leseriet

Hei. Jeg heter Mohammed og er opprinnelig fra Somalia. P denne bloggen kommer jeg primrt til skrive om bker og film; anmeldelser, tanker om litteratur/film og nyheter om forfattere/regisrer/filmer som jeg har stor sans for.

Siste innlegg

Lenker

Bloggdesign

Filmanbefaling: Wild Tales


Wild Tales

Regi: Damin Szifron
Med: Ricardo Darin, Oscar Martinez, Leonardo Sbaraglia, mfl.

Terningkast: 6

Det er en klisje at latin-amerikanere har et reaksjonsmnster som er noe hetere, mer uttrykksfullt, mer "overdrevent" og lidenskapelig, for ikke snakke om spennende enn de fleste. Men det er en klisj som, sann eller ikke, i hvert fall gjr at JEG elsker se filmer fra Sr-og-Latin-amerika. Ikke bare er karakterene mer relaterbare, men konfliktene som settes p spissen er ogs langt mer gripende enn det Hollywood ofte serverer oss.

Argentinske Damin Szifrons "Wild Tales" er ikke noe unntak.

Szifrons film bestr av seks novellefilmer som alle handler om gjengjeldelse. pningshistorien, som ogs er den korteste, handler om en mislykket musiker som bringer sammen en gruppe mennesker for en nedtur av en reise. I den andre novellefilmen fr en ung kvinnelig servitr mannen som dela familiens konomi til kunde og blir egget til ta livet av ham av en kollega.

Den tredje novellefilmen, min favoritt av alle seks, er noe inspirert av Steven Spielbergs "Duel". Hovedpersonen, en forholdsvis rik jappe, kommer i stedet i konflikt med en aggressiv bilfrer, fornrmer ham, blir strandet nr et av hjulene punkterer og m kjempe for livet mens han venter p politiet og tauebil.

De neste to novellefilmene er ogs sterke. I "Bombita", faller hovedpersonens liv fra hverandre nr han forsker kjempe mot byrkratiet en kommer i kontakt med nr man fr bilen tauet. Og i den femte novellen, fr en fattig gartner et tilbud om redde snnen til arbeidsgiveren fra fengsel og sikker dd, mot bli konomisk kompensert.

Det som gjr disse to novellene, er ikke bare gjenkjennelseseffekten og mten de kommenterer de politiske og sosiale forholdene i Argentina p, men ogs det oppfinnsomme manuset, de gode skuespillprestasjonene og den gode regien.

Favorittnovellen til mange av filmens fans er likevel ingen av disse. Den ren fr avslutningsnovellen. Der mter vi et lykkelig ungt par p sin bryllupsdag. Det er musikk, det er gratulasjoner og det er dans. Helt til bruden fr mistanker om at hennes utkrede har vrt utro, og at hans elskerinne er til stede. Og med det gr alt til helvete. P en morsom mte.

Anbefales p det varmeste.

Filmanmeldelse: Me and Earl and the dying girl


Me and Earl and the dying girl

Regi: Alfonso Gomez-Rejon
Med: Thomas Mann, Olivia Cook, Ronald Cyler II, mfl.

Terningkast: 2

Hei. Jeg heter Chandler og jeg vitser nr jeg er ukomfortabel. sier Matthew Perrts karakter i Friends i en av episodene fra den populre komiserien fra 1990-og-tidlig-2000-tallet. Han er ikke alene om det. Stadig flere av drama-filmene som kommer fra Hollywood er s ukomfortable og redde for bli tatt for fleri at de underminerer historiene de prver fortelle ved underminere dem med ironi og irriterende selvbevissthet. Me and Earl and the dying girl er enda en i rekken.

Greg (Thomas Mann) er prototypen p den amerikanske high-school-eleven i sm uavhengige filmer; han har ikke dametekke, er ikke medlem av en klikk, og har n venn som deler hans hobby, nemlig film. At vennen, Earl (Ronald Cyler II) er afro-amerikaner, er kanskje noe uventet, men det er s langt filmen er villig til bevege seg utenfor den ventede stien.

I et forsk p f snnen av den lite sosiale kokongen han liker vre i, krever Gregs mor (Connie Britton fra Spin City) at han henger med Rachel (Olivia Cook), en tidligere barndomskamerat Greg ikke har hengt med p lenge. Rachel har ftt leukemi, og bde Gregs mor og Rachels mor, Denise (Molly Shannon), mener at Rachel vil ha godt av vre sammen med en jevnaldrende, enda denne jevnaldrende er en av de som er mest allergisk mot alt som er serist.

En del har ment at Me and Earl and the dying girl minner om fjorrets treperser The Fault in our stars. Det er den ikke. Eller rettere sagt, filmene har bare noen overfladiske likheter. Begge handler om dende tenringsjenter og bruker humor til holde alvoret p avstand, og begge mislykkes miserabelt. Men av forskjellige grunner.

Mens The Fault in our stars var en srpete film som aldri lftet seg noe srlig over originalmaterialet den var basert p, er Me and Earl and the dying girl en film som kollapser fordi den allerede fra starten av skriker; IKKE TA MEG P ALVOR. Den gr til og med s langt at selvbevisstheten og usersiteten staves ut med seksvenstitler. En av dem heter kort og godt Dette er den delen hvor jeg mter den dende jenta.

Greg og Rachel blir venner, men ikke romantisk involvert. Filmen vil veldig gjerne at du skal vite at den ikke vil ta den stien og at du skal gi den kred for det. Den nrmest trygler om det et par ganger. S gjr Rachel et skjebnesvangert valg og Earl og Greg blir uvenner over visse avslringer. Men nr historien har kommet s langt har jeg koblet helt av, og bare et sprsml virrer i hodet mitt: Hvorfor skal jeg bry meg med ta inn over meg en historie som ikke vil at jeg skal gjre det?

Svaret er enkelt. Du br ikke det.

Hopp over denne.

Trailer-tirsdag: The Big Short

Nr Oscar-akademiet ignorer deg fordi du er for pen, for ung og rik eller begge og du heter Brad Pitt (eller Leonardo DiCaprio), er det bare n ting du br gjre; ta grep bak kamera. Brad Pitt gjorde det tidlig p 2000-tallet da han startet produksjonsselskapet Plan B med sin davrende kone, Jennifer Aniston. En affre med Angelina Jolie senere, kjpte Pitt Anistons del av selskapet, hentet et par drevne produsenter og resten er historie.

Noe av det som gjr Pitt og Plan B et av de beste produksjonsselskapene i Hollywood (sammen med George Clooneys Smokehouse Pictures) er at selskapet lager filmer som virkelig betyr noe. Filmer som "12 Years A Slave" (2013), Ava Duverneys "Selma" (2014), og n "The Big Short".

"The Big Short", basert p dokumentarboka med samme tittel av Michael Lewis (forfatteren bak dokumentarboka bak en annen Brad Pitt-film, "Money Ball"), handler om en gjeng Wall Street-menn som s finanskrisen komme og satset p at verdenskonomien ville kollapse.

Ved siden av Plan B og boka, som har ftt ros, er det mest iynefallende ved filmen alle de store stjernene som er med. Christian Bale, Ryan Gosling, Steve Carell, Melissa Leo og Marisa Tomei.

Det eneste som fr meg til ikke ta med filmen i min liste p filmer jeg gleder meg som en unge til se, er regissren. Adam McKay er mest kjent som mannen bak en god del Will Ferrell-filmer; "Anchorman, Talladega Nights og "The Other Guys". Han er alts ikke en person jeg forventer skal regissere en intelligent film om finanskrisen, for ikke snakke om skrive den. McKay har gjort begge jobbene.

Traileren under tyder ikke p at han vil overraske. Men kanskje filmen holder kortene tett inntil brystet?

Resultatet blir se en gang neste r i Norge. Filmen har premiere i USA i desember.



Emmy-fortjent eller ufortjent

Det hres kanskje rart ut, men noen ganger skulle jeg nske at organisasjonene som deler ut film og tv-priser var litt mer konservative, elitistiske og mindre svake for ytre pvirkning om vre mer rause (ved f.eks. ke antall filmer/tv-serier de nominerer, slik Oscar-akademiet gjorde det etter at de ble massivt kritisert for IKKE nominere "The Dark Knight") og mer politisk trendy. Jeg gjr det ikke fordi jeg selv er konservativ eller elitistisk, jeg gjr det fordi vi da ville ha sluppet at svake serier og svake skuespillprestasjoner ble belnt.

Er Amazons Transparent s god at den fortjener bde Golden Globe og Emmy-priser for henholdsvis beste komiserie og beste skuespiller i komiserie i sin frste sesong? Den gjr den definitivt ikke. Fortjener Viola Davis en Emmy-pris for beste skuespillerinne i en dramaserie? Jeg har sett begge seriene, og den eneste grunnen til at belnningen av Transparent og Viola Davis? prestasjon kan forklares, er simpelthen fordi Transparent handler om et trendy emne og fordi Davis er afro-amerikaner. En blir belnt for vre tidsriktig og en fordi hun tilfeldigvis tilhrer en gruppe mennesker og et kjnn som ikke har vrt oversett i over seksti r.

Verre enn belnningen av Transparent og Davis, var Jon Hamms seier. Jeg har ikke sett alle sesongene av Mad Men, men jeg har sett flere enn fire filmer hvor Hamm har vrt med (inkludert en som ble skrevet av kona hans) og jeg kan ikke skjnne hvordan noen kan nominere ham, for ikke si belnne ham, med en pris for skuespill. Eller er det jeg som er blind for noe alle andre ser?

Heldigvis hadde natten noen vinnere som virkelig fortjente prisene de fikk. Game of Thrones vant fortjent ti priser, inkludert for beste drama, beste manus for drama og beste mannlige birolle (Peter Dinklage). Vant gjorde ogs min favoritt-komiserie; Veep.

Resten av prisene varierer fra de som ikke fortjente det, men som jeg likevel klappet for (The Daily Show), Allison Janney (Mom) og Uzo Aduba (Orange is the new black), til de gledelig overraskende (Regina King for sin prestasjon i American Crime), Frances McDormand og Bill Murray (Olive Kitteridge), til de kjedelige (prisen for beste reality-serie til The Voice, et av de kjedeligste programmene p TV).

Og n videre til Oscar-sesongen.

I bakspeilet: Malcolm X


Malcolm X

Regi: Spike Lee
Med: Denzel Washington, Angela Bassett, Albert Hall, Spike Lee, Delroy Lindo, mfl.
Lengde: 3 timer og 20 minutter

Spike Lee var en gang en av Hollywoods mest interessante regissrer. Han var independent-filmskaperen som skrev sin egen billett inn til filmbyen med sin frste langfilm i 1986 med "She's gotta have it". Han var barrierebryteren som sparket inn dren til de godes selskap med "Do the right thing" (1989). Og han var kontroversskaperen som ble beskyldt for vre antisemitist med "Mo better Blues" (1990), "Jungle Fever" (1991) og ikke minst- "Malcolm X" (1992).

Med unntak av noen f filmer, "Summer of Sam" i 1999, "25th hour" i 2002 og "Inside Man" i 2006, utgjr "Malcolm X" hydepunktet i regissrens karriere. Filmen har alt man forventer i en Spike Lee-film; en hovedperson som sier og gjr ting som vekker sosial uro, en telegrafert og hylytt tilstandsrapport om raserelasjonene i USA og det jeg liker minst ved regissrens filmer: skuespilleren Spike Lee.

Om Lees skuespillevner er et stort minus, og det er det, s er Denzel Washington i tittelrollen noe av det beste fra skuespilleren. Washintons prestasjon er s god at man ganske enkelt glemmer se skuespilleren, noe som ikke overraskende frte til at han ble Oscar-nominert for, men tapte-urettmessig i mine yne- mot Al Pacino (Scent of a Woman).

Historien filmen forteller handler om livet til Malcolm Little. Gutten, tjuven, fengselsfuglen, rasisten, sektmedlemmet, taleren, helten, skurken, muslimen og martyren som senere ble bedre kjent som Malcolm X.

Er du opptatt av politikk, USA og motstykket til Martin Luther Kings ikke-voldsfilosofi, s er "Malcolm X" en film du absolutt br se.

Blgen


Grunnet sykdom har jeg ikke ftt med meg noen filmer, trailere eller serier siden slutten av forrige uke. Men n er jeg frisk som en fisk igjen, og med det har jeg ftt tilbake energien og nsket om ta igjen det tapte.

Blant de filmene jeg ikke har ftt med meg enn, er "Blgen".

Traileren gjorde meg ikke hip p se filmen, og det har for s vidt heller ikke anmeldelsene, enda katastrofefilmen har ftt glitrende anmeldelser i de strste avisene. Jeg vil se den mest av nysgjerrighet og fordi jeg alltid liker sttte norsk film, uansett kvalitet.

En filmbransje vokser ikke ut og opp av asfalt, den m villes til live, oppmuntres og utfordres. Bare p den mten kan vi f et filmmilj som lager film om hvordan det er i Norge i dag og hva vi er opptatt av.


Gutt lager klokke-blir arrestert


USA er et fremgangsland p mange omrder: Teknologi, forskning, underholdning, og tullete grunner for utvisning av elever.

Skoleelever har vrt utvist for ha p feil klr, for korte plagg, for ikke synge skolesangen, for ha hatt p t-skjorte med Pepsi-logo p nr skolen feiret Coke-day (sponset av Coca Cola). Og denne uka ble en ung, fjorten r gammel gutt utvist for ha laget en provisorisk klokke.

Gutten heter Ahmed Mohammed og har siden barneskolen vrt interessert i bygge og fikle med ting. S da han mtte opp p skolen mandag og viste frem en klokke han hadde bygget i lpet av tjue minutter over helgen, ville han imponere lreren sin, ikke bli anmeldt av lrerne for ha bygget en bombe, arrestert, tatt fingeravtrykk av og utvist i tre dager.

Hendelsen, som fant sted i Texas, har n ndd riksmediene i USA og er et het tema p Twitter og Facebook. Rasisme-anklagene og kravene om at lrerne og politifolkene som avhrte en mindrering i timesvis uten tilkalle foreldrene, blir n krevd avskjediget. Siden det er Texas vi snakker om, skjer dette trolig ikke. Men siden hendelsen fant sted i USA, er det nesten ingen tvil om at Mohammeds familie vil sakske og bli millionrer i lpet av de kommende mnedene.

Det fortjener de ogs.

Lrdagsfilm: Man On Fire


Man On Fire

Regi: Tony Scott
Med: Denzel Washington, Christopher Walken, Dakota Fanning, Mickey Rourke, Mark Anthony, Radha Mitchell, mfl.
Lengde: 2 timer og 26 minutter

Terningkast: 4

En gang var eks-CIA-agenten og militrmannen John Creasy en verdifull ansatt og et eksepsjonelt verkty. Men det en stund siden. N er han en rotls dranker med et noks uflittig utseende og et inderlig nske om bli frelst for alt det fle han har gjort i tjenesten. Han fr muligheten nr han besker Paul Rayburn (Christopher Walken), en gammel kollega og venn, i Mexico. Der bor Rayburn med sin meksikanske kone og jobber som sikkerhetskonsulent for beskende forretningsfolk som er redde for bli ofre for kidnappingsblgen som herjer i landet.

Fordi Creasys evner ikke er hva de en gang var, kan ikke Paul gi ham en jobb i sin organisasjon. Men han klarer skaffe en komfortabel jobb som livvakt for Pita (Dakota Fanning), datteren til en meksikansk forretningsmann (Marc Anthony) og hans amerikanske kone (Radha Mitchell).

Creasy er fast bestemt p gjre jobben enkelt og greit, uten bli for mye involvert i klientens liv. Men Pita gjr det ikke enkelt for ham. Hun spr og graver og trer ned forsvarsverkene hans sakte men sikkert. Hun og Creasy fr et spesielt bnd, og for frste gang p lenge gjr han et alvorlig forsk p legge flasken til side og omfavne livet.

Det er da alt gr galt og Pita blir snappet opp fra gata. Selv blir Creasy alvorlig sret, havner p sykehuset og blir anklaget for ha drept flere fderale politifolk. Rayburn fr ham ut, og han er ikke den eneste som er villig til hjelpe eks-agenten med komme seg tilbake p fttene og p sporet av de som kidnappet Pita, tjente millioner p det og til slutt drepte henne.

N er det tid for hevn. Uansett hva det koster.

Den engelske forfatteren Philip Nicholsens spenningsbok fra 1980 blir med noen f modifikasjoner adaptert til en underholdende og til tider rrende action-film i hendene p Tony Scott (True Romance). Gjenforent med sin Crimson Tide-stjerne Denzel Washington, og begge leverer en solid film. Av skuespillerne er Dakota Fanning verd trekke frem. Hennes kjemi med Washington er utskt, og scenene de har sammen i filmen er sjarmerende, flelsesladet og humoristiske. Christopher Walken gjr ogs en god jobb. Resten, inkludert Mickey Rourke, gjr ikke et spesielt sterkt inntrykk.

Man on Fire er en solid actionfilm med en flelsesmessig tyngde.

Se den!

M. Night Shyamalans beste filmer

(bilde fra Wall Street Journal)


Fr Christopher Nolan erobret alle nerders hjerter med sine intelligente og spennende filmer, var M. Night Shyamalan den mest glitrende stjernen p filmregissrhimmelen. Praying with Anger og Wide awake, var hans frste filmer, men f husker dem. Det de fleste derimot ikke kan la vre huske, er Den sjette sansen.

F filmer i de siste tjue, tretti rene, har SKAPT en regissr som Den sjette sansen. Det ble klart etterp. Fr folk s filmen p kino, fortalte sine venner om vrien, dro tilbake for se filmen en gang til, var Bruce Willis filmens strste markedsfringspunkt. Etterp var Shyamalans navn, hans mesterlige penn og hans visuelle sprk noe bde filmnerder og vanlige kinogjengere var villige til kjpe en billett for.

Femten r og Lady in the water, The last airbender og After Earth senere, har navnet hans blitt synonymt med hovmod, platte filmer og drlige og utilfredsstillende vrier.

I morgen har hans ellevte film premiere i USA og da passer det se tilbake p mannens filmer og rangere dem. Fordi jeg fortsatt nrer en viss svakhet for mannens evner som filmskaper, skal jeg bare rangere de beste. Jo mindre tid bde jeg og alle andre bruker p kaste bort tid p hans verste filmer, jo bedre vil livet vre.


1: Unbreakable: David Dunn (Bruce Willis) er en tilsynelatende normal mann. Han jobber som vakt p et stadion i Philadelphia, er p nippet til g fra kona Audrey (Robin Wright Penn) og flytte til New York York, langt unna snnen Joseph (Spencer Treat Clark). P vei hjem fra et jobbintervju havner David i en togulykke. Hundre og trettien mennesker omkommer. Men ikke David. Faktisk har han ikke en gang n eneste skramme. Audrey ser p det som et mirakel, et tegn p at de kanskje br gi forholdet en ny sjanse. Men Elijah Price (Samuel L. Jackson), som eier og driver et galleri dedisert til superheltkunst, har en annen teori om David. En teori som kommer til forandre alt i Davids liv og verden omkring ham.

Unbreakable er en av de mest utskte filmene som noensinne er laget. Ikke bare er fotografiet s betydningsfullt, men det samme er ogs manuset. Mens Den sjette sansen har en utskt vri, har Unbreakable en mytologi og stemning som gjr den utvilsomt mer verdt studere, sammenliknet med Shyamalans mest populre film.

En skatt.


2: Den sjette sansen: Kort tid etter ha ftt en pris for sitt arbeid som terapeut, kommer Malcolm Crowe (Bruce Willis) hjem og oppdager at noen har brutt seg inn i huset hans. Han finner gjerningsmannen, Vincent grey (Donnie Wahlberg), p badet, vpnet, ustabil og opprrt over at Malcolm har blitt beret for ha hjulpet barn, enda han ikke har klart kurere Vincent. Malcolm forsker berolige sin tidligere pasient, men forgjeves. Donnie skyter Malcolm, fr han begr selvmord. Mneder senere oppsker Malcolm Cole Sear (Haley Joel Osment). Ni-ringens tilstand og vansker minner sterkt om Vincent, og Malcolm er oppsatt p hjelpe guttungen. Og ogs seg selv. Men det skal vise seg vre mer komplisert enn frst antatt.

Den sjette sansen var et fenomen i 1999. Den tjente nesten 700 millioner dollar, fikk seks Oscar-nominasjoner, blant annet for Beste manus (Shyamalan) og Beste birolle (Osment), og ble en snakkis overalt. Hovedsakelig p grunn av vrien. Og for en vri! Uheldigvis er vrien, s genial som den er, ogs det som til slutt dela Shyamalans karriere. I stedet for g inn i kinosalen for se en god film regissert av Shyamalan, begynte alle forvente en vri i hver eneste av hans filmer, og Shyamalan, lett arrogant, noe henfrt, begynte steppdanse for Massa. Og du skal aldri steppdanse for Massa.


3: Signs: Romvesener invaderer verden, lager innviklete mnstre i kornkrer og begynner, i desperasjon, hjemske eiendommen til Graham Hess(Mel Gibson), en eks-prest som deler huset med sine to barn (Rory Culkin og Abigail Breslin) og sin yngre bror, Merrill (Joaquin Phoenix).

Enda Signs ikke handler om dde mennesker og planter som dreper, og ikke er full av blod og grr, er den Shyamalans mest skremmende. Den klarer dette trikset ved utnytte hentydningens kunst p en mesterlig mte. I tillegg har den det beste ensemblet av alle Shyamalans filmer; Mel Gibson leverer som en mann som ikke har sluttet srge bortgangen til kona (en bortgang som foranlediget hans brudd med religion). Breslin (i sin frste store rolle p lerretet) og Culkin (lillebroren til Macaulay fra Hjemme alene-filmene) er eksepsjonelle. Det samme er ogs Joaquin Phoenix.

"The Visit", Shyamalans siste film, en skrekkomedie han selv har finansier av egen lomme, har premiere i USA i morgen. Anmeldelsene s langt spriker. En god del hevder at dette markerer Shyamalans lslatelse fra de drlige regissrers fengsel. En del andre er uenige og mener at filmen er en markant forbedring fra regissrens siste filmer, men at "The Visit" likevel ikke er en god film.

Du og jeg fr dmme det selv den 25. september.

Out brand is crisis


(bilde: huffingtonpost.com)

Det er ikke noen hemmelighet at Hollywood er et liberalt sted. Politisk er det Demokratiske partiet s dominant blant filmskaperne i byen at man automatisk antas tilhre den politiske venstresiden til man sier det motsatte, noe f tr gjre i frykt for miste karrieremuligheter.

Sosialt er bildet noe mer sammensatt.

P den ene siden er menneskene som jobber i filmbyen en gruppe med hy toleranse for alternative livsstiler og valg, og p den andre siden har filmstudiene, manusforfatterne og produsentene en noks konservativ holdning nr det gjelder hvilke karakterer de bringer til skjermen og hvem de velger til gestalte disse rollene.

Hollywood har et minoritetsproblem. Men ogs noe verre; det har et kvinneproblem.

At kvinnelige skuespillere, selv de beste, eldes ut av bransjen s snart de nrmer seg frtirsalderen er kjent. Hvorfor det skjer, finnes det ikke en altomfattende forklaring p. Men det finnes noen gode og gyldige teorier.

En gr ut p at finansrene, lik finansrer overalt, krever f igjen for investeringen sin, og nr valget str mellom satse p en mannlig karakter som menn og kvinner i alle aldre kan identifisere seg (menn antakelig fordi han er en mann, og kvinner fordi de har blitt historisk sosialisert til det) og en kvinnelig karakter som vil tvinge menn til se en kvinnefilm, s velger produsentene og finansrene nesten alltid alternativ nummer en.

Unntakene finnes. Jennifer Lawrence (fordi hun er ung), Scarlet Johannson (fordi hun er ung, og bare i de rette filmene) og Sandra Bullock (fordi hun ikke tar seg selv s serist og fordi hun er villig til vente p det rette prosjektet).

Selv er jeg av den oppfatning at problemene og lsningen har tre rtter; produsentene, manusforfatterne og publikum. Produsentene fordi det er de som gir incentiver til skribentene om hvilke prosjekter de aksepterer og vil satse p, manusforfatterne fordi de slavisk lar seg lede, og publikum fordi vi stadig belnner de samme ingrediensene.

Hvilket bringer oss til Our brand is crisis. Filmen handler om en valgkampstrateg (Bullock) som blir rekruttert til bist i valgkampen til en presidentkandidat i et latinamerikansk land. Opprinnelig var manuset og prosjektet skreddersydd for George Clooney. Men s droppet han ut. Samtidig var Bullock p jakt etter et godt manus hvor folkene bak filmen ikke hadde noe problem med skifte kjnnet p hovedpersonen. Resultatet er Our brand in crisis.

Vil filmen vre god fordi manuset opprinnelig var ment for en mannlig skuespiller? Det tror jeg ikke. Men jeg hper faktisk det, og jeg hper at Bullock vil bruke promoteringen av filmen til ppeke det urettferdige ved det hele.

Filmbransjen er annerledes enn de fleste bransjer. Men det br vre like uholdbart dirigere de gode prosjektene som bringer penger og bermmelse til mannlige skuespillere og regissrer som det er for en sjef reservere arbeidsoppgavene og prosjektene som bringer karrierefremgang for mannlige ansatte.




hits