leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. På denne bloggen kommer jeg primært til å skrive om bøker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisører/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

I bakspeilet: Desperado


Desperado

Regi og manus: Robert Rodriguez
Med: Antonio Banderas, Salma Hayek, Joaquim Almeida, Steve Buscemi, Cheech Marin, Danny Trejo, Quentin Tarantino

Terningkast: 3

Ofte når jeg rydder i bokhylla eller filmhylla mi, hender det at en bok og/eller film fanger oppmerksomheten min og summer øverst i bevisstheten til jeg leser boka eller ser filmen. Det var det som skjedde tidligere i uka da jeg ryddet i filmhylla mi og Roberto Rodriguezs «Desperado» fra 1995 fanget blikket mitt. Etterpå var det å IKKE se filmen ikke noe alternativ.  

Rodriguez debuterte i 1992 med «El Mariachi». Filmen kostet så lite som 7000 dollar å produsere (kostet noe mer etter at Columbia kjøpte rettighetene) og tjente to millioner dollar. Med en slik suksess, var det nærmest uunngåelig at Hollywood ville banke på døren og at regissørens neste film ville være mer av alt: mer stjernefylt, mer stilsikker, penere og ikke minst- dyrere.

«Desperado», oppfølgeren til «El Mariachi» skuffet sånn sett ikke. Film som hadde premiere i USA den 25. august 1995, kostet 7 millioner dollar (en latterlig liten sum i forhold til de fleste av filmene som lages i dag), byttet ut Carlos Gallardo, skuespilleren som hadde hovedrollen i «El Mariachi», med Antonio Banderas og rekrutterte en til da ukjent meksikansk telenovella-skuespillerinne til å være hans kvinnelige sidekick: Salma Hayek.   

Handlingen er enkel nok: En eks-musiker (Banderas) som fikk kjæresten drept og hånden skutt av en gangster (Joaquim Almeida) med forbindelse til colombiansk mafia, ønsker å hevne seg mot nevnte gangster. Mellom dem står en haug med kanonføde og noen få habile fotsoldater.  Men han er ikke alene. Han blir først hjulpet av «The American» (Steve Buscemi), en kar han refererer til som en bror, og Carolina (Salma Hayek), eieren av bokhandler.

Det «Desperado» mangler av originalitet tar den nesten igjen med stil og musikk. Actionsekvensene er lekkert iscenesatt og filmet. Og jeg skulle ønske at det var flere av dem. At det ikke er, og at filmen har flere dialogdrevne og «sakte» scener, vil overraske den som ser filmen for første gang. Eller kanskje ikke. Selv husker jeg hvor utålmodig jeg ble av dem da jeg så filmen for første gang. Men senere lærte jeg å sette pris på dem, og på den fantastiske musikken som stryker dem fremover.

Skuespillprestasjonene er jevnt over gode. Men det er noen scener hvor skuespillet er som negler som dras utover ei tavle. En av disse er en actionscene som foregår på et tak, hvor Banderas og Hayek spaserer fra åstedet med det håndgranatene Banderas kastet mot skurkene eksploderer i bakgrunnen. Den scenen tar meg ut av filmen.

Det samme gjør elskovsscenen mellom Hayek og Banderas langt ut i filmen. Jeg overdriver kanskje når jeg sier at scenen er den mest falske sexscenen i filmhistorien. Men ikke noe særlig.

En grei actionfilm. Ikke mer.   

 





hits