leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

En mor til sommeren av Patricia MacLachlan


Caleb Witting og Lottie, storessteren hans, bor et sted p prrien sammen med faren, Jacob. Caleb og Lotties mor dde da Caleb kom til verden, og siden den gang har Caleb og ssteren vrt morlse og faren konels.

Likevel er familien lykkelig. Barna er sunne, veloppdragne og barnlig eventyrlystne. Jacob selv har med rene lrt seg mestre foreldrerollen og klart fostre opp to oppegende barn uten at utfordringene som kommer med det vre enslig forelder, har ftt ham til bli hpls av st i spagat mellom det vre omsorgsperson og det vre en mann p slutten av 1800-tallet. I en tid da det var vanlig at menn forlot barna hos den nrmeste kvinnen i slekta, eller giftet seg med en gang de de la den dde kona i graven, er Jacobs valg om vre bde mor og far for Caleb og Lottie ikke bare uvanlig, det er ogs lite troverdig.

Lenge truer boka med gjre Jacob til en utradisjonell mannlig karakter, men s skifter historien kurs og blir veldig tradisjonell. Det skjr nr naboen lykkes med hente en kone fra Tennessee. Bde barna og Jacob blir vitner til hvor hyt naboen og husholdningen hans blir lftet hyere opp av konen. Jacob ser ogs noe i barnas yne, en slags lengsel, og sammen med sitt eget behov for et kvinnelig selskap, blir denne avgjrende.

Jacob skriver et ektefelle skes brev i avisa, og mot alle forventinger, fr han et svar fra Sarah Wheaton, en elegant, kompleks kvinne fra Maine. Sarahs positive svar og senere, flytting til ingenmannsland for gifte seg med Jacob, er bokas andre usannsynlighet. For det frste, sies det, svarte Sarah ikke av interesse, men desperasjon.

Broren, William, som hun bodde med, giftet seg, noe som gjorde Sarah en fremmed i eget hus. For det andre; hvor sannsynlig er det at en kvinne som er vant med bo p et stort sted, elsker havet og er hobbymaler, sker en mann gifte seg med p landsbygda?

Fordi Sarahs frste valg er s svakt motivert, kjper man heller ikke hennes vakling mellom bli eller dra tilbake til Maine i siste halvdel av historien. Nr dette lite spennende valget likevel utgjr bokas dramatiske hjerte, kunne boka ikke annet enn skuffe meg.

Det er lite rose her. Sprket er greit, karakterene gjr ikke inntrykk p en og slutten er like kjedelig som begynnelsen og midten.

Styr unna.

Tittel: En mor til sommeren
Utgitt: 1987
Forlag: Gyldendal
Sider: 74

Terningkast: 1

Gilly Hopkins av Katherine Paterson


"Vel, jeg er elleve n, folkens, og i tilfelle dere ikke har hrt det, s vter jeg ikke senga mer. Men jeg er ikke hyggelig. Jeg er storartet. Ingen tr prve seg mot den store Galadriel Hopkins. Jeg er for smart og for vanskelig hamle opp med. Grusomme Gilly kaller de meg.- Hun lente seg fornyd tilbake." Gilly Hopkins


Barneboka er i trbbel. Mer presist den skandinaviske pytten. Iflge en del skandinaviske barnebokforfattere og litteratureksperter, domineres sub-sjangeren av bker og forfattere som (virker det som) bare er opptatt av male verden og livet i triste farger.

Enda jeg har lest en del barnebker som har handlet om skilsmisse, selvskading, overgrep og mange liknende fle ting, har jeg aldri sett p dette som noe annet enn et pluss. Faktisk mener jeg at barn har godt av lre tidligst mulig at f.eks. de to som brakte en inn til verden i kjrlighet, kan vokse fra hverandre. At livet tar slutt en dag, noen ganger for tidlig, noen ganger brtt.

gjre det motsatte- holde hendene over barns yne og late som verden er full av eventyr og solskinnsdager (slik en dansk forfatter foreslo man burde gjre i P2 denne uka)- tjener verken barn eller litteraturen p.

Slik jeg ser det er heller ikke alt for mye realisme sjangerens strste problem her i Skandinavia. Det er ikke engang det neststrste. Kanskje ikke engang det tredje strste.

Det strste problemet til skandinaviske barnebker er at de er s skjematiske; forfatterne ser p selv som moralske lrere i stedet for vre historiefortellere. Det er problem nummer 1. Problem nummer to er at bkene ofte er mer opptatt av beskrive enn fortelle en historie. Det frer oss til sjangerens strste problem; bkenes mangel p stemme.

For legge merke til forskjellen, holder det med lese et par britiske eller amerikanske barnebker. Klassikere eller samtidige. Nesten hver gang jeg har plukket opp en oversatt barnebok, har de frste ti sidene av boka overbevist meg om at forfatteren vil noe. At han eller hun har noe fortelle.

Med skandinaviske barnebker er det annerledes; nesten hver eneste en ser ut til vre skrevet med et forstrrelsesglass. De er opptatt av beskrive hver kjedelig detalj i hovedpersonens liv, slik at vi virkelig skal kjenne p hvor trist hovedpersonen er.

Jeg vet ikke hvordan det er med andre, men en bok som handler om et barn som lever med skilsmisse er ikke en historie det er verdt bruke flere timer p lese. En bok om et barn med foreldre som skiller seg og som prver delegge foreldrenes nye romantiske forbindelser p utspekulerte mter derimot, er en historie.

Hvilket bringer oss til Katherine Patersons prisbelnte Gilly Hopkins.

Hovedpersonen i boka, sjetteklassingen Gilly, er et fosterbarn. Det har hun vrt i revis. Likevel er Gilly overbevist om at moren vil komme tilbake og ta henne med seg hjem. At det ikke har skjedd og at det er lite trolig at det skjer, gjr henne bare enda mer oppsatt p holde fast ved troen om at moren vil komme som en ridder og redde henne fra de fle fosterfamiliene og sosialarbeiderne som insisterer p at hun m finne seg til rette.

Gilly gjr det selvsagt ikke. S kommer hun til Maime Trotter, en enkel enslig kvinne som har vrt tilknyttet fostersystemet i mer enn tjue r. Trotter bor p et lite sted utenfor Washington, huser et annet skrullete fosterbarn, William Earnest, og passer p den blinde svarte naboen, herr Rudolph.

Grusomme Gilly kan ikke tro hellet sitt; hun har blitt servert noen av de mest naive og velvillige ofrene hun noensinne har kommet over i fostersystemet. Mennesker som mter hennes lgner med forstelse, avvisning med enda mer pne armer og lureri med tilgivelse.

Men s begr Gilly en forbrytelse, serverer en farlig lgn og planlegger en hodels flukt til California, der moren venter. Tror hun. Det endrer alt.

Gilly Hopkins er en morsom, varm, klok og opplftende bok om et barn som er blitt sviktet og herdet av erfaring og de uselviske menneskene som prver n inn til henne fr det er for sent. At litteratur spiller en viktig birolle, noe den gjr, er bare bonus.

Anbefales for den som liker gode historier.

Tittel: Gilly Hopkins
Utgitt: 1980
Forlag: J.W.CAPPELENS FORLAG AS
Sider: 153

Terningkast: 6



Hitlers datter av Jackie French


Folk burde gjre det de mente var riktig. Men hva om det man trodde var riktig, var galt? gjre som alle andre var heller ikke noen lsning. Hvis det var n ting Hitlergreia beviste, s var det at et helt land kunne ta feil. Hitlers datter

En barne-og-ungdomsbok p hundre og sju sider er kanskje ikke et penbart utgangspunkt nr man vil la tankene vandre og si en og annen ting om den bermte debatten om arv og milj. Men den prisbelnte og populre australske forfatteren Jackie Frenchs Hitlers datter, fra 1999, er mer enn god nok til inspirere en slik grubling.

Historien, eller historiene, som fortelles foregr p to plan: p det frste, alts ntidsplanet, mter vi en gjeng med barneskolebarn i det rurale Australia med en noks beundringsverdig lek; de liker spinne opp historier. Noen av dem mer enn andre. Ben er gruppens hyperaktive avbryter, Lille-Tracey liker krydre enhver historie som fortelles med sine sregne innfall, Mark, hovedpersonen, er analytikeren som strammer opp historiene, og Anna er fortelleren.

Vanligvis er Bens avbrytelser nok til delegge rytmen og gangen i historien. Men ikke denne gang. Takket vre det ustoppelige regnet som pser over landskapet og hans beskyttende mor, holdes han hjemme p grunn av en uspesifisert sykdom. Og godt er det, synes Mark og de andre.

P det andre planet, forteller Anna en historie med et enkelt premiss; Adolf Hitler ble bde gift og fikk et barn. En datter. Hun ble kalt Heidi (av edleste slag), men ble langt fra paradert frem som et edelt avkom. Det kunne hun ikke bli. Ikke med det vansirete ansiktet og den manglende frligheten p den ene foten.

S hun ble i stedet gjemt p et lite sted i det rurale Tyskland, i hendene p enkle og overbeviste partikjerringer. Faren, som aldri gjr det til en vane kalle henne sin datter, kommer av og til innom, men aldri nok til at et bnd mellom dem vokser.

Likevel, hun er hans kjtt og blod, og nr det materielt sett privilegerte livet som blodsbndet har gjort mulig sakte forvitrer, er det det som teller mer enn hennes sympatier med jdiske naboer og omkomne snner og ektemenn av folk hun bryr seg om.

Jeg har lest min del av hva-om-Hitler-bker rettet mot barn og unge. Jeg har lest kioskromaner hvor Hitler fr barn ved kunstig befruktning (som ikke kan la vre reagere allergisk mot jder og nske erobre verden), n bok hvor Hitlers sjel tar bolig i et barn , og n hvor hans kloningsprosjekt blir avslrt.

Frenchs prosjekt er ikke plye den samme marken. Hun nsker derimot bruke dette enkle utgangspunktet til f bde karakterene og leserne til gruble over arv og milj, mot og karakterfasthet og moral og makt.

I en tid da det er mer og mer akseptert henvise til biologisk arv og predisposisjoner for forklare menneskelig atferd, hvor de moralske og etiske grenseflyttingene skjer raskere enn det som er tilrdelig, er jeg takknemlig nr jeg kommer over en bok som inspirerer meg til g tur og gruble over hvor mye vi evner overkomme vre biologiske og sosiale innhegninger og senere sender meg p en givende trling i google etter det siste om neurologi, moral og juss.

En slik bok kan ikke annet enn bli anbefalt.

Og hvis du er interessert i emnet, alts dette med arv og milj, og neurologiens skremmende inntog i rettssalene, kan jeg varmt anbefale NPR- programmet A neuroscientist uncovers a dark secret. Du kan enten google tittelen, eller benytte deg av lenken nederst p dette innlegget.

Tittel: Hitlers datter
Utgitt: 2004 (utgitt i Australia i 1999)
Forlag: Cappelen
Sider: 107

Terningkast: 5

http://www.npr.org/templates/story/story.php?storyId=127888976

Harriet Spion av Louise Fitzhugh


" Da Harriet kom p skolen[...] var det ingen som snakket til henne. De s ikke p henne engang. Det var akkurat som om det ikke hadde kommet noen inn i vrelset. Harriet satte seg og flte seg i veien.[...] Hun s p alle ansiktene, og i alle ansikt var det en plan, og i hvert ansikt den samme planen. De hadde organisert seg. N skal jeg f, tenkte hun dystert." Harriet spion,

Enda hun bare er elleve, vet Harriet M. Welsch allerede hva hun vil bli nr hun blir stor: spion. Og fordi hun vet at velse gjr mester, ligger hun allerede i hard trening. Nr hun ikke henger med bestevennene Sport og Janie, drar hun p rekogniseringsoppdrag rundt omkring i nabolaget og noterer bde observasjonene og konklusjonene i sin kjre notatbok.

Der kan man lese om herr Harlney og hvordan han driver bensinstasjonen i hjrnet, om den hypokonderiske Agatha K Plumber som er overbevist om at hun er dende, om Santi-familien som eier kolonialbutikken og alle deres problemer, om Joe Curry, visergutten, og hans stjeling, om herr Whitherd og hans tjueseks katter som langsomt tar livet av ham, om Sports alkoholavhengige forfatterfar, om Sport og Janie ogs og mange flere.

De velhavende foreldrene til Harriet er opptatt med sitt og har overfrt oppdragelsen av enebarnet sitt til barnepiken Gamle Golly. Men de er ikke blinde eller likegyldige. Overbevist om at barndomsrene ebber ut for Harriet, er de opptatt av at hun skal bruke tiden sin p mer hensiktsmessige aktiviteter enn den konstante skriblingen i notatboka. Dermed foreslr de, nei, insisterer de at Harriet skal starte p den lokale danseskolen slik at hun lre oppfre seg mer feminin.

Harriets reaksjon er mildt sagt negativ, og det er ikke fr Gamle Golly hjelper henne med se det positive i forslaget at hun roer seg ned. Da hun senere finner ut at foreldrene til Janie ogs vil ha henne til vre mindre opptatt av kjemi og formellre og lre danse, kommer hun frem til at verden tross alt ikke kommer til g under.

Men det gjr den snart.

Frst fr Gamle Golly en kjreste. George Waldenstei. En lubben og skilt mann som en gang hadde penger, men som frst "ble fri" da han kvittet seg med bde pengene og kona. Han pstr ha startet livet p nytt, og Gamle Golly er en del av dette nye.

Siden han jobber p dagtid og Gamle Golly jobber til sent p kvelden fordi Harriets foreldre bruker sin p sosiale tilstelninger som de jamrer seg s snart de kommer hjem, overtaler George Golly til ta med Harriet og g p kino. Uvitende om helvetet som venter hjemme nr de komme returnerer noen timer senere.

Herr Welsch og fru Welsch er nemlig stinnfulle av bekymring nr trioen kommer tilbake. Harde ord blir fulgt av en spontan avskjedigelse av Gamle Golly. At fru Welsch angrer p ordene som har unnsluppet leppene hennes hjelper ikke. Gamle Golly drar.

Harriet er utrstelig. Men det blir straks verre. Medelevene fr nemlig tak i Harriets notatbok. Frst er kommentarene og observasjonene morsomme, s er de hnlige, s er de spiddende rlige (Harriets oppfatning) eller ondskapsfulle (alle andres konklusjon). Resultatet er at Harriet blir en paria i bde klasserommet og i nabolaget. Men det er bare begynnelsen.

"Harriet spion" er en morsom, rlig, rrende, brutal og uforglemmelig bok om oppveksten til ei jente med rik fantasi og en ukuelig tro p seg selv og en lunefull skjebne som snur hennes styrker til svakheter. Raskt og brutalt.

Det er ogs en bok som er litt forut for sin tid. Harriet er smart og tff. Hun har en inspirerende tro p seg selv, en god del takket vre Gamle Golly, men mye p grunn av seg selv og hvordan hun mter verden. Boka kan til tider minne om filmen "Mean Girls", og siden filmen er basert p boka " Queen Bees and Wannabes", lurer jeg p om ikke forfatteren av sistnevnte bok er inspirert av "Harriet spion". Blottleggingen av dagboknotatene i filmen er som tatt ut av "Harriet spion", som kom ut i 1964.

Hva sannheten enn er, s er det ingen tvil om at Louise Fitzhughs bok fortjener bli lest og lest igjen av mange flere. Spass god er den. Enn.

Anbefales sterkt!

Tittel: Harriet spion
Utgitt: 1970 (min norske versjon, frst utgitt i USA i 1964)
Forlag: Gyldendal
Sider: 188

Terningkast: 6

En liten prinsesse av Frances H. Burnett


Utover kvalitetene som har stadfestet deres plass i den kulturelle skattebingen, er det minst n grunn til at jeg stadig gr tilbake til klassiske bker, enten de er barne-, -ungdoms-eller voksenbker; p grunn av de nostalgiske flelsene som jeg har til verkene.

Ta "En liten prinsesse" for eksempel; det er en barnebok som jeg leste for mange, mange r siden. Utgaven som gjorde meg kjent med Frances H. Burnetts fantastiske barnebok, var p engelsk(dette er en del r fr jeg kom til Norge), og fordi det var en bok vi hadde ftt i oppgave om lese p den engelske privatskolen jeg gikk p, kan jeg fortsatt huske at jeg ikke likte boka. Det var ikke fr kom til Norge og fant en norsk oversettelse at jeg lrte sette pris p boka.

En del har kalt den Oliver Twists romantiske sster. I motsetning til Dickens' klassiske roman, er hovedpersonen Sara Crewe, hovedpersonen i boka, ikke en karakter av sin samtid. Hun er et ideal; god, omtenksom, kunnskapsrik, vitebegjrlig, lojal, klok, oppofrende, altruistisk, mm. Hun er et barn av romantikken; den litterre strmningen p 17-og 1800-tallet som uttrykte nske om "ta opp i seg universelle problemstillinger" og hadde som ml om "vre progressiv, grensesprengende og frihetsskende." (s.219).

Som Leif Lghaug skriver i etterordet, er det mange som anklaget romantikkens forfattere for vre "Disney-istiske" lenge fr Disney, og det delvis sant. Burnett, og mange som delte hennes standpunkt om litteraturens ml og mening p slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet, var mer opptatt av eventyrifisere den harde virkeligheten i Victoria-tiden. Ikke fordi de var avskret fra dens pkjenninger (spesielt ikke Burnett, som-tross vanskelige kr-, klarte kare seg og familien opp fra vanskelige kr ved hjelp av sitt skrivetalent), men fordi de ville se p virkeligheten p en annen mte.

Det gjr ogs hovedpersonen; Sara Crewe er et barn, og en karakter, som hengir seg til forestillingsevnen. Bde i medgang og motgang. Hun forestiller seg at hun er en prinsesse og oppfrer seg deretter. Selv nr hun mister faren og gr fra vre stueelev med en egen fransk stuepike til mtte leve i kvistvrelset p eliteskolen til Frken Minchin, streber hun hardt for leve opp til idealet.

Det er noe av det som gjr boka s fantastisk.

Hvis du enn ikke har lest boka, s br du gjre det snart. Og hvis du har lest den fr, s anbefaler jeg deg lese den p nytt. Det er den verd.

Tittel: En liten prisesse
Utgitt:2010 (min utgave, original utgitt 1904 som roman, fr det som fljetong)
Forlag:Transit As
Sider: 219

Terningkast: 6

hits