leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Dette var ensomheten av Juan Jos Mills


Jeg satte meg i mors lenestol og tenkte p min datter, min gravide datter. Den piken som hadde ligget i magen min, i armene mine, skulle til forlenge kjeden, selv om jeg ikke visste hvor hen, i retning hva. Slik er livet, tenkte jeg, slik var livet. Ikke noe annet enn det, bli fdt, forplante seg og d. Noen ganger ogs vokse. Og midt oppe i det hele, et tomt rom, en dd tid, en redsel og gru som vi ikke engang kan huske. Dette var ensomheten

Frtitre r gamle Elena er fanget i et limbo; stillingen i reklamebyret har blitt vasket bort av arbeidsgiverens konkurs, datteren Mercedes omfavner de verste egenskapene til bestemoren (som ogs heter Mercedes) og bebreider moren med bde blikk og ved spille p Elenas skyldflelse over hvor mye hun kommer til kort som forelder, noe som bare fr avstanden dem imellom til ke og forverrer situasjonen. Som om det ikke var nok, mistenker Elena at mannen Enrique er utro.

I stedet for konfrontere utfordringene, velger Elena heller ignorere dem ved hjelp av hasj. Siden hun er hjemmevrende, hennes eneste barn allerede er ute av redet og p vei til etablere en familie selv og det ikke haster med finne en ny jobb, bestr Elenas dager kun nesten av stelle seg p en neddempet mte som skal underspille hennes klasse og relative velstand, g turer og ryke.

S ringer telefonen en dag og Elena fr vite at moren, som hun aldri har hatt et nrt eller varmt forhold til, har gtt bort. Hun er rlig nok med seg selv og med andre til ikke late som om hun er berrt av bortgangen.

Hun grter derfor ingen trer. Faktisk lar hun vre delta i begravelsen. Den lar hun ssteren Mercedes (ja, den tredje i familien) og lillebroren Juan fikse. Frst nr morens etterlatenskaper skal fordeles og arven gjres opp, tar Elena motvillig turen over til morens bolig.

Og det er mens hun er der at hun finner morens mange notatbker.

Skrevet over flere r og i et utskt og konsentrert sprk, er morens notater en uvurderlig skatt for Elena. For frste gang i sitt liv har hun ftt en mulighet til bli kjent med moren, se hvem hun var bak den kalde og distanserte fasaden.

Samtidig som Elena sakte gr gjennom notatene, hyrer hun anonymt en privatdetektiv til flge etter Enrique. Senere gir hun den samme detektiven i oppdrag flge etter og skrive subjektive og ndelst granskende rapporter om henne selv.

Det er et impulsivt og kanskje banalt innfall, men for hver rapport detektiven skriver, foretar Elena korrigeringer i forhold til hvordan hun fremstr, og hver og en av disse korreksjonene tar henne et steg nrmere en konfrontasjon med menneskene omkring seg som hun brygget p lenge.

Juan Jos Mills? Dette var ensomheten er ikke en bok en faller for umiddelbart. Jeg gjorde i hvert fall ikke det. Tross den gripende starten, de levende karakterene og den ikke-moraliserende holdningen om hasj-ryking som preger starten (blir noe annerledes og skuffende moralistisk p slutten), var jeg (basert p baksideteksten) redd for at boka skulle bli litt for svevende og forutsigbar. Det ble den ikke og det er den ikke.

Det en derimot fr er en kontemplativ, godt skrevet og stimulerende roman om forholdet mellom mdre og dtre, om veggene vi noen ganger mter i livet og de sm og store kompromissene som har brakt oss dit, enten de er av personlige eller politiske art.

En gledelig overraskelse og en bok jeg anbefaler varmt.

Tittel: Dette var ensomheten
Utgitt: 1992
Forlag: Aschehoug
Sider: 120

Terningkast: 5

hits