leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

I rampelyset: Charlize Theron

vre konvensjonelt vakker har noen baksider. Ikke mange, men noen. En blir redusert til utseendet, blir oppfattet som en lettvekter i alt som er serist g og kan sjeldent (om noen gang) unng at alle som vurderer ens arbeid bruker hvordan en ser ut til forklare alt ved deg; hvilke muligheter du har ftt, hvordan du presterer i den osv. osv.

F har en bedre erfaring med dette enn Charlize Theron. Helt siden hun fikk sitt store gjennombrudd p slutten av 1990-tallet med filmer som The Devil?s Advocate (1997), Mighty Joe Young (1998) og The Astronaut?s Wife (1999), har hun knapt spilt i en film hvor hennes utseende ikke har kommet opp i kritikernes anmeldelser.

Det er en re og forbannelse hun har delt med noen f andre. P mennenes side, er Brad Pitt kanskje den som har delt samme bs lengst. George Clooney er en annen som i mange r ikke kunne unng f sine prestasjoner vurdert i forhold til hva hans konvensjonelle ytre appell kunne tiltrekke. Men som menn har disse to superstjernene per definisjon ikke hatt s store vansker med komme ut av pent-ansikt-bsen/arresten som Theron. Rampelyset er som kjent mindre ndig mot kvinner, og de tilbys ikke like ofte et kom-ut-av-fengsel-kort. Eller mulighet.

Mens Pitt og Clooney i de siste rene har klart redefinere seg selv ved hjelp av serise og Oscar-belnte prosjekter, har det vrt stille fra Theron. Eller kanskje er stille ikke det riktige ordet. Stagnert er kanskje mer passende.

Hun har vekslet mellom prosjekter hvor hun har brukt sin skjnnhet til sin fordel (Snow White And The Huntsman (2012), prosjekter hvor hun prver gjre litt narr av det (A Million Ways To Die in The West) (2014) og prosjekter hvor hun begrave det med makeup og/eller modifikasjon av utseendet (Monster fra 2003, North Country fra 2005 og Mad Max: Fury Road fra i r ).

Bde Snow White and The Huntsman og Fury Road har vrt suksessfulle, den frste mer enn den andre, men ingen av dem har helt klart ta Theron opp til der hun hrer hjemme; p A-listen over kvinnelige skuespillere, der Emely Bluntene, Scarlett Johansensenene, Jennifer Lawrencene og n-Rebecca Fergusen er medlemmer.

Denne skyvingen og omfavnelsen av sitt vakre utseende er ogs til stede i Therons siste film, "Dark Places" (filmen har premiere i Norge den 28. august). Filmen er basert p Gillian Flynns bok med samme navn, er skrevet og regissert av franskmannen Gilles Paquet-Brenner og har, utover Theron, flere, interessante skuespillere p rollelisten: Nicholas Hoult (About A Boy, og Therons kollega fra Fury Road) og Chloe Grace Moretz.

Det som gjr filmen spesiell, for meg i hvert fall, er at Theron for frste gang siden Monster tar grep om karrieren sin ved vre produsent p en betydelig film hvor hun selv er med.

At skuespillere nsker spille p flere strenger jo mer etablert de blir er verken nytt eller spesielt. Mannlige skuespillere har gjort det lenge. Noen f kvinnelige skuespillere har ogs kastet seg ut i det. Men jeg kan knapt huske en tid hvor skuespillere har vrt mer aktive og suksessfulle bak kamera som n. Brad Pitts produksjonsselskap Plan B, George Clooneys Smokehouse Pictures og Reese Witherspoons Pacific Standard er bare noen av de mest suksessfulle.

Kan Theron ta endelig komme seg ut av skjnnhetsbsen ved bli en maktfaktor bak kamera? En del av det avhenger av hvordan Dark Places blir mottatt av publikum og en del av om Theron tar og lykkes med roller som redefinerer henne i rampelyset.

Som produsere.

Selv heier jeg p henne.







hits