leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. På denne bloggen kommer jeg primært til å skrive om bøker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisører/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Taus himmel av Shusaku Endo



"Vi er på vei, vi er på vei
Vi er på vei til Paradisets tempel
Til Paradisets tempel
Til det store tempel" s. 68, (synges av kristne før de drepes)

Enda 1500-tallet og 1600-tallet sies å være de to mest sentrale århundrene i renessansen, var denne perioden også en av de mørkeste i klodens historie.

Europa ble revet i stykker av kriger. I Amerika ble de innfødte indianerne tvunget til å arbeide i gruver og elver for kolonister som feilaktig hadde lovet sine kongelige sponsorer at Det nye Verden bugnet av gull og grønne skoger, en påstand de forøvrig ikke var villige til å gi opp til og med når indianerne sluttet å formere seg fordi de var for utmattet, og de få som gjorde det druknet eller kvalte avkommet sitt for at de skulle unngå deres skjebne. Det førte som kjent til at kolonistene hentet slaver fra Vest Afrika.

Omtrent samtidig skjedde det noe interessant i Asia; Japan begynte å lære av Kina og lukke seg mot alle inntrengere. Primært Portugiserne, men senere også flere andre Europeiske land.

Det er enkelt å tro at det hovedsakelig handlet om japansk proteksjonisme og uvilje mot å la landet sitt bli oversvømt av Europeiske varer. Det var det ikke. Faktisk handlet det ikke om handel. Det handlet om religion.

Ethvert land som vil bli rik på handel, har også ambisjoner om å selge ideene sine til verden. Det er sant i dag og det var sant på 1500-og-1600-tallet. I dag er ideene først og fremst liberalisme/markedsliberalisme (USA/Europa) og statsstyrt blandingsøkonomi/sosialisme med «særlige kinesiske kjennetegn», som det så fint heter.

Ettersom Kina hadde trukket seg innover og den muslimske verden var tilfreds med det den hadde, var det bare to Europeiske spillere på banen: protestantismen og katolisismen. Mer presist var det Portugal og Spania på den ene siden, og England og i mindre grad Nederland på den andre.

Leirene konkurrerte om territorier og markedsadgang. Men viktigere enn det konkurrerte de om å vinne nye tilhengerskarer utenfor det Europeiske kontinentet. Og det er her Japan kommer inn.

Landets handel med Europeiske land, protestantiske så vel som katolske, betydde at europeiske land forventet at åpenhet for deres varer også betydde åpenhet for deres ideer og de som spredte dem, altså deres religioner og prester. Det aksepterte Japanerne. Men bare til et visst punkt.

Punktet ble nådd på slutten av 1500-tallet. Da var det, ifølge mange anslag, så mange som 300 000 kristne i landet. Det var et urovekkende antall for shogunene, som fryktet at Europeerne ville bruke trosfellene til å først underminere styresmaktene, før de rekrutterte de i en åpen konflikt som hadde et enkelt mål; å legge Japan under seg.

Regimets reaksjon var først å forby kristendommen. Så kommunisere til Europeiske handelsskip og landene de tilhørte at Japan ikke ville gi prester adgang. Og da det ikke fungerte fordi kristne geistlige og særlig de fra katolske land, simpelthen lot seg bli smuglet inn, startet forfølgelsen. 

Det er dette den japanske forfatteren Shusaku Endos «Taus himmel» handler om.

I midten av 1630-tallet, er Francisco Garrpe og Sebastian Rodrigues to unge prester med et rosenrødt syn på verden og et inderlig ønske om å spre Guds ord. Det er de ikke alene om. Deres lærer og forbilde, fader Ferreira, har allerede dratt ut i verden, reist til Østen og via Macau dratt til Japan for å omvende hedningene fra Buddhismen. Nå vil Garrpe og Rodrigues følge i hans spor.

Men Japan er ikke et innbydende sted for en kristen. Enhver som bekjenner seg til troen blir torturert, så tvunget til å falle fra, og deretter enten korsfestet ved strandkanten slik at sjøstigningen drukner dem sakte, eller gitt sin frihet, alt etter lynet til prefektene i de forskjellige områdene.

Det skremmer ikke Rodrigues og Garrpi. De er overbevist om helligheten ved misjonen sin. Og de blir ikke mindre motiverte til å dra når de hører at fader Ferreira har sluttet å kommunisere med misjonshovedkvarteret i Macau. Man frykter at styresmaktene har tatt ham. 

Fordi de verken snakker språket eller vet hvor landet ligger, både bokstavelig og i overført betydning, trosser de sine instinkter og betaler en japaner i Macau til å guide dem gjennom overferden. Japaneren heter Kichijirio og de er ikke skeptiske, ja foraktfulle, overfor ham fordi de er rasister, enda de av og til er det. Forakten deres er derimot bunnet i Kichijirios feige karakterløshet. Han var nemlig en kristen, før han falt ifra og skammen fikk ham til å bli dranker og flyktning i Macau.

Kan man i det hele tatt stole på en slik slett skapning? Det vet de ikke. Men det finner de snart ut, sammen med mye annet.

Hvorfor du bør lese den

«Taus himmel» handler ikke bare om to unge idealister som reiser ut i verden. Det handler heller ikke en gang om en redningsaksjon. Begge elementene driver handlingen frem, men i bunn og grunn handler det om noe langt mer skjellsettende, tankevekkende og uforglemmelig: hva det vil si å være troende, hva det vil si å være frafallen, hvordan man tjener Gud (slik karakterene oppfatter det), om utholdenhet i det mørkeste mørke, og om mot? Uforståelig, inspirerende og mektig mot.

Om noen måneder vil Martin Scorseses film, basert på boka, komme på kino.

Les boka før du ser filmen.

Anbefales på det sterkeste!

Tittel: Taus himmel
Utgitt: 1971
Forlag: Gyldendal Norsk Forlag
Sider: 216

Terningkast: 6


hits