leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. På denne bloggen kommer jeg primært til å skrive om bøker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisører/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Tilståelsen av John Grisham


"Hele oppsettet var tragikomisk- Keith i Slone med en serievolds-og drapsmann preget av tvilsom troverdighet for å få noen til å lytte til en eiendommelig historie mens hele byen telte med Donté Drumms siste timer. Det umake paret ville bli latterliggjort, kanskje til og med skutt. Og når han vendte tilbake til Kansas, kunne pastor Keith Schroeder finne seg tiltalt for en forbrytelse det ikke fantes noe forsvar mot. Jobben og karrieren kunne henge i en tynn tråd. Alt sammen på grunn av et krek som Travis Boyette." Tilståelsen

Første gang John Grisham behandlet dødsstraff i en av bøkene sine, var resultatet ?«Dødskammeret», en bok som etter min mening manglet det mest sentrale i Grishams bøker; et hjerte.

Hovedpersonen, Adam Hall, var forglemmelig i boka, og enda mindre imponerende da han ble spilt av Chris O?Donnell. Halls bestefar, spilt av Gene Hackman i filmen, var en usympatisk rasist og morder. Ikke akkurat en karakter leserne eller filmpublikumet var engstelige på vegne av jo nærmere han kom gasskammeret i Mississippi. Med mindre du er mot dødsstraff, selvsagt. Noe jeg ikke er.

Den andre boken som tok opp temaet, "En uskyldig mann" fra 2006, var langt, langt bedre. Faktisk vil jeg si at boka er en av Grishams beste. Minst topp fem. Og sammen med Douglas Prestons "The Monster Of Florence" og Erik Larsons "The Devil and The White City", er den en av mine absolutte favoritter blant krimdokumentarer.

"Tilståelsen" havner et sted i midten; langt bedre enn "Dødskammeret", men et par trinn under "En uskyldig mann". Det skyldes tre ting; for det første er boka irriterende mye opptatt av å preke. Den preker og preker, og preker og preker. Og akkurat i det du tror at den ugjendrivelig har fastslått poenget, preker den enda mer.

Så er det karakterene: Fordi Grisham en agenda fremstilles dødsstraffmotstanderne som uselviske, humanistiske, sympatiske og liberale. Dødsstrafftilhengerne derimot, veksler mellom å være rasistiske, korrupte, beregnende og smålige paragrafryttere som heller drar på hyttetur og golf, enn å redde et uskyldig menneske.

Det siste er ikke en spoiler. Såpass avsløres i baksideteksten. Den skyldige heter Trevor Boyette, er dømt for seksuelle forbrytelser i flere stater, og har akkurat sonet ferdig en ti år lang dom i Kansas for enda et voldtektsforsøk når han oppsøker en av heltene; Keith Schroeder.

Schroeder er en liberal prest i midten av trettiårene. Gammel nok til å være sikker på veivalget, men ung nok til ikke å ha fått troen og kallet testet. Så kommer Boyette til ham og avslører ugjerningen sin: I 1998 voldtok og kvalte han tenåringsjenta Nicole Yarber i Slone, Texas. Deretter begravde han liket hennes et sted i skogene i Missouri, for så å komme seg unna med det hele.

Men i Slone tror de at de har nappet drapsmannen. I deres øyne var det fotballtalentet Donté Drumm som kidnappet og drepte attenåringen Nicole. Han som tilsto, og han som nå er fire dager fra å bli henrettet for forbrytelsen. Med mindre nye beviser dukker opp i ellevte time.

Enda Boyette nærmest hinker inn i kirken, informerer Schroeder om den uhelbredelige hjernesvulsten som er hovedårsaken til at han nå løsner på tungebåndet og påstår at han vil redde livet til Donté Drumm, er Keith først ikke sikker på om Boyette, en mann som lyver om selv trivielle ting, snakker sant. Og viktigere, om han er villig til å bli med ham til Slone, seks hundre og femti kilometer unna, og tilstå.

Samtidig, i Slone, banker Robbie Flak, forsvarsadvokaten til Donté Drumm, hodet mot veggen. Nesten ti år, utallige anker, økonomisk ruin og sosial utstøttelse senere, står han på bar bakke og ingenting annet å tilby klienten enn tomt håp.

Så ringer Keith og informerer ham om at seksualforbryter som oppholdt seg i Slone i 1998, har oppsøkt ham i Kansas og tilstått drapet. Flak avviser først Schroeder som en av disse skrullene som pleier å dukke opp på slutten av enhver dødsstraffsak. Men prestens pågåenhet og insistering på å kjøre over seks hundre kilometer for å levere Boyettes tilståelse på et fat, mykner ham opp.

Det er da noe som truer med å få tragiske resultater skjer; Boyette forsvinner.

Selv om «Tilståelsen» er spennende, aktuell, realistisk, til tider tankevekkende og har et stort og bankende hjerte, må jeg si at det er en bok som bare kan anbefales til de allerede omvendte, som mener at det er noe aktverdig ved å forvsare drapsmenn og deler forfatterens sterke motstand mot dødsstraff.

Det gjør ikke jeg.

Les den om du må. Styr unna ellers.

Terningkast: Tilståelsen
Utgitt: 2013
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 444

Terningkast: 2  

hits