leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Under verden av Aurskog-Hland (debutant)


No man is an Island, entire of itself; every man is a piece of the Continent, a part of the main." skrev den engelske poeten og presten John Donne i 1624. Linjen er ikke bare en av de mest bermte i engelsk litteratur, men den er ogs en av de mest siterte poetisk uttrykk for kommunitarismen. Men Donne var ikke interessert i ta en filosofisk stilling i naturtilstand-debatten, slik for eksempel hans landsmann Thomas Hobbes var noen tir senere. Han var i stedet interessert i skrive om sykdom og hvordan den er et synliggjring av en "inderlig syndefullhet".

Bde den religise troen og lojaliteten til de samfunnsmessige institusjonene har gjennomgtt markante endringer siden Donnes tid. Og ikke bare i Europa, eller Vesten. Folk har mindre og mindre tro til bde representanter som statsmakt og religise institusjoner. Derimot vokser troen, om man kan kalle det, til individet. Det innovative individet. Det relativistisk-tenkende individet. Det frihetsskende individet som gjr seg fri den den beklemmende klemmen til samfunnet og drar (tilbake) til naturen der det kan leve i trd med sin egen overbevisning. Fri fra press om leve opp til idealer og normer som er resultat av historiske krefter.

Spesielt det siste er et gjennomgende fokus for mange i dette landet. Ingenting gjr det mer konkret enn hyttekulturen. En sregen tradisjon som i det store og hele feirer evnen og viljen til trekke seg ut av samfunnets komfort og ut i villmarkens naturlige naturlighet. Et sted individet kan puste ut rolig og finne meningen med alt mens det gr turer og lever tett p livet som krybber og gr i skog og mark.

Ikke overraskende har litteraturen, spesielt her i Norge, omfavnet individer som gir seg hen til naturen. Jeg kan enn huske hvor matt jeg ble nr lrerne ba oss om lese disse romanene. Bker med humrlse karakterer som levde et tilbaketrukket, ensomt og alvorlige liv. Bker hvor det skjedde s lite spennende at vi ble ndt til presse mening ut av vret og trrnes i varierende tilstand av blomstring og dd. Da Erlend Loes "Doppler" kom ut og harselerte med den tilbaketrukkede urkarakteren, var jeg allerede ut av skolen.

Siden "Doppler" har slike bker fortsatt komme ut. Og jeg har lest en god del av dem. Ikke fordi jeg har saumfert bokhandlere og biblioteker etter dem men fordi jeg tilfeldigvis plukka dem opp. Jo flere jeg har lest, jo mer har jeg blitt overbevisst om at det er en eller annen trend blant skrivende om skrive om karakterer som ogs er skribenter, og som trekker seg tilbake til hytta eller et annet avsondret sted for finne inspirasjon. Metabker.

Ida Hegazi Hyers debutroman "Under verden" fra 2012 er en slik bok.

Hovedkarakteren, en kvinne mellom tretti-og- frti, flytter fra Oslo og til det lille stedet Hemnes i Aurskog-Hland. Hun flytter inn i ei hytte som tilhrte familien til eksmannen, men som har sttt tom i frti r. Ikke bare er den falleferdig, men den stinker ogs. Uten at hun kan finne rsaken.

Hun har ikke flyttet bare for komme seg unna ruinene av et havarert ekteskap. Hun er ogs der for skrive. Mens hun venter p inspirasjonen, gjr hun s lite som mulig for gli inn i lokalsamfunnet. Hun er verken interessert i lre om deres gleder og sorger, eller for den saks skyld- deres navn. I hvert fall i begynnelsen.

Men snart forlater hun kokongen sin. Hun starter vanke p den lokale puben, sker og fr jobb i den eneste klesbutikken p stedet, og blir tatt varmt imot av den store nabofamilien.

Ikke lenge etter innleder hun et slags forhold. Og like etter kommer inspirasjonen.

I anmeldelsene av boka da den kom ut, fokuserte mange av kritikerne p det de mente var en flott refleksjon over "vanskelige sider ved ord som "heim" og "heime" , " for sitere NRKs Marta Norheim. Og det er sant nok. Men er den refleksjonen interessant?

Delvis. En av grunnene til at boka imponerte meg, er at den- i motsetning til mange av bkene til norske debutanter, presenterte meg for karakterer av kjtt og blod. Det er kanskje en klisj som stadig dukker opp i bokanmeldelser, men jeg kan ikke bermme forfatteren nok for at hun maner frem karakterer som snakker normalt, oppfrer seg som ordinre mennesker og som -Gudskjelov (!) ikke stirrer inn i et speil og drmmer seg vekk.

Karakterenes interaksjon og deres sm sammenstt, alts den ytre handlingen, er umtelig mer interessant enn den papirtynne refleksjonen. Hadde boka fokusert mer p det, er jeg overbevist om at historien og boka ville tjent p det. Dessverre valgte forfatteren ikke den ruten.

"Under verden" er dermed en bok som forspilte sjansen sin til bare fortelle historien sin uten kaste bort anledningen p staffasje. Men den er milevis bedre enn de fleste debutantbker som kommer ut p norsk.

Boka er ikke noe rope hurra for. Men forfatteren har potensiale til bli det.

Tittel: Under verden
Utgitt: 2012
Forlag: Tiden
Sider: 185

Terningkast: 3

ellikken

26.02.2015 kl.20:58

Ikke meningen stalker deg, men jeg lette etter denne og fant litt gull p veien. I alle fall: tror vi er relativt enige om denne. All verdens potensiale, men alt for mye, for tydelige bilder etc etc etc. Jeg publiserte min avhandling (...) for et par dager siden.

Men du verden som jeg liker hvordan hun skriver! Falt pladask, hals over hodet, for fjorrets Unnskyld (i byen, langt fra skogen) og likte ogs 2013- boken Ut veldig, veldig godt. Prv deg p disse!

Toppen av forfattere i skogen-ironi m vre at Under verdens sin protagonist oppsker Per Petterson.

leseriet

26.02.2015 kl.21:12

ellikken: Du stalker ikke. Du har bare "hjertet utap kroppen":-) Jeg skjnner godt hvor entusiasmen din kommer fra. Det er ikke ofte at en finner gull p veien, og da er det bare rett og rimelig gjre alt en kan for forske f det til f opplevelsen, euforien, til vare og la andre ta del i den.

Nr det gjelder Per Pettersen; en del av meg VILLE virkelig at hun skulle stalke ham. Skrive ham mer inn i handlingen i stedet for gi ham en cameo-rolle.
hits