leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. På denne bloggen kommer jeg primært til å skrive om bøker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisører/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

DØDEN FRA ROMMET

En hårreisende og plausibel thriller.



Da Michael Crichton bestemte seg for å skrive Døden fra Rommet på slutten av 1960-tallet, hadde han allerede blitt desillusjonert med legeutdannelsen fordi han mente at legene var mer opptatt av sitt ry og renommé enn om pasientene. Hans innstilling mot dem er tydelig i boka. Den er ikke hatsk, men mer på høyde med oppgitt hoderisting over arrogansen som han nok må ha følt var overveldende vanlig blant de som praktiserte dette yrket, og hvordan denne overvurderingen av en selv førte til blindhet for feil som er åpenbare senere.

Døden fra Rommet starter med at en militær satelitt-enhet krasjer like utenfor det søvnige lille stedet Piedmont, Arizona. Slik det er vanlig når et sånt krasj skjer, blir et team bestående av to sendt ut i kjøretøy med peileutstyr. Satelitten blir sporet til Piedmont, men før de får tak i satelitten, gjør de en skremmende oppdagelse; Nesten alle byens 48 innbyggere ligger strødd omkring, døde. Det går ikke lang tid før de to fremmede som er kommet for å hente satelitten også dør.

Militæret innkaller en gruppe vitenskapsmenn til å undersøke og finne ut hva det er som har drept innbyggerne, og om det utgjør en fare for regionen og landet generelt.

Snart snubler vitenskapsmennene over årsaken, en fremmed, luftbåren og voksende mikrob som er dødelig på få sekunder. Dermed starter en kamp mot klokka for å hindre spredning og massedød.

Døden fra Rommet, eller The Andromeda Strain, kan sies å være romanen som satte Michael Crichton på kartet i sci-fi-thriller-sjangeren. En råd tråd som har gått gjennom hans forfatterskap, fra Andromeda, Juraparken, Den Tapte Verden og  og Prey, er blandingen av sci-fi-elementer og aktuell forskning. For å skape en følelse av realisme, er det vanlig i en Crichton-bok at forfatteren presenterer side opp og side ned om (en blanding av fiksjon og fakta) forskningsdata , noe som uunngåelig stopper opp fremdriften i historien og som kan være til irritasjon for enkelte.

Dersom man er villig til å pløye gjennom slik (interessant) data, vil man ikke bare sette mer pris på historien. Men jeg vil påstå at man vil møte mellom permene en av de beste forfatterne av spenningsbøker noensinne.

Dersom det er ét klagepunkt man kan klistre på Crichton, så er det det at karakterene i bøkene hans ikke er minneverdige nok. De er vitenskapsmenn, likemenn, arrogante menn. Menn som innehar noenlunde samme rolle, som forstår hverandre. En har på følelsen av at de tilhører en spesiell klubb sammen, uten at de har møtt hverandre. Det gjør at du ikke spesielt bryr deg om hva som skjer med dem. Fokuset ligger på plottet og på blandingen av plausible fiksjonsvitenskap og fakta som Crichton oppfinnsomt bygger opp til en sitrende slutt.

Terningskast: 6

hits