leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. På denne bloggen kommer jeg primært til å skrive om bøker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisører/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Filmanmeldelse: Stille hjerte


Stille hjerte

Regi: Bille August
Med: Ghite Nørby, Paprika Steen, Danica Curcic, Morten Grunwald, Pilou Asbæk, Jens Albinus, Vigga Bro og Oskar Sælen Halskov
Premiere: 21.08.15

Terningkast: 2

Bille Augusts "Stille hjerte" kommer med et visst resymé. Kritikerrost, sett av mer enn en kvart million i hjemlandet og belønnet med en håndfull priser både i Danmark og internasjonalt, blant annet Bodil-prisen for beste film og beste filmmanus i begynnelsen av mars.

Filmen handler om aktiv dødshjelp. Esther (Ghite Nørby) er syk. Alvorlig syk. Sykdommen som herjer i kroppen hennes vil gjøre henne immobil, så ta fra henne evnen til å kommunisere og spise, før den til slutt vil dømme henne til et liv i limbo. I live, men ikke levende.

I samråd med familien, ektemannen Poul (Morten Grunwald), en pensjonert lege, og de voksne døtrene Sanne (Danica Curcic) og Heidi (Paprika Steen) har hun derfor bestemt seg for å begå et varslet selvmord med hjelp fra Poul og noen piller.

Men ikke før familien kommer sammen en weekend for en siste gang og feirer jul noen måneder for tidlig.
 
Med på sammenkomsten er Michael (Jens Albinus), Heidis ektemann, Dennis (Pilou Asbæk), Sannes upålitelige og hasjrøykende av-og-på-kjæreste, Lisbeth (Vigga Bro), en gammel venn av Esther og Poul) og Jonathan (Oskar Sælan Halskov), Heidi og Michaels tenåringssønn.

Det skjer ikke spesielt i filmen. Familien går tur sammen, spiser sammen, gråter og best av alt-røyker hasj sammen. Det skjer ca. førti minutter ut i filmen. Scenen er først litt stiv og konstruert, men så lar August den inhalere og puste sakte ut, noe som får både scenen og filmen til å komme til live.

Dessverre er det alt for få av slike scener i filmen. Resten, altså de fleste scenene, er så tomme for noe å bite seg fast i og så fulle av forglemmelig hverdagslighet uten noen dramaturgisk grunn til å eksistere at kjedsomheten snart tar en til fange. Og den slipper aldri taket.

Filmen er likevel ikke uten lyspunkter. Eller lyspunkt. Skuespillprestasjonene er jevnt over gode. Særlig Paprika Steen og Ghita Nørby leverer gode prestasjoner som henholdsvis den ansvarsbevisste og litt tilknappede eldstedatteren og den eldre og døende moren. Pilou Asbæk er også beundringsverdig god som Dennis.

Danica Curcic som Sanne gjorde ikke et spesielt godt inntrykk på meg, selv om hun hadde noen av de mest emosjonelle scenene i filmen. Det gjorde heller ikke resten av ensemblet.

Med andre ord; ikke en anbefalingsverdig film.



hits