leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Ildfuglen av Hedda H. Robertsen


Det som ikke dreper deg, vil bare gjre deg sterkere. Det er i hvert fall det vi alltid har blitt fortalt, og det er mer eller mindre sant. Resultatet er selvflgelig avhengig av hva slags pkjenning du utsettes for og hvem du er. Alts hva som bor i deg.

En del mennesker kan g gjennom de mest traumatiserende hendelser en kan forestille seg, for bare brste det av seg og marsjere videre. Andre er ikke like heldige; store og sm vonde hendelser dytter dem ut av kurs, inn i en nedadgende spiral og til slutt: det bermte og uunngelige krasjet.

I bker som p film, er denne malen ganske vanlig. I bok etter bok og i den ene filmen etter den andre, er det karakterer som har opplevd pkjenninger av en eller annen grad som prver gjre seg selv numne for de psykologiske smertene fra traumaene sine ved skeie ut; drikke, bruke narkotika og kaste seg ut i risikabel atferd. Til bunnen blir ndd og karakteren(e) erkjenner at den vonde sirkelen bare kan brytes ved at han/hun/de gjr ett av to valg: Get busy living, or get busy dying.

Snn sett er ikke Hedda Robertsens Ildfuglen srlig overraskende. Stiene den tar er allerede godt trkket ned av mange andre som kom forut (intet nytt under solen). Men boka er ikke kjedelig eller uinteressant. Til det er den for sregen, poengtert, freidig og frisk.

Da boka kom ut, sa forfatteren til Dagbladet at hun var opptatt av fangenskap, eksistensielt og fysisk, og hvorvidt underkastelse og hengivelse kan vre en vei ut av det.

Amalie og Simone er to unge og seksuelt aktive studenter p Blindern. Psykologistudenten Amalie har et forhold til den ti r eldre Thomas. Det er ikke uvanlig. At han er en av lrerne hennes, har samboer og barn, og at hun likevel gr med en insisterende drm om at han skal forlate familien for hennes skyld, er nok litt mer uventet. Men ikke nok til at hun overgr venninnen. Ikke bare Simone en strre seksuell appetitt, hun har ogs et uforstelig sterkt behov for bli bundet, mishandlet og ydmyket av sine seksuelle partnere.

Psykologiseringen av atferden deres, tvinger frem en, etter min mening, dum grunn for hvorfor de oppfrer seg som de gjr. Forklaringen er verken naturlig eller passende. Tvert imot fr den dem til fremst som veike og tafatte, i stedet for som handlende agenter med full kontroll over sin seksualitet.

Det er ikke et spesielt uvanlig grep.

En skulle bare nske at forfattere sluttet si at enhver atferd karakterene legger for dage og som er litt p siden av det normale, ndvendigvis mtte ha rot i et eller annet traume.

Ville ikke bker vre mer interessante hvis karakterene drakk fordi de likte drikke, i stedet for dyve smerten av et tap? Ville ikke seriemorder-litteraturen vrt mer gripende om flere av drapsmennene var som Hannibal Lecter og hevet seg over simpel psykologisering som gjr dem til sjakkbrikker som ufrivillig blir styrt av barndommen? Og ville ikke erotikalitteraturen ikke vrt mer spennende om karakterene hadde sex fordi de ville, og ikke for komme over et eller annet?

Jo, jeg synes at det ville.

I intervjuet med Dagbladet som er lenket til over, nevnte forfatteren over at en av de store i erotikasjangeren, franske Georges Bataille, var blant hennes forbilder. Jeg skulle nske at det var mer tydelig i boka.

Tross svakhetene, er "Ildfuglen" en minneverdig og modig liten bok. Karakterene er interessante, flott tegnet og mer lekne enn man ofte er vant til i norske bker. Sprket er rett p sak og lider ikke av symbolikksyke. Det gjr historien mer troverdig og gripende.

Men det er selve hjertet, historien, som holder "Ildfuglen" fra bli delagt av den klisjaktige psykologiseringen.

Anbefales med forbehold.

Tittel: Ildfuglen
Utgitt: 2012
Forlag: Tiden norsk forlag
Sider: 136

Terningkast: 3

hits