leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Ikke si at du er redd av Giuseppe Catozzella


Reisen er noe vi alle har hrt om fra den dagen vi ble fdt. Alle har vi venner og slektninger som har tatt den, eller som kjenner noen som har gjort det. Den er som et mytologisk vesen som like gjerne kan fre til redningen som til dden. Ingen vet hvor lang tid den kan ta. Er man heldig, tar den to mneder. Er man mindre heldig, kan den vare i et r, kanskje ogs to. Ikke si at du er redd, s. 128


I et land som ikke kan se tilbake p de siste tre rene med stolthet, regnes somaliske barn som var s uheldige at de ble fdt etter 1990 i Somalia som den mest uheldige av alle generasjoner, kanskje noensinne. Samia Yusuf, den seige, modige, mlbevisste og inspirerende unge kvinnen som er sentral i Guiseppe Catozzellas Ikke si at du er redd, er en av dem.

Urolighetene som senere utvikler seg til borgerkrig som skaper i en sultkatastrofe som vekker internasjonal oppsikt, er allerede godt i gang nr Samia kommer til verden vren 1991. Dermed blir bde hun og alle som blir fdt samtidig og senere, s vant til puste inn kruttryk, plutselig dd og bygninger pepret med kulehull at det rake motsatte, ordinr luft, dd av naturlige rsaker og himmelhye bygninger i selv fattige hovedsteder som Addis Abeba oppleves som fremmed, fantastisk.

At hun fr se bde Addis og Beijing, steder som for min generasjon bare eksisterte i navnet og som omstendighetene ikke tvang oss til drmme om dra til, er nettopp fordi Samia drmmer. Reisene og den korte bermmelsen som kommer senere, er bare resultatet av denne drmmen. Og hva er denne drmmen? Det enkle svaret er at hun drmmer bli spass god til lpe at hun kan representere sitt hjemland i konkurranser. I OL. Men sannheten er at det er langt mer enn det. Det handler om holde sin menneskelighet og sin evne til hpe og drmme i live.

Hres det banalt ut? I s fall er det min skyld, og ikke Samia. Og definitivt ikke Catozzellas bok.

I en historie som gr over et tir, forteller forfatteren om livet til en ung kvinne som drmte en umulig drm, ble utsatt for umenneskelige hindringer og som holdt sin nd i live og ndende i mte med ondskap av alle avskygninger; i banal form, i kalkulert form, under dekke av religion, og den mest utbredte form i vr tid: den som er motivert av profitt.

Ikke siden jeg leste En ganske alminnelig mann av Paul Rusesabagina, Halve himmelen av Nicholas Kristof og Sheryl WuDunn og The Immortal Life of Henrietta Lacks, har jeg blitt like berrt og opprrt av en bok. Av den grunn, vil jeg rde enhver som har lyst til lese den til stlsette seg. Dette er en bok som mest sannsynlig vil gi deg lyst til g en tur etter endt lesing slik at du kan puste ut og la tankene vandre.

Tross bokas store kvaliteter, er det likevel visse ting jeg som somalier ikke kan unng irritere meg over. Noen av disse tingene synes er ganske sm i den store sammenhengen. Andre er mer betydelige og fr meg til kl meg p hodet fordi jeg ikke kan skjnne hvordan de kan vre riktige.

Noe av det frste jeg reagerte p da jeg leste boka, var hvordan den karakteriserer klanene. P side tjuefem heter det at fundamentalistene (Al Shabab) hatet medlemmene av darod-klanen fordi de s p dem som mindreverdige, en negerklan. Videre heter det at abgal, klanen Samia tilhrer, [?] var lysere i huden og ansiktstrekkene vre liknet mer p araberne.

Dette er helt feil. Det er ikke mulig se p en somalier og si hvilken klan han tilhrer utfra hvor lysebrun eller svart han er. I sjeldne tilfeller er det mulig si at noen tilhrer Bantu-klanene som bor i det srlige Somalia og peke ut minoritetsgruppen som heter Banadiri, som er lys i huden og etter sigende vre etterkommere av Portugisere eller arabere, men ogs i disse tilfellene er det hit-and-miss. (Fikseringen p hvem som stammer fra arabere og portugisere, lys hus og mrk hud er noe som dessverre fortsatt er med bde Somalia og andre st-afrikanske land fra slavehandelstiden da araberne og portugiserne dominerte denne skjendige handelen p Afrikas stkyst)

Den andre feilen som dukker opp flere ganger i boka har med nr terroristgruppen Al Shabab dukket opp i Mogadishu, deres sameksistens med andre militser og deres holdning til medlemmer av darod-klanen. I boka blir Al Shabab en maktfaktor r fr de egentlig ble opprettet p papiret (i 2004) og to r fr De Islamske Domstolene, organisasjonen som tok medlemmene deres under sin beskyttelse og reddet dem fra krigsherrene som solgte dem til CIA og andre etterretningsorganisasjoner, ble opprettet (juni 2006).

I boka psts det ogs at Al Shabab eksisterte side om side med klanmilitsene, noe som er feil, og at de selv ble motivert av klanideologi, ogs feil.

Appellen til De Islamske domstolene og senere Al Shabab (etter 2007) var for det frste at klantilhrighet ikke hadde noe si for hvorvidt man ble medlem (noe som var viktig for unge og desperate mennesker som var lei av leve i et land der alle deler og nabolag var oppdelt i klankontrollerte soner, styrt av krigsherrer) og for det andre at de var de eneste som sto opp mot de CIA-og-Etiopia-finansierte krigsherrene og videre vi samsvar med den til andre militante islamistiske organisasjoner.

Det er flere andre sm og store slike feil pepret rundt i boka, men poenget er klart nok.

Tross alle disse sm og store fakta-feilene klarer boka likevel fortelle en viktig, hyperaktuell og ndvendig historie som tar et hardt grep rundt ens hjerte og klemmer det hardere og hardere helt til trene truer med piple ut. Selv hos en som meg, som sjeldent blir s berrt av bker at jeg m g en tur for la opprret sive ut av kroppen. Men det mtte jeg etter at jeg var ferdig med denne boka. Det hjalp litt.

Anbefales.

Tittel: Ikke si at du er redd
Utgitt: 2015
Forlag: Pax forlag
Sider: 4

Terningkast: 4




Hye hler-en skoselgers bekjennelser av Mirja Tervo


Enda jeg liker tro at jeg mter alle bker med et pent sinn, er jeg ganske sikker p at jeg, som mange andre, bruker tidligere erfaringer til plukke opp og lese en del bker med stor velvilje, mens andre blir ofre for mine sm og store fordommer mot sjangrene bkene tilhrer, temaene de tar opp eller av og til fordi jeg ganske enkelt ikke ser at det er mulig si noe vettug om noe s trivielt.

Eksempel p bker som har vrt offer for en generell motvilje (eller er det snobberi?) fra min side inkluderer Hunger Games-bkene, alt som heter kiosk-litteratur, bker om mat, bker om friluft og sist men ikke minst; bker i det jeg vil kalle "integreringsindustrien" (se Amal Adans bker).

Jeg har gode grunner for denne, ofte generelle, avvisningen. Minst et par av dem er gode: Jeg mener for eksempel at det er bortkastet tid lese Susan Collins' utvannede versjon av Koushun Takamis "Battle Royale", og hvis det var opp til meg ville enhver bok som bruker trekantdrama som en motor for en bi-historie, fortjener bli plassert bakerst i leseken.

Den finske etnologen Mirja Tervos "Hye hler-en soselgers bekjennelser" burde delt samme skjebne. Det var ikke f ting som talte for at det ogs burde ha skjedd. For det frste skriker tittelen, "Hye hler", trivielt og uinteressant, i hvert fall gjorde det det. For det andre har jeg ikke noe forhold til emnet ettersom jeg ikke vokste opp i et samfunn hvor de var et symbol p sensualitet, makt og frigjring. Det interesserte meg like lite som en bok om hvordan pakkis blir til (og her referer jeg ikke til en menneskegruppe!).

S feil kan man alts ta.

Frst kort om Mirja Tervos prosjekt: Like fr finanskrisen sendte sjokkblger over hele verden, bestemmer etnologen seg for skrive om hye hler, deres tilblivelse, estetikk, plass og verdi. Men hun ville ikke skrive en historiebok. I stedet ville hun vre ute i "feltet", der det skjer. Mer konkret ville hun jobbe i en luksusbutikk som selger ekslusive sko for kvinner. Hyhlte sko.

Fordi Norden er et omrde hvor egalitarismen er s rotfestet at de fleste kvinner i yrkeslivet ikke har et altfor sterkt forhold til hyhlte sko (bortsett fra i julebordsesongen), faller valget p verdensmetropolen New York. Eller rettere sagt, valget passer som fot i hose, siden hun allerede har flyttet dit sammen med mannen, som har ftt jobb p et av byens universiteter.

Ikke lenge etter ankomsten og ad omveier fr Tervo jobb p en skalt sko-salong i Manhattan. En av byens store. Arbeidsbetingelsene der er langt fra hva en arbeidstaker fra Norden er vant til: for det frste fr de ansatte ikke en grunnlnn, de jobber for kommisjon. For det andre m de selge sko for 3500 for f minstelnn. Den som ikke klarer det i to uker p strekk, fr sparken.

Bitterheten, stresset og urettferdigheten ved jobben og arbeidsbetingelsene aksepteres fordi alle de ansatte er mer opptatt av mulighetene. Den rgjerrige og fokuserte har nemlig anledning til tjene mer enn 140 000 dollar i ret. Det blir Tervo informert om allerede under intervjuet. Det er skryt eller villedning fra intervjuerens side.

Men er jobben verdt det? Og hva er det med hyhlte sko som gjr at de er s innbringende og s ladet med symbolikk? Og er det egentlig sant at finske og nordiske kvinner bryr seg lite om disse skoene?

Hvorfor du br lese den

Det er det "Hye hler" handler. Men heldigvis ikke kun det. Den handler ogs om konomi, klasse og merkevare.

At boka likevel ikke er like trr som disse buzzordene, kan tilskrives menneskene forfatteren introduserer oss for mellom permene.

Hvis du er som meg og det frste du tenker p nr du hrer "skoselger" er Al Bundy, hovedpersonen fra "Vre verste r", vil du mer enn heve blikket nr du mter en tidligere lege, en atlet som en gang deltok i OL, en pensjonert baseballproff og en finansspekulant fra Wall Street som alle selger sko.

Om annet vil du i det minst, akkurat som jeg gjorde, lre at vi alle har godt av minnet p at fordommer, hvorenn enkle de er knuge seg til, fortjener bli utfordret og avslrt for det de er; dumme og meningslse.

M hver bok gjre det, og m den vre like overraskende god som "Hye hler ".

Anbefales.

Tittel: Hye hler
Utgitt: 2014
Forlag: Spartacus forlag
Sider: 204

Terningkast: 5









Bnn til mnen av Fatima Elayoubi (debutant)


" vre en god muslim og samtidig en typisk fransk jente, lot seg ikke forene. P skolen mtte du vre kul, bruke sminke, og drikke p fest. Hjemme ble den slags oppfrsel ansett som syndig. Hvis man ikke hadde sex med gutta, ble man sett p som snerpete, og hvis man hadde sex, var man en hore." Bnn til mnen, s. 21 (Av Fatima Elayoubi, Kontur forlag, 2008, 108 sider)

Enda vi som individer er en del av strre enheter, familien, lokalmiljet osv, er det viktig for oss at vi blir rost eller kritisert for det vi, som individer, gjr eller ikke gjr. I det moderne og individualistiske samfunnet vi lever i , kan man nesten si at det er en hellig en overbevisning. Vi liker ikke bli definert, men selv definere.

Men makten og privilegiet til definere seg selv, i hvert fall i mte med storsamfunnet, er ikke alle forunt. Grovt sett er det bare noe en som er medlem av en majoritet kan tillate seg. Derfor tror jeg ikke det er kontroversielt si at en etnisk nordmann, har en langt strre mulighet til handle som et individ og bli opphyet eller dratt gjennom slen kun som person enn en norsk-pakistaner, norsk-somalier og -norsk-kurder kan.

Et medlem av en av de tre nevnte etniske/nasjonale gruppene er, nesten alltid, noe mer enn seg selv. Bilal er sjeldent n norsk-pakistansk gutt som handler som ett individ; han blir ogs tvunget til reprsentere pakistanere i alt han gjr. Bde fra storsamfunnet som tilskriver ham ansvar for skitt han ikke er ansvarlig for, og plikter fra et pakistansk milj han kanskje ikke identifiserer seg med.

Hvis Bilal skulle utgi en bok, fiktiv eller ikke, vil pressen ikke mte ham som en individuell forfatter, med et individuelt prosjekt. I stedet vil han mest sannsynlig bli utpekt som en slags ekspert p pakistanere i Norge, og hans bok vil avhengig av innehold, enten bli en referanse for enhver som trenger ryggdekning til komme med grove generaliseringer om pakistanere, eller noe andre pakistanere kan bruke til sl i bordet med nr man skal belyse miljets integrering i det norske samfunnet og pakistaners tilstedevrelse i det offentlige rom.

At det forholder seg slik er, trist nok, ikke noe som kommer som en overraskelse for de fleste. De f som tviler, kan, hvis de trenger det, lese Amal Adens pseudodokumentariske debutbok"Se oss- en bekymringsmelding fra en ung norsksomalisk kvinne" (Aschehoug, 2008) hvor forfatteren blant annet pstr at somaliske foreldre ikke evner elske barna sine. Uten at kritikerne stiller sprsml ved en slik uhyrlig pstand, fordi de store mediehusene ikke vil bli oppfattet som om de forsvarer somaliske foreldre i alle henseende, og verre- at de utver psykologisk press mot en varsler.

Ogs det er ikke overraskende.

Det er derfor jeg nesten alltid er skeptisk til dokumentariske og halvdokumentariske bker skrevet av en som tilhrer en minoritet, og som forlaget lover skal gi oss innblikk i "en hverdag for mange i vrt land, som vi ofte ikke ser."

"Bnn til mnen" er en av disse.

Den er skrevet av Fatima Elayoubi, en fransk-marokkansk innvandrer, mor og arbeider. Boka er en episodisk, av og til poetisk, ofte sentimental fortelling om forfatterens oppvekst i Marokko, hennes innvandring til Frankrike da hun ble gift med en landsmann som bodde i Frankrike, det mislykkede ekteskapet, den pflgende separasjonen og skilsmissen, livet som alenemor og arbeider, og senere arbeidsulykken som nr gjorde henne invalid.

Heldigvis er ikke "Bnn til mnen" ikke like platt som andre bker i denne sub-sub-sjangeren.

I motsetning til mange bker i denne kategorien, er det ingenting i "Bnn til mnen" som virker kontroversielt. Ei heller avslrer boka noe sregent om marokkanske kvinners liv og lidelse i Frankrike. Faktisk berrer boka sjeldent om noe "marokkansk". Likevel vekket boka spass oppsikt da den kom ut i Frankrike p midten av 2000-tallet at bde ministre og andre pekte p den som et verk som sier noe fundamentalt om livet i de fattige bydelene der en betydelig del av Frankrikes innvandrerbefolkning bor. Det er ogs slik forlaget selger boka p baksiden.

Dessverre er ikke "Bnn til mnen" en bok med et slikt prosjekt. Det gjr den ikke til en drlig bok. Tvert imot, da slutten nrmet seg og jeg skjnte hvor det bar hen, likte jeg forfatterens episodiske og brevaktige fortelling om livet sitt, hennes nkternhet, hennes til tider poetiske formuleringer, og det faktum at hun ikke fornrmet lesernes intelligens ved komme med pstander om mennesker i drabantbyene generelt og marokkanere i Frankrike spesielt.

Anbefales.

Tittel: Bnn til mnen
Utgitt: 2008
Forlag: Kontur forlag
Sider: 108

Terningkast: 4

Organer til salgs av Susanne Lundin


Selvpreservasjon er et av de mest inngrodde instinkene hos alle organismer. Ingen organisme kan markere sin vren uten ske etter fde (ved hjelp av jakt eller arbeid), innta byttet av sitt arbeid, fr den reproduserer med dette ene mlet for yet: Leve. Det er et av biologiens mest rasjonelle instinkter. Men mennesker er, heldigvis, ikke som andre organismer. Ulikt alt annet levende her p jorda, danner ikke atferden vr en rsakskjede som munner ut i en biologisk forklaring. De munner derimot ut i grunner. Forskjellen er, som den norske filosofen Lars Svendsen ppekte i sin filosofibok "De sanne, det gode, det skjnne:en innfring i filosofi" (Universitetsforlaget, 2004) at grunner, i motsetning til rsaker, bygger p et moralsk fundament. Men hva om disse kommer i konflikt med hverandre? Hvilken av dem vil, eller br komme seirende ut av det?

Sprsmlene kan fremst som rent hypotetiske. Det er de dessverre ikke. Hvert eneste r fr flere tusen nordmenn en eller annen diagnose som gjr det ndvendig med organtransplantasjon. Av disse er noen f s heldige at organet de trenger er en lever eller en nyre, enda frre vinner lotteriet fordi de har en i familien eller vennekretsen som kan og vil donere. De fleste er ikke s heldige. De m stille seg p venteliste og vente i minst et r.

De som ikke kan eller vil vente og som har midler nok, kan reise til utlandet. Til land som Filippinene, Pakistan, India, Tyrkia, Sr-Afrika og andre, der fattige donorer enten bor eller blir flyet inn av mellommenn og organsalgligaer med internasjonale forgreininger.

Susanne Lundins "Organer til salgs" handler om det konomiske, etiske, moralske krasjet mellom desperate rike mennesker som lider av sykdom og som vil leve, og desperate fattige mennesker som fr organene sine hstet for en brkdel av pengene som sirkulerer i dette markedet.

For det er akkurat det det er; mennesker i nd blir hentet fra Moldova, fra Nasaret og fra favalaene i Recife i Brasil, og blir flyet eller fraktet over grenser med lfter om titusener av kroner og oppflging. Men s snart organene er levert, forsvinner lftene lik dug for solen. Dermed sitter de fattige i et enda dypere hull enn de gjorde fr. Det eneste som er forandret, er at de - i tillegg til fattigdommen, n har synlige merker som stigmatiserer dem og skrantende helse som gjr dem uattraktive i arbeidslivet.

Fordi Lundin er svensk, fokuserer hun litt p Sveriges. Der er det, i likhet med herhjemme, forbudt selge organer. Prinsippet som underbygger det svenske organisasjonssystemet (og ssterorganer bde her i Norge og mange andre land) er altruismemotivet. Troen p at mennesker, av sitt hjertes gode, skal velge donere (noen av) organene sine slik at andre kan leve lengre. Resultatet har mildt sagt vrt varierende. I Norge er ventetiden ikke mindre enn et r. I Sverige er det tre r.

Det eneste landet som har lykkes med matche tilbud og ettersprsel er, kanskje overraskende nok, Iran.

Fr landet reformerte systemet sitt, hadde landet de samme utfordringene som mange andre land; kende livsstilssykdommer, for f donorere, for lange ker, for mange som mistet livet undig mens de sto p listen. S bestemte landets regime seg for oppheve forbudet mot salg av nyrer. Dermed kan mennesker som har rd til det kjpe, og de som ikke kan fr bistand fra bde staten og nasjonale hjelpeorganisasjoner til dekke utgiftene.

Til tross for forbudet i f.eks Sverige om kjp, salg og tilrettelegging for handelen, har loven et lite smutthull; svenske borgere kan fritt reise til utlandet, kjpe organer, komme hjem og f medisinsk bistand slik at kroppen ikke stter ut det kjpte organet. En stilltiende aksept av handelen. Bare transaksjonen skjer utenfor landets grenser.

"Organer til salgs" er interessant, informativ, og veldig godt skrevet. Den luker ut de mange fagtunge begrepene som vanligvis dukker opp i litteraturen, og setter fokus p menneskene p begge sider av denne handelen. En av de beste bkene jeg har lest i r.

Anbefales sterkt!

Tittel: Organer til salgs"
Utgitt: 2014
Forlag: Font Forlag
Sider: 220

Terningkast: 5

I havet er det krokodiller av Fabio Geda


Det er i slutten av nittitallet. Afghanistan. Taliban er p sitt mektigste. Kvinner kan ikke g ut uten burka. Jenter kan ikke g p skole. Minoriteter forflges. Spesielt Hazaraene, som ikke bare er en minoritet i et land dominert av Pashtunere (den strste etniske gruppen i Afghanistan og som ogs de fleste Taliban-soldatene tilhrer), men de er ogs Shia; en religis minoritet som Taliban- som er Sunni- ser p som frafalne. Med andre ord; fritt vilt.

Enaitollah er ca ti r gammel og bor sammen med familien i Nawa, st i Afghanistan. I de fleste land ville han bli sett p som et barn. Men i et Afghanistan som har vrt herjet av borgerkrig, og som n er dominert av en vpnet og ekstrem religis gruppe er han p terskelen til mtte velge mellom to skjebner; d som hazara, eller bli tvangskonvertert til Sunni og bli kanonfde for Taliban i deres kamp mot den eneste gjenvrende militre motstanden i landet; Nord-alliansen.

Faren er borte, s moren gjr skjebnesvalget for han; hun smugler han ut. Ved hjelp av en smugler krysser de grensen til Pakistan. Reisens endestasjon er den pakistanske storbyen Quetta. Der foretar moren et enda vanskeligere valg: Hun forlater ham i et gjestehus, drevet av en mann som bare kalles Rahim. Men ikke fr hun har ftt han til love tre ting: At han aldri vil bruke narkotika; at han aldri vil bruke vpen mot andre, og at han aldri stjeler. Enaitollah lover, uvitende om at moren vil vre borte nr han vkner opp dagen etter, og at den vanskelige skjebnen som ligger foran ham vil utfordre alle disse lovnadene.

"I havet er det krokodiller" er en liten memoar. Historien fortelles kronologisk, av Enaitollah, men blir frt i pennen av den italiensk journalisten Fabio Geda. Av og til bryter Geda inn i historien og ber Enaitollah om klargjre det ene og det andre. Av og til gjr Enaitollah det, andre ganger understreker han at det ikke er srlig viktig for den historien han nsker fortelle.

Det fr leseren til stoppe og ofre en tanke eller to til redigeringens kraft i historiefortelling. Ganske ofte er dette underforsttt. Ordene, avsnittene, scenene og kapitlene som blir sydd sammen til en historie som forteller om skjebnen til et eller flere menneskers (virkelige eller uvirkelige), dukker ikke ferdigskrevet opp p skriveprogrammet eller skrivearket p skrivemaskinen. De m velges og settes sammen med omhu.

Men hva blir borte og hva blir igjen nr prosessen er ferdig? Og er historien mer eller mindre sann fordi vi vet at det m vre flere dusin, om ikke hundrevis av sider, som havnet i sppelkurven?

Det er et sprsml jeg er opptatt av nr det gjelder selvbiografier. Spesielt selvbiografier om og fra skalte "hotspots". Omrder i verden hvor br geopolitiske hendelser, plutselig skaper et umettelig marked for bker som handler om omrdet, eller mennesker derfra og deres skjebne. Fordi s mange av disse bkene etter hvert blitt er kritisert for dikte opp det ene og det andre, har jeg etter hvert blitt skeptisk til hver og en av dem. Det gjelder dessverre ogs " I havet er det krokodiller".

Boka er spennende, morsom, nktern og rett p sak. Enaitollah virker ikke bare som en oppvakt ung mann, men ogs som et fantastisk menneske.

Men er alt i boka snn som det skjedde? Jeg vet ikke. Men dersom du vil lese en historie overlevelse og den tffe virkeligheten som mange medborgere kommer fra, er dette en flott bok starte med.

Anbefales.

Tittel: I havet er det krokodiller
Utgitt: 2011
Forlag: Gyldendal
Sider: 182

Terningkast: 4

hits