leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. På denne bloggen kommer jeg primært til å skrive om bøker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisører/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Liket Som Forsvant


Enda det er morsomt, lærerikt, nærende og underholdende å lese bøkene til forfattere som lyktes både kunstnerisk og kommersielt og som brukes som referanse i litteraturen generelt og i de respektive sjangrene spesielt, er det nesten like mye å lære av å lese forfatterne som sjelden eller aldri bli nevnt.

Kanskje mer hvis man tar over seg det enkle faktum at det er langt, langt, langt flere av den siste gruppen enn de som tilhører den eksklusive første eliten. Shakespeare og Ibsen er sjeldenheter i scenekunsten. Dickens og Flaubert og Proust og Joyce og Hamsun er dominerende stjerner blant romanforfattere. Christie, Poe, Chandler og King er andre som har dominert i det nye litterære landskapet. De er unntaket. De første navnene som streifer oss når vi blir spurt om de største i litteraturen. 

Men spar en tanke for alle de titusener av forfattere som aldri nådde opp, som aldri vil nå opp. Også de skrev/skriver, ga/gir ut bøker og ble/blir lest av et publikum med en varierende størrelse. Så ble/blir de lagt til side og glemt. Det er ofte det som skjer med de fleste skrivende. Og det er de heldige.

Resten forsvinner i et mer eller mindre altoppslukende svart hull. De mest uheldige av disse, vil oppleve at det svarte hullet av og til spytter ut bøkene deres, minus deres eget navn.

På midten av 1950-tallet hadde dette svarte hullet et navn i Australia: Cleveland Publishing. Forlaget ble etablert tidlig på 1950-tallet, før TV-en kom til landet i 1956,og ga nesten bare ut Western-bøker. Det var en populær sjanger. Australiere, akkurat som nordmenn senere, hadde sansen for tøffe helter med moralsk ryggrad og en evne til å tåle et slag mot kjaken.

Som fans av hardkokt noir godt vet, er cowboyen det nærmeste en kommer en storebror og forløper for den rakryggede sub-sjangeren vi alle er så glade i. Det betyr ikke at det ikke er noen forskjeller, det er det. Men disse forskjellene er såpass små at det ikke skal mye velvilje til for å glatte dem over. Det var i hvert fall det som skjedde da Cleveland Publishing bestemte seg for å transplantere en amerikansk karakter, privatdetektiven Larry Kent, til Australia.

Det skjer i de senere bøkene av det som etter hvert ble en serie på over 400 titler. I de første befinner detektiven seg fortsatt i hjemlandet, nærmere bestemt i New York området.

Det er der vi møter ham i «Liket som forsvant». Kent har akkurat forført en kvinne med tvilsom karakter (hun er danser på en bule, men ses på som en eskorte, altså prostituert) når han oppdaget liket av en kvinne. Siden mobiltelefoner ikke eksisterer, kjører han til den nærmeste telefonautomaten og ringer det lokale politiet.

Og det er da mysteriet begynner.

Etterforskerne fra det lokale politikontoret er så vidt på plass når det blir klart at liket er borte. Men Kent er ikke villig til å akseptere skjenneprekenen til det lokale politiet, og insisterer på at det må settes i gang en etterforskning. Det får han ikke gehør for.  Så han setter i gang sin egen.

Det lokale politiet som først er villige til å avskrive ham og hans steile holdning som et misforstått forsøk på å imponere en hore, får raskt nok av uroen han sprer rundt i byen med sin graving. Dermed inntar de en mer resolutt holdning: de vil ha ham ut av byen sin.

Men Kent er ikke en mann som lett lar seg herse med. Koste hva det koste vil.

«Liket som forsvant» er ikke en bok du vil huske fordi den har minneverdige karakterer, fantastiske vrier eller bitende replikker. Det du får er usminket, ublandet og ren underholdning fra første side til siste.

Det er verdt noe. Selv når boka ikke har en navngitt forfatter.

Les den!

Tittel: Liket som forsvant
Utgitt: 1968
Forlag: Uniprint
Sider: 127

Terningkast: 5

 


hits