leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. På denne bloggen kommer jeg primært til å skrive om bøker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisører/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Krysset en natt elven av Izzet Celasin


«Jeg hadde håpet å finne Adam, eller jeg hadde håpet å finne ut hva som hadde skjedd med ham, men i stedet ble jeg viklet inn i en verden ukjent for meg, en verden med ulike skjebner hvor sannheter og usannheter byttet plass uten å vekke oppsikt. For usannhetene var etter alt å dømme ikke ment som løgn, og sannhetene hadde ikke større prestisje enn de hvite løgnene. Menneskene jeg møtte, utsatt for indre og ytre påvirkninger som de var, var ikke i stand til å gi enkle svar på enkle spørsmål.» Krysset en natt elven

Jeg hørte om norsk-tyrkiske Izzet Celasin for første gang for ca. åtte år siden. Hans manus, debutromanen «Svart himmel, svart hav», hadde akkurat blitt kåret som vinner i Gyldendals «beste politiske roman» skrevet av en upublisert skribent. Og jeg husker at jeg leste et intervju med ham i Dagbladet og sa til meg selv at han må jeg lese. Så skjedde livet.

Men da jeg fikk tilsendt info-mail om hans nyeste utgivelse, «Krysset en natt elven», og selv før jeg hadde lest introduksjonsteksten om boka, var jeg sikker på at jeg, tross alle bøkene jeg har liggende, ikke kunne la sjansen til å bli kjent med Celasins forfatterskap gå fra meg. Vanligvis liker jeg å lese kronologisk, starte med debutboka og følge forfatterens vekst eller mangel på sådan. Men jeg er ikke fremmed for litt juksing når anledningen byr seg, og det var akkurat dette som skjedde da Gyldendal var så vennlige at de sendte meg et leseeksemplar. (Takk)

I 1988, mer enn tretti år etter at Abraham de Africa, hovedpersonen, og hans kampfeller, ledet av Castro, kastet ut Batista-regimet, er den gamle revolusjonære en karrierediplomat med ingen flere trinn igjen på den berømte stigen. Han er stasjonert i ei bakevje, i Beograd, der hans fremste ansvar er å representere det cubanske regimet i Organisasjonen av alliansefrie nasjoner. Lite spennende eller av konsekvens skjer der, men det er en sinekyrestilling som i hvert fall holder ham langt unna mistanker om kontrarevolusjonære holdninger.

Det er i hvert fall det han tror.

Men det er før et halvannet år gammel bekjentskap med en mystisk tyrkisk eksmilitær, fengselsfugl venstreradikaler og flyktning som heter Adam, brått gjør ham mål for overfall, kidnappingsforsøk, drapsforsøk og mistanker om avhopping.

For å redde stumpene av det som er av karriere og viktigere, livet, begynner han å grave i fortiden til tyrkeren. Det gjør han ved å oppsøke menneskene han tror kjenner Adam best; asylsøkerne som han delte mottak, liv, personlige historier og anekdoter med. Eller gjorde han egentlig det? For jo mer Abraham hører om tyrkerens fortid i Tyrkia og liv i Beograd, jo klarere blir det for Abraham at han vet langt mindre om mannen enn han trodde han gjorde.

Samtidig kommer en kontraspionasjeagent fra Havanna for å gå Abraham i sømmene. Det lover sjeldent godt.
   
Forsidebildet på «Krysset en natt elven» og baksideteksten etterlater en med et inntrykk av at boka kommer til å handle om hemmeligheter, tåkelegging og dunkle affærer som er skjult like under overflaten. Og det er sant nok. Her er det spioner, kontraspioner, muldvarper og dopingsforsøk. Referanser til Orson Wells? «The Third Man» og John Le Carrés «Muldvarpen» dukker også opp.

Men det fremste prosjektet til «Krysset en natt elven» er likevel ikke spionasje og forræderi. Dens prosjekt handler i stedet om flyktningenes status, fortid, liv og håp for fremtiden. Mange av dem har, tross redselsfull fortid, omfavnet et optimistisk tankesett som tilsynelatende har gjort seg fri fra ideologier, etnisitet og religion. Det har verden også. Eller det er i hvert fall det alle trodde, til fragmenteringen av landet flyktningene befinner seg i,(eks) Jugoslavia, bare noen år senere gjør skam på denne optimismen. 

Å si at jeg fikk en annen bok enn det jeg ventet, er en underdrivelse. Jeg kan heller ikke si at jeg har blitt hyggelig overrasket. Eller underholdt. Eller berørt. Spionasjehistorien som danner fasaden er ikke innviklet nok og mangler driv til å tilfredsstille hodet. Og historiene til flyktningene, ofte avskrift av det som skal være opptak, er enten alt for konstruerte til å være muntlige, eller surrete og uten noe interessant å melde. Dialogen forsøker til tider å være verbal sjakk, men ender dessverre for ofte med å bli for barnslig eller for Noir.

Slutten er også lite tilfredsstillende. Og det er før en av karakterenes får lov å bruke de siste tretti sidene på å legge alt på bordet.

«Krysset en natt elven» har sporadiske gnister, men er ellers en bok jeg mest kommer til å huske for det den ikke har; fokus, spenning, intrige, god dialog og et bankende hjerte.

Anbefaler ikke. 

Tittel: Krysset en natt elven
Utgitt: 2015
Forlag: Gyldendal (Leseeksemplar)
Sider: 328

Terningkast: 2

I BUTIKKENE 20.03.2015

hits