leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. På denne bloggen kommer jeg primært til å skrive om bøker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisører/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Ildfuglen av Hedda H. Robertsen


Det som ikke dreper deg, vil bare gjøre deg sterkere. Det er i hvert fall det vi alltid har blitt fortalt, og det er mer eller mindre sant. Resultatet er selvfølgelig avhengig av hva slags påkjenning du utsettes for og hvem du er. Altså hva som bor i deg.

En del mennesker kan gå gjennom de mest traumatiserende hendelser en kan forestille seg, for bare å børste det av seg og marsjere videre. Andre er ikke like heldige; store og små vonde hendelser dytter dem ut av kurs, inn i en nedadgående spiral og til slutt: det berømte og uunngåelige krasjet.

I bøker som på film, er denne malen ganske vanlig. I bok etter bok og i den ene filmen etter den andre, er det karakterer som har opplevd påkjenninger av en eller annen grad som prøver å gjøre seg selv numne for de psykologiske smertene fra traumaene sine ved å skeie ut; drikke, bruke narkotika og kaste seg ut i risikabel atferd. Til bunnen blir nådd og karakteren(e) erkjenner at den vonde sirkelen bare kan brytes ved at han/hun/de gjør ett av to valg: «Get busy living, or get busy dying.»

Sånn sett er ikke Hedda Robertsens «Ildfuglen» særlig overraskende. Stiene den tar er allerede godt tråkket ned av mange andre som kom forut (intet nytt under solen). Men boka er ikke kjedelig eller uinteressant. Til det er den for særegen, poengtert, freidig og frisk.

Da boka kom ut, sa forfatteren til Dagbladet at hun var opptatt av «fangenskap, eksistensielt og fysisk, og hvorvidt underkastelse og hengivelse kan være en vei ut av det.»

Amalie og Simone er to unge og seksuelt aktive studenter på Blindern. Psykologistudenten Amalie har et forhold til den ti år eldre Thomas. Det er ikke uvanlig. At han er en av lærerne hennes, har samboer og barn, og at hun likevel går med en insisterende drøm om at han skal forlate familien for hennes skyld, er nok litt mer uventet. Men ikke nok til at hun overgår venninnen. Ikke bare Simone en større seksuell appetitt, hun har også et uforståelig sterkt behov for å bli bundet, mishandlet og ydmyket av sine seksuelle partnere.

Psykologiseringen av atferden deres, tvinger frem en, etter min mening, dum grunn for hvorfor de oppfører seg som de gjør. Forklaringen er verken naturlig eller passende. Tvert imot får den dem til å fremstå som veike og tafatte, i stedet for som handlende agenter med full kontroll over sin seksualitet.

Det er ikke et spesielt uvanlig grep.

En skulle bare ønske at forfattere sluttet å si at enhver atferd karakterene legger for dage og som er litt på siden av det normale, nødvendigvis måtte ha rot i et eller annet traume.

Ville ikke bøker være mer interessante hvis karakterene drakk fordi de likte å drikke, i stedet for å døyve smerten av et tap? Ville ikke seriemorder-litteraturen vært mer gripende om flere av drapsmennene var som Hannibal Lecter og hevet seg over simpel psykologisering som gjør dem til sjakkbrikker som ufrivillig blir styrt av barndommen? Og ville ikke erotikalitteraturen ikke vært mer spennende om karakterene hadde sex fordi de ville, og ikke for å komme over et eller annet?

Jo, jeg synes at det ville.

I intervjuet med Dagbladet som er lenket til over, nevnte forfatteren over at en av de store i erotikasjangeren, franske Georges Bataille, var blant hennes forbilder. Jeg skulle ønske at det var mer tydelig i boka.

Tross svakhetene, er "Ildfuglen" en minneverdig og modig liten bok. Karakterene er interessante, flott tegnet og mer lekne enn man ofte er vant til i norske bøker. Språket er rett på sak og lider ikke av symbolikksyke. Det gjør historien mer troverdig og gripende.

Men det er selve hjertet, historien, som holder "Ildfuglen" fra å bli ødelagt av den klisjéaktige psykologiseringen.

Anbefales med forbehold.
 
Tittel: Ildfuglen
Utgitt: 2012
Forlag: Tiden norsk forlag
Sider: 136

Terningkast: 3

hits