leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. På denne bloggen kommer jeg primært til å skrive om bøker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisører/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Roses Are Red av James Patterson


Siden debuten i 1976 har den amerikanske forfatteren James Patterson sakte men sikkert steget til tronen over spenningsforfattere. Mange, blant annet berømtheter som Stephen King, har hevdet at han ikke skriver særlig bra, og det er en del sannhet i det. Men ingen kan bestride at det er et sulten marked for forfatterens heseblesende bøker.

Snart førti år etter hans første bok kom ut og solgte "bare" 10 000 eksemplarer, har Patterson solgt mer enn tre hundre millioner bøker. Over trettifem av hans bøker har tronet øverst på den prestisjefylte New York Times bestseller list. Hans produktivitet (han utgir opptil flere bøker i året) og lesernes appetitt, har ført hans prestasjoner inn i Guiness rekordbok.

Av hans snart 140 bøker, har jeg ikke lest mer enn en et dusin. De fleste av bøkene fra forfatteren som jeg har lest er bøkene med politietterforskeren, kriminologen og psykologen Alex Cross. Tre-fire av titlene tilhører de såkalte Women's Murder Club-bøkene som handler om en gjeng kvinner som tilfeldigvis også innehar viktige stillinger innen politi, justis og medisin i San Francisco.

"Roser er røde" er en den sjette boka med Alex Cross. Det er også en av mine favoritter, selv om jeg har et par innsigelser mot den. Noe jeg skal komme tilbake til.

Boka starter forrykende. Tidlig en morgen står en kvinne i midten av tjueårene utenfor Citibanks filial i Silver City ,Maryland, og venter på at banken skal åpne. Hun heter Brianne Parker. Og hun er der for å ta ut penger. Mye penger.

Når en av de bankansatte endelig åpner, tar Parker på seg en Bill Clinton-maske, fisker frem en pistol og truer seg inn og frem til filialsjefen. Hun forteller filialsjefen at hun må være ute av banken med det hun skal ha i løpet av seks minutter. Dersom alarmen blir utløst eller hun blir forhindret på en annen måte, vil det ikke bare sette livene til de bankansatte i fare, men det vil også koste livet til bankfilialens familie. Alvoret i truslene hennes blir fastslått når telefonen ringer og filialsjefen hører den desperate stemmen til mannen hjemme.

Parker får viljen sin. Mindre enn et minutt over fristen er hun ute på parkeringsplassen. Men det redder ikke livet til bankfilialens mann og barn.

Alex Cross er hjemme med familien når en av hans nære kollegaer i FBI, Kyle Craig, kommer på besøk. Cross vet med en gang at Craig ønsker hans hjelp.

Like etter blir en annen bank ranet. Denne gang er det i Virginia. Og også denne gang tar ranerne liv.

Verken FBI eller Cross skjønner hensikten med nedslaktningen. Er motivet for ranerne økonomisk eller er det seriemord? Og hvem står bak?

Det går ikke lang tid før Cross kommer på sporet av ranerne. Men ranerne er bare en fassade for et monster som snart peker seg ut Cross som et mål. Og Mesterhjernen, som monsteret blir kalt, er mer utspekulert og intelligent enn noe Cross noen gang har kommet over.

"Roser er røde" er, i likhet med mange av Pattersons bøker, en bok som tvinger leseren til å lese i et tjafs. Kapitlene er korte. Setningene og handlingen er så oppjaget, så kinetiske, at de nærmest eksploderer i synapsene. Det er produktet av et talent etter min mening. At Patterson ikke bare har skapt sin nisje, men stadig gjenproduserer dette, kan jeg ikke annet enn å si er genialt.

Det er spenningsaspektet. Men er det kvalitet? Det er et vanskelig spørsmål som antakelig krever mange tusen ord og kanskje en avhandling å svare på. Siden dette ikke er en avhandling skal jeg nøye meg med et gjennomgående problem jeg har med Pattersons bøker.

Når jeg er midt i lesingen, kan jeg ikke annet enn å beundre talentet hans og hans evne til å overraske. Det er først etter at jeg er ferdig med boka og tar noen minutter til å tenke over hva jeg nettopp har lest at spørsmålene og hullene materialiserer seg.

"Roser er røde" er sånn sett en typisk Patterson bok. Den er sitrende spennende, full av action, vendinger og blodige massedrap. Ofrene er nesten alltid ansiktsløse. De er sifre som bare skal understreke skurkens brutalitet.

Her er det heller ikke tid til nøysom etterforskning eller effektivt politiarbeid. For eksempel venter både Washington-politiet og FBI på at Cross skal prate med et vitne og gi sin vurdering om vitnets troverdighet, selv om vitnet legger frem konkrete bevis som kan ettergås og bekrefte informasjonen vitnet legger frem. Flere andre ganger blir Cross spurt om sin vurdering om en ting, bare for å lire av seg - nesten ord for ord- det samme som en annen etterforsker la frem. Det er som om alle sitter og er enige om at ingen informasjon er av verdi før Cross påpeker at den er det.

Dersom du ønsker en spenningsbok med et nesten uforlignelig driv, så er "Roser er røde" en utmerket bok og et valg du ikke vil angre på. Bare ikke kast tida bort på å tenke over innholdet når du er ferdig med å lese den.

Tittel: Roser er røde
Utgitt: 2002
Forlag:
Sider: 265 

Terningkast: 4 (* bare for spenningens skyld, eller midt på treet)

hits