leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

JANSONDIREKTIVET



Nesten alle som er suksessfulle i en gitt nisje vil fr eller senere f kritikere som skriker hyt om at han/hun/de ikke tr ta risiko. De holder seg p sitt trygge spor og gjr det de kan best. Det er tilfellet i alle livets omrder, men mer enn noe annet s er underholdningsartister en gruppe som oftest blir ofre for en slik kritikk.

Ta for eksempel Tom Hanks, Tom Cruise, Bruce Springsteen eller Stephen King; ikke en av disse kunstnerne har unngtt denne kritikken. Da Tom Hanks' siste film "Saving Mr Banks" hadde premiere i USA og England i fjor, var kritikken at rollen var en "Tom Hanks rolle" (i betydningen en positiv karakter som griper omgivelsene med sin posivitet). Da traileren til den siste filmen til Tom Cruise dukka opp p nett, s kunne man hre det kollektive sukket til bde filmkritikere og cinefilister. En kommentar som stadig dukket opp, gikk ut p at han allerede hadde laget den, og at publikum hadde sett den da den het Oblivion. Ingen ville hre p Cruise nr han psto at bde rollen og filmen var noe han ikke hadde gjort fr.

Enhver Stephen King-roman pkaller pstander om at forfatteren ikke kan skrive en god nok slutt. Likevel er Tom Hanks fortsatt suksessfull (bde kommersielt og kritikermessig, spesielt i fjor da han var med i to kritikerroste filmer). Tom Cruises siste film " Edge Of Tomorrow" er en av best anmeldte filmene i r, og Stephen King er mer aktuell og relevant enn noensinne (med kriminalromanen Mr Marcedes, TV-serien Under The Dome mm.) Disse underholderne (en absolutt hedersbetegnelse i min verden) vet hva seerne og leserne deres vil ha, og de leverer det. r etter r. Selvsagt er ikke populritet ensbetydende med kvalitet (Twilight og Hunger Games-bkene er noen eksempler p at det ikke alltid er tilfellet), men det er ikke ubetydelig.

Robert Ludlum, forfatteren bak blant annet bkene som Jason Bourne-filmene var basert p, var en forfatter som visste hva leserne hans ville ha, og som leverte. Forfatterskapet hans var rotfestet i 1970-ras paranoia mot statsmakten og statlige institusjoner. Bkene er mursteiner der desillusjonerte agenter blir forrdt av ansiktslse byrkrater med globale maktambisjoner.

"Jansondirektivet" er snn sett ikke en bok som trkker nye spor. Men s er det heller ikke det som er poenget. Det som leseren derimot fr, er 605 sider med spenning, overraskelser og mord gjennom store Europeiske og Amerikanske storbyer.

Paul Janson er en middelaldrende eksspion. En dag blir han kontaktet av en kvinne som representerer stiftelsen til en kolosal filantrop og Fredsprisvinner som er blitt tatt til fange av en gruppe ekstremister. Janson setter sammen en gruppe og lykkes med befri gisselet. Men like etter ser han p i det helikopteret som flyr gisselet og de andre i teamet hans eksploderer midt i luften.

Plutselig er han en jaget mann.

Da jeg fikk boka for frste gang, hadde jeg lite lyst til lese en mursteinsroman til (jeg hadde akkurat lest en p 800 sider). S jeg lot boka ligge. Men den var der, stirret p meg, utfordra meg til plukke den opp.

Jeg angrer ikke p at jeg gjorde det. Boka sitrer av spenning, og klimakset er helt fastastiskt.

Det er ikke en overdrivelse si at det er en av de beste spenningsbkene jeg har lest p en stund.

Fakta:
Tittel: JANSONDIREKTIVET
Forfatter: ROBERT LUDLUM
Forlag: N.W. DAMM & SNN
Sider: 605

Terningkast: 5

hits