leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Den endelige historien av Selma Lnning Aar


Han hadde funnet det han lette etter. Noen som var ndt, eller villig til ta deler av hans fornedrelse, og som fra n av ville bre den med seg slik han selv mtte. Han hadde funnet meg. Penger, sa han. Du skal f penger. Den endelige historien, s. 27

Som de som har vrt innom bloggen med jevne mellomrom vet, har jeg i lpet av de tte-ni mnedene bloggen har vrt oppe skrevet noen virkelig krasse anmeldelser av romaner og novellesamlinger av forholdsvis populre forfattere. Og da mener jeg virkelig krasse. For eksempel var tittelen p min anmeldelse av Jon ystein Flinks andre bok Bort med den dagen da denne boka ble utgitt. Som sagt, krast.

En del kan f inntrykk av at jeg skriver fra et alt for flsomt sted. Og det er nok sant. I likhet med mange andre bokbloggere gjr jeg det jeg kan for la min entusiasme eller frustrasjon lyse gjennom anmeldelsene. Jeg prver ogs hver eneste gang begrunne mine konklusjoner.

Noen ganger lykkes jeg, andre ganger ikke.

Det siste skjer ofte fordi jeg alt for iherdig forsker unng avslre viktige momenter i en bok, uavhengig om jeg liker boka eller ikke. Resultatet blir noen ganger noe jeg selv misliker nesten like inderlig som en spoiler, nemlig vaghet. Etterp sitter jeg med en flelse av at jeg, i et forsk p varmt anbefale en bok eller rope fra hyt om en bok som ikke er verdt ens tid, har vrt respektls overfor skribenten som har brukt mneder, ofte r, p spikre sammen en bok.

I en artikkel om hvorfor og hvordan Susanne Biers film "Serena" krasjlandet p VOD til tross for at den har Jennifer Lawrence og Bradley Cooper i hovedrollene, skrev journalisten Adam Sternbergh dette i nettsteder Vulture: In the end, the lesson of Serena isn?t how remarkable it is when a movie like this goes badly, but how improbable it is that any movie at all turns out to be good.

Som med Biers film, s ogs med Selma Lnning Aars debutroman Den endelige historien.

Jeg leste hennes siste roman Jeg kommer snart (Cappelen Damm, 2013) og antok at vittigheten, de gjenkjennelige observasjonene og den jordnre realismen i Jeg kommer snart ville vre finne ogs i denne boka. S feil kan man alts ta.

Historien foregr p to forskjellige tidsplan: P fortidsplanet er hovedpersonen en forvirret ung kvinne (av grunner som jeg enn ikke forstr) som, etter at moren dr, stikker til Kbenhavn fremfor delta i begravelsen, drar videre til Tyskland og Italia, fr hun havner i Amsterdam. Der mter hun og forelsker seg i en impotent belgier som bde slr og betaler henne for ta p underty han har kjpt og fortelle historier (ala Sjeherazad)

P ntidsplanet er hun hjemme igjen. Uten belgieren. Men skjebnen smiler til henne nr hun en dag, mens hun er p et lokalt spisested, mter igjen en barndomsvenn hun hadde et kort forhold til og som hun ble dumpa av. Mozart, som hun pleide kalle kameraten enda han ikke har noe musikalsk talent, har nemlig blitt millionr etter ha investert godt arven fra moren sin. Og n er han mer enn villig (av grunner vi aldri forstr)til vre geners mot vr heltinne. Uten baktanker eller betingelser.

Mitt strste problem med Den endelige historien er ikke at historien er tynn, enda den er det. Heller ikke at boka er kjemisk renset for humor, noe den ogs er. Ikke en gang at hovedkarakterene (belgieren og vr heltinne) er totalt usympatiske. I stedet koker det hele ned til om en tror p historiens realisme og kjper det hele, eller om en ikke gjr det. Jeg gjr det ikke. Ikke i det hele tatt.

Jeg skal ikke trette deg med alt, men la meg si det snn: Noe i meg protesterer nr en kvinnelig karakter blir sltt av en mann og reagerer ved si, Jeg husker at jeg tenkte at de kom som fortjent, slagene. Det var min fornedrelse, min del av kontrakten. P en mte hadde jeg lagt opp til det[?] Og dette: Det fantes uante krefter i den tynne, nesten kvinnelige kroppen. Han slo og slo, skrek at det fikk ham til fle seg som en mann. (s. 97)Og dette: Jeg reiste ikke fra ham. Ikke den kvelden, og ikke den neste. Vi trengte hverandre uten at noen av oss ville vre ved det. (s.98).

Ikke grt. Ikke forbannelse. Ikke redsel. Aksept. Fra frste dag.

La meg bare si at jeg ikke leser bker for lete med forstrrelsesglass etter urealistiske scener eller historieelementer. Jeg ville ikke lest bker om jeg gjorde det. Men jeg forventer at karakterene oppfrer seg noenlunde realistisk nr historien skal foregi finne sted i en verden der ordinre menneskelige reaksjonsmnstre ikke er satt ut av spill. Og i den reelle verden reagerer ikke ordinre mennesker snn som hovedpersonen gjr.

Verre blir det nr hun sitter hjemme i Norge og skriver til ham og venter lengtende p et svar fra ham. Da kaster jeg opp armene og tenker at her er det ingenting for meg.

Ingenting for noen egentlig.

Styr unna.

Tittel: Den endelige historien
Utgitt: 1995
Forlag: Cappelen Damm
Sider: 148

Terningkast: 0




Heidi

17.03.2015 kl.20:28

Godt skrevet, og veldig godt begrunnet!

leseriet

18.03.2015 kl.08:25

Heidi: Takk. Jeg likte godt "Jeg kommer snart". S jeg har ikke helt gitt opp Aar enn. Men akkurat denne var ikke noe for meg.
hits