leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. På denne bloggen kommer jeg primært til å skrive om bøker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisører/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Etterlyst av Lee Child

«Reacher kjørte videre og begynte å tenke på de to veisperringene de hadde passert. Åtte biler og åtte politifolk på hvert sted, med lommelykter og god tid til å undersøke hver bil. Han forestilte seg at han var en etterlyst mann[?]Hva ville en sånn mann måtte gjøre for å forberede seg? Han kunne skjule en eller flere av de fatale tingene som kunne avsløre ham[?] Men det var ingen enkel sak hvis man verken hadde kunnskap eller øvelse[?] Derfor måtte han gjøre noe med det andre som kunne avsløre ham. Han måtte sørge for at han ikke lenger kjørte alene i bilen. Og det var en enkel sak, selv uten kunnskap eller øvelse. Det var lett å få til på kort varsel. Han kunne plukke opp en haiker.» Etterlyst

Den truende fysiske tilstedeværelsen og det uvikende blikket gjør Reacher ikke noens førstevalg hvis og når de skal plukke opp en haiker. Legger man til den brukne nesen og det rufsete utseendet  han har med seg fra forrige bok, overrasker det ham ikke at ingen stopper for å plukke ham opp i samfulle nitti minutter i Nebraska.

Så er det noen som gjør det.

En Chevrolet Impala med tre passasjerer; to menn og en kvinne. Salgsmedarbeidere for et softwarefirma. De har akkurat vært i Kansas og skal til Chicago. Det passer Reacher fint, siden han er på til Virginia. Planen er å ta buss fra Chicago til Virginia, der han skal treffe en kvinne han kun har snakket med på telefon.

At det ikke skal gå som planlagt, oppdager Reacher så snart han deduserer seg frem til at begge mennene ljuger for ham. Godt nok er løgnene av den trivielle sorten, men likevel. Kvinnen prater ikke ham, så hun vet han ikke helt hvor han har. Ikke med det første. Ikke før etter at den ene politisperringen etter den andre dukker opp i det tomme og flate landskapet i Omaha. Da begynner hun å snakke med ham, ved hjelp av øynene.

Bak dem setter funnet av en knivdrept mann en hel storm i bevegelse. Den gamle men dedikerte fylkessheriffen konkluderer med at drapet har noe proft over seg og anmoder det lokale FBI-kontoret om hjelp. Og både den lokale FBI-sjefen og Julia Sorenson, den ambisiøse og skandinaviskætede agenten som får saken, er mer enn klare nok til å bistå. Men det er før tiltrekker alfaene fra byråets kontraterrorenhet og ulvene fra CIA. 

Mens Sorensons etterforksning sakte børster støvet av bakgrunnsbildet, kan ikke Reacher la være med å bestemme seg for å bli involvert og redde Karen Delfunso fra bilkaprerne. Men selv Reacher oppdager at det er én ting å ville noe, og noe annet å oppnå resultater. Særlig når det å gjøre noe, betyr at han samtidig gjør seg selv til en trussel for kjeltringene, FBI og CIA.

Mange thrillere får merkelappen «unputdownable». Du ser det ofte på forsiden eller baksiden av en bok, i en blurp fra en avis eller forfatter. Men som både du og jeg har oppdaget, er det sjelden at bøkene som har dette adjektivet i blurpen gjør seg fortjent til det. Og de gangene det skjer, er det mer sannsynlig at det er en bok du motvillig vil gi en slik innrømmelse til, som en Alex Cross-bok, delt i to for å melke penger fra James Pattersons mange fans (jeg er en av dem).

Av de få bøkene jeg stolt vil innrømme virkelig fikk pulsen til å rase, er «Det øyet ikke ser» en av de mest minneverdige. «Etterlyst» er på det nivået.

Premisset er enkelt. Er det ikke slikt med noen av de beste bøkene? Det som gjør «Etterlyst» og Lee Childs bøker generelt så slike kolossale opplevelser (for min del), er hva Child gjør med premisset, hvordan han former plottet, bygger opp spenningen og utløser både små og store avsløringer.

Det beste, både her og «Det øyet ikke ser», er likevel (igjen) Reachers fantastiske deduksjoner, som en kan kalle Sherlock Holmske, bare at Lee Child gir oss et bredere vindu inntil hvordan Reachers sinn fungerer, enn det Doyle gjorde.    

Anbefales på det varmeste!

Tittel: Etterlyst
Utgitt: 2014
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 429

Terningkast: 6

Marianne

02.04.2015 kl.19:48

Juhuu! :-) Jeg har nå lagt Tripwire i Storytel bokhyllen som neste Lee Child bok ut. Skal bare ha et par tre bøker mellom gledene. Ennå ytterligere 15 bøker til jeg kommer til A Wanted Man, men jeg skal klare å holde meg. Hvilke er dine top 3 beste Jack Reacher bøker? Vet at Killing Floor er en av 5, men topp tre er jeg spent på.

leseriet

03.04.2015 kl.18:36

Marianne: Åpningen av Tripwire er en av de gode. Hadde en engelsk lydbok av den og det var noe med innleserens stemme som minnet meg om måten Noir-skuespillerne snakket på 1940-tallet, nesten litt nasalt. Likte det.

Mine topp tre er:

1: Gone Tomrrow
2: A Wanted Man
3: One Shot/ Worth Dying for (jukser litt) :-)
hits