leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

De skyter jo hester, ikke sant av Horace McCoy


"De to kan godt komme til vinne." sa Gloria. "De er sterke som esler. Den vesle Alabama-gsen er fdd opp p havre." De skyter jo hester, ikke sant, s. 46

Depresjonsrene, alts rene mellom brskrakket p Wall Street i 1929 og utbruddet av andre verdenskrig, var, mildt sagt, fle r for verden.

Handelen sank som stein, arbeidsledigheten steg nesten overalt, selskaper og banker gikk konkurs, imperier fikk skudd p baugen, autoritre despoter tilranet seg en plass i solen og vanlige og desperate folk ble sendt p rotls omflakking i sitt eget land, jaktende etter en livline som kunne bidra til holde hodene deres over vann og gi hp om overlevelse, kanskje til og med en bedre fremtid.

De mest minneverdige bildene og assosiasjonene de fleste av oss, i hvert fall her i Norge, har til denne perioden (tr jeg pst) er ikke fra Norge, de er fra USA.

Det skyldes for det frste at krisen var s mye strre i statene (et anslag over arbeidsledigheten i USA sier at mer enn en av fem og s mange som en av tre var arbeidsledige mot midten av 1930-rene, mens de fleste forskere anslr at ca. 10% var uten arbeid i Norge).

Men viktigere enn det, mener jeg, er at fotografier (som det av Florence Owens Thompson) og Hollywood-filmer (som Of Mice and Men, The Grapes Of Wrath og delvis Modern Times) dominert vr forestilling om disse rene.

Frem til noen uker siden, visste jeg ikke at det var en bok og en film som burde fyes til listen over de mest poengterte filmene om denne perioden. Boka og filmen som ble adaptert fra den heter begge They shoot horses, don?t they?, og begge lrte meg om en ting jeg aldri hadde hrt om fr; dansemaraton.

Fenomenet var ikke et barn av depresjonsrene, men derimot et avkom av de dekadente 1920-rene. Det gikk ganske enkelt ut p at par satte utholdenheten sin p prve ved delta i dansekonkurranser som kunne vare i flere titalls dgn og hvor det siste paret som sto igjen ble forespeilet flere hundre (ofte flere tusen, dollar).

Parene danset selvflgelig ikke uavbrutt, i hvert fall gjr de det ikke i De skyter jo hester, ikke sant? Hver dansekt bestr av n time og femti minutter. Og p slutten av kten, fr parene fr ti minutters pause til spise, g p do og sove, blir parene egget til ke tempoet og nrmest sprintdanse. Og det er nettopp da at mange kollapser, deiser mot gulvet, slss med partneren og ryker ut.

Bokas historie finner sted i midten av 1930-rene, og den konomiske krisen henger som en mrk skygge over parene som deltar i konkurransen.

Hovedpersonene er fortelleren, Robert Syvertsen, og den relativ unge og mrksinnede Gloria Beatty. Syvertsen er en likedannes kar som arbeider p bar og som har et noks jordnrt syn p livet. Han er lik et fleksibelt tre som byer seg med vinden nr det blser kraftigst.

Gloria er det totalt motsatte. Men det har hun grunn til: hun mistet faren i krigen i Europa, ble antastet av onkelen som hun flyttet inn hos nr hun ikke kranglet med kjerringa hans, rmte da hun ble lei, giftet seg med en greker av desperasjon, prvde beg selvmord ved ta gift for komme seg ut av ekteskapet og livet, overlevde, kom til Hollywood og fikk aldri det gjennombruddet som hun drmte om.

N klinger hun seg til to desperate hp: at hun og Robert vinner konkurransen og 1000-dollarspremien, og at regissrene, studiedirektrene og kjendisene som kommer for se konkurransen, vil se noe i henne og rekruttere henne til en av filmene sine.

Siden historien finner sted i Los Angeles er dette en drm hun deler med mange av konkurransedeltakerne. Og alle er villige til g over lik for vinne en plass i solen.

Hvorfor du br lese den

I min anmeldelse avJulian Barnes? A Sense of an Ending, skrev jeg at refleksjonene og temaene som tas opp i boka, gjr boka langt strre og mer vektig enn sideantallet antyder. Og det er sant. Men Barnes var ikke den frste til bevise at en ikke trenger plapre i flere hundre sider for si noe viktig. Langt ifra.

Hans bok, fantastisk som den er, er heller ikke en av de absolutt beste blant korte og vektige bker. Den er likevel p lista, som forresten toppes av George Orwells Kamerat Napoleon, en enda kortere bok. P lista er ogs De skyter jo hester, ikke sant?

Boka er godt skrevet, morsom, engasjerende og har en slutt som er poengtert og tankevekkende.

Uten tvil en bok alle som ikke har lest, br lese.

Anbefales sterkt!

Tittel: De skyter jo hester, ikke sant
Utgitt: 1976 (mitt eksemplar, utgitt i USA i 1935)
Forlag: Cappelen
Sider: 137

Terningkast: 6

hits