leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Den unge Werthers lidelser av J.W. Von Goethe


"Nei, jeg tar ikke feil! I de mrke ynene hennes leser jeg oppriktig sympati med meg og min skjebne. Ja, jeg fler-for i s mte stoler jeg p mitt hjerte- at hun- , tr jeg, kan jeg forme min himmelske lykke i ord- at hun elsker meg!" Den unge Werthers lidelser, s. 32

En gang hadde kjrlighets-romanen/skuespillet et godt rykte. Av mange grunner. En av grunnene til dets gode omdmme var at subsjangeren var, og er forsatt, mindre depressiv enn krigslitteraturen, en annen populr subsjanger. En annen er at den, mer enn noen annen sjanger, inviterte til oppfinnsomme plott om forviklinger og kjnnspolitikk, alts bde komedie og provoserende skrifter. En tredje er kanskje den mest undervurderte av alle; sentiment.

Hvis det er noe som betegner de mest populre verkene innenfor sjangeren, de som virkelig har vist sin stayer-evne, s m det vre det at bkene og skuespillene handler om karakterer som fler mye, og som ikke er redd for sette ord p disse flelsene.

Det str i sterk kontrast til moderne bker og skuespill i subsjangeren. Der er det sjelden at bde hovedkarakterene og menneskene rundt dem ikke er utslettende kyniske til kjrlighetens overveldende krefter.

I stedet for nre sentimentaliteten som er halephenget til romantikken, kan nesten alle karakterene ikke vente med lire av seg moderne og kyniske flosker om hvor hplst kjrligheten er, og/eller hvor mislykket institusjonen som stadfester/bekrefter den mest, ekteskapet, er.

Det er derfor det er forfriskende gjenlese Johann Wolfgang von Goethes "Den unge Werthers lidelser". Der den moderne kjrlighetsromanen handler om kyniske karakterer som oppfrer seg som melankoliske og hjemvendt krigsveteraner, handler Goethes bermte lille roman om en mann som har grunn til vre kynisk, men som ikke gjr det.

Delvis inspirert av hans eget liv, sender Goethe sin utdannede og fornemme hovedpersonen til en landsby. Wahlheim. I den frste perioden, bruker han dagene p komme over kvalene sine over ddsfallet til en nr kvinnelig bekjent og lese klassiske bker.

S mter han Lotte.

Hun er datteren til en fornem herre i Wahlheim, mor til sine sm ssken siden moren dde, og viktigst av alt; hun er forloved med den intelligente, rlige og rerike Albert, en ung mann med en lys fremtid. Werther trosser advarslene fra bekjente, og selv det lille som er av hans egen fornuft, mot forelske seg i Lotte.

Det betaler han en tragisk pris for.

"Den unge Werthers lidelser" er en sentimental (i positiv forstand), rlig og rrende roman om kjrlighetens ufornuftige salighet og dens bunnlse tragedie, alts myntens to sider.

Populre og klassiske romaner er ikke alltid de enkleste bkene komme gjennom. For det frste er det som om tidens nd og kanoniseringens spkelser str over ens skuldre og utfordrer en til komme med et annet syn enn det som er godtatt. Deretter kommer grublingen og sprsmlene; hvis du er enig med den generelle konsensusen, vil du kanskje sprre deg selv om den kulturelle konsensusen ledet deg til vannet. Og hvis du er uenig, vil du kanskje sprre deg selv hva som er feil med smaken din.

Personlig mener jeg at en ikke kan gjre annet enn vre bevisst p disse usynlige kreftene og bare formulere sin egen rlige mening om verket.

Og min rlige mening om "Den unge Werthers lidelser" er at den er en suveren kjrlighetsroman. Ikke p grunn av selve historien, som mer enn et par hundre r etter utgivelsen kanskje ikke er noe rope hurra for, men fordi sprket er s umtelig utskt, poetisk og kraftfullt.

Anbefales sterkt!

Tittel: Den unge Werthers lidelser
Utgitt: 1998
Forlag: Gyldendal
Sider: 104

Terningkast: 5

Glitrende og uforglemmelig om en tragedie


"Mange av dem som var p bryggen, visste at de hadde tenkt drepe Santiago Nasar...Det var ikke en eneste som lurte p om Santiago Nasar var blitt varslet, for ingen kunne seg at han ikke var det." Beretningen om et varslet mord, s. 19-20

Santiago Nasar er bare enogtjue r, men er likevel en ung mann med en sikker fremtid. Han har akkurat arvet sin arabisk-kristne, og n dde fars formue, land og status som en av de landeiende p et provinsielt lite sted. Den endrede statusen skal krones med et fornuftsekteskap med Flora Miguel, en noks kjedelig yngre kvinne, nr skjebnen dolker Santiago i ryggen.

Som s mange andre gode historier i litteraturen, er det en kvinne som er ansvarlig for hans endelikt.

Hun heter Angela Vicario og er omtrent like gammel som Flora. I motsetning til Flora er hennes ytre skjnnhet noe alle guttene p det lille stedet er samstemte om, uten at n av dem har lykkes med forfre henne. Det gjr derimot Bayardo San Roman; en rik,fremmed og aristokratisk sjarmr som fr han bestemte seg for "gjre en rbar kvinne" av Angela, virret omkring i provinsen, p jakt etter glade dager og kvinner.

Siden Fattigdommen har gjort Vicario-familien til manna fra himmelen, er de frst skeptiske til Bayardos pstander om sitt opphav og sosiale status. Men nr han fr sin rike familie, ledet av den bermte og velhavende faren, til komme p besk, fordamper ikke bare skepsisen som dug for solen, ekteskapet fremskyndes ogs. Det samme blir Santiago Nasars ende.

Bare timer etter den overddige bryllupsfesten, hvor alle, inkludert Santiago, festet til de tidlige morgentimene, blir Angela sendt tilbake til barndomshjemmet som en brukt vare av Bayardo. rsaken er ganske enkel; hun er ikke jomfruen han ble forespeilt at hun var, og han vil ikke ta til kone en kvinne som ikke er rbar.

Familien kunne kanskje levd med ydmykelsen og katastrofen om stedet ikke hadde vrt et lite sted hvor alle kjenner alle, hvor en s skandals og eksplosiv hendelse ikke kan forbli en hemmelighet. Velvitende om dette, velger brdrene Pablo og Pedro bli proaktive. Og sammen vrister de en tilstelse ut av den skandaliserte ssteren.

At Angela peker ut Santiago Nasar som den ansvarlige for at hun ikke lenger har ren i behold er mer sjokkerende for bde brdrene og de andre innbyggerne p det provinsielle stedet enn det neste Pablo og Pedro m gjre etterp: De m drepe Santiago Nasar. Bare slik kan de bevise sin egen og familiens rbrhet.

Ettersom ren er tapt p en offentlig mte, er gjenopprettelsen av den ndt til vre offentlig. Men det er ingen av de andre beboerne p det lille stedet som tar dem p alvor nr brdrene annonserer at de vil ta livet av Santiago Nasar. Ikke en gang nr sliper sine kniver og slr seg ned i sentrum, der de er sikre p at Santiago kommer til krysse p vei til landstedet han arvet fra faren sin, Ibrahim.

S skjer katastrofen, men det er bare begynnelsen.

"Beretningen om et varslet mord" er en sitrende spennende, glitrende, flytende, enkel og samtidig kompleks roman om en tragisk hendelse og oppklaring. si at bde saken og oppklaringen handler om noe strre, er en underdrivelse.

Gabriel Garca Mrquezs bok er en sjelden diamant i litteraturen. Det er en detektivbok uten en ordentlig detektiv, en tragedie uten sentimentalitet, en historie om hevn uten helter, og den frste boken p lenge som har etterlatt meg i dyster grubling.

anbefale denne er knapt nok. Om jeg hadde nok penger ville jeg prakket den p alle. Bde de jeg kjenner og de jeg ikke kjenner.

Les den!

Tittel: Beretningen om et varslet mord
Utgitt: 2003
Forlag: Den Norske Bokklubben
Sider: 108

Terningkast: 6

.

DEN RDE BOKSTAV



Sent p nittitallet da jeg bodde i den etiopiske hovedstaden Addis Abeba, mtte jeg ei ung mor som hadde vrt strandet der i to r. Hun var ikke slende vakker eller iynefallende stygg. Hun hadde kullsvart krllete hr og en smal figur. Hun gikk alltid kledd i en gjennomsiktig silkekjole som ikke la skjul p det fargerike undertyet som hun til enhver tid hadde p seg. Jeg husker at jeg tenkte at hun var uvanlig. Ikke bare fordi hun rykte og frte seg p en mte som ikke etterlot noen tvil om at hun ikke ga faen, men ogs fordi hun hadde en historie som hadde vekket en viss oppsikt noen r fr.

Hun hadde vrt en del av den tredje blgen med somaliske flyktninger og lykkejegere som veltet over den etiopiske grensen mellom 1996 og 1997. I Somalia hadde hun vrt gift med en barndomskjreste, men han hadde stukket av til Kenya hsten 1994 og hadde ikke blitt hrt fra. Som s mange kvinner i Somalia var hun fanget i en juridisk ingenmannsland. Hun var gift p papiret, og de f religise skikkelsene som hun hadde rdspurt hadde fortalt henne at hun burde vente p den savnede mannen sin. Men hvor lenge?

Svarene varierte, og tiden gikk. Da hun til slutt ikke kunne holde ut tausheten og den kvelende hverdagen hos svogerfamilien, ordnet hun seg en plass p en lastebil som skulle fre henne og fjorten andre til Etiopia. Ettersom hun ikke hadde penger betalte hun for turen p en annen mte. Jeg hrte historien frst fra en felles venninne, og nr hun sa at Ismahan- det var det hun het- hadde finansiert turen p en annen mte, spurte jeg ikke hva hun mente.

Nr Ismahan selv en gang gjenfortalte historien og fargela detaljene for meg mens vi satt for oss selv p en madrass i et dunkelt rom (elektrisiteten hadde gtt og det eneste lyset kom fra to stearinlys som blafret i mrket) hvor lyden fra oud-musikken fra transistor-radioen nesten overdvet vre stemmer, forestilte jeg meg at hun og sjfren hadde utvekslet tjenester ute i villmarken. Kanskje under et akasietre mens hyenene ulte i nrheten og lvene som ikke hadde flyktet over grensen til Kenya for komme seg unna menneskets ondskap gjemte seg i gresstken som dekket landet som et mrkt teppe. Jeg visste fra min egen reise langs den samme ruten et par r senere at slik handel ikke var uvanlig. Noen ganger var det ikke en gang en utveksling av tjenester, men en krenkelse som ingen ville eller kunne vedkjenne seg nr dagen grydde og de reisende som nesten ikke hadde lukket ynene gjennom natten (fordi de var byfolk og lett ble skremt av enhver lyd som ndde rene deres, enten den var virkelig eller innbilt), mtte fortsette reisen.

Uansett kom Ismahan og reiseflget hennes til Addis etter syv dgn. Hun kjente ingen der. S hun bd seg til enhver som var interessert, og mtte leve med finne nde eller unde under vekten av dem. Noen var snille og oversvmte henne med varme omtanker mens de l svette og nakne ved siden av henne. Noen var harde og brukte tungen sin til piske henne for deres og hennes fall, som om det kunne renvaske dem for det som kvalte dem innvendig. Enkelte var grusomme, og kroppen hennes var som et kart som bare viste dype daler, kraterslag og mrke landingsstriper.

P den tiden var AIDS noe som bare ble visket bak hjemmets fire vegger. De syke og deres prrende brukte tausheten som medisin, og de brukte den flittig bde dag og natt mens den syke ble tret av bde sykdom og skam. Ismahan visste om risikoen, men hun hadde forlengs tatt avskjed med denne verdenen og brydde seg ikke spesielt hva som skjedde med legemet som fortsatt var igjen. Hun ble ikke smittet. Heldigvis. Men hun ble gravid. Og ingen trengte vre spesielt begavet for skjnne at hun bar p et uekte barn.

I motsetning til AIDS-en, s var svangerskap uten en far som tilkjente farskapet ikke noe nytt. Ei heller var det uhrt kvitte seg med barnet. Det var private klinikker som kunne ordne med prosedyren selv om det var langt fra billig. Ismahan fortalte meg at hun godt kunne ha betalt for fjerne barnet, men hun var ikke villig til myrde barnet sitt.



Da jeg kom over Nathaniel Hawthornes Den rde Bokstav, tenkte jeg umiddelbart p Ismahan og hennes historie. Hawthorne ga ut bok i 1865, men historien finner sted p midten av 1600-tallet. Mellom 1642-1647 for vre presis.

Den handler om Hester Prynne. Hester er gift med en vel ansett mann. Men mens hun har vrt p kolonien i Boston, er han i moderlandet England der han ikke har blitt hrt fra p to r. I det historien starter blir hun frt fra fengselet til byens torg. Forbrytelsen hennes er det seks mneder barnet hun har ftt mens mannen har vrt borte. Straffen hennes, i tillegg til st i torget og bli utskjelt i flere timer, er bre en rdfarget brodering av bokstaven A p kjolen for adulteress, ekteskapsbryter.

Hester blir av hennes sjelesrger, presten Arthur Dimmesdale, spurt om navngi faren. Hennes svar; Gud gi at jeg kan bre hans lidelser like godt som min! (s. 35)

Mens Hester blir spottet i byens torg, ankommer en fremmed til byen. Han har i lengre tid vrt fange hos indianerne, men er n frigitt mot lsepenger. Den fremmede mannen fr medynk med Hester, og besker henne senere i fengselet hvor hun holdes i en mrk celle. Han gir medisin til hennes syke barn, og spr henne om hvem som er faren. Men Hester vil ikke si det. Mannen forlater skuffet Hesters celle, men ikke fr han har lovet henne at han skal grave helt til han finner ut hvem som er faren til Hesters jentunge.

Nr hun blir lslatt flytter Hester inn i en liten hytte utenfor byen. Hun tjener nok penger fra syingen og broderingsjobben til forsrge seg selv og datteren Pearl. En dag kommer byens puritanske ledere frem til at Hesters moralske fall gjr henne uskikket til oppfostre et kristent barn, og planen er gi barnet til noen som ? slik de ser det- redde barnets sjel. Dermed starter en langsom avdekking av det lille mysteriet om hvem som er faren til Pearl.

Nathaniel Hawthornes roman er en klassisk amerikansk roman. Dessverre er den ikke en bok som tilfredsstilte min smak. Hovedgrunnen er enkel; Hawthorne er mer opptatt av filosofering enn av fortelle en god historie. Boka er full av setninger som disse; Ingen var s villig til gi av det lille de eide til de fattige. (om Hester, s. 119) Hun var som en kilde av menneskelig godhet. (Igjen om Hester, s. 120). Og snn fortsetter det om hvor herlig hovedpersonen er. Jeg har ikke noe imot forfattere som liker sine hovedpersoner, men nr slike beskrivelser blir gitt om protogonisten, fr det meg til bite tennene og mislike han/hun for hver kompliment forfatteren overser henne/ham med.

Boka er heldig ikke srlig lang, bare litt over 200 sider. Den er etter min mening ikke en god representant for datidens litteratur. Jeg tr nesten pst at den eneste grunnen til at den har overlevd med den statusen den har, er fordi det var uvanlig behandle et slikt emne med en slik overvelde sympati for det som kan betegnes som en synder.

Dersom du har lyst til lese en bok hvor forfatteren er glad i sine tankestormer uten spesiell progresjon, s er dette en bok for deg. Dersom du nsker lese en dramatisk historie om ekteskapsbrudd og puritansk samfunnsjustis s er dette ikke en bok for deg.

Terningkast: 3


hits