s mye strre i statene (et anslag over arbeidsledigheten i USA sier at mer enn en av fem og s mange som en av tre var arbeidsledige mot midten av 1930-rene, mens de fleste forskere anslr at ca. 10% var uten arbeid i Norge).

Men viktigere enn det, mener jeg, er at fotografier (som det av Florence Owens Thompson) og Hollywood-filmer (som Of Mice and Men, The Grapes Of Wrath og delvis Modern Times) dominert vr forestilling om disse rene.

Frem til noen uker siden, visste jeg ikke at det var en bok og en film som burde fyes til listen over de mest poengterte filmene om denne perioden. Boka og filmen som ble adaptert fra den heter begge They shoot horses, don?t they?, og begge lrte meg om en ting jeg aldri hadde hrt om fr; dansemaraton.

Fenomenet var ikke et barn av depresjonsrene, men derimot et avkom av de dekadente 1920-rene. Det gikk ganske enkelt ut p at par satte utholdenheten sin p prve ved delta i dansekonkurranser som kunne vare i flere titalls dgn og hvor det siste paret som sto igjen ble forespeilet flere hundre (ofte flere tusen, dollar).

Parene danset selvflgelig ikke uavbrutt, i hvert fall gjr de det ikke i De skyter jo hester, ikke sant? Hver dansekt bestr av n time og femti minutter. Og p slutten av kten, fr parene fr ti minutters pause til spise, g p do og sove, blir parene egget til ke tempoet og nrmest sprintdanse. Og det er nettopp da at mange kollapser, deiser mot gulvet, slss med partneren og ryker ut.

Bokas historie finner sted i midten av 1930-rene, og den konomiske krisen henger som en mrk skygge over parene som deltar i konkurransen.

Hovedpersonene er fortelleren, Robert Syvertsen, og den relativ unge og mrksinnede Gloria Beatty. Syvertsen er en likedannes kar som arbeider p bar og som har et noks jordnrt syn p livet. Han er lik et fleksibelt tre som byer seg med vinden nr det blser kraftigst.

Gloria er det totalt motsatte. Men det har hun grunn til: hun mistet faren i krigen i Europa, ble antastet av onkelen som hun flyttet inn hos nr hun ikke kranglet med kjerringa hans, rmte da hun ble lei, giftet seg med en greker av desperasjon, prvde beg selvmord ved ta gift for komme seg ut av ekteskapet og livet, overlevde, kom til Hollywood og fikk aldri det gjennombruddet som hun drmte om.

N klinger hun seg til to desperate hp: at hun og Robert vinner konkurransen og 1000-dollarspremien, og at regissrene, studiedirektrene og kjendisene som kommer for se konkurransen, vil se noe i henne og rekruttere henne til en av filmene sine.

Siden historien finner sted i Los Angeles er dette en drm hun deler med mange av konkurransedeltakerne. Og alle er villige til g over lik for vinne en plass i solen.

Hvorfor du br lese den

I min anmeldelse avJulian Barnes? A Sense of an Ending, skrev jeg at refleksjonene og temaene som tas opp i boka, gjr boka langt strre og mer vektig enn sideantallet antyder. Og det er sant. Men Barnes var ikke den frste til bevise at en ikke trenger plapre i flere hundre sider for si noe viktig. Langt ifra.

Hans bok, fantastisk som den er, er heller ikke en av de absolutt beste blant korte og vektige bker. Den er likevel p lista, som forresten toppes av George Orwells Kamerat Napoleon, en enda kortere bok. P lista er ogs De skyter jo hester, ikke sant?

Boka er godt skrevet, morsom, engasjerende og har en slutt som er poengtert og tankevekkende.

Uten tvil en bok alle som ikke har lest, br lese.

Anbefales sterkt!

Tittel: De skyter jo hester, ikke sant
Utgitt: 1976 (mitt eksemplar, utgitt i USA i 1935)
Forlag: Cappelen
Sider: 137

Terningkast: 6

Ildfuglen av Hedda H. Robertsen


Det som ikke dreper deg, vil bare gjre deg sterkere. Det er i hvert fall det vi alltid har blitt fortalt, og det er mer eller mindre sant. Resultatet er selvflgelig avhengig av hva slags pkjenning du utsettes for og hvem du er. Alts hva som bor i deg.

En del mennesker kan g gjennom de mest traumatiserende hendelser en kan forestille seg, for bare brste det av seg og marsjere videre. Andre er ikke like heldige; store og sm vonde hendelser dytter dem ut av kurs, inn i en nedadgende spiral og til slutt: det bermte og uunngelige krasjet.

I bker som p film, er denne malen ganske vanlig. I bok etter bok og i den ene filmen etter den andre, er det karakterer som har opplevd pkjenninger av en eller annen grad som prver gjre seg selv numne for de psykologiske smertene fra traumaene sine ved skeie ut; drikke, bruke narkotika og kaste seg ut i risikabel atferd. Til bunnen blir ndd og karakteren(e) erkjenner at den vonde sirkelen bare kan brytes ved at han/hun/de gjr ett av to valg: Get busy living, or get busy dying.

Snn sett er ikke Hedda Robertsens Ildfuglen srlig overraskende. Stiene den tar er allerede godt trkket ned av mange andre som kom forut (intet nytt under solen). Men boka er ikke kjedelig eller uinteressant. Til det er den for sregen, poengtert, freidig og frisk.

Da boka kom ut, sa forfatteren til Dagbladet at hun var opptatt av fangenskap, eksistensielt og fysisk, og hvorvidt underkastelse og hengivelse kan vre en vei ut av det.

Amalie og Simone er to unge og seksuelt aktive studenter p Blindern. Psykologistudenten Amalie har et forhold til den ti r eldre Thomas. Det er ikke uvanlig. At han er en av lrerne hennes, har samboer og barn, og at hun likevel gr med en insisterende drm om at han skal forlate familien for hennes skyld, er nok litt mer uventet. Men ikke nok til at hun overgr venninnen. Ikke bare Simone en strre seksuell appetitt, hun har ogs et uforstelig sterkt behov for bli bundet, mishandlet og ydmyket av sine seksuelle partnere.

Psykologiseringen av atferden deres, tvinger frem en, etter min mening, dum grunn for hvorfor de oppfrer seg som de gjr. Forklaringen er verken naturlig eller passende. Tvert imot fr den dem til fremst som veike og tafatte, i stedet for som handlende agenter med full kontroll over sin seksualitet.

Det er ikke et spesielt uvanlig grep.

En skulle bare nske at forfattere sluttet si at enhver atferd karakterene legger for dage og som er litt p siden av det normale, ndvendigvis mtte ha rot i et eller annet traume.

Ville ikke bker vre mer interessante hvis karakterene drakk fordi de likte drikke, i stedet for dyve smerten av et tap? Ville ikke seriemorder-litteraturen vrt mer gripende om flere av drapsmennene var som Hannibal Lecter og hevet seg over simpel psykologisering som gjr dem til sjakkbrikker som ufrivillig blir styrt av barndommen? Og ville ikke erotikalitteraturen ikke vrt mer spennende om karakterene hadde sex fordi de ville, og ikke for komme over et eller annet?

Jo, jeg synes at det ville.

I intervjuet med Dagbladet som er lenket til over, nevnte forfatteren over at en av de store i erotikasjangeren, franske Georges Bataille, var blant hennes forbilder. Jeg skulle nske at det var mer tydelig i boka.

Tross svakhetene, er "Ildfuglen" en minneverdig og modig liten bok. Karakterene er interessante, flott tegnet og mer lekne enn man ofte er vant til i norske bker. Sprket er rett p sak og lider ikke av symbolikksyke. Det gjr historien mer troverdig og gripende.

Men det er selve hjertet, historien, som holder "Ildfuglen" fra bli delagt av den klisjaktige psykologiseringen.

Anbefales med forbehold.

Tittel: Ildfuglen
Utgitt: 2012
Forlag: Tiden norsk forlag
Sider: 136

Terningkast: 3

Wild Town av Jim Thompson


"Bugs kunne ikke se inntrengeren skikkelig; bare at det var noen der. Bare en utydelig skygge blant de andre mrke skyggene i rommet. Men det var nok." Hard by

Fillebyen, det lille stedet vest i Texas som John Thompson skriver om i Hard by, er alt det man forbinder med staten: vill, korrupt og rff. Det er ogs, i likhet med staten, et sted som holdes i live av oljen som ligger under bakken. Det er den som har gjort pioner ut av menn som Mike Hanlon, den gamle og n lamme streberen som var den frste som ble rik p det svarte gullet i Fillebyen, og det er den som har trukket ambisise og ikke rent lite tvilsomme unge menn og kvinner til byen. En av disse David Bugs McKenna.

Bugs har akkurat kommet ut av fengsel. Det tredje lengre oppholdet hans i kasjotten. Men han er fast bestemt p holde seg p matta fremover. Dessverre er ikke Fillebyen et sted for folk som nsker rehabilitere seg og holde seg p den smale veien. Det finner Bugs frst ut senere.

For i starten virker alt rosenrdt. Ufattelig og utrolig rosenrdt, hvis man spr Bugs. I stedet for bli hundset med av lovens lange arm og avvist av ethvert sted han sker arbeid slik han har blitt andre steder i staten, tas han imot med pne armer.

Sheriffen hjelper ham med f jobb som husdetektiv p Hanlon Hotel, byens eneste hotell (oppkalt etter eieren), og flere av stedets mest ettertraktede kvinner sjarmeres av hans rffe sprk og landsens vremte. Han har aldri vrt bemidlet nok til tro p hell, og det er ikke en uvane han har tenkt starte n. Likevel er det det han blir ndt til gjre nr hammeren han venter skal falle og knuse avbrekket skjebnen luller ham med ikke viser seg p mneder.

Men den kommer, og faller og setter ham i en umulig situasjon.

Det starter med en vennlig bnn om hjelp, som han ikke kan besvare. Deretter forsvinner 5000 dollar fra hotellets kasse. Og til slutt er en mann dd.

Enda han ikke kan bevise det, er sheriffen sikker p at Bugs har noe med ddsfallet gjre. Det kan Bugs leve med. Verre er det at noen andre vet at han var p rommet til offeret da mannen fly ut av vinduet p hotellrommet. Og denne noen krever penger for holde informasjonen for seg selv. Penger Bugs ikke har.

S han bestemmer seg for finne tyven som stjal hotellets penger og bruke pengene til betale utpresseren. Men det er lettere sagt enn gjort. Srlig nr du aldri har vrt detektiv.

Hvorfor du br lese den

Hard by er en hardkokt noir-bok, og den har det du kan vente i slike bker; korrupte og semi-korrupte karakterer i offentlig tjeneste, damer som er rffe i kantene, en helt med en dunkel moral og med en enda dunklere bakgrunn og en rik gammel mann. Det siste er kanskje ikke et offisielt kjennetegn ved sjangeren, men det br vre det all den tid s mange av bkene i sjangeren har med en slik karakter.

Thompson er en ny forfatter for meg. Jeg har bare lest n annen bok av ham; Fikserne. S jeg kan ikke komme med et generelt syn p forfatterskapet hans. Allikevel kan si at Fikserne og n Hard by ga mersmak, og at jeg definitivt kommer til lese mer av ham.

Dermed kommer det ikke som en overraskelse at jeg anbefaler Hard by. Det er ikke en bok du m lese, men hvis du liker noir-bker og hardkokt krim, er denne en du br vurdere etter ha lest klassikerne i sub-sjangeren.

Tittel: Hard by
Utgitt: 1995 (min utgave, utgitt 1957 i USA)
Forlag: J.W. Cappelens forlag A.S
Sider: 153

Terningkast: 4

The Brass Verdict av Michael Connelly


Jeg oppdaget ikke Michael Connelly fr i 2002. Ti r etter at han brakdebuterte med "The Black Echo". Det skjedde ganske tilfeldig; jeg s Clint Eastwoods filmatisering av den frste Terry McCaleb-boka "Blood Work", yahooa filmen (dette var fr man googlet) og oppdaget at manuset var adaptert fra en bok. Ikke overraskende ble boka bak filmen mitt frste bekjentskap med forfatteren. Det ga mersmak, og ikke lenge etter leste jeg den ene Harry Bosch boka etter den andre.

Men jeg har ikke alltid vrt fan Connellys arbeid. Det var f.eks. en periode i midten av 2000-tallet da jeg bevisst unngikk forfatterens bker. Eller noen av bkene hans, for vre presis. Mer konkret var det hans nye serie om advokaten Micky Haller som jeg i lang tid skydde som pesten. Ikke fordi jeg hadde hrt at de var drlige, men rett og slett fordi jeg mente at han kastet bort tida p et sideprosjekt nr han burde fokusere p det viktigste; skrive en ny Bosch-bok.

Connelly er ikke den eneste som har vrt offer for denne barnslige, urasjonelle og selektive boikotten. Det har ogs en av mine andre favoritter, Robert Harris. Forfatteren bak Fedreland, Enigma, Imperium og Lustrum. De to siste bkene er frste og andre bok i en triologi om Cicero, den romerske advokaten, senatoren, oratoren og statsmannen.

si at de er blant mine favoritt-bker, vil vre for mildt. De er ogs kilden til min frustrasjon med Harris. Fem r etter utgivelsen av Lustrum har Harris nemlig enn ikke blitt ferdig med den tredje og siste boka i trilogien. I stedet skrev han og ga ut Fryktindeksen, en finansthriller, i 2011. Det var ikke det jeg trengte. S jeg bestemte meg for gjre det samme med den som jeg hadde hjort med Micky Haller-bkene; ignorere den. Men s kom jeg til fornuft. Samme r kom The Lincoln Lawyer og vasket bort min motvilje mot Haller-bkene.

Og n har de en nesten like hy stjerne i boka mi som bkene om min favorittetterforsker i krimsjangeren.

The Brass Verdict, den andre boka om Haller, er bare nok et bevis p at Connelly er en av de mest suverene nlevende krimforfattere. Det kan hres ut som om jeg tar for mange forbehold, men det kommer bare av at jeg umulig kan velge en favoritt blant mine favoritter: Jeffery Deaver, Deon Meyer og Michael Connelly.

I 1992 er Jerry Vincent en ung og fremadstormende anklager i Los Angeles. En mann som tjener offentligheten. Men det er fr han mter Micky Haller i retten. Som en offentlig forsvarer for en drapsanklaget langer, klarer Haller finne det svake leddet som frer til at den anklagede blir kjent uskyldig. Tapet er bittert og betydelig nok til f Vincent til slutte i det offentlige og starte en privat praksis. Det frer ogs til at Vincent og Haller, mot alle odds, blir gode venner.

Femten r senere blir Jerry Vincent drept i garasjen i bygningen der han har kontoret sitt. Haller har nok med seg selv og vet det ikke. Ikke fr en av byens dommere, en med et administrativt ansvar for domstolene, innkaller ham til et mte, informerer ham drapet og ber ham overta praksisen og klientene til Vincent.

Haller har av personlige grunner ikke praktisert yrket i et r. Han er derfor frst ikke sikker p om han nsker g tilbake til retten. Han vet ikke om han er mentalt likevektig nok til gi klientene en representasjon som han kan st inne for.

Nr han likevel bestemmer seg for at han vil klatre opp p hesten igjen, er det ikke dommerens ord, oppmuntring og milde press som gjr utslaget. Derimot er det hans eget nske om re vennen som motiverer ham til samle troppene (ekskona Lorna, etterforskeren Cisco og klienten/sjfren Patrick Henson) og g til krig.

En av klientene dommeren vil at han skal prioritere, er filmmogulen Walter Elliot. Han er anklaget for ha for ha drept kona og hennes tyske elsker. Elliot bedyrer sin uskyld og pstr at han bare fant likene. Videre insisterer han p at Vincent forsikret ham om at han hadde en magisk kule som ville sikre en total seier i retten. Problemet er bare at verken Haller eller teamet hans finner denne magiske kulen. Kan den ha befunnet seg i den brbare PC-en som l i dokumentveska til Vincent og som morderen tok med seg? Det er en av deres antakelser. Men antakelser er ikke bevis.

N har de mindre enn to uker p forberede seg til tirets rettssak i Los Angeles, og enhver rust i maskineriet vil koste en mann hans frihet, og kanskje ogs hans liv.

Hvorfor du br lese den

The Brass Verdict er ndelst spennende, ofte morsom og alltid overraskende. Den er, som er s mange av Connellys bker, fri for daukjtt, har en helt som det er lett sympatisere med og mange kvinnelige karakterer med bein i nesa.

Det skader heller ikke at Harry Bosch har en betydelig bi-rolle i historien.

Den eneste skuffelsen, finner sted p slutten av boka og underminerer noe av den bitre realismen i den juridiske verden som Haller selv anerkjenner minst to ganger i boka. Ellers er The Brass Verdict en fantastisk god krimbok.

Anbefales sterkt!

Tittel: The Brass Verdict
Utgitt: 2008
Forlag: Little, Brown
Sider: 422

Terningkast: 5





Taus himmel av Shusaku Endo



"Vi er p vei, vi er p vei
Vi er p vei til Paradisets tempel
Til Paradisets tempel
Til det store tempel" s. 68, (synges av kristne fr de drepes)

Enda 1500-tallet og 1600-tallet sies vre de to mest sentrale rhundrene i renessansen, var denne perioden ogs en av de mrkeste i klodens historie.

Europa ble revet i stykker av kriger. I Amerika ble de innfdte indianerne tvunget til arbeide i gruver og elver for kolonister som feilaktig hadde lovet sine kongelige sponsorer at Det nye Verden bugnet av gull og grnne skoger, en pstand de forvrig ikke var villige til gi opp til og med nr indianerne sluttet formere seg fordi de var for utmattet, og de f som gjorde det druknet eller kvalte avkommet sitt for at de skulle unng deres skjebne. Det frte som kjent til at kolonistene hentet slaver fra Vest Afrika.

Omtrent samtidig skjedde det noe interessant i Asia; Japan begynte lre av Kina og lukke seg mot alle inntrengere. Primrt Portugiserne, men senere ogs flere andre Europeiske land.

Det er enkelt tro at det hovedsakelig handlet om japansk proteksjonisme og uvilje mot la landet sitt bli oversvmt av Europeiske varer. Det var det ikke. Faktisk handlet det ikke om handel. Det handlet om religion.

Ethvert land som vil bli rik p handel, har ogs ambisjoner om selge ideene sine til verden. Det er sant i dag og det var sant p 1500-og-1600-tallet. I dag er ideene frst og fremst liberalisme/markedsliberalisme (USA/Europa) og statsstyrt blandingskonomi/sosialisme med srlige kinesiske kjennetegn, som det s fint heter.

Ettersom Kina hadde trukket seg innover og den muslimske verden var tilfreds med det den hadde, var det bare to Europeiske spillere p banen: protestantismen og katolisismen. Mer presist var det Portugal og Spania p den ene siden, og England og i mindre grad Nederland p den andre.

Leirene konkurrerte om territorier og markedsadgang. Men viktigere enn det konkurrerte de om vinne nye tilhengerskarer utenfor det Europeiske kontinentet. Og det er her Japan kommer inn.

Landets handel med Europeiske land, protestantiske s vel som katolske, betydde at europeiske land forventet at penhet for deres varer ogs betydde penhet for deres ideer og de som spredte dem, alts deres religioner og prester. Det aksepterte Japanerne. Men bare til et visst punkt.

Punktet ble ndd p slutten av 1500-tallet. Da var det, iflge mange anslag, s mange som 300000 kristne i landet. Det var et urovekkende antall for shogunene, som fryktet at Europeerne ville bruke trosfellene til frst underminere styresmaktene, fr de rekrutterte de i en pen konflikt som hadde et enkelt ml; legge Japan under seg.

Regimets reaksjon var frst forby kristendommen. S kommunisere til Europeiske handelsskip og landene de tilhrte at Japan ikke ville gi prester adgang. Og da det ikke fungerte fordi kristne geistlige og srlig de fra katolske land, simpelthen lot seg bli smuglet inn, startet forflgelsen.

Det er dette den japanske forfatteren Shusaku Endos Taus himmel handler om.

I midten av 1630-tallet, er Francisco Garrpe og Sebastian Rodrigues to unge prester med et rosenrdt syn p verden og et inderlig nske om spre Guds ord. Det er de ikke alene om. Deres lrer og forbilde, fader Ferreira, har allerede dratt ut i verden, reist til sten og via Macau dratt til Japan for omvende hedningene fra Buddhismen. N vil Garrpe og Rodrigues flge i hans spor.

Men Japan er ikke et innbydende sted for en kristen. Enhver som bekjenner seg til troen blir torturert, s tvunget til falle fra, og deretter enten korsfestet ved strandkanten slik at sjstigningen drukner dem sakte, eller gitt sin frihet, alt etter lynet til prefektene i de forskjellige omrdene.

Det skremmer ikke Rodrigues og Garrpi. De er overbevist om helligheten ved misjonen sin. Og de blir ikke mindre motiverte til dra nr de hrer at fader Ferreira har sluttet kommunisere med misjonshovedkvarteret i Macau. Man frykter at styresmaktene har tatt ham.

Fordi de verken snakker sprket eller vet hvor landet ligger, bde bokstavelig og i overfrt betydning, trosser de sine instinkter og betaler en japaner i Macau til guide dem gjennom overferden. Japaneren heter Kichijirio og de er ikke skeptiske, ja foraktfulle, overfor ham fordi de er rasister, enda de av og til er det. Forakten deres er derimot bunnet i Kichijirios feige karakterlshet. Han var nemlig en kristen, fr han falt ifra og skammen fikk ham til bli dranker og flyktning i Macau.

Kan man i det hele tatt stole p en slik slett skapning? Det vet de ikke. Men det finner de snart ut, sammen med mye annet.

Hvorfor du br lese den

Taus himmel handler ikke bare om to unge idealister som reiser ut i verden. Det handler heller ikke en gang om en redningsaksjon. Begge elementene driver handlingen frem, men i bunn og grunn handler det om noe langt mer skjellsettende, tankevekkende og uforglemmelig: hva det vil si vre troende, hva det vil si vre frafallen, hvordan man tjener Gud (slik karakterene oppfatter det), om utholdenhet i det mrkeste mrke, og om mot? Uforstelig, inspirerende og mektig mot.

Om noen mneder vil Martin Scorseses film, basert p boka, komme p kino.

Les boka fr du ser filmen.

Anbefales p det sterkeste!

Tittel: Taus himmel
Utgitt: 1971
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Sider: 216

Terningkast: 6


The Concrete Blond av Michael Connelly


"Hva fikk deg til slutte som advokat?"
"Et grovt tilfelle av rettferdighet." Betongblondinen

Dukkemakeren, en sadistisk seriemorder, herjer i Los Angeles. Men det er ingen ramaskrik, siden ingen av ofrene er fra den respektable siden av samfunnet. Ikke at det har noe si for Harry Bosch og etterforskergruppen som er satt til ta morderen. For dem handler det om gjre jobben sin.

For ledelsen derimot, handler det om statistikk, oppklaringsprosent og politikk. rgjerrigheten har ikke tatt ferie bare fordi likene hopper seg opp og etterforskningen str p bar bakke. Men den gr p hvilemodus, hovedsakelig fordi Dukkemakerens ofre alle har vrt sexarbeidere; aktive og mindre aktive pornoskuespillere og prostituerte.

Et dusin lik er likevel et dusin lik, og sensasjonelle og drlige overskrifter er aldri srlig hyggelige. Srlig ikke for en politietat som LAPD, som enn ikke har kommet over Rodney King-affren og opptyene som kom i etterkant og svidde ned deler av byen.

Det er derfor gjennombruddet, nr det kommer, ses p som en liten manna fra himmelen.

En av nattens kvinner ringer etterforskergruppen og forteller at hun nettopp har flyktet fra morderens hus. Fordi det er midt mellom skiftene i politihuset og Harry Bosch er den eneste som vokter tipstelefonen, er det han innringeren snakker med. Deretter gjr Bosch noe skjebnesvangert: i stedet for be om sttte, velger han tross de interne reglene og kjre et sololp.

Kort tid etter ligger Norman Church, en trettini r gammel tobarnsfar, dd i sengen sin. Skutt av Bosch. I rapporten han senere skriver og i samtalene med sine overordnede str Bosch fast p at Church var Dukkemakeren, at han trosset ordrene om ikke rre seg og at han strekte seg etter noe Bosch trodde var et vpen.

At det bare var tupen, er det for sent gjre noe med. Og siden drapene stanser, er ledelsen sikre p at Bosch huket den rette. Resten kan ingen vite noen noe sikkert om, siden ingen andre var der som kan motsi det.

Ikke p fire r.

Da begynner det ikke bare regne. Da hljer det ned.

Frst blir Bosch sakskt av enken til Norman Church i en sivil domstol. Pstanden er at Bosch skjt en ubevpnet og uskyldig mann i sengen, og at ledelsen i politiet feiet hendelsen under teppet. Suspensjonen Bosch fikk blir revet i fillet som et hn mot offeret og dets familie, og som nok et bevis p at Los Angeles politiet beskytter sine egne.

Bosch holder hodet kaldt. Han er ikke i tvil om at mannen han skjt var Dukkemakeren, uansett hva enken mtte tro om mannen sin. Og enda han skulle nske at drapsmannen fikk sin dag i retten, har han ingen drlig samvittighet for at han kortet ned p prosessen. Han er ogs beroliget av at det faktum at det ikke er han som m betale eventuell erstatningssum som enken m bli tilkjent, siden han var i tjeneste da skyte-episoden skjedde.

Men pipen fr en annen lyd ganske raskt nr ledelsen gjr det klart at det vil vre umulig ha ham blant sine rekker hvis han blir dmt. Bosch trenger ikke en gang sprre for vite at dette er den institusjonelle refleksen etter Rodney King-saken; bedre gi offentligheten inntrykk av at LAPD gjr det rette ved ofre hans karriere p alteret, i stedet for foreta gjennomgripende reformer.

Som ikke det var nok, treffes Bosch av et annet og kraftigere slag; politihuset fr et anonymt tips fra en som pstr at han er den egentlige Dukkemakeren. For bevise sannheten i pstanden, forteller tipseren om hvor politiet kan finne et av Dukkemakerens ofre; en kvinne begravet i betong.

Enda advokaten hans vil at han skal fokusere p rettssaken, velger Bosch pendle mellom rettssalen og etterforskningen. Og for hver dag som gr i bde rettssaken og i etterforskningen, blir Bosch mer og mer urolig over at han kanskje har gjort sitt livs strste tabbe; drept en uskyldig mann.

Hvorfor du br lese den

"Betongblondinen" leverer s til de grader: den er spennende, intrikat plottet, humoristisk og har en av de beste finalene jeg kan huske ha lest i en Connelly-bok. Men det er ikke hovedgrunnen til at den n er en av mine favoritter av Connellys bker.

Personlig liker jeg den s godt fordi den, kanskje mer enn en annen Connelly-bok, leverer p sin kommentar om de politiske og samfunnsmessige kreftene som virker inn p politiarbeid i LAPD. I dette tilfellet hvordan Rodney King-saken endret hva det vil si vre politimann i byen.

Det betyr ikke at den dveler ved det politiske, eller at du m vre interessert i det for lese boka. Langt ifra. Men du vil sette strre pris p den om du allerede er overbevist om at politiarbeid, som det meste annet, handler om noe mer og av og til annet enn opprettholde loven.

Anbefales sterkt!

Tittel: Betongblondinen
Utgitt:1996
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Sider: 379

Terningkast: 5

Mareritt i Rom 16 av Stephen King


"Hvis du sier at din far hatet deg som barn, kan du g ut og sprenge nabolaget, voldta en ungjente eller sette fyr p Pytiariddernes Bingosalong og fremdeles kreve ptaleunnlatelse." Mareritt i rom 16, s. 59

USA er et kontrastfylt land. Det er verdens strste militre og konomiske supermakt, og samtidig har det flere titalls millioner som lever i bunnls fattigdom. Det er hjem til verdens beste teknologi-og internettselskaper, likevel er gjennomsnittshastigheten p linjene s lave at landet kommer p 27. plass, seks plasser etter Norge, i diverse rangeringer over land med best internetthastighet.

At landets internettbrukere n trues av nettselskapenes behov for f mulighet til skape et klasseskille p internett (se net neutrality-debatten), vil sannsynligvis ikke bedre situasjonen, men det er ofte slik der borte; nr pengemakten str mot befolkningen, er det ofte pengemakten som kommer seirende ut av det.

Det er kanskje ikke s overraskende, vil noen si. Det er slik det er overalt i verden. Og det er sant nok. Men jeg tror ikke at jeg er p tynn is nr jeg pstr at i ingen industrialisert og demokratisk land er de politiske knivene s skarpe, de konomiske maktene s underminerende og de ideologiske linjene s uforsonlige som de er i USA.

Resultatet er at spillerne p den politiske arenaen konstant er i kriseberedskap. Eller mer generst; det er det media og politikerne i de forskjellige partiene liker formidle. Ikke overraskende frer denne mentaliteten til at den ene politikeren etter den andre fortelleren tilhengerne og enhver annen som vil hre det, at partiet eller landet eller nasjonen str foran et historisk valg, det viktigste i manns minne. Foran hver bidige valg!

Meningen med innlegget er ikke snakke i det uendelige om amerikansk politikk, men bare kort skissere det politiske klimaet omkring litteraturen der i landet, og mer konkret hva som frte til at grssermesteren Stephen King selv ba utgiveren om slutte trykke "Mareritt i rom 16", en av bkene han ga ut under pseudonymet Richard Bachman.

I en artikkel i The Guardian i februar 2013, nevner King selv et par hendelser som fikk begeret til renne over: Den ene fant sted i februar 1996, da Barry Loukaitis, en fjorten r gammel r gutt, stormet matteklassen sin, drepte mattelreren og to medelever, fr han siterte en av bokas mest kjente replikker; " Dette slr algebra, gjr det ikke?". ret etter dro Michael Carneal, ogs fjorten, til skolen sin i Kentucky, drepte tre og skadet fem. I skapet hans fant man senere et eksemplar av "Mareritt i rom 16". Det var drpen for Stephen King.

Bare et par r senere, i 1999, kom Colombine-massakren. Den kostet 13 menneskeliv, skapte en unik nasjonal trauma, og var det store startskuddet for en debatt som med forstrrelsesglass sporet rsakene tilbake til alt fra Marilyn Manson og voldelige videospill, til sekulariseringen av det amerikanske samfunnet og vpendyrkelse. Men merkelig nok ikke bowling, som var det siste guttene gjorde fr de dro til skolen og drepte uskyldige lrere og elever (se Michael Moores "Bowling for Colombine").

I denne perioden var det helt uunngelig at Stephen Kings bok ble nevnt, analysert, bannlyst og erkjent uskyldig. Alt samtidig. Etter ha lest boka, skjnner jeg ikke at det skjedde, for boka er ikke like blodig og grusom som ryktet dens skal ha det til. Tvert imot er den overraskende morsom, rlig og frisk. Og det er kanskje ikke s rart, siden King begynte skrive historien da han selv gikk p videregende i 1966.

Charles Chuck Decker, fortelleren, er en, mildt sagt, vanskelig elev. Han er et forstyrrende element i klasserommet, oppsetsig og anti-autoritr. Definisjonen p en sint og retningsls tenring. Skolen og administrasjonen p skolen har lenge prvd hjelpe ham, men er n kommet til veis ende med ham etter at han angrep og sendte en av lrerne p sykehus.

Like etter et mte hvor han hner og hudfletter rektor, gr Charles ned til skapet sitt, tar ut en pistol, gr til algebratimen, dreper mattelreren, Mrs. Underwood, og tar klassekameratene som gisler. Hensikten er ikke klar i starten, verken for leseren eller Charles selv. Men etter hvert som timene skrider frem og politiet og deres snikskyttere posisjonerer seg, vinner Charles flere og flere av medelevene til seg og sitt tankesett. Og det er der skrekken ligger.

Hvorfor du br lese den

Mareritt i rom 16 er skremmende morsom, realistisk, absurd og uforglemmelig. Charles minnet meg mye om mange av karakterene i Quentin Tarantinos filmer; anti-autoritr, rappkjefta, uanfektet av volden han utfrer og full av minneverdige observasjoner og replikker. Du heier p ham, enda det han har gjort er forferdelig. Du unnskylder det med at det er en reaksjon p tyranniet han har blitt fostra opp p hjemme av den eks-militre faren. At han ikke vet bedre.

Men er det virkelig slik? Les og avgjr selv.

Anbefales sterkt!

Tittel: Mareritt i rom 16
Utgitt: 1977
Forlag: FREDHIS FORLAG A/S
Sider: 205

Terningkast: 5

Stem p Mrs Harris


"Hun hadde ingen positiv plan legge frem, heller ikke noen nrmere kritikk av den konomiske miseren som rammet dem alle med slik sviende urettferdighet. Til gjengjeld satte hun behendig ordet "de" opp som syndebukk, slik at hver enkelt ut fra sine forutsetninger kunne legge hva han ville i det." Stem p Mrs. Harris, s. 42,

Hvis det er n oppfatning som forener mennesker overalt p kloden, uavhengig av hudfarge, sosial rang, religion eller kjnn, s er jeg noks sikker p at det m vre den at politikere er lgnaktige og idiotiske tullinger som ikke kan annet enn prate og bruke skattebetalernes penger p unyttige ting.

Jeg tr ogs pst at det knapt finnes et annet yrke som den jevne mannen tror s lite om, som han eller hun er overbevist om kan gjres av alle og enhver som kommer rett fra gata, uten noen forhndskunnskaper eller ekspertise p noe som helst.

Er det virkelig slik?

Vel, hovedkarakterene i Paul Gallicos "Stem p Mrs. Harris" mener det. Srlig hovedpersonen, Mrs. Ada Harris. Hver torsdag ettermiddag mtes vaskekonen Ada, herskapssjfren John Bayswater og frilanskokken Mrs. Violet Butterfield for drikke te og se p det populre kvasi-intellektuelle showet "Hva mener De". Etterp diskuterer de uvitenheten til de snobbete politikerne, og hvordan de selv ville ryddet opp i rotet hvis de hadde sittet i Underhuset.

Ada er den som ofte kommer med de saftigste raljeringene, de mest jordnre lsningene og de mest inspirerende slagordene. Det siste er kort og godt "Leve og la leve". At hennes raljeringer bare er varm luft, at hennes jordnre lsninger er forenkling av komplekse saker og at slagordet hennes er likt et kar som bare speiler tilbake alt det enhver vil se i det, betyr ingenting for Ada. Hun er overbevist om at hun har lsningene som skal til for sette Storbritannia p et bedre spor enn det det er p.

Oppmuntret av vennenes bifall, legger hun tankene sine frem for arbeidsgiveren, Sir Wilmot Corrison. Den tidligere eiendomsspekulanten, er n en trdtrekker og "bakgrunnspolitiker" i Sentrumspartiet, et parti som ikke har sett snurten av en politisk vind siden 1922.

Corrison, som enhver mann i hans posisjon p midten av 1960-rene, vil egentlig ikke hre vaskekona legge ut om ut om hvordan hun vil lse landets problemer. At han likevel gjr det, skyldes for det frste at han holder sengen p grunn av en virussykdom, og for det andre fordi han brtt fr en id som kan hjelpe Sentrumspartiet til en vippeposisjon. Med andre ord; makt.

Nr Ada fullfrer prekenen sin med slagordet sitt, gjr Corrison noe hun aldri trodde var mulig: han spr henne om hun nsker bli kandidat til det forestende valget. Ada er frst forfjamset, s beret og ikke lenge etter- inspirert. Og hvorfor ikke. Hun har jo drmt om st i Underhuset og holde en gripende tale som forener alle dets over 600 medlemmer i begeistring over hennes hvermannsenske oppriktighet og klare tale!

Hennes politiske fdsel er likevel ikke uten smertels. Den frste som fr svi, er ikke Ada, men to rgjerrige medlemmer av Sentrumspartiet i East Battersea, distriktet hun bor i. Den frste er Chatsworth Taylor, et ung og Oxford-utdannet politisk fl. Den andre er Charlie Smyce, valglederen i Adas distrikt. Det er Taylors politiske fremtid som aborteres, men det er Smyce som sitter igjen med den strste bitterheten.

Og han er mer enn villig til gjre hva som skal til for svi Adas politiske karriere. At det samtidig vil koste Sentrumspartiet makten dets medlemmer og ledelse trster etter, betyr ikke noe lenger. Men han er ikke den Ada br bekymre seg mest over. Det er det en annen som er. Dessverre oppdager hun det ikke fr det er for sent.

Hvorfor du br lese den

"Stem p Mrs. Harris" er en m, morsom, klok og treffende roman om politikk, renkespill og en kvinne som gr i ringen uten hansker og minst mulig erfaring. Hennes eneste skjold er hennes rlighet og troen hennes p at gode intensjoner er nok til riste den rdende politiske elitens grunnvoller.

En suveren komedie.

Anbefales sterkt!

Tittel: Stem p Mrs. Harris
Utgitt: 1965
Forlag: Ernst G. Mortensens forlag
Sider: 168

Terningkast: 5






Hye hler-en skoselgers bekjennelser av Mirja Tervo


Enda jeg liker tro at jeg mter alle bker med et pent sinn, er jeg ganske sikker p at jeg, som mange andre, bruker tidligere erfaringer til plukke opp og lese en del bker med stor velvilje, mens andre blir ofre for mine sm og store fordommer mot sjangrene bkene tilhrer, temaene de tar opp eller av og til fordi jeg ganske enkelt ikke ser at det er mulig si noe vettug om noe s trivielt.

Eksempel p bker som har vrt offer for en generell motvilje (eller er det snobberi?) fra min side inkluderer Hunger Games-bkene, alt som heter kiosk-litteratur, bker om mat, bker om friluft og sist men ikke minst; bker i det jeg vil kalle "integreringsindustrien" (se Amal Adans bker).

Jeg har gode grunner for denne, ofte generelle, avvisningen. Minst et par av dem er gode: Jeg mener for eksempel at det er bortkastet tid lese Susan Collins' utvannede versjon av Koushun Takamis "Battle Royale", og hvis det var opp til meg ville enhver bok som bruker trekantdrama som en motor for en bi-historie, fortjener bli plassert bakerst i leseken.

Den finske etnologen Mirja Tervos "Hye hler-en soselgers bekjennelser" burde delt samme skjebne. Det var ikke f ting som talte for at det ogs burde ha skjedd. For det frste skriker tittelen, "Hye hler", trivielt og uinteressant, i hvert fall gjorde det det. For det andre har jeg ikke noe forhold til emnet ettersom jeg ikke vokste opp i et samfunn hvor de var et symbol p sensualitet, makt og frigjring. Det interesserte meg like lite som en bok om hvordan pakkis blir til (og her referer jeg ikke til en menneskegruppe!).

S feil kan man alts ta.

Frst kort om Mirja Tervos prosjekt: Like fr finanskrisen sendte sjokkblger over hele verden, bestemmer etnologen seg for skrive om hye hler, deres tilblivelse, estetikk, plass og verdi. Men hun ville ikke skrive en historiebok. I stedet ville hun vre ute i "feltet", der det skjer. Mer konkret ville hun jobbe i en luksusbutikk som selger ekslusive sko for kvinner. Hyhlte sko.

Fordi Norden er et omrde hvor egalitarismen er s rotfestet at de fleste kvinner i yrkeslivet ikke har et altfor sterkt forhold til hyhlte sko (bortsett fra i julebordsesongen), faller valget p verdensmetropolen New York. Eller rettere sagt, valget passer som fot i hose, siden hun allerede har flyttet dit sammen med mannen, som har ftt jobb p et av byens universiteter.

Ikke lenge etter ankomsten og ad omveier fr Tervo jobb p en skalt sko-salong i Manhattan. En av byens store. Arbeidsbetingelsene der er langt fra hva en arbeidstaker fra Norden er vant til: for det frste fr de ansatte ikke en grunnlnn, de jobber for kommisjon. For det andre m de selge sko for 3500 for f minstelnn. Den som ikke klarer det i to uker p strekk, fr sparken.

Bitterheten, stresset og urettferdigheten ved jobben og arbeidsbetingelsene aksepteres fordi alle de ansatte er mer opptatt av mulighetene. Den rgjerrige og fokuserte har nemlig anledning til tjene mer enn 140 000 dollar i ret. Det blir Tervo informert om allerede under intervjuet. Det er skryt eller villedning fra intervjuerens side.

Men er jobben verdt det? Og hva er det med hyhlte sko som gjr at de er s innbringende og s ladet med symbolikk? Og er det egentlig sant at finske og nordiske kvinner bryr seg lite om disse skoene?

Hvorfor du br lese den

Det er det "Hye hler" handler. Men heldigvis ikke kun det. Den handler ogs om konomi, klasse og merkevare.

At boka likevel ikke er like trr som disse buzzordene, kan tilskrives menneskene forfatteren introduserer oss for mellom permene.

Hvis du er som meg og det frste du tenker p nr du hrer "skoselger" er Al Bundy, hovedpersonen fra "Vre verste r", vil du mer enn heve blikket nr du mter en tidligere lege, en atlet som en gang deltok i OL, en pensjonert baseballproff og en finansspekulant fra Wall Street som alle selger sko.

Om annet vil du i det minst, akkurat som jeg gjorde, lre at vi alle har godt av minnet p at fordommer, hvorenn enkle de er knuge seg til, fortjener bli utfordret og avslrt for det de er; dumme og meningslse.

M hver bok gjre det, og m den vre like overraskende god som "Hye hler ".

Anbefales.

Tittel: Hye hler
Utgitt: 2014
Forlag: Spartacus forlag
Sider: 204

Terningkast: 5









Being There av Jerzy Kosinski


"Det han kan, det kan han." Being There, s. 78),

Det er enkelt beskrive Mr Chance, hovedpersonen i den polsk-amerikanske forfatteren Jerzy Kosinskis roman fra 1970, som enfoldig. Det er til og med mulig argumentere for at han er mentalt tilbakestende. Men han er mer kompleks enn som s, enda boka gr langt i s tvil om en slik geners lesning.

Tvilens frer blir sdd allerede i starten av romanen. P side elleve fr vi vite at den noenogfrti r gamle Mr Chance aldri klarte lre lese og skrive. Av to grunner; for det frste fordi moren hans, som dde da han ble fdt, var "like svak p forstanden som Chance", og for det andre fordi hans verden er s begrenset at han aldri har behvd tilegne seg denne kunnskapen. Han blir srget for.

Mannen som har srget for at Chance, tross begrensningene, har tak over hodet, TV p rommet og en hushjelp som srger for tilberede mltidene for ham, er en pensjonert advokat. Vi fr verken vite hva han heter eller hva som fikk ham til bestemme seg for ta av seg Chance da moren hans dde. Det kan vi bare spekulere.

Boka utelukker likevel kjapt to nrliggende antakelser; gamlingen er ikke faren til Mr Chance, og truslene han har holdt over Chance siden han var liten om at han vil havne p "et spesielt hjem for sinnssyke[...] og glemt for resten av livet" hvis han ikke gjr nyaktig som "han ble bedt om", gjr det klart at han ikke er fullstendig god. Og hva er dette han blir bedt om? Jo, vedlikeholde hagen og aldri forlate huset. Det har heller Mr Chance aldri gjort.

Er Mr Chance da en fange? Vel, han er aldri i lenker, og den gamle mannen har ingen knesklknekkende tffinger i nrheten som holder Chance i huset ved hjelp av trusler og legemsbeskadigelse. Det er mer komplekst enn som s. Det er nemlig slik at Mr Chance selv "ikke gjr regning" med livet utenfor. Men det betyr ikke at han ikke er klar over at det er "noe der ute". Til det er styen fra trafikken i New York, der Chance bor, for ptrengende. I tillegg har han TV-en p rommet, og den farger hele hans forstelse av hvordan folk oppfrer seg rundt hverandre.

Nr den eldre mannen dr, advokaten som jobber med ddsboet ikke kan finne noen dokumenter som beviser at Mr Chance noen gang har vrt registrert p adressen eller lnnet, skjer det uunngelige; Mr Chance blir kastet ut og huset blir lst igjen. Det viktigste Chance fr med seg etter ca. frti r i huset til den gamle mannen, er gamlingens strkne dress.

Den kommer godt med, skal det vise seg.

Det skjer nr Mr Chance, som bare har sett biler og trafikk p TV, blir sneiet av en limousin ikke langt fra huset. Han blir ikke alvorlig skadet, men treffet er hardt nok til gi ham et bltt merke p leggen. Nestenulykken setter ikke bare et stkk i ham, den skremmer ogs passasjeren til se av sin genersitet og tilby Chance bli behandlet av en privat lege. P hennes regning.

Kvinnen er ikke hvem som helst. Hun heter Elizabeth Eve og er gift med en mye eldre finansmagnat som er en nr venn av USAs president. Og det er her det sentrale elementet i plottet klikker.

Dagen etter at han ble kastet ut av det eneste hjemmet han kjente, kommer USAs president til New York for ske Rands rd om den konomiske krisen. Men det er ikke hans ord presidenten tar med seg tilbake til Washington og som han refererer til i en tale i nasjonen. Det er ordene til Mr Chance.

Presidenten, journalistene og alle andre Mr Chance mter gjr nemlig en brler; hver gang han beskriver hagen i huset og hvordan han mysommelig arbeidet med den, tror de at han bruker hagen som metafor. Og det er der komedien oppstr; uvitenheten hans blir sett p som visdom, naiviteten hans blir tolket som mot og hans ikke-eksisterende erfaring med det motsatte kjnn blir tatt for vre nok et tegn p hvor seksuelt sofistikert han er.

Hvorfor du br lese den

"Being There" er, mer enn noe annet, knakende morsom. Den er ogs til tider m og tankevekkende. Men hvor mye av dette skal man gi forfatteren re for?

Iflge Wikipediasiden til boka, br svaret vre at han i stedet for applaus, fortjener hn og kritikk. Det psts nemlig at bde den og kanskje hele forfatterens bibliografi, er basert p stjlne ider og plagiering av polske forfattere som var ukjente i USA.

Hva sannheten enn er, s er "Being There" en bok som har gitt meg en veldig god leseopplevelse. Resten er bare sty. Spesielt siden forfatteren har vrt dd i mer enn tjue r.

Anbefales sterkt!

Tittel: Being There
Utgitt: 1972 (eksemplaret jeg leste)
Forlag: J.W. CAPPELENS FORLAG A.S
Sider: 112

Terninkast: 5

Nr havet stiger av Jim Lynch


Religion har vrt en viktig del av vr felles historie siden tidens morgen. Innholdet i de forskjellige religionene har variert, men hver og en av dem som har eksistert gjennom historien har p en eller annen mte forskt si noe om vr tilblivelse, vr eksistens, verdenen vi lever i og hva som skjer nr vi dr. Kort sagt; religion, religis praksis og spiritualitet ga mening.

Uten g nrmere i detalj for hvorfor og hvordan, kan vi grovt sett si at religion sakte men sikkert ble skjvet til side da sekularismen startet vinne frem i Vestlige land. Det frte til at religion, spiritualisme og troen p noe grunnleggende sikkert, ble erstattet av det motsatte; materialisme, usikkerhet og relativisme.

Men bare fordi samfunnene ble mer sekulre, betyr det ikke at folk mistet behovet for finne mening "der ute". Noe som knyttet individet til "noe strre".

Hvis vi konsentrerer oss om vrt eget land, tror jeg ikke at det er en overdrivelse si at dette "noe", som har tatt religionens plass hos mange nordmenn, er naturen. I stedet for Gud og Jesus, er det n skog og mark som er gjenstand for "dyrkelse".

Jeg setter ordet dyrkelse i anfrselstegn bare fordi de fleste som jeg har snakket med sjeldent vil innrmme at de dyrker naturen. Men det tror jeg de gjr. Ikke bokstavelig, men det er ikke langt unna. Beviset ligger i mten mange snakker om naturen p. I spiritualiseringen av bde naturen og opplevelsene i mte med den.

Det er det den amerikanske forfatteren Jim Lynchs "Nr havet stiger" handler om: spiritualisering av mtet med naturen.

Hovedkarakteren, Miles, er en 13 r gammel og litt annerledes gutt. Mens hans jevnaldrende er opptatt det 13 ringer pleier vre opptatt av, foretrekker Miles vandre langs stranden, utforske marinelivet og lese bker om marinebiologi. Han kan navnet p flere hundre arter, og har inngende kjennskap til deres levesett, paring og i det hele tatt "natur".

Dessverre finnes det ikke n bok som han kan lese og som vil gjre det enklere forst foreldrene. Hans bryggeriarbeidende far og moren er nemlig p nippet til g fra hverandre. Det ligger liksom i luften, sammen med farens likegyldighet til den forestende katastrofen og lukten av eter som moren pruster ut mens hun angrer bittert p ha kastet sine beste r p en mann som er langt under hennes niv. Intelligensmessig.

Selv er Miles mer bekymret over hva slags endringer bruddet vil fre til. M han flytte til innlandet sammen med moren, eller kan han fortsette bo hos faren i barndomshuset, ved bukten?

Han finner et slags svar. Men ikke p det lurer p. En dag, mens han er ute og vandrer langs stranden, finner han nemlig en 458-kilo tung og sjelden blekksprut p stranden. Funnet vekker ikke overraskende oppsikt, og 13-ringen blir fort en lokal stjerne nr han blir intervjuet av en journalist fra distriktet og snakker om dyrelivet i bukta p en imponerende og informativ mte.

Ting sporer av ikke lenge etter. Det skjer etter at det frste funnet blir etterfulgt av et annet, s et til. Oppmuntringen og rosen viker til side for hakeslepp, og deretter for mumling og sprsml. Er det tilfeldig at nettopp Miles, en 13 gammel gutt, gjr disse oppsiktsvekkende oppdagelsene som skaper overskrifter over hele verden, eller er han et spesielt barn? Og hvis han er spesiell, hvor spesiell er han egentlig?

Fr svaret blir avslrt, blir Miles plutselig gjenstand for dyrkelse fra folk som mener at han er en profet. Og fr han vet av det, sitter han foran mennesker som er like gammel som foreldrene, om ikke eldre, og holder foredrag om det spirituelle ved hans tilknytning til livet i havbukten, og gjennom det, til noe annet. Noe strre.

Hvorfor du br lese den

"Nr havet stiger" er drivende godt skrevet, spennende og full av helstpte karakterer, fengende beskrivelse og morsomme observasjoner.

Den er likevel ikke en perfekt bok. Langt ifra.

To elementer som jeg ikke satte pris p, er den drlig skjulte prekingen og den voksne stemmen til Miles. Begge elementene er forstyrrende elementer og fr en til riste p hodet og aldri glemme at det er forfatteren som snakker. Det taper boka p.

Ellers er "Nr havet stiger" en grei roman.

Anbefales med forbehold.

Tittel: Nr havet stiger
Utgitt: 2014
Forlag: Font forlag
Sider: 282

Terningkast: 4