hits
leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Kongen befaler av Linda Gabrielsen

"Jeg kledde av meg fort, nesten uten bye meg. Jeg hadde med vilje tatt p et skjrt som bare kunne kneppes opp og slippes ned p gulvet. Det var rart kle seg naken foran en jeg ikke s, men av en eller annen grunn var det enda mer skremmende kle seg naken foran en jeg kunne mte blikket til. Som om jeg kunne avslres p en mte, som om det ikke var brystene eller magen eller kjnnshret mitt som skulle vre det mest pinlige og som mtte skjules, men ansiktet mitt." Kongen befaler, s. 13

Hvor lenge kan en bok holde kortene sine tett inntil brystet fr leseren mister interessen? Fordi bker kommer i forskjellige sjangre og har varierende lengde, finnes det ikke et definitivt svar. En del vil til og med stille sprsml ved premisset og si at litteratur ikke er som film, der reglene for de dramatiske anslagene er mer rigide. Men betyr det at det ikke er, eller i det minste ikke br vre et minstekrav til bker om at de br imtekomme behovet for et gripende anslag?

I Linda Gabrielsens "Kongen befaler", skjer det ingenting av noen som helst interesse og gripende fr de siste ti-femten sidene av boka. Og da mener jeg ingenting.

To barn, sstre, vokser opp hos besteforeldrene fordi foreldrene deres er sted hvorfra "de passer p barna" (s.114). En rimelig antakelse er at de er dde, men bortsett fra denne ene samtalen hvor disse ordene faller (p side 114), sies det ingenting om foreldrene. I stedet er det som om ingenting har skjedd: barna leker med klinkekuler, hjelper bestemoren med hagen, og gjr generelt det barn gjr.

Bortsett fra et par tillp til noe interessant (som vil vre en spoiler), er det ingenting sette tennene i. Vel, med mindre pningsscenen hvor fortelleren har bind for ynene og str modell for en kunstner appellerer til deg som noe "gripende" og "interessant". (Og bare for f sagt det, dette er ikke som i en Brian De Palma-film hvor seksualitet har dramatiske tenner)

Nr scenen over putrer ut, setter forfatteren i gang med fortelle en historie som kort fortalt handler om en ung kvinne som prver forsone seg med en traumatisk hendelse fra barndomsrene da hun og ssteren bodde hos besteforeldrene. Men boka er ikke interessert i g rett p sak. S den gjr hva bker med et eneste godt kort pleier gjre; den tilbakeholder. Lenge vet man derfor ikke hva forfatteren og boka vil. Er dette en historie om idyllisk barndom? Handler det om to sstres forhold, slik omslagsbildet antyder? Eller har boka et annet ml?

Baksideteksten forleder mer enn den hjelper. Den siterer nemlig bare fortellerens tanker fra den nakenscenen som jeg allerede har nevnt. Dermed luller den leseren til tro at det handler om noe annet enn det som er bokas fokus. Det gjr ikke akkurat leseren velvillig, gjr det vel?

"Kongen befaler" er omstendelig, ufokusert og full av intetsigende sirkeldans som munner ut i ingenting. Den vil ikke vre interessant, ikke morsom, ikke gripende, ikke rrende, ikke m, ikke kynisk, ikke grusom, ikke realistisk og heller ikke nostalgisk.

I stedet regner den med at leseren skal bla side opp og side ned, p febrilsk leting etter noe sette tennene i. Og nr leserens frustrasjon er p sitt aller hyeste, serverer boka et par saltkornstore brdskorper til en leser som har plyet gjennom to hundre sider full av beskrivelser uten finne det mest elementre som man br finne i en bok: dramatikk.. Det kan hende at det er lesere som mener at snt er hva som er "litterrt". Det gjr jeg ikke. Og det er kanskje slik det br vre: ikke alle bker appellerer til alle.

Styr langt unna denne!

Tittel: Kongen befaler
Utgitt: 2005
Forlag: Aschehoug
Sider: 218

Terningkast: 0









Victoria

01.06.2018 kl.17:08

Veldig spennende lese denne anmeldelsen, da jeg aldri har vrt s uenig med en kritiker NOEN gang.